Litt hverdag

I går datt hele internett ut da jeg skulle skrive, så den posten får bli til en annen gang. I dag prøvde jeg meg på en litt lenger joggetur da jeg løp til Cala Capitan og snudde der. Det er utrolig varmt og jeg har ikke med drikke, så jeg puslet meg hjem igjen. Det har blåst litt, så i dag var det store bølger til og med om morgenen. Det var flere ute og tok bilder. Turen ble forøvrig ikke mer enn noen minutter lengre enn vanlig, så jeg kunne trygt løpt litt til! Etter frokost tenkte jeg at nå fikk jeg gå på taket og prøve å sole meg litt. Det tok vel ca 3 minutter før jeg var ferdig med det, og kom meg inn i skyggen! Ligge i sola er et mareritt! Terrassen er forøvrig ren og fin, for den ble spylt og svabret for et par dager siden. Lars har laget et så fantastisk system slik at jeg kan spyle og vaske uten å sjenere naboen under. Det krever en del løping opp og ned trappen for å tømme beholderen på verandaen, men her skal det ikke være så innmari effektivt. Jeg vil bare si at jeg jobbet så intenst at jeg fikk vannblemme på lillefingeren! Det er vondt ennå!
Ellers så har jeg prøvd sjøen i dag også, men med vind og store bølger er vannet ganske grumsete og det er til tider umuligå svømme. Det nytter ikke å svømme fredelig når det kommer en velvoksen bølge over deg! Da jeg gikk opp til bilen etterpå kom jeg til å tenke på da jeg gikk her for et par dager siden. Jeg så bilen min og gjorde meg klar til å låse opp. Men nei, det var jo en Mercedes! Jeg kjører Nissan Micra og jeg sier igjen - det er enormt lett å ta feil av bilene! Svart bil er svart bil, og sånn er det med den saken.

Sardiner

I går var det på tide å spise sardiner! Det er bare så utrolig godt, og jamen er det sunt også. Ruslet i butikken og handlet meg fire sardiner, og når jeg sier "Limpio, por favor" så får jeg de renset også. En potet delt i fire, dyppet i olje og med salt og basilikum og diverse i ovnen, og sardinene i noen minutter på panna - det er noe som smaker. Jeg tar meg i å si - mmmm - når jeg får første biten i munnen. Tenkte rett og slett at jeg måtte ta bilde av maten. Det så virkelig godt ut der den sto i solnedgangen!
Det dumme med sardinene er at når jeg våkner dagen etter så lukter det sardiner! Det lukter så intenst at jeg tenkte jeg fikk vaske ovnen og vifra enda en gang. Nå ja, det er verdt det!
For virkelig å vise hvor late dagene mine er, så tok jeg bilde av stolen min! Kan du tenke, ta bilde av en stol!! Men, så kan barna mine se bildet og tenke at der sitter mor og ser utover "blue takes", mens hun leser enda en halvdårlig bok.

Luksuskvinne og synder

Der fant jeg en kafè hvor jeg kan kose meg med min egen maskin! Gikk en herlig tur i dag tidlig, og der lå den! Måtte ta et bad i sjøen før jeg kom meg hjem til frokost på verandaen. Sjøen var blikk stille og krystallklar - noe som ikke er uvanlig så tidlig på morgenen!
I går våknet jeg tidlig. Jeg skulle til advokaten og i tillegg har jeg en barnevogn her som jeg ikke klarer å legge sammen! Sto tidlig opp for å prøve litt til! Trude har vist meg det - du gjør bare sånn, mor! - men hva er "sånn"? Tok heller ut på en lang joggetur, svømte noen lengder i bassenget, og så etter dusjen var det tid for kos på verandaen. Jeg tenkte at jeg ville ha litt lyd rundt meg og satte på TV. Frokost TV! Det er første gang jeg har skrudd på TV om formiddagen, men siden jeg er litt lei av den ene plata jeg spiller, så ble det TV. Satt og så utover hagen og bassenget, drakk kaffe og syntes det sto utmerket til. Nyhetene begynte - og da begynte "Colin the poolman" å klippe kanter! Det bråkte i min luksustilværelse! Det bråkte slik at jeg ikke kunne høre nyhetene! Tenkte med meg selv at nå har jeg det jamen som en skikkelig luksuskvinne når jeg legger merke til litt bråk i hagen! Senere var det å kjøre til advokaten, og denne gangen tror jeg nesten at alt nesten er i orden! Mye nesten - men det er mye nesten med dette! Etter en tur i sjømannskirken kjente jeg meg mer sulten enn lysten på shopping, så det ble å kjøre hjem. Fant meg brød og serranoskinke og spiste med stort velbehag. Men drikke? Det var da jeg gjorde det helt syndige: Jeg gikk i kjøleskapet og åpnet en boks Coca Cola! Drakk opp alt sammen også, og følte meg herlig syndig! Du vet - skikkelige mødre drikker bare ikke Coca Cola! Men kanskje på ferie?

