Gode naboer

Her i Gaupeveien er vi heldige og har gode naboer! I går var det brødbaking på programmet her i huset og det gikk egentlig greit det. Greit helt til jeg fant ut at jeg ville sette en ny deig. Jeg var godt i gang da jeg oppdaget at jeg hadde akkurat litt for lite mel. Da er det å kikke ut vinduet, og ja da, Ole Knut er oppe og i stua si. Så løper man opp, presenterer problemet og på et blunk har han funnet en liten melrest i skapet. Hurra! Brøddeigen ble flott, og jeg slapp å sykle i butikken. I det jeg tok brødene ut av ovnen så jeg at Grete, kona til Ole Knut, sto ute, så jeg sprang opp til henne med et rykende ferskt brød. Det var liksom så mye koseligere enn å levere tilbake den lille neven med mel som jeg hadde fått, og det passet akkurat med tid for lunsj.
I dag etter arbeidstid løp jeg som vanlig turen min i Vagleskogen. Jeg hadde en del jeg måtte handle - mel blant annet - og fant ut at jeg bare handlet uten å kjøre innom hjemme. I svette treningsklær altså. Ikke delikat, men noen ganger bare gjør man det! Det tok litt tid, og jeg hadde mye varer med meg hjem. Det var tungt, så jeg strevde med å få alt med meg inn og var frossen og sulten. Der sto Grete og lurte på om jeg hadde planlagt middag. Planlagt?! De hadde laget får-i-kål og hadde alt for mye og lurte på om jeg ville ha? Om jeg ville! Der kom det får-i-kål og poteter som bare skulle varmes litt mens jeg sto i dusjen! Det var så eventyrlig godt - det var så godt at jeg tror nesten jeg spiste mer enn det Eivind kan klare! Nå er jeg varm og stappmett og uendelig takknemlig for de gode og snille naboene mine!