Rebecca

Nå er det jul i huset, god tid til lange frokoster og god tid til å sitte i en stol å lese. Denne julen har jeg tatt fatt på Rebecca - for sikkert tiende gang. Boken i seg selv er kanskje ikke så stor litteratur, men minnene mine er desto større! Denne boken leste moren min da hun var ung, og jeg husker levende hvordan hun snakket om Rebecca! Det var lys i øynene hennes og iver i stemmen når hun fortale om boken! Jeg synes det er så fascinerende å lese bøker som handler om en verden som nå er aldeles ukjent og kanskje også borte for de fleste av oss. Personene i boken sier De til hverandre, slik foreldrene mine var oppdratt til, og ikke minst er det rart å lese om at de er slitne og utav seg og må ha en kopp te! Hovedpersonen bor på et slott eller stort engelsk gods, og etterhvert skal det arrangeres en stor fest. Dagen etter denne store festen med flere hundre gjester står hovedpersonen og ser hvordan stuepikene vasker og rydder, gartnerene rydder plenene og tjenerene forøvrig serverer frokost! Jeg tenkte særlig på dette 2. juledag morgen. Da hadde vi vært alle mann alle til mors tradisjonelle svinestek og surkål, og jeg la rett og slett ned veto mot å rydde alt vekk. Vaske svære gryter og gulv er rett og slett forbudt når klokken har passert ti om kvelden! Dessuten skal man bruke tiden til lek og moro når vi er samlet små og store! Men om morgenen 2. juledag! Da er mor oppe, vet du, og da er det vasking og støvsuging over en lav sko! Det er ingen stuepiker her i huset, men det gjør faktisk ikke noe. Det er ganske koselig å gå slik å pusle alene i de stille morgentimer. Alle de andre sover, og jeg unner de det så inderlig! Etterhvert kommer det noen trøtte fjes fram, og etter dusj og påkledning er vi alle klar for nok en lang frokost - i et hus som fremstår som rent og ryddig i noen timer i alle fall!

Flytte en radio!!

Nå har julen så smått kommet til Gaupeveien - i går kom Eivind og Olia! Da er det lang og god frokost, med kaffe og skravling til langt ut på formiddagen! Etter middag fant vi ut at nå måtte vi gjøre alvor av Eivinds prosjekt, og min glede, nemlig flytte den digre, fæle radioen ned i peisestua! Eivind tente opp i peisen, så alt var klart for den enkle,lille operasjonen. Ja, det er jo ikke så enkelt, egentlig. Fant jo fort ut at her trengtes en handtlanger - nemlig meg - og heiagjeng - nemlig Olia! Det var ledninger herfra til evigheten, og løfting og bæring over en lav sko! Eller ikke lav, egentlig, mer som Tonje sine med skyhøye hæler! Men, som de arbeidsmaurer vi er(!), så tok vi fatt med friskt mot. Vi har fått alt ned, og så er det å få alt på plass igjen! Bare det å få satt fra seg elendigheten var jo en utfordring! Det ble nødvendig å fjerne en hylle, og det betyr mye tankearbeide i forhold til hvor det som sto på hylla nå skal plasseres. Så var det ledningene, de ledningene som ble tatt ut må nødvendigvis inn igjen, og helst på samme sted! Mor henter lykt, og Eivind tenker. Tror du ikke vi - eller Eivind egentlig - klarte det!! Nå strømmer det fin musikk ut i peisestua, til stor glede for han som sitter foran peisen! Det er nok ikke helt i henhold, men som Eivind sa: Dette er noe Espen og Tonje kan fikse, de får det sikkert fint til med alle ledningene! Ja, sa jeg - eller Torben - eller Lars! Vi vil drikke kaffe og kose oss!!

"Den som mister sin ene hanske

er ikke så uheldig som den, der mister den ene, kaster den andre, og finner den første igjen." Det tenkte jeg på i dag da jeg var på rydding. Snille Lars var her i går kveld og hjelp meg sånn at nå står TV'n min i stua! Det tok sin tid før jeg kom fram til at det selvsagt var mye bedre for meg å ha den der, enn å gå ned i en iskald peisestue for å se TV! Men, som mange vet,er stua mi ganske overmøblert, og en passe stor TV gjorde definitivt ikke saken bedre! Så idag var det til å forsøke å finne løsninger slik at det ikke så helt håpløst ut her. Det beste er nok å få noen gode råd og tips, men det får komme etterhvert. Jeg har halt og dratt i stoler, sofa, teppe og det uhyre tunge salongbordet! Under det bordet ligger det diverse blader og puslespill. Noen blader ble kastet lett og elegant, mens andre (Pondus og Asterix) ble tatt godt vare på. Et av puslespillene manglet en brikke og jeg la det til side for å kaste det senere. Så var det til å dytte og dra enda litt mere i bordet - og der lå jamen den savnede biten! Da var det jeg tenkte på disse linjene som jeg fant en gang i Aftenposten, og jeg tror det er Kumbel som skrev det. Puslespillet er reddet, stua er hakket bedre og det er herlig å komme hjem fra korøvelse og skru på TV i en varm stue! Litt varm - det er så iskaldt om dagen at jeg får det liksom ikke særlig varmt inne heller! Må nok ty til hardere skyts!
Noen andre som gledet seg over å finne igjen var det paret jeg så på Bryne i går. Det falt noe papir ut av lommen hans da han skulle finne et eller annet idet de gikk over veien. De så det ikke, så jeg gjorde de oppmerksom på at det kanskje hadde falt noen penger ut av lomma. Det var penger! To femhundrekroner lapper fløy med vinden midt i veien. Det var et ungt par, de så ganske slitne ut og de løp ut i gata og fikk tak i pengene sine. De gode smilene de sendte meg, og den hjerteligheten de kunne legge i ordet "takk" gjorde at kuldegradene forsvant!

Telefonselgere

Telefonselgere er jeg ikke spesielt glad i! Jeg vet at Einar reserverte oss mot de, men de ringer og ringer. Så snakker de til meg som om jeg skulle være det mennesket de har lett etter i alle år - og de har tydeligvis kjent meg veldig lenge! Barna mine synes det er rart at mor som alltid er nøye på at vi skal være høflige kan være så kort og lite høflig i telefonen. Så nå tenkte jeg å snu litt på det og være høflig og grei i steden. Første gang for et par dager siden da det ringte en lystig fyr. Han var bare så overlykkelig for at han fikk snakke med Kari. Du verden! Han kunne fortelle at Tanum nå hadde x-antall medlemmer og nå skulle jeg få premie! Du store min! Jeg visste ikke at jeg var spesielt interressert i medlemstallet til Tanum, men jeg var blid og hyggelig og sa at jeg ville gjerne ha premie! Han kunne bare sende den til meg! Han snakket og snakket, og jeg var veldig blid og sa at jeg ville absolutt ha premie, bare send den til meg og så tenker vi ikke mere på det! Men det var noe med at jeg da kunne bli medlem... Jeg var fremdeles veldig glad og sa igjen at han kunne sende premie til meg, men jeg skulle ikke være medlem noen steder. Plutselig la han på røret! Det samme i dag - da var det en dame. Hun ringte fra foreningen for bla bla bla og var hjertens lykkelig for å få snakke med meg! Jeg skulle få premie! Hurra! Igjen - veldig glad og hyggelig og sa at hun måtte hjertens gjerne sende premie til meg! Da begynte hun også å snakke om diverse skrapelodd og jeg vet ikke hva - men jeg var fremdeles veldig glad og sa at hun måtte endelig sende premie til meg. Jeg ville absolutt ha premie! Faktisk så kunne jeg ta flere premier hvis det var om å gjøre! Tut tut sa det i telefonen. Hun hadde lagt på! Nå har jeg funnet fram i Brønnøysundregisteret, og nå tror jeg at jeg har klart å reservere meg. Igjen. Det enkleste er ofte det beste!

Advent

I dag er det første søndag i advent og fire lilla lys står klar. Når jeg var ute og løp i dag tidlig, så jeg at mange hadde satt syvarmet lysestake i viduene sine. Det var så koselig å se på, og jeg tenkte at nå ville jamen jeg finne fram mine lys også. Det er vel nå vi så smått begynner å pynte til jul. All julepynten ligger vel forvart på loftet mitt så da er det å klatre opp. Etter at jeg var syk har jeg litt problemer med balansen, og nå i det siste er jeg noe plaget av svimmelhet. Det kommer vel av medisinene jeg må ta, eller så er det stive muskler i nakken. Rundt går det i alle fall!! Det betyr at jeg må holde meg godt når jeg driver med loftsklatring. Fikk ned en eske lett, for den var liten og søt og ikke vanskelig å holde med en hånd. Den neste var det noe verre med, men himmel og hav - jeg må vel få en eske ned fra loftet!? Det gikk godt helt til jeg bommet litt på nedre trinn - og der hang gamlemor som en passelig apekatt etter en hånd! Holdt meg godt fast, må vite! Jeg kunne ikke annet enn å le litt med meg selv der jeg hang! Kom meg godt ned og fikk satt lys i kjøkkenvinduet, ordnet med ledning og alt i orden! Så var det det fine lyshjertet som jeg kjøpte i fjor og som skal henge i viduet i gangen. Å henge opp det innebærer en smule klatring og en gardintrapp, og det er rett og slett ikke min yndlingssport for tiden å stå i gardintrapp! Men, nå er jeg så heldig at jeg er omgitt av gode hjelpere, og for en stund siden ringte Tone. Hun inviterte på middag -kalkun (hurra) - og tirsdag kommer hun innom og hjelper til med å henge opp det jeg ikke får til. Jeg hører aldri at noen klager når de må hjelpe meg med noe - men jeg tror nok at det er på tide at jeg får meg en leilighet! En som er sånn at jeg slipper å gå i stige i det hele tatt!

Gledesboka

I dag er det takknemlighetsdag, og vi følger tradisjonen i familien vår og skriver i gledesboka. Det startet vi med for mange år siden, da de store var små og Tonje var bitteliten. Vi hadde god middag - det vil si middag som ungene syntes var ypperlig, og til kaffe og kake satt vi med lappene våre og noterte tre ting som vi var takknemlige for i året som var gått. I tillegg så skriver vi tre ønsker for året som kommer. Dette har vi jamen klart i alle år, selv om det med å samle alle til middag her etterhvert har blitt umulig. Men, de som bor langt borte har pleid å lage seg noe godt og skrive en kladd i alle fall. Den har blitt ført inn i boka med en gang de kom hjem. Et år tror jeg jamen Eivind og Tonje var ute og spiste pizza i Oslo samtidig som de skrev. I dag er dagen igjen, og nå er det nesten en utfordring å finne tid og rom! Med en i Bergen og ei i Martin så er det sikkert at de ikke kan være her i dag. Det passet dårlig for de to som bor i nærheten å komme, så nå snur vi opp ned på en del av tradisjonen. Vi drar til Tone, drikker kaffe og koser oss og så skriver vi i boka av hjertets lyst! Jeg har eplekake i ovnen som jeg skal ta med, så kake til kaffen blir det i alle fall en råd med. Jeg som til stadighet teller mine velsignelser synes at det å ha en gledesbok er en ypperlig ting. Da må vi i alle fall en gang i året sette oss ned og tenke over de gode tingene i livet vårt. Det er alltid noe å klage over og det er dumme ting som skjer med oss alle, men i stedet for å grave oss ned i det dumme kan vi lete etter de gode tingene, for de er der! Det trenger ikke være de helt store tingene heller - i kveld kan jeg glede meg over at jeg skal være sammen med to av de flotte døtrene! Og plutselig dukker det opp en gylden anledning og da kan vi samles "alle mann alle" her. Kalkunen ligger i fryseren!