Casa Salen

Jamen klarte jeg det! Fant meg en bar som hadde internett, og fikk til blogg. Facebook fikk jeg ikke til, denne gang. Jeg kom hit lördag kveld og ble mött av en leiliget som formelig skinte! Det sto en flaske vin og ventet paa meg og et nydelig brev fra "the turtles". Jeg fikk med en gang daarlig samvittighet, for det brevet jeg hadde lagt igjen til Tonje var egentlig bare fullt av oppgaver som hun skulle gjöre! Ja, ja - hun vet at jeg er glad i henne!
De hadde ogsaa kjöpt nye vinglass. De var store og flotte, men de virket noe uvasket. Da jeg dagen etter skulle lage meg frokost, syntes jeg kjökkenglassene ogsaa var noe melkehvite. Filler - naa er vel oppvaskmaskinen ferdig! Men nei da, senere oppdaget jeg hva som hadde skjedd. Det var tomt for vaskemiddel til oppvaskmaskinen og de som hadde kjöpt nytt hadde kjöpt salt. SALT! Her nede har vi salt i oppvaskmaskinen, men jeg kjöper "tabletter" hvor salt og glansemiddel er inkludert. Noen har altsaa vasket med salt. Maa forte meg aa si at det er utrolig lett aa ta feil for pakkene ser helt like ut. Men det staar sal naar det er salt. Jeg har selvfölgelig glemt aa informere alle om dette, derfor var det lett aa ta feil. I dag satt jeg paa vaskemaskinen, og da jeg tömte i skyllemiddel saa jeg at det var flytende saape jeg helte i! Den saapa har jeg selv kjöpt, men det er ikke tenking man gjör for mye her nede! Naa er det vasket en gang til, med saape der hvor saapa skal väre og skyllemiddel der hvor det hörer til. Naa lurer jeg jo paa om det er andre ogsaa som har gjort dette!?
Ellers - det er varmt og herlig her! Opp tidlig til en nydelig joggetur för varmen kommer, en tur i bassenget og saa herlig frokost! Stranda blir ikke besökt för langt paa ettermiddagen. Orker ikke aa ligge i sola. Elsker aa bade, men parasoll og boka er faste fölgesvenner. I gaar var jeg ogsaa saa modig at jeg gikk ut for aa spise! Litt rart aa be om bord til en, men det bare saann det er! Naa har jeg prövd det ogsaa. I kveld blir det serranoskinke og bakt potet paa verandaen!
Livet er slett ikke saa verst her nede!

Sykkelen min.

Sykkelen min har stått med flatt hjul en stund nå. Espen var så snill og lappet dekket for meg, men så viser det seg at ventilen hadde tatt kvelden. Jeg ble tipset om en sykkelreparatør og han kom og hentet sykkelen sånn at den kunne "bli som ny". Etter et par dager ringte han og jeg kunne gå ned mot Prix for å hente sykkelen min. Den var reparert etter alle kunstens regler, og det var nesten som en drøm å sykle hjem! Alt virket. Jeg tenkte jeg fikk gå i kjelleren og finne den gamle kodelåsen slik at jeg kunne bruke den mye i det fine været. Sykkelnøkkelen min har tatt en tur til Spania sammen med Tonje, så jeg måtte finne andre løsninger hvis jeg ville ut på tur. Satte sykkelen i garasjen og tenkte med meg selv at dagen etter skulle jeg jamen sykle til Kverneland når jeg skulle dit for å passe tre herlige barnebarn. Jeg parkerte og koste meg med tanken på en flott sykketur dagen etter - og låste hele sykkelen!
Da ble det bilen.

Brann

Brann i nabolaget! Jeg hørte på nyhetene lørdag morgen at det hadde vært brann i nabolaget mitt om natten. Da jeg var ute på morgenturen min nedover i Sandvedparken, kjente jeg veldig røyklukt og jeg sprang i røyk et lite stykke, så jeg fikk en liten idè om området hvor det kunne være. Jeg snakket ikke med noen, så det var først mandag når jeg leste avisen at jeg så at huset til noen jeg faktisk kjenner hadde brent ned! Ikke var det langt unna meg heller. At brannen sannsynligvis er påsatt, gjør jo på ingen måte saken bedre. Det ble sendt mange tanker til familien som nå har mistet hus og hjem. Mandag kveld snakket jeg med Trude, og vi måtte selvsagt snakke om dette også. Med tanke på at noen sannsynligvis med vitende og vilje har tent på et hus så det brant ned rett i nabolaget, lurte jeg på om jeg burde være redd nå? Trude, det vidunderlige barn, sa så herlig at "Mor, hvis du våkner av brannalarmen så kommer du deg lett ut! -og hvis du ikke våkner så kjenner du ingenting."! Det var jo trøstefullt! Vi fikk oss en god og befriende latter, og jeg kunne trygg og god finne senga mi!

Ny mobil

Jeg har fått ny mobil! Du og du så flott den er! Det var selvfølgelig Tonje som bestilte den. Det vil si, Tonje sa at denne var god, og så ordnet hun med bestilling og det hele. Min jobb var å nikke og hente Visa kortet mitt. I går hentet jeg den på posten, og for første gang i mitt liv så må jeg få en mobil opp og gå uten hjelp. Jeg lover, det tok timer - og enda er det ting jeg ikke får til. Mens jeg forsøkte meg på litt trykking i går, ringte det plutselig og da var det jo litt av et strev å få tatt telefonen! Så var det å finne ut hvilken vei den skulle holdes! Det gikk bra, og det var søskenbarnet mitt i Halden, som ringte. Veldig koselig å snakke med han, bare sørgelig at jeg er på ferie når han kommer til Stavanger. Da vi