Reisedag

I går var den store reisedagen, for da skulle jeg vende nesa nordover mot regn og kulde. Spiste frokost ute i deilig, varm sol og jeg hadde så god tid at jeg riktig kunne nyte det! Jeg har ikke kjørt til flyplassen i Alicante før, så jeg bestemte meg for å ha riktig god tid. Jeg ble så tidlig ferdig at jeg hadde i overkant god tid! Fant fram gjennom veisperringer og veiarbeide og fant til og med (etter litt panikkfølelse) ut hvor jeg skulle levere bilen. Da jeg kom inn på flyplassen kunne jeg sjekke inn som nummer to! Vanligvis beregner jeg minst en halv time i kø, men nå fikk jeg ekstra god tid til å rusle rundt på flyplassen. Kjedelig, men enda kjedeligere å komme for sent. Jeg måtte av med skoene i sikkerhetskontrollen, for de forsårsaket piping. Vel inne på flyet ble jeg sittende ved siden av et ektepar som nok var minst ti år eldre enn meg. De hadde mer enn nok med seg selv, men det var veldig koselig å se hvordan de stadig holdt hverandre i hendene! Han "far sjøl" satt ved siden av meg og var tydelig forkjølet og hostet og harket, snøt seg og pustet tungt. Jeg må innrømme at jeg forsøkte å snu ansiktet noe fra han. Men på andre siden av meg satt det også en som slet med hoste, så jeg tenkte at nå begynner vel jeg også! Det stemmer, jeg hostet i dag tidlig! I Oslo var det ny sikkerhetskontroll, og da ble jeg valgt ut til skikkelig kontroll! Ble trykket og klemt på over alt, til og med under bena! Til overmål hadde jeg tatt med en liten vannskvett fra flyet slik at jeg hadde litt vann til å svelge medisinen med. Den ble jo funnet og de ville jo kaste den. Heldigvis fikk jeg lov å ta tabletten og drikke vannet - men sikkerhetsvakten måtte se på! Jeg ser sikkert nokså farlig ut! Så var det å dra til Sola og regnvær. Inne i huset er det forferdelig varmt, men ute er det nok ganske kjølig. I Spania er det kaldt inne i huset så jeg trenger litt tid til å venne meg til varmen inne her. I dag ringte Tone og inviterte på pinnekjøtt! I Spania er det sol og varme, deilig mat og mye god frukt, men her er barn og barnebarn med gode klemmer - og da gjør det ingenting med regn og kulde!

Kaldt?

Det er rart med det. Nå er jeg vant til sol og varme, men i dag tidlig syntes jeg det var heller kaldt! Bare 13 grader når jeg tok ut på min daglige joggetur i 8 tiden om morgenen. Men, når jeg kom ut av dusjen og gjorde klart til en herlig frokost i sola utenfor inngangsdøra mi, var det varmt og godt igjen. Skyfri himmel og bare herlig. Jeg må nok ta en tur på stranda i dag også. Det er så herlig i sjøen om det er noe kaldt å dukke. Jeg har forsøkt meg på en handletur på Habaneras, men jeg tror at jeg må være i manko av shopping gen. Jeg tror jeg var innom alle steder, men fant ingenting. Streng tatt så trengte jeg ikke noe heller, så det var vel kanskje greit. Men så, vet du, så var det å gå inn i den store sportsbutikken og der var det kjekt! Kom ut med ikke mindre enn tre gode bukser å jogge i, så nå kan jeg legge igjen den gamle her nede. Jeg ser at skapene er fulle av klær som vi har lagt igjen, og en gang må vi vel se over og kaste noe av det? Eller ikke kaste, bare legge det i en plastpose og henge det på siden av søpla. Da forsvinner det ganske fort. Jeg ser det er flere som undersøker søppelkassene etter brukbare ting, og når vi henger det på siden gjør vi det enklere.
I går tenkte jeg å spare litt på knærne mine, så jeg ville gå en god morgentur. Krysset veien og ville ned mot stranda, men der hoppet det fram en militær i kamuflasjeuniform og forklarte på spansk selvsagt at jeg måtte velge en annen vei. Da så jeg at det var flere militære med hjelm og våpen, så de driver tydelig med noe. To helikopter kom også så jeg hadde mye å se på. I dag tidlig kom det jamen to helikopter igjen, og folk i uniform som kom og gikk. Rart at de vil ha øvelse midt i turveien min, men spanjoler gjør ting på sin egen måte. Dessuten har de solhatt på seg og det sier vel det meste?
Ellers så har det regnet noen dråper. Akkurat nok til at jeg må vaske vinduene. Sølet i vaskerommet er ennå ikke tatt, men jeg har skrubbet flisene over komfyren. Ikke verst det?

Sol og sommer

Det er rart å reise fra regn og vind og komme til Casa Salen hvor det er full sommer. Det er en litt merkelig følelse å gå i sandaler nå i november. Her er sol og varme og tiden kommer slik som den pleier å gjøre når jeg er her. Denne gangen hadde jeg koselig følge med Ingvild med sin nydelige lille datter Anna på flyet, så reisen gikk veldig fort. Vi landet i Alicante og jeg må si jeg følte meg ganske ovenpå når jeg fant veien hjem. Det er en del veiarbeide og nye veier, så det gjaldt å "holde tunga i rett munn", som han sa. Følelsen av å låse opp døra og gå inn i en ren og ryddig leilighet er ubeskrivelig! Olia må ha en trylleformel, for trekket til stolene til spisebordet er nå rene! De hadde jeg gitt opp. Første morgenen våknet jeg med sedvanlig hodepine etter flyreise, men så var det på med joggesko og lite klær og etter en herlig joggetur var hodepinen nesten borte. Lang og herlig frokost på taket før det var tid for bading. Jeg må snu litt på vanene mine nå, for det er best på stranda i 12 - 13 tiden, og på tide å gå hjem i 15 - 16 tiden. Sjøen er kanskje litt kald, eller frisk som man sier, men etter å ha dukket er det vanskelig å gå på land igjen! Vannet er krystallklart og med bare noen små bevegelser som kan ligne på bølger er det fantastisk å bare ligge og flyte! Solen er ikke sterk i det hele tatt, så jeg kan slappe av med parasoll og stadig skygge. Nå er det herlig å få litt varm sol i ansiktet.
Nå mens jeg satt her i sjømannskirken og skrev, kom det en hyggelig mann og ba meg flytte bilen. Policia local var her for å ta alle som sto parkert der hvor jeg sto. Der er det blitt forbudt å parkere siden sist. Da jeg er for gammel til å "ta en Tonje" måtte jeg forte meg å flytte bilen. Det gikk godt, og ingen bot på meg. Nå har jeg lært at det er nytt parkeringssystem her ved sjømannskirken.
Ellers - vaskemaskinen sluttet å sentrifugere, slik at jeg måtte opp med luka for å rense ventilen. Det skulle jo gå litt fort, og dermed veltet jeg en flaske med skyllemiddel! Uten kork, selvsagt - den skulle jeg jo skru på etterpå! Det boblet ut skyllemiddel på gulvet, og det skvatt på døra og veggen. Jeg har fjernet det verste, men som alle vet så er det noe som heter manjana her nede. Resten skal jeg ta da, eller når jeg ikke orker den intense lukten av skyllemiddel på vaskerommet! Sommer i november er å anbefale!

Flinke meg!

Jeg har hatt veldig kjekt besøk av Eivind noen dager. Vi savnet selvfølgelig vakre Olia, men hun blir heldigvis med neste gang! Eivnd har, som jeg sier, spist, sovet og lest. Det er nok en sannhet med modifikasjoner, men jeg synes at han sittet ved spisebordet med bøkene både tidlig og sent. Ingenting å si på innsatsen der! Innimellom har han selvfølgelig også drevet med forskjellig på min bærbare, og når jeg skulle ordne noe i dag, så var mye forandret! Det fine bildet som alltid møter meg når jeg skrur på er borte. Nå er det bare blått og kjedelig. Når jeg skal skrive ut noe, så må jeg lete før jeg finner ut hvor jeg skal trykke. Det har tydelig skjedd noe med denne maskinen. Men så, jeg tenkte at nå får jeg sannelig møte enda en utfordring og prøve om jeg ikke kan klare noe i alle fall. Og jeg klarte det! Jeg har nå klart å finne et nytt bilde som møter meg når jeg skrur på. Nå kan jeg kose meg å se bilde av Einar når han koser seg som best. Med is i hånden, på takterrassen og med utsikt over middelhavet! Der var plassen hans! Må si jeg føler meg ganske ovenpå når jeg plutselig forstår enda litt mere av teknikken. Kanskje det er sånn det er med lærere - de legger inn små utfordringer slik at elevene, i dette tilfellet meg, må finne løsninger uten hjelp. Det virket på meg i alle fall!

Morgenstemning

I natt har Sara sovet hos meg! Det var en bonus for mormor, og jeg tror nok at Sara syntes det var en liten bonus også! Vi puslet puslespill og spiste boller til kveldsmat før det var på tide å finne senga. Sara ville sove i mormor sin seng, og det er et ønske det er lett å oppfylle! Enormt koselig å legge seg ved siden av en liten, varm Sara som sover tungt, men som klapper mormor litt på kinnet når jeg kryper under dyna. Jeg våkner jo lenge før henne, så jeg hadde god tid til å lese avisen før hun kom tuslende. Etter morgenstell og fletting av hår var det tid for frokost, og Sara ønsker seg kokt egg. Vi spiser, prater og koser oss, og Sara snakker om dette med å vippe på stolen. Det er ikke lov, for da kan vi falle ned og slå oss. -"Men bestefar kan vippe på stolen, mormor - i himmelen!" Tror du at han gjør det? spurte jeg. Eg vett at han gjør det!, svarte Sara. At jeg kunne lure på det da! Så var det snakk om alder, og at Sara snart fyller år. Hun skulle ha selskap, og hun syntes også det var helt greit å få pakke. Men - hva syns du det skal være i pakken din da? -spurte jeg. Hun var ikke helt sikker, så jeg kunne foreslå klær? - nei, det har eg! Men bok da? - nei, det har eg! Jeg hadde flere forslag, men nei, ingenting passet. "Mormor, nå vett eg det - eg vil ha ei lyspera!" sa barnet! Er det noen som snakker om kravstore barn?

Sokketrollet

Som sikkert veldig mange er kjent med, så bor det et troll i vaskemaskinen i de mange hjem. Det trollet spiser sokker! Men, det spiser bare en, slik at vi alltid mangler den ene for å få paret alle sokkene etter vask. I mitt hus har det flyttet inn et troll til! Det trollet spiser strikkepinner! Bare en selvsagt, sånn at jeg skal ha litt å pusle med. Her en kveld hadde jeg behov for strømpepinner str. 4. Det skulle jo egentlig være lett, for jeg trodde virkelig at jeg en gang i verden hadde samlet alle pinnene mine "til et rike". Det hadde jeg ikke. Det var en haug, og det var også str. 4, men det manglet 1. Filler'n opp og filler'n i mente! Jeg hadde jo lyst til å fortsette med arbeidet jeg drev med. Da var det til å begynne å lete, og det er da man forstår hvor mye rot det kan samle seg! Jeg åpnet en kurv som ikke har hatt lokket av på flere år og der lå det garn! Garn i poser og garn i hauger! Halvferdig strikketøy også. Jeg har tydelig begynt på en genser en gang, og der er det strikket en bol og en arm! Det er sikkert en annen i huset også som har begynt på en rosa genser, den er tydelig blitt avsluttet før armene var påbegynt. Ingen pinner selvsagt, det skal jo ikke være så lett! Jeg valgte en enkel løsning - satte lokket på kurven og lukket skapdøren, og fant en bok å lese! Dagen etter hadde jeg bestilt hjulskift på bilen, og da den var ferdig dro jeg rett ut og kjøpte meg nye strikkepinner! Kanskje jeg klarer å passe på de?
I ettertid har jeg tenkt at denne situasjonen kjenner jeg igjen. Jeg har lett før også i garn og rot, og satt på lokket. Lurer på om jeg tror jeg skal få bruk for det en dag? Jeg tror jeg trenger noen som forteller i klartekst at dette har jeg ikke bruk for - og der er søpla!

Knøtteleir

Lørdag og søndag var jeg på knøtteleir på Himmel og Hav sammen med Andreas og Sara. Andreas skulle kjøre en konkurranse på Riska først, så han kom senere. Sara kom til meg tidlig lørdag morgen, og da kunne vi kose oss litt før vi skulle reise. Vi spiste frokost og Sara fant fram leker som hun ville leke med. Vi puslet med 100 brikker - og med godt samarbeide klarte vi det også. Da vi skulle kjøre ville jeg bare rydde unna leker og diverse i stuen først, men der hadde det vært en liten (stor) Sara og ryddet absolutt alt på plass! Hun hadde til overmål løftet den store esken med Barbiedukker og satt de inn på rommet! Stue og kjøkken var perfekt ryddet! Den jenta er utrolig! Jeg spurte hvordan hun hadde blitt så flink, og da svarte hun at "Mamma lærte meg det når jeg var liten baby, og så bare husker jeg det hele tiden!"
Vi kjørte av gårde i nydelig vær og kom frem til mange barn og voksne. Flott rom som har utsikt til, og ligger bare noen meter fra, stranden. Etterhvert kom Andreas også og da var det tid for utelek. Vi syntes det var kjekkest på stranda så der holdt vi oss. Sara ville hoppe og klatre på steinene, og på mormors anmodning om å være litt forsiktig sier hun så riktig - Eg dette ALDRI ned!! Greit å vite for en neglebitende mormor! Det er herlig å se på to glade barn som finner skatter i fjæra, tegner i sanden, prater og koser seg. Vi delte rom, og det var ganske flott at mormor og Andreas og Sara skulle sove på samme rom! Vi ble fort enige om hvordan vi skulle ordne med lys, og før klokka var 21 sov de to søtt!
Søndag var det frokost og et møte før alle skulle ut å gå aktivitetsløype. Vi ble delt inn i lag, og så var det ut å gå etter kartet som Andreas hadde fått. Der var en av oppgavene å finne ting på G, S, B og T i naturen, og jeg lover at der var de minste utrolig flinke! De var nøye på at det måtte være riktig bokstav og ikke noe juks! Men, det var jo noen fra et annet lag som prøvde seg litt, og særlig Andreas syntes det var veldig morsomt når de kom med en stor, død krabbe og at at det var en Stilig krabbe! Så var det premie - en "gullpenge" til hver, og så var det middag før vi pakket og reiste hjem. Det var to trøtte og glade barn i bilen, og det var en trøtt og glad mormor som kjørte de hjem! Man skal være trøtt når man kommer hjem fra leir - det var flere bestemødre enn meg som fant sofaen og tok en høneblund med stor smil om munnen og stor glede i hjertet!

Bilen min

Våknet i dag til øsende regn og vind - og det passet godt i dag da det var de tunge tankene som hadde overtaket. Men - man drar seg opp etter nakken, setter på kaffe og leser i "boka mi" som jeg fikk av Trude julen 2008. Essensen i dagens ord var - ikke vær redd, og - alt er godt, og det ga jo en smule trøst før jeg gikk ut i hverdagen. Startet bilen og kjørte nedover Elgveien. Da kom det plutselig lyder i store mengder fra det venstre bakhjulet mitt! Det hørtes ut som om jeg hadde kjørt i noen svære metallsaker som hang fast i hjulet. Stoppet bilen og ut for å se. Ingenting. Selvsagt. Prøvde igjen - samme lyd, og den var virkelig høy. Da blir spørsmålet: Skal jeg kjøre videre og håpe det går over av seg selv? Eller skal jeg stoppe helt? Hvorfor kommer det aldri noen handymenn gående forbi når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre? Valgte å kjøre til Bil og Maskin, for jeg vet at der er det folk fra klokken 07:00. Der satt det en morgenfrisk ung mann som lyttet mens jeg presenterte problemet, tok nøkkelen og bilen og ble borte. Det hylte og bråkte i hjulet så jeg var redd det skulle ramle av. Etter en stund kom han tilbake og sa at nå hadde han "kjørt han litt". Masse stor fart og kraftig oppbremsing. Det luktet svidd gummi omtrent. Det er altså noen bremseskiver som det var noe med. Hadde han sagt at bilen hadde fått snerk på strypofysen så hadde jeg nikket og vært enig da også! Poenget var at jeg må friske på litt, bremse litt kraftig opp noen ganger sånn at bremseskivene holder seg fine. Jeg prøver virkelig å se intelligent ut, nikker og er veldig enig men sier til slutt: "Kan jeg bare låne den litt bort til en av svigersønnene mine, så de kan gjøre det?"! Det enkleste er som regel det beste.

Gode naboer

Her i Gaupeveien er vi heldige og har gode naboer! I går var det brødbaking på programmet her i huset og det gikk egentlig greit det. Greit helt til jeg fant ut at jeg ville sette en ny deig. Jeg var godt i gang da jeg oppdaget at jeg hadde akkurat litt for lite mel. Da er det å kikke ut vinduet, og ja da, Ole Knut er oppe og i stua si. Så løper man opp, presenterer problemet og på et blunk har han funnet en liten melrest i skapet. Hurra! Brøddeigen ble flott, og jeg slapp å sykle i butikken. I det jeg tok brødene ut av ovnen så jeg at Grete, kona til Ole Knut, sto ute, så jeg sprang opp til henne med et rykende ferskt brød. Det var liksom så mye koseligere enn å levere tilbake den lille neven med mel som jeg hadde fått, og det passet akkurat med tid for lunsj.
I dag etter arbeidstid løp jeg som vanlig turen min i Vagleskogen. Jeg hadde en del jeg måtte handle - mel blant annet - og fant ut at jeg bare handlet uten å kjøre innom hjemme. I svette treningsklær altså. Ikke delikat, men noen ganger bare gjør man det! Det tok litt tid, og jeg hadde mye varer med meg hjem. Det var tungt, så jeg strevde med å få alt med meg inn og var frossen og sulten. Der sto Grete og lurte på om jeg hadde planlagt middag. Planlagt?! De hadde laget får-i-kål og hadde alt for mye og lurte på om jeg ville ha? Om jeg ville! Der kom det får-i-kål og poteter som bare skulle varmes litt mens jeg sto i dusjen! Det var så eventyrlig godt - det var så godt at jeg tror nesten jeg spiste mer enn det Eivind kan klare! Nå er jeg varm og stappmett og uendelig takknemlig for de gode og snille naboene mine!

Morgentur

Her hos Nina har jeg min faste løpetur hver morgen sammen med Ayla, som er den flotte kongepuddelen deres. I dag var intet unntak, på med sko og med litt godbiter i lomma tok vi ut. Jeg tenkte at siden jeg hadde med litt godbiter til henne så kunne hun få løpe litt fritt i skogen. Vi kom på skogsstien og Ayla løp fritt. Jeg løp foran og gledet meg når jeg så henne i fullt firsprang etter meg. Ja, hun hadde tatt noen avstikkere fra stien altså, slik at hun kom litt bak. Det er ikke jeg som løper så innmari fort! Hun fikk en godbit når hun kom opp på siden av meg, og vi hadde det svært så koselig. Plutselig så var hun ikke bak meg! Jeg ventet litt, så ropte jeg litt med glad stemme. Så ble det mere kommandostemme, men hun var og ble borte! Det er uvant, for hunder som er flokkdyr, pleier alltid å komme etter for å holde flokken samlet. Jeg snudde og løp tilbake mens jeg ropte. Ingen Ayla. Jeg løp helt hjem - og der var hun! Hun hadde bare gått hjem igjen, den snuppa! På med båndet og ut igjen. Men nei da, hun var ferdig med hele turen! Forlabbene i bakken og holdt igjen, mens hun så meget bestemt på meg! Jeg trodde jo faktisk at hunder syntes det var herlig med en tur, men denne damen her har tydelig funnet ut at en bitteliten tur er mere enn nok! Ligge på gulvet foran viduet, det er tingen! Jeg tok turen alene, og nå lurer jeg jo på om jeg skal prøve igjen søndag? I morgen er det konfirmasjon, og da blir det nok ikke tid til noen utagerende tur før frokost!

Langhus

Så var jeg på Langhus hos Nina og Anders. Alltid koselig å komme hit! Her er Joakim som skal konfirmeres på lørdag og har skrevet tale til den store dagen! Imponerende! Så er det Jenny som er opptatt med skolearbeide til sene kvelden, og som klarer å få tid til å arbeide på posten i tillegg til skolen. Lillebror Jørgen og jeg har fast avtale om at når jeg kommer så skal han og jeg ut på joggetur! Nå har vi nettopp kommet inn etter en god tur med Ayla. Imponerende at han kan jogge så lett og uanstrengt i lengre tid, men litt frekt er det selvsagt at når vi kommer til den siste bakken opp til huset så legger han bare inn et nytt gear, og så er tante parkert! Ikke sjanse til å følge den sprekingen!
Når det er konfirmasjon på gang, så er det en del arbeide som skal gjøres. Nina og jeg har vært virkelig flinke i dag og stått på. Det er utrolig hvor lett arbeidet går når vi er to, og skravla går selvsagt ustoppelig! Setter ikke ned farten på det vi driver med av den grunn! Nå har Trine og Bård kommet også, så nå er søstrene sisters samlet! Familiebegivenheter er en fin ting! - og ekstra kjærkomment selvsagt for oss som bor så langt fra hverandre. Nå kan vi glede oss over at vi får være litt sammen igjen!

Piraten og hans kvinne

På stranda kan jeg se mye rart. Her er damer i alle aldre, størrelser og fasonger, toppløse og i heldekkende badedrakt, menn i diverse badebukser og masse herlige barn! Rett som det er syns jeg jo at jeg ser noen av mine egne! Forrige dagen hadde jeg satt meg ned med parasollen min i sånn høvelig avstand fra neste menneske. Da jeg kom på land etter et bad var det en stor - virkelig stor -familie som hadde slått seg ned omtrent oppå meg! De brukte en fem, seks parasoller, de hadde flere retter mat, bord og stoler, barn og voksne og de var herlige! Senere fikk jeg øye på piraten og hans kvinne! Der er vel på min alder eller eldre, og de er et syn. Han er høy og slank, solbrun så det holder og med et fargerikt tørkle på hodet. Arrete i ansiktet og digre solbriller. Det glitrer i gull på flere fingre og selvsagt i flere kjeder rundt halsen. Kona stiller i langt, stålgrått hår bundet opp i en hale i nakken. Flott badedrakt, gull og glitter overalt og blå neglelakk på fingre og tær. Etter at de har badet setter de seg på hver sin stol og åpner kjølebagen. Hun får et flott ølglass, han åpner en flaske øl og heller i glasset hennes mens han holder lillefingeren så elegant rett ut! Selv drikker han av flasken. Jeg syns det er så fasinerende å se på menneskene rundt meg, og noen ganger ønsket jeg at jeg var forfatter, for jeg lager meg mange fantasifulle historier om de. Som disse to. Jeg lover at jeg hadde blitt veldig skuffet hvis noen fortalte meg at han jobbet i statsarkivet og hun på ligningskontoret!

Marked

Lørdag er markedsdag her, og denne lørdagen ville jeg ta meg en tur. Siden det aldri er noe som haster når man er her nede, så er det god tid til frokost med alt tilbehør. Det er også tid til den ekstra koppen med kaffe mens jeg ser ned på bassenget og leser enda en passe halvdårlig eller halvgod bok.
Det er umenneskelig varmt å gå på markedet, for den gode vinden som jeg kjenner ved leiligheten er totalt fraværende litt høyere opp. Men - jeg har vann med og har klart det før, så det er bare å gå på! Denne gangen hadde jeg tenkt å se etter nye puter i stolene på verandaen. De som ligger der er ganske merket av tidens tann, og det er på tide å skifte de ut. Jeg så på puter til den store gullmedalje, men fant ikke noe. Jeg savner virkelig en å tenke sammen med når jeg går sånn!Nå velger jeg en annen løsning - jeg tar med et putetrekk hjem og så satser jeg på gode råd fra noen kreative hoder!

På vei nedover igjen tenkte jeg at det var nå for ille at jeg ikke kunne handle noen ting! Men så fant jeg noe! En kork! Jeg kjøpte en kork for 2 euro. Litt senere fant jeg dessuten nektaringer og noe forvokste plommer som jeg også hanket med meg. Jeg lover - frukten her nede smaker så utrolig godt!
Da jeg kom hjem var jeg så stolt av meg selv at jeg tok bilde av fangsten. Einar sa alltid at vi hadde "fanget" noe når vi handlet på markedet. Han ville alltid kjøpe enda en kjølskapmagnet, men denne gangen ble det en kork. Senere ble det sjøen!

Litt hverdag

I går datt hele internett ut da jeg skulle skrive, så den posten får bli til en annen gang. I dag prøvde jeg meg på en litt lenger joggetur da jeg løp til Cala Capitan og snudde der. Det er utrolig varmt og jeg har ikke med drikke, så jeg puslet meg hjem igjen. Det har blåst litt, så i dag var det store bølger til og med om morgenen. Det var flere ute og tok bilder. Turen ble forøvrig ikke mer enn noen minutter lengre enn vanlig, så jeg kunne trygt løpt litt til! Etter frokost tenkte jeg at nå fikk jeg gå på taket og prøve å sole meg litt. Det tok vel ca 3 minutter før jeg var ferdig med det, og kom meg inn i skyggen! Ligge i sola er et mareritt! Terrassen er forøvrig ren og fin, for den ble spylt og svabret for et par dager siden. Lars har laget et så fantastisk system slik at jeg kan spyle og vaske uten å sjenere naboen under. Det krever en del løping opp og ned trappen for å tømme beholderen på verandaen, men her skal det ikke være så innmari effektivt. Jeg vil bare si at jeg jobbet så intenst at jeg fikk vannblemme på lillefingeren! Det er vondt ennå!
Ellers så har jeg prøvd sjøen i dag også, men med vind og store bølger er vannet ganske grumsete og det er til tider umuligå svømme. Det nytter ikke å svømme fredelig når det kommer en velvoksen bølge over deg! Da jeg gikk opp til bilen etterpå kom jeg til å tenke på da jeg gikk her for et par dager siden. Jeg så bilen min og gjorde meg klar til å låse opp. Men nei, det var jo en Mercedes! Jeg kjører Nissan Micra og jeg sier igjen - det er enormt lett å ta feil av bilene! Svart bil er svart bil, og sånn er det med den saken.

Sardiner

I går var det på tide å spise sardiner! Det er bare så utrolig godt, og jamen er det sunt også. Ruslet i butikken og handlet meg fire sardiner, og når jeg sier "Limpio, por favor" så får jeg de renset også. En potet delt i fire, dyppet i olje og med salt og basilikum og diverse i ovnen, og sardinene i noen minutter på panna - det er noe som smaker. Jeg tar meg i å si - mmmm - når jeg får første biten i munnen. Tenkte rett og slett at jeg måtte ta bilde av maten. Det så virkelig godt ut der den sto i solnedgangen!
Det dumme med sardinene er at når jeg våkner dagen etter så lukter det sardiner! Det lukter så intenst at jeg tenkte jeg fikk vaske ovnen og vifra enda en gang. Nå ja, det er verdt det!
For virkelig å vise hvor late dagene mine er, så tok jeg bilde av stolen min! Kan du tenke, ta bilde av en stol!! Men, så kan barna mine se bildet og tenke at der sitter mor og ser utover "blue takes", mens hun leser enda en halvdårlig bok.

Luksuskvinne og synder

Der fant jeg en kafè hvor jeg kan kose meg med min egen maskin! Gikk en herlig tur i dag tidlig, og der lå den! Måtte ta et bad i sjøen før jeg kom meg hjem til frokost på verandaen. Sjøen var blikk stille og krystallklar - noe som ikke er uvanlig så tidlig på morgenen!
I går våknet jeg tidlig. Jeg skulle til advokaten og i tillegg har jeg en barnevogn her som jeg ikke klarer å legge sammen! Sto tidlig opp for å prøve litt til! Trude har vist meg det - du gjør bare sånn, mor! - men hva er "sånn"? Tok heller ut på en lang joggetur, svømte noen lengder i bassenget, og så etter dusjen var det tid for kos på verandaen. Jeg tenkte at jeg ville ha litt lyd rundt meg og satte på TV. Frokost TV! Det er første gang jeg har skrudd på TV om formiddagen, men siden jeg er litt lei av den ene plata jeg spiller, så ble det TV. Satt og så utover hagen og bassenget, drakk kaffe og syntes det sto utmerket til. Nyhetene begynte - og da begynte "Colin the poolman" å klippe kanter! Det bråkte i min luksustilværelse! Det bråkte slik at jeg ikke kunne høre nyhetene! Tenkte med meg selv at nå har jeg det jamen som en skikkelig luksuskvinne når jeg legger merke til litt bråk i hagen! Senere var det å kjøre til advokaten, og denne gangen tror jeg nesten at alt nesten er i orden! Mye nesten - men det er mye nesten med dette! Etter en tur i sjømannskirken kjente jeg meg mer sulten enn lysten på shopping, så det ble å kjøre hjem. Fant meg brød og serranoskinke og spiste med stort velbehag. Men drikke? Det var da jeg gjorde det helt syndige: Jeg gikk i kjøleskapet og åpnet en boks Coca Cola! Drakk opp alt sammen også, og følte meg herlig syndig! Du vet - skikkelige mødre drikker bare ikke Coca Cola! Men kanskje på ferie?

Casa Salen

Jamen klarte jeg det! Fant meg en bar som hadde internett, og fikk til blogg. Facebook fikk jeg ikke til, denne gang. Jeg kom hit lördag kveld og ble mött av en leiliget som formelig skinte! Det sto en flaske vin og ventet paa meg og et nydelig brev fra "the turtles". Jeg fikk med en gang daarlig samvittighet, for det brevet jeg hadde lagt igjen til Tonje var egentlig bare fullt av oppgaver som hun skulle gjöre! Ja, ja - hun vet at jeg er glad i henne!
De hadde ogsaa kjöpt nye vinglass. De var store og flotte, men de virket noe uvasket. Da jeg dagen etter skulle lage meg frokost, syntes jeg kjökkenglassene ogsaa var noe melkehvite. Filler - naa er vel oppvaskmaskinen ferdig! Men nei da, senere oppdaget jeg hva som hadde skjedd. Det var tomt for vaskemiddel til oppvaskmaskinen og de som hadde kjöpt nytt hadde kjöpt salt. SALT! Her nede har vi salt i oppvaskmaskinen, men jeg kjöper "tabletter" hvor salt og glansemiddel er inkludert. Noen har altsaa vasket med salt. Maa forte meg aa si at det er utrolig lett aa ta feil for pakkene ser helt like ut. Men det staar sal naar det er salt. Jeg har selvfölgelig glemt aa informere alle om dette, derfor var det lett aa ta feil. I dag satt jeg paa vaskemaskinen, og da jeg tömte i skyllemiddel saa jeg at det var flytende saape jeg helte i! Den saapa har jeg selv kjöpt, men det er ikke tenking man gjör for mye her nede! Naa er det vasket en gang til, med saape der hvor saapa skal väre og skyllemiddel der hvor det hörer til. Naa lurer jeg jo paa om det er andre ogsaa som har gjort dette!?
Ellers - det er varmt og herlig her! Opp tidlig til en nydelig joggetur för varmen kommer, en tur i bassenget og saa herlig frokost! Stranda blir ikke besökt för langt paa ettermiddagen. Orker ikke aa ligge i sola. Elsker aa bade, men parasoll og boka er faste fölgesvenner. I gaar var jeg ogsaa saa modig at jeg gikk ut for aa spise! Litt rart aa be om bord til en, men det bare saann det er! Naa har jeg prövd det ogsaa. I kveld blir det serranoskinke og bakt potet paa verandaen!
Livet er slett ikke saa verst her nede!

Sykkelen min.

Sykkelen min har stått med flatt hjul en stund nå. Espen var så snill og lappet dekket for meg, men så viser det seg at ventilen hadde tatt kvelden. Jeg ble tipset om en sykkelreparatør og han kom og hentet sykkelen sånn at den kunne "bli som ny". Etter et par dager ringte han og jeg kunne gå ned mot Prix for å hente sykkelen min. Den var reparert etter alle kunstens regler, og det var nesten som en drøm å sykle hjem! Alt virket. Jeg tenkte jeg fikk gå i kjelleren og finne den gamle kodelåsen slik at jeg kunne bruke den mye i det fine været. Sykkelnøkkelen min har tatt en tur til Spania sammen med Tonje, så jeg måtte finne andre løsninger hvis jeg ville ut på tur. Satte sykkelen i garasjen og tenkte med meg selv at dagen etter skulle jeg jamen sykle til Kverneland når jeg skulle dit for å passe tre herlige barnebarn. Jeg parkerte og koste meg med tanken på en flott sykketur dagen etter - og låste hele sykkelen!
Da ble det bilen.

Brann

Brann i nabolaget! Jeg hørte på nyhetene lørdag morgen at det hadde vært brann i nabolaget mitt om natten. Da jeg var ute på morgenturen min nedover i Sandvedparken, kjente jeg veldig røyklukt og jeg sprang i røyk et lite stykke, så jeg fikk en liten idè om området hvor det kunne være. Jeg snakket ikke med noen, så det var først mandag når jeg leste avisen at jeg så at huset til noen jeg faktisk kjenner hadde brent ned! Ikke var det langt unna meg heller. At brannen sannsynligvis er påsatt, gjør jo på ingen måte saken bedre. Det ble sendt mange tanker til familien som nå har mistet hus og hjem. Mandag kveld snakket jeg med Trude, og vi måtte selvsagt snakke om dette også. Med tanke på at noen sannsynligvis med vitende og vilje har tent på et hus så det brant ned rett i nabolaget, lurte jeg på om jeg burde være redd nå? Trude, det vidunderlige barn, sa så herlig at "Mor, hvis du våkner av brannalarmen så kommer du deg lett ut! -og hvis du ikke våkner så kjenner du ingenting."! Det var jo trøstefullt! Vi fikk oss en god og befriende latter, og jeg kunne trygg og god finne senga mi!

Ny mobil

Jeg har fått ny mobil! Du og du så flott den er! Det var selvfølgelig Tonje som bestilte den. Det vil si, Tonje sa at denne var god, og så ordnet hun med bestilling og det hele. Min jobb var å nikke og hente Visa kortet mitt. I går hentet jeg den på posten, og for første gang i mitt liv så må jeg få en mobil opp og gå uten hjelp. Jeg lover, det tok timer - og enda er det ting jeg ikke får til. Mens jeg forsøkte meg på litt trykking i går, ringte det plutselig og da var det jo litt av et strev å få tatt telefonen! Så var det å finne ut hvilken vei den skulle holdes! Det gikk bra, og det var søskenbarnet mitt i Halden, som ringte. Veldig koselig å snakke med han, bare sørgelig at jeg er på ferie når han kommer til Stavanger. Da vi la på var jeg varm i øret, og så var det å forsøke seg litt mer på telefonen. Nå må jeg forholde meg til berøringsskjerm og bare det er jo en utfordring. Jeg synes tingene fyker opp og ned bare jeg er borti, men når jeg bare får sett DVD platen som fulgte med skal du se jeg blir en kløpper! Det er sånn at selv om vi har hvitt hår så er vi aldri for gamle til å lære! Tror jeg.

Gressklipper

I går var det opphold og fint vær og flere av naboene klippet plenen sin. Min var mer enn høy, så det var på tide at jeg fant frem klipperen her i huset også! Etter en joggetur er det å klippe plenen en fin avslutning før dusjen. Jeg syns jeg har kontroll på klipperen, den startet så "lett som en plett" som Einar pleide å si, og jeg fikk gå en runde før det var bom stopp. Bensin, tenkte jeg, og fylte opp med bensin. Her er jenta si som klarer brasene! Startet på nytt, men der var det ingen respons. Da måtte det være batteriet som var utladet, så jeg satte den på lading. Ergerlig også - plenen så virkelig ikke ut med en stripe kort gress og resten overgrodd. I dag tidlig prøvde jeg på nytt. Klipperen startet og alt var bare sol og glede - en liten runde. Omsider skjønte jeg det: Plenen var for høy, så jeg måtte skru opp klipperen! Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde hatt noen å skylde på, eller noen å forsvare meg overfor, men nei, det ble bare en samtale med meg selv i mitt eget hode. Etter at jeg hadde skrudd den opp, gikk klippingen som en lek. Så var det til rake sammen gress, skru klipperen lavt igjen og så gå over en gang til. At jeg ikke tenkte på det i går? Da hadde jeg hatt det mye enklere, for da var gresset tørt og jeg kunne fremdeles føle meg flink. Mens jeg strevde med dette litt fuktige gresset tenkte jeg - mon om det finnes en lov som sier at sånne som meg helst ikke bør ha hage?

Natur og natur

Ryggen min er ikke helt grei om dagen, og som vi alle vet så er det bare en ting som hjelper mot vond rygg: bevegelse! Så da jeg våknet ekstra tidlig i går fant jeg ut at jeg rakk en fin tur rundt vannet før jeg skulle på jobb. Ute var det helt stille, lett duskregn og varmt og godt. Da jeg var kommet nesten rundt fikk jeg se en nydelig hjort som sto bare en god meter fra meg! Den hadde to små horn på hodet og sto og nappet litt i et tre. Vi hadde en slags kontakt et lite sekund, og det øyeblikket var magisk! Hjorten ble rolig stående og jeg sprang videre med en følelse av at jeg hadde fått en gave! Etter arbeidstid skulle jeg til fjells for å hente ned to fjellvandrere. Jeg fant en passende parkeringsplass på Brokke-Suleskarveien, og så var det til å vente. Det var jo flott der oppe, og jeg ville gå ut av bilen for å få bedre oversikt og kanskje få øye på vandrerene mine. Ut av bilen, lukket bildøra og så - BØØØØØØ!!! Der sto det en diger sau og bøet mot meg! (Det er bare de søte små lammene som sier BÆ!) Jeg lover - jeg brølte og løp villmann til andre siden av bilen. Sauen etter - og med høy lyd! Nytt brøl og lett firsprang fra meg, før jeg kom på det intelligente å komme meg inn i bilen igjen! Trygt inni bilen kunne jeg se opptil flere sauer som dyttet i bilen min, og de BØ'et i ett kjør. Jeg startet bilen og fant et annet sted å stå, og var egentlig veldig takknemlig for at det var bare sauene og meg der oppe! Jeg er veldig glad i naturen, og jeg er glad i å være ute i naturen, men det er enkelte elementer der ute som jeg egentlig klarer meg godt uten!

Viva Espania!

I natt har Daniel sovet her. Det kunne ikke passet bedre, for da var vi to stykker som satt benket foran TV'n i går kveld for å se VM-finalen! Vi var godt utstyrt med brus og godteri og da Daniel hadde lyst til å se sendingen fra den begynte, så gjorde vi det! Etterhvert ble jo jeg trøtt, og lurte virkelig på om jeg kunne klare å være våken helt til det var slutt. Jeg håpet at det skulle være avgjort til full tid, men nei da, her var det ekstraomganger også! Straffespark synes jeg er så i overkant fryktelig å se på - det er så spennende at det er ikke til å holde ut - så det ville jeg i alle fall ikke ha! Daniel derimot, syntes det sto godt til, og håpet egentlig på straffe også! Han sa så koselig at jeg kunne bare sove litt. "Bare sov litt du mormor, så skal jeg rope når det blir mål!" Herlig! Til slutt fikk jo som kjent Spania endelig det målet som vi ventet på, og da sto jubelen i taket her! Etterhvert så jeg at Daniel lo så hjertelig godt, han hikstet av latter! Jeg spurte om han var så glad for at Spania fikk mål. Men nei da, eg ler av deg mormor! Eg har aldri sett noen som hopper når de bare er heime i stuå si! Vi måtte selvfølgelig se premieutdelingen og se på når spillerene kysset pokalen. Vi måtte til og med inn på "TV2 dott n o" for å se han som ville stjele pokalen også. Så måtte vi ha en liten fotballprat mens vi pusset tennene før vi fant sengene våre. Å se VM finalen sammen med et barnebarn anbefales!

Rørlegger

I dag kunne jeg som kjent ikke bruke vasken på kjøkkenet. Når jeg så på elendigheten tenkte jeg at nei, nå må jeg ta tak i dette! Inn på "Gule sider" for å finne en rørlegger. Det var gode greier! I løpet av noen små timer sto det en ekte rørlegger på døra, bevæpnet med "rørleggersaker" i søkk og kav. Uten å syte krøp han på gulvet og ordnet røropplegget. Han mente det var en enkel sak, men fant etterhver ut at det var lekkasje både her og både der. Det er nok noen her i huset som har skrudd og ordnet litt for å stoppe den verste lekkasjen, tenker jeg, og det har jo fungert sånn høvelig. Han lovte å ordne opp i alt sammen før han gikk. Jeg måtte gå før han, og da jeg kom hjem fra besøk hos bestemor var alt i orden. Litt rot selvsagt, men ikke verre enn at litt rydding og vasking fikk kjøkkenet i henhold igjen. Jeg kan faktisk ikke huske at det noen gang har vært så herlig å tømme resten av teen i vasken, enn si la vannet renne før jeg fyller et glass. For første gang på mange år har jeg nå ingen lekkasje i kjøkkenskapet! Alltid noe å glede seg over!
Spania vant i går - enda mere å glede seg over!!

Noen ganger....!!

I dag var egentlig en fin dag. Den begynte godt med at "noen" hadde glemt å lukke døra til kjøleskapet i går kveld. Konsekvensen av det var at den slurken med tran som jeg tar hver morgen smakte ikke godt, for ikke å overdrive! Etter arbeide kjørte jeg til Orstad slik at Tonje kunne overta bilen for å kjøre på jobb, og jeg kunne få en herlig løpetur hjem! Det var så fint å løpe i lett regn, at jeg faktisk måtte ta en ekstra sløyfe rundt Stokki! Vel hjemme var det brev fra NAV. Da dalte humøret mange grader! De krever tilbake for mye utbetalt pensjon til meg, og det er de forsåvidt i sin fulle rett til å gjøre. Jeg skal ikke dvele for lenge ved saken, men at NAV i dette tilfellet har gjort noen feil - for eksempel ved å ved en feil stoppe all utbetaling til meg, samt gitt feil opplysninger - er ikke til å komme fra. Det som er så dumt er måten brevet er skrevet på, for det virker som om jeg er dum i hodet, og det er jeg da ikke! Jeg har lest det flere ganger, og forstår språket, jeg skulle bare ønske at de ordla seg noe enklere! Dessuten kunne de skrevet under med et navn og ikke som et vesen. Men dette var jo bare innledningen. Skikkelig kjedelig ble det da jeg skrudde på springen på kjøkkenet. Da rant vannet fint ut av rørene og rett i skapet! Ned på gulvet og på hodet inn i skapet. Så var det til å skru og vri, vannet rant og skitten ble jeg. En skrue?m lokk? datt i bunnen av skapet også, og da kjente jeg at jeg hadde lyst til å legge meg ned og grine! Men, jeg fant ut at her var det en pakning som var helt oppløst og jeg lette virkelig etter en ny. Selvsagt lå det ingen i huset her. Jeg fant noe annet som jeg kunne bruke i nøden, men det var ikke snakk om at jeg klarte å skru rørene fast i hverandre! Jeg mangler rett og slett muskler - eller kanskje teknikk. Sint, sur og oppgitt ringte jeg til Tone. Det var det lureste jeg kunne gjøre! Hun er ekspert på å høre på klager, og samtidig si det rette! Dessuten så kunne Torben komme i morgen og se på det! Hurra! Nå kan jeg ikke bruke vasken på kjøkkenet, men det er sannsynligvis bare til i morgen. Egentlig har jeg så mye kjekt å tenke på om dagen at jeg slett ikke skulle la meg affisere av en liten kjøkkenvask, men sånn er det. Nå har jeg meldt på mormor og Andreas og Sara på Knøtteleir på Himmel og Hav! Det gjelder å gjøre noe kjekt som avslutter dagen!

Det skal ikke gå an!

Tonje skulle være på Orstad i dag, så da var det å dukke ned i fryseren etter litt fisk til middag! Mens den tinte tenkte jeg å sykle til Helgø for å kjøpe kaffe. Kaffe på "tebud" er gode greier! Sykle til Helgø er jamt over oppoverbakke, og noen ganger er det av sykkelen for å trille den opp de verste bakkene. Da kan man glede seg til hjemturen, for da er det bare å renne nedover nesten hele veien! Jeg handlet både det ene og det andre, og pakket sykkelen sånn høvelig. Skulle jo bare sitte i ro og nyte turen hjem. På med hjelm og så til å sykle. Det kjentes litt rart ut, og da jeg noe motvillig gikk av sykkelen så jeg at bakhjulet var punktert! Det skal virkelig ikke gå an! Da ble det å tusle og gå alle de gode nedoverbakkene helt hjem! Ikke kjekt i det hele tatt! Eivind skrev en gang om at han hadde et gen som gjorde at han bare ga helt opp noen ganger. Det genet har jeg også skjønner jeg, for jeg satte bare sykkelen i garasjen og håper at den kommer på bedre tanker der! Så var det på med kortbukse og joggesko og en joggetur rundt vannet. Det er ingenting som kan snu dårlig humør som en liten tur med joggesko! Vel hjemme var humøret godt, og jeg ser noe lysere på å ta fatt på sykkelen. I alle fall ser jeg lyst på det at jeg må spørre noen om hvordan jeg griper dette an! I morgen kanskje?

Sove hos mormor

Andreas og Sara har sovet hos meg fra lørdag til søndag! Gjett om vi har kost oss! Jeg hentet de på Klepp lørdag ettermiddag, og jeg skal si det var to glade og fornøyde barn jeg hadde i bilen. Da vi kom hjem var det egentlig tid for å lage pizza, men jeg forstod at de var ganske sultne så vi kunne ikke vente så lenge. I kjøleskapet var det kalde pannekaker og de gled ned på høykant!! Jeg sa at jeg var så glad for at de skulle være hos meg en hel natt, og Sara sa at jeg var jamen heldig som hadde de- "For da trenger du ikke være helt alene, mormor!"
Så sant, så sant! Jeg hadde kjøpt ganske mye jordbær, og serverte de sånn som jeg har minner om at jeg fikk lov å spise hos bestemor i Fredrikstad. Man setter fram en skål med sukker, og så dypper man bæret i sukkeret før det går i munnen. Jeg lover - det var en suksess! Etterhvert ble det nok en liten finger også som gikk i sukkeret, men pytt, pytt, lørdag er lørdag. Det ble bare mormor som spiste pizza den kvelden, for magene til Andreas og Sara var ful nokle av pannekake! Nå har jeg nok av rester i fryseren!
Etter TV og film var det sengetid, og det er utrolig hvor flinke de er! Pusse tenner og vaske seg gikk som ingenting. "Om morgenen må vi vaske ansiktet også, for da våkner vi så godt, sier mamma!" De kan alt! Det er et privilegium å få sitte på sengekanten og prate litt, og synge godnatt sang for hver især! De var nok trøtte, for det gikk ikke lenge før det var to som sov sin søteste søvn!
Før klokken var fem i dag kom en liten Sara og ville sove hos mormor og tante Tonje. Hun var iskald, og sovnet som et murmeldyr med de kalde føttene på mormors mage! Koselig. Tonje hadde tidlig vakt, og måtte opp før seks. Senga er nok god så tidlig om morgenen, for mobilen blir sjekket hvert femte minutt - det gjelder å sove lengst mulig uten å forsove seg! I dag (igjen) klarte hun det kunststykke å hive? miste? dytte? mobilen i veggen! Det blir en del lyd av det, så jeg blir jo lys våken. Sara derimot lot seg ikke affisere, og sov som en liten prinsesse på mormors pute. Etterhvert våknet de små, og da var det tid for å ståopp. De fikk de ønske seg pannekaker til frokost og det skal jeg si smakte! Jeg hadde lovet at de skulle få se film om morgenen, så det måtte vi jo gjøre. Nesten som hotell! Senere tenkte jeg at jeg skulle lese for de, men da hadde de satt i gang med en morsom lek på terrassen! De lekte og koste seg helt til det var på tide å gå ned til toget, sånn at de kunne få ta toget sammen med mor og far til Klepp! En perfekt avslutning på en flott helg!

Pannekaker og jordbær med sukker er ikke å forakte!

Film på tante Tonje sitt rom hører med, men i dag var det så kjekt å leke ute at det ble ikke tid til å se hele filmen!

Kjærlighetsspråk?

I går var jeg så heldig at jeg skulle hente Sara i barnehagen, og så skulle det bare være Sara og mormor noen timer! Fantastisk koselig med ei lita jente som finner hus til skrukketroll, leker med det, og forteller mormor mange ting! Vi fant ut at det ville være en god ide å fylle et stor plastbalje med vann, så kunne hun vanne blomster, kjøle ned bena sine og hvis skrukketrollet trengte vann var det mer enn nok til det også! Etterhvert kom Espen og Tonje, og da ble det enda kjekkere å være Sara, for da ble det både spill og puslespill! Etter arbeidstid kom Tone og Torben også og da ble det middag. En ting er sikkert - det blir garantert mye latter og moro der Tone er! Torben fant nok ut at hun måtte kjøles litt ned, så han tok resolutt hele Tone og plasserte henne i badebalja! Hun ble søkkvåt, til stor jubel for resten av oss! Inspirert av jubelen tok Tonje det nesten tomme vannglasset sitt og tømte på Espen. Mulig det ikke var noen genistrek, for den slags vannkasting må jo hevnes, må vite! Han kunne jo ikke være dårligere enn Torben, og det var masse vann igjen i balja så her var det bare å løfte, hale og dra en hylende Tonje! Oppi karet med henne, og ikke bare oppi - han sørget for at hele hodet kom godt under også! "Espen, eg har nyvaska hår!" hylte Tonje, men Espen som har gjort det ganske klart at han liker Tonje uavhengig av håret, så ingen grunn til å ta sånne smålige hensyn! Tonje så ut som en drukna katt, og Espen spurte så fint - "Kari, har du et håndkle? Eg è litt våt på hendene!" Der hadde jeg en datter som var søkk våt fra livet og ned, og en annen som en drukna katt! De er fantastisk herlige alle barna mine, men jeg vil påstå at de har et litt sært kjærlighetsspråk!

Her ser vi ei lita søkkvåt jente, med en stor og sterk type som viser hvem som er sjefen!

Våt eller ikke - hun kommer seg på bena!

Siste bilde i "badeserien" ble strøket av sensuren. Her er heller et bilde av de to lykkelige, tørre og nyforlovede!

Tonje er hjemme

og da blir det mer tid til prat og hygge en til å skrive blogg! Ikke bare prat og hygge forresten, vi var ute på en voldsom kjøretur også. Vi skulle se Orstad spille kamp mot Åna Sira og vi skulle finne Åna Sira. Jeg er ikke sikker på om det er lurt å skrive så mye om den turen? Jeg har stedsans omtrent som et kjøleskap og må nok innse at Tonje så definitivt har arvet min stedsans! Vi kjørte fra Ganddal to og en halv time før kampen skulle begynne - og vi rakk de siste fem minuttene av kampen! Vi ble godt kjent i tunnellene på E39 kan man si, for vi kjørte litt fram og tilbake der! Mellom Flekkefjord og Moi. Eller var det Egersund? Neste gang prøver vi med kart!
Fredag våknet solskinnsbarnet med stjerner i øynene, for nå hadde hun og Espen vært kjærester i ett år! Jeg skulle til Flekkefjord og besøke Johanne, og sto på badet da "lille" Espen kom med roser til sin kjære! De er jo så koselige de to at jeg blir helt rørt av å se de! Det er helt i orden det, unntatt når jeg skal sminke meg og bli fin dame for å reise til Johanne. Det er litt upraktisk å sminke seg når tårene triller!
Lørdag skulle Johanne og jeg til Sogndalstrand for å se og høre på ti tenorer fra Australia! Dagen startet med nydelig vær med sol og varme, og etter en tur i Flekkefjord city var det bare å kose seg med kaffe og lite klær på terassen! Tonje sendte meg en melding som jeg ikke klarte å hente. Jeg har gammel mobil og kan ikke hente melding med bilde. Da ringte hun og fortalte at hun hadde sendt bilde av hånden sin. Å, ja, sa jeg - har du skadet hånden din? Det er jo sånn at det er best å vise mor skadene sine, det vet jo alle! Nei, det var nok sånn at på den hånden blinket det i en forlovelsesring! Da var det en mor - og tilkommende svigermor - som ble både overrasket og utrolig glad! Det ble nesten perfekt å sitte en nydelig sommerkveld i Sogndalstrand, høre og se på flotte sangere, synge litt med, og hele tiden kjenne på gleden for de herlige nyforlovede "barna" mine! Det ble sent før konserten var slutt og vi var tilbake i Flekkefjord, men selv om det var tidlig opp søndag så pakket vi oss inn i tepper og satt oss på terassen og hadde en herlig skravlestund før vi fant senga. Vi må jo passe på at vi ikke sover "burt sommarnatta!" Det er det forresten andre som tenker også, for i går kveld var det mange flotte venninner av Tonje her, og lydnivået var høyt til tider! Men hva gjør det vel med litt lite søvn en natt? Nå er det tid for å glede seg!

Fjelltur

I helgen har jeg vært på fjellet med mine gode venninner Berit Marie og Bodil! Bodil har "hytte" leilighet på Sinnes, og der får vi være med! Vi reiste fredag i nydelig solskinn og kom frem tidlig ettermiddag. Da var det å sitte i solen på terrassen med hvert vårt glass hvitvin og bare nyte! Berit, sportsdama, skal sykle Nordsjørittet, og da hun hadde en begynnende forkjølelse fant vi fort ut at vi ikke skulle legge ut på noe voldsomme turer. Vi er alle veldig glade i å gå i fjellet, men vi koser oss like mye om vi går kort eller langt! Turen er veien!
Lørdag var vi rimelig tidlig i gang og etter en koselig frokost pakket vi brødskiver, kaffe og sjokolade og så var vi i gang! Vi kjørte Suleskarveien og parkerte slik at vi kunne gå inn til Håhelleren. Strålende sol, lett å gå, og godt merket løype. Eller - Berit som er "kartoman" måtte ta frem kartet for å dobbeltsjekke litt. Turen inn tok et par timer, og hytta ligger flott til. Den ligger ved en helle i fjellet, og der måtte vi jo se ekstra. Den var som ventet full av sauemøkk! Det er tydelig at sauene finner seg ly i fjellet!
Vi la litt om på tilbaketurern slik at vi endte opp med å gå et stykke på asfalt. Det var ikke noe problem, og der oppdaget vi at vi hadde gått fra fylke til fylke! Spreke damer, eller!? Det lå litt snø her og der, men veien var tørr og fin.
Bodil slo til - igjen - med herlig middag til kvelden! Vi var røde i kinnene og akkurat så passe trøtt som man skal være etter en dag i fjellet! Senga var god skal jeg love!
Søndag møtte oss med samme nydelige været, og det var jo ikke snakk om å sitte inne! Vi skulle jo hjem, men vi rakk fint å gå et par, tre timer i "nabolaget" likevel. Jeg har så dårlig stedsans at jeg skal ikke prøve meg på å forklare hvor vi gikk, men jeg vet jeg så skiltet som pekte på Degavass - 9,5 km.
Som en litt ekslusiv avslutning på turen hadde vi tenkt å spise lunsj på Sinnes Arena, men der var det jamen stengt på grunn av privat selskap. Nå var egentlig ikke det så farlig, for med Bodil sine kokkekunster var vi godt fylt opp med mat. Jeg var egentlig ikke sulten før mandag ved lunsjtider!
Nå står fjellstøvlene og roper på litt vask og puss, bena har fått gå i godt terreng og hjertet er fullt av sol og glede!

Her sitter to flotte damer og nyter at vi er kommet vel frem!

Ved Håhelleren var det tid for mat, kaffe og lufte beina! Vi nyter det!

Takk for turen, jenter!

Flodhest

Nå var det ingen vei utenom - jeg måtte kjøpe ny bikini! De jeg har ligger i Spania, og etter mye bading i veldig salt vann er de nå aldeles ubrukelige. Misfarget, harde snorer og slappe i strikken. Altså, nå måtte det gjøres. Jeg tror faktisk ikke at jeg kjenner noen som faktisk LIKER å kjøpe bikini! I dag var jeg i godt humør, jeg ble tidlig ferdig på jobb, ren i tøyet og tenkte at nå fikk jeg ta meg tid til litt butikk. Inn i butikken og lete høyt og lavt etter noe som kanskje kunne passe. Derfra inn i prøverommet og det er da det skjer. Når klærne kommer av og bikinien på så er det faktisk en flodhest som stirrer tilbake på meg fra speilet i prøverommet! Buksen er for trang, så det tyter over linningen. Overdelen for stor, så det du har oventil forsvinner i noen digre skåler! På'n igjen. Da detter buksa av, mens du langsomt kveles av alt som tyter opp over overdelen! Nei, kvinnelivet kan jamen være hardt noen ganger! Jeg klarte å finne noe som var sånn høvelig, mere enn det kan jeg ikke kreve! Så gikk veien til sportsbutikken og der er det mye kjekkere! Fant en kjekk tursekk som skal brukes i helgen for da skal jeg på fjelltur! Vel hjemme var det å begynne på en kake med masse deilige kalorier! Den skal med på tur, og nå som bikinien er kjøpt er det bare å kjøre på med god mat og kake i helgen!

Dugnad

Lørdag var det dugnad i hagen min. Trude og Tone med familier skulle komme å ta et tak for meg. Dessverre ble Andreas syk, så det ble familien Nygård som stilte mannsterke opp! Først kom Lars og Sofie, og mens Sofie og mormor puslet med sitt, så satte Lars i gang! Trøste og bære - det skjedde ting fortere enn jeg klarte å snakke! Busker som ikke hadde klart vinteren ble gravet opp, kompostbingen ble tømt, og hjulet på trillebøra ble fikset! Det var litt morsomt egentlig. Det hjulet har vært uten luft i flere år, og Einar sa flere ganger at han ikke kunne bruke trillebøra fordi hjulet var ødelagt. Lars skrudde det løs, kjørte til en bensinstasjon og før jeg visste ordet av det var alt orden og den kunne brukes som bare det! Så kom Trude og guttene. Lille Trude spurte hvilke planter jeg ville ha gravd opp. Jeg var i ferd med å si at "du må ikke sette i gang med det - det er alt for tungt!" Jeg har nemlig ikke sjanse på å grave opp så store ting. Men når hun så på meg med like bestemte øyne som sin oldemor, så holdt jeg klokelig munn og viste henne hva jeg ville ha gjort. Hun gikk på med dødsforakt, og med de kjempekreftene hun har så ble ikke bare plantene gravd opp! Hun grov så spaden brakk! - og det var en voksen og solid spade! Hvor ble det av den lille Trude som aldri noen gang har vært berømt for sin fysiske overlegenhet? Jeg skal aldri mere si lille om henne, og jeg skal definitivt ikke snakke om fysisk styrke! Men "digre Trude" er kanskje heller ikke å anbefale? Nå er det fjernet visne busker, masse gammelt rusk og rask, og nå tror jeg hagen min skal nærme seg håndterlig for meg. Det var et kjempelass Lars kjørte til Sele med. Etter at de var ferdige var det tid for grill og kos. Og is, selvsagt! De jobbet så iherdig at jeg ikke gjorde noen ting ute, men heldigvis var det tre små som kunne være med mormor! Daniel og Sofie hadde jobben med å klippe hodet av de tulipanene som var "råtne" som Sofie sa. Noen syntes hun var så fine at vi lagde en liten oppsats av de, men det var så kjekt å klippe at de som før ble ansett som fine, etterhvert ble "råtne" så de måtte til pers!
I går hadde jeg egentlig tenkt å pusle litt i hagen i det fine været, men det ble en dag med bare "Brødrene Karamasov" og å sitte ned for meg!
I år kveld så jeg film på TV - 13. dager. Cubakrisen. Det var ganske rart å se. Dette skjedde akkurat de dagene jeg ble 11 år, og selv om jeg ikke visste så nøye hva som skjedde, så husker jeg veldig godt den fortettede stemningen i huset. Far og mor hørte nyheter hele tiden, det var mye snakk og mye alvor, og jeg husker at jeg var veldig redd. Vanligvis når jeg var redd kunne far berolige meg med å si at "det er ikke så farlig, jenta mi", men den gangen sa han ikke det. Han var offiser i Hæren og jeg husker enda at han måtte være i beredskap og måtte kunne nå leiren på 20 minutter. Vi skulle et eller annet, og han ringte til leiren for å gi beskjed om hvor han var og når han kom tilbake. Når jeg så filmen i går, så kjente jeg igjen følelsen av at "dette er skummelt", og jeg var - og er ennå - glad for at det gikk godt!

Fotballkamp med Daniel

I går var det kamp igjen - Orstad - Varhaug 2, og denne gangen skulle Daniel være med! Snakk om heldig mormor! Jeg hadde tenkt å koke kakao, men plutselig gikk tiden fra meg, så det ble litt annen niste i stedet. Alle vet jo at når man går på fotballkamp skal man ha det koselig, og litt godteri gjør definitivt susen i så måte! Jeg hentet Daniel og vi kjørte opp til banen. Der var det flere baner og flere kamper, så vi måtte tenke litt før vi fant det rette. Daniel var i kjempeform og hadde mye kjekt å fortelle, så tiden fløy. Vi var litt tidlig ute, så vi fant oss et lunt sted hvor Daniel kunne drikke litt brus og vi kunne vurdere spillerene. Først og fremst måtte vi finne Espen, og det var ikke veldig vanskelig. Det vanskelige var å finne ut hvilken nummer han hadde, for han var av de siste til å få av seg overtrekksjakken. Nr. 17 alt i orden. Kampen i gang og Daniel sa: "Mormor, Espen jogger jo bare!" Jeg lover - det var bare noen få sekunder, ellers var det full fart. Vi sto langs linja, Daniel hadde mye å fortelle samtidig som vi fulgte kampen. Det er utrolig flott å følge en stor gutt på 8 år midt i tannfellingen som har så mye å fortelle og så mange tanker å dele! Mormor ble litt stresset når Orstad etter hennes mening tok livet litt for mye med ro, men så ble det mål og vi kunne juble! Vi fikk stor grunn til å juble mange ganger, hele fem faktisk! "De grønne" som vi kalte de, klarte bare to, så her ble det seier til Orstad - igjen. Denne gangen var det faktisk litt flere enn Daniel og jeg som så på, så nå tenker jeg publikum begynner å komme også!
Det ble litt sent, men så er det langhelg, og alle kan sove litt lene. "Takk for i dag, Daniel", sa jeg.
"Vær så god!", svarte Daniel.
Heia Orstad

Daniel koser seg med litt brus mens vi venter på at dommeren skal blåse kampen i gang.


Her er Daniel ivrig tilskuer - vi må stå på linja, ellers får vi ikke fulgt skikkelig med.

Hurra for 17. mai!

Andreas - er det rart jentene ville ha sprayet håret av han?

Ekteparet Sivertsen klar for folketoget i solskinn

Daniel gir alt i potethenting! Er føttene i bakken, tro?

Her har vi tre som er klare for å gå i tog!

17. mai gutten - klar for fest!


Dagen for meg startet tidlig med litt frokost og pynte med litt flagg. Så var det å sette nesa mot Kverneland, for der skulle hele familien Nygård gå i tog, og mormor skulle være fotograf. Der ble jeg møtt av tre pyntede og glade barn - og et hus som var helt strøkent! Der har Trude fått noen gener som på ingen måte kan komme fra mor si - jeg har aldri noen gang klart å gå fra et strøkent hus tidlig 17. mai morgen med tre små barn! Benjamin var tøffe - æd e tøffe - og var likt kledd som sin storebror! Sofie i nydelig rød bunad. Alle var glade og alle hadde noe å blåse i! Det hørtes! På Kverneland er det konkurranse om hvilken klasse som er flinkest til å synge i toget. Det var utrolig flott å høre alle som sang! Det gjorde nok mest inntrykk på meg når også de store i 6. og 7. klasse sang, og de sang fint! Trude og Svanhild gikk med 2. klasse - og om det ikke var 2. klasse som vant, så var det i alle fall de som hadde de flotteste forsangerene! Tenker vi sier de flinkeste også! Etterpå var det leker og pølse og is, og etterhvert ble det på tide for meg å dra hjem og få litt varme i meg! Så var det folketoget i Sandnes sammen med Tone og Torben, Andreas i tøff skinnjakke, og Sara i flott kjole! De fikk kjøpe - ja hva heter det - noe stoff som man sprayer ut av en boks. De sprayet farge på klær og fortau og til slutt så vi to unge jenter som bøyde seg ned for at Andreas skulle spraye håret deres! Andreas smilte og sprayet i vei - tøffe gutten! Det skal nevnes at fargen bare koster man vekk. Toget var langt, og etterhvert ble vi både kalde og trøtte. Men det var mye kjekt å se på også - trial sykler var nok Andreas sin favoritt. De var nå flinke også til å trikse med syklene sine! Så var det en halv time hjemme med føttene i varmt vann før kvelden ble avsluttet med koselig besøk til Synnøve og Svein! Jeg gjør et nytt forsøk med bilder, de kommer ikke der jeg vil, men det får stå til!
Ellers - i dag har jeg vært uten telefon og internett. Kjedelig! Fikk beskjed om at serveren min var for gammel og nå har jeg bestilt ny - og satser på at jeg får hjelp til å installere den! Alt skulle bli i orden til i morgen kveld, men så er det klart nå! Hurra en gang til! Serveren kommer om 5 - 6 dager, men nå haster det ikke med den!

Arbeid og filleselskap

Da jeg reiste til Spania sto gressklipperen og var til liten nytte. Men, mens jeg var der var Lars innom, og han har "magic hands" som Einar pleide å si. Han fant feilen, og nå er det bare å starte opp. Med en plen som hadde gress på 30 - 40 cm høyde var det absolutt på tide å ta den i går! Skrudde maskinen høyt og satte i gang. Jeg lover at det var arbeide! Så, når alt var klippet var det å gå over med ei rive, skru maskinen litt ned, og klippe en gang til. Nå ser det sånn høvelig ut, og det var ikke en dag for tidlig. Bilen trengte en vask også, så den ble tatt mens jeg likevel var ute. Premien for å være så "flink" er en god løpetur, så en dusj og så jåle seg for å gå i "filleselskap". Der lærer vi å vaske uten såpe, og med de fillene som vi kan kjøpe der så er det virkelig effektivt. Bare kaldt vann og fille - det anbefales! Jeg kjente de fleste, men så kom det en flott dame som jeg måtte hilse på. Da vi presenterte oss for hverandre ble det - er det..? Er du..? - og det var vi! Vi måtte rett og slett gi hverandre en god klem, for det er ingen overdrivelse å si at vi har noe felles! Vi hadde mye å snakke om og vi hadde det utrolig hyggelig! Det ble fortalt noen veldig koselige historier som jeg bare går og koser meg med i dag. Kvelden gikk som en røyk og vi var svært enige om at vi nok kom til å treffes flere ganger!
Det ble noe sent før jeg fant senga, og når søvnen tok slutt før fem i dag må jeg nok innrømme at i dag har jeg gjespet en del! Men plenen er klippet og bilen er ren - og i morgen trenger jeg ikke stå tidlig opp!

Alhambra og ferie

Så har jeg vært en uke i Casa Salen, og denne gangen sammen med Johanne. Det er ingen overdrivelse å si at vi har kost oss i søkk og kav - og det er absolutt ingen overdrivelse å si at vi har gått! Vi har gått til Torrevieja, og den turen tok vel to timer. Tilsammen gikk vi i over fem timer den dagen! Strålende sol og fint vær, og selv om vi hadde smurt oss litt, så ble i alle fall jeg solbrent i nakken! Så har vi gått til Cabo Roig, og det var bare fantastisk! Første dagen vi gikk dit ble himmelen virkelig svart, og det var fasinerende å se hvordan det ble mørkere og mørkere rundt oss! Vi kom oss inn på en restaurant og delte en flaske hvitvin mens regnet virkelig datt ned. De som har vært i Spania når det regner vet hva jeg snakker om! Hjemveien ble ganske så sørpete, og da tok vi oss et bad for sikkerhets skyld! Sjøen var selvfølgelig herlig!
Takket være flotte Johanne og mannen hennes Magne, hadde vi billetter til Alhambra i Granada. Vi hadde tenkt å ta toget, men Johanne klarte å overbevise meg om at vi kunne kjøre! Vi kjørte - med meg bak rattet! Ikke er jeg glad i å kjøre, og ikke liker jeg stor fart, men jamen klarte jeg det som bare juling! Johanne var utrolig flott, og bare var oppmuntrende og snill når jeg var stresset og måtte få ut litt frustrasjon. Vi klarte det! Fant fram, fant en parkeringsplass og var utrolig stolte av oss selv! Vi var så glade og stolte at vi måtte grine litt når bilen var vel parkert! Da var jeg ærlig talt ganske skjelven i beina også!
Vi fant lett fram, og det å bruke en dag på Alhambra var helt fantastisk! Jeg skulle nå være veldig flink å få til dette med bilder, men fikk det nesten helt til! De kom på toppen og ikke her, men pytt pytt - plutselig er det noen som lærer meg det også! Vi var i Granada på en fin tid av året, rosene sto i full blomst og det bugnet av nydelige blomster! Det var rett og slett vakkert å gå rundt på Alhambra! Vi hadde billetter til slottet klokken seks, så det ble litt sent før vi kom oss over i den gamle bydelen. Der var det også veldig fasinerende å gå! Vi skulle bare hatt bedre tid, og ikke vært så trøtte, for vi fikk ikke med oss kvelden der. Vi gikk og gikk, og tilslutt havnet vi i byen igjen, og fikk oss en pizza før vi fant senga. Finne et sted å sove er forresten veldig lett! Et kvarter etter vi hadde parkert bilen fant vi et hostal som tok 50 euro for et dobbeltrom. Greit rom, vi skulle jo bare sove! Så var det ut i halv syvtiden om morgenen - da møtte vi folk som gikk hjem fra fest! - og satte oss i bilen. Turen tilbake gikk enda bedre, for da fant Johanne en enda lurere vei! Det var herlig å sette seg på takterrassen i halv tolvtiden med kaffe og ferskt brød! Jeg har gangsperr i leggene fordi jeg har spent "gassbeinet" mens jeg har flydd lavt over motorveien i Spania!
I tillegg til at vi har gått mye, så har det også blitt mange gode pratestunder over et glass rødvin. Men vi får aldri gangsperr i kjeven, for vi er utrolig godt trent på å skravle!
Det var to glade jenter - vi blir ungjenter på 16 igjen etter en sånn uke - som satte seg på flyet hjem i går. I dag er jeg full av sol og glede, og sender mange gode tanker til flotte Johanne som delte så mange gode opplevelser med meg!

Grønt gras

Søndag var det "Grønt gras" turnering på Frøyland. Det er en fotballturnering som jeg har vært på mange ganger med egne barn. Nå er det Daniel som spiller fotball på Frøyland og mormor stiller selvsagt som heiajeng! Da lager man seg kaffe, finner fram litt boller og annet spiselig og så er det å sykle til Frøyland. Det var motvind, så den fine bakken ved Vagle måtte jeg tråkke for å komme ned! Fotballen på Frøyland har virkelig fått til et flott arrangement! Nå spiller alle lag sine kamper innenfor et visst tidsrom og bare en dag. Ingen kjøring fram og tilbake. Været var flott og det å stå på sidelinja og se disse 8-åringene spille er bare helt ubetalelig! Daniel formelig fløy over banen, og det var ikke få ganger han rullet i gresset idet han fikk snappet ballen! Ingen syting, her var det bare opp igjen og å gå på med dødsforakt! Disse proffene i Italia har virkelig noe å lære! På linja står glade foreldre og lagledere og heier og koser seg! I pausene mellom kampene er det kaffe og diverse for de voksne, og selv om spillerene har løpt i ett på banen, er de ikke for trøtte til å løpe og ha det kjekt i pausene også! Jeg traff en gammel kjenning som jeg kjenner fra skoletiden. Vi har truffet hverandre flere ganger da vi sto på hver vår side av banen og heiet på hvert vårt lag når sønnene våre var små, og nå heier vi på barnebarn!
Mandag var jeg nummeret fra å sjekke tidene til Tau-ferja slik at jeg kunne få med meg Orstad også, men jeg fant ut at jeg må ikke "verta heilt galen" som Einar pleide å si. Det var egentlig lurt at jeg ble hjemme, for plutselig var det behov for litt mormor på Klepp st. Der ble jeg møtt av to glade barn som fortale at " du skal vær` her, mormor. Du skal vær`her etter vi har sovnet også!" Kan det bli bedre? Vi fikk oss en god pratestund ved kveldsmaten, og så var det sengetid. Det er en gave å få sitte på sengekanten og prate litt om det som har hendt i dag, lese litt og synge for de! God klem fikk jeg også! Av begge to! Reiser hjem med smil i hjertet etter en sånn kveld.
Nå burde det egentlig vært på tide å gå i hagen for det er ennå ganske mye som må ordnes. Blant annet klippe plenen. Men - gressklipperen gir bare fra seg et sukk, og så har den gjort sitt. Lurer på om jeg skal juble fordi jeg ikke får klippet, eller om jeg skal plages med tanken på at gresset blir enda lengre for hver dag som går? Aldri en kjedelig hverdag!

Hagen

I går var Karstein her og klippet ikke lite av trærne mine. I dag var hagen full av svære og mindre svære greiner, og det er min jobb å få fjernet de. Da måtte dette bli en dag viet til hagen. Det begynner med at jeg finner på alt mulig for å utsette det i det lengste. Det er alltid et gulv som kan vaskes, og i dag ble det nødvendig å bestille hårklipp. Til overmål fant jeg ut at Sandnes tok i mot hageavfall og måtte bruke tid ved data'en for å finne ut av det. Så var det bare å sette i gang. Jeg har liten bil og ikke tilhenger, så det gjalt om å få alt inn i bilen. Da må alle greiner klippes i små biter. Gjett om jeg har klippet greiner i dag! Jeg har klippet bambus også, og bestemte meg for å fjerne en del av bambusen. Særlig! Jeg er bare ikke sterk nok til å få spaden ned i bambusen. Dårlig spade har jeg også, men jeg kan låne av naboen - vi har det greit sånn. Fant frem presenning - en diger - som jeg fikk lagt ganske mye avfall oppå. Så var det å fylle et par esker. Da hadde jeg tatt omtrent halvparten. Med mye strev og med en negl som brakk klarte jeg å buksere presenning med innhold inn i bilen. Eskene ble presset inn. Da hadde jeg lagt ned og skrudd på alt jeg kom på av seter. På mottaket ble jeg møtt av to kjempehyggelige og hjelpsomme menn. Har du alt i plastsekker?.sa de. Plastsekker, ja, det hadde jo vært lurt! "Hu har en svær presenning her!" - ropte den ene til den andre. Ingen problem - de løftet og tømte og var bare hjelpsomme og greie. Jeg kjørte hjem og løp ned i kjelleren for å finne søppelsekker, men der var det tomt. Så var det samme leksa igjen, men nå var det noe lettere, for jeg hadde klippet alt som kunne klippes ganske godt og smått. Full bil en gang til. Alt ble levert og jeg kjørte for å handle søppelsekker og hente en pakke som er kommet til Tonje. Nå er den i hus, og den ser litt spennende ut! Jeg har altså jobbet som en helt i hele dag, men sant å si er det umulig å se! Det er ikke et bed som er lukt og det er mye som må gjøres ennå, men jeg har faktisk klart å fikse hageavfallet mitt helt "avleina". Nå er jeg i gang!

Fotball

Der er sesongen i gang, og i dag skulle jeg til Høle for å heie på Orstad! Jeg hadde fått forklart veien i går så alt lå vel til rette for at jeg skulle finne frem. Rett før jeg skulle gå ringte snille Karstein og ville klippe/beskjære plommetreet og andre trær hos meg. Det er utrolig hvor snille noen er! Det tok litt tid med snakk og diverse, så jeg kom litt senere avgårde enn jeg hadde tenkt. Til overmål hadde jeg misforstått veibeskrivelsen så det gikk enda noen minutter ekstra, men jeg fant fram - om enn for sent. Varme klær og varm sol, guttene var tydelig tent og farten var stor! Utrolig kjekt! Ja, så gikk luften litt ut av ballongen, og da var det mer gåing enn løping der ute - og med en tynn damestemme hjalp det nok ikke stort med rop fra meg. Andre omgang var det full fart igjen, og da var det liv - og mål! Vi vant selvsagt, og det var kjekt å se at dette var faktisk noe høyere nivå enn jeg har sett før. Kjenner meg ganske usikker nå, kan ikke skryte på meg mye kunnskap og kan lett komme til å si noe som er fullstendig feil. Det er så utrolig moro å gå på kamp, og det kan være kjekt selv om man ikke forstår alt. Da jeg kjørte hjem kjente jeg at jeg boblet av glede!Vi vant jo! Så jeg sang med musikken i radioen og syntes det sto godt til. Til overmål måtte jeg kjøre om Hana, noe som vakte til live mange minner fra barne og ungdomstiden. Ja, litt voksentid også, mor og far bodde jo på Vatne noen år mens vi bodde på Ganddal.
Da jeg kom hjem så jeg at Karstein virkelig har beskåret trærne i hagen, og selv om jeg var enig i at vi skulle ta litt godt i så ser det unektelig litt snaut ut. Men, når det kommer blad og blomster så bedrer det seg, Orstad vant og ka e' nauå då?

Bildekk og bikkjemøkk

I går var det tid for å skifte til sommerdekk. Jeg har innsett min begrensning og bestiller tid hos Møller Bil til dette. Da blir dekkene skiftet og lufttrykket sjekket og jeg kan betale og gå. Jeg hadde time kl 07.30 og kunne bare vente mens de jobbet. Avis og kaffe og flere andre som ventet. Etterhvert kom det en dame - også med hvitt hår - og hun bemerket at det var mange som var tidlig oppe! Jeg svarte som sant var at noen av oss faktisk hadde satt brøddeig før vi kom, og sa at hun hadde hengt opp tøy. Så var praten i gang! En ung gutt hørte på oss morgenfriske og sa tydelig fra at han ville nå helst sove på denne ukristelige tiden! Jeg tenkte med meg selv at han sikkert kunne underholde kameratene sine med å fortelle om alt det løgne disse to damene kunne finne på å skravle om. Tiden fløy og bilen var ferdig på et blunk. Så var det hjem til husvask og bilvask - med støvsuging - og så var det herlige ferske brød til lunsj!
Om kvelden var jeg på "Hvilepuls". Det er Ganddalen menighet som arrangerer noen fredager hvor vi får lest Matteus evangeliet. Rett fram og uten kommentar. Bare sitte ned og høre. Etterpå er det en kaffekopp og tid til litt drøs og hygge. Jeg gikk hjem i ti-tiden. Glad og fornøyd og med god fart. Plutselig fant jeg meg selv liggende på knærne på fortauet! En hånd i en grein og den andre på bakken. Det hadde vært stilig nå å si at jeg ble slått ned av en tanke, en høyere makt eller noe, men jeg hadde altså glidd i hundemøkk! Vondt var det også!! Jeg er litt feil skrudd sammen slik at når det blir veldig vondt så vil jeg besvime. Så også i går, selvsagt! Da er det til å holde stillingen til det går over, og så reise seg langsomt opp. Så var det å halte hjem og studere skadene. Skitten og hull i den ganske nye buksen og BLOD på begge knærne! Skrekkelig synd på meg! Buksen kan ikke brukes mer og ene kneet er faktisk vondt ennå. Kneet har ikke vært særlig pent de siste tjue årene, og nå er det hakket verre! Nå ja, det er det indre som teller, sa Einar alltid. Jeg må si at jeg irriterer meg grenseløst over hundeeiere som ikke kan plukke opp etter hunden sin. De aller fleste er så utrolig flinke, passer på å kalle inn hunden hvis jeg kommer springende og har alltid med pose for å plukke opp og holde vei og sti rene. Men så er det noen, jeg tror det er få, som tenker at "det er ikke så farlig - jeg bor jo ikke her". Det er de - de som faktisk er skyld i at jeg har skrubbsår på to knær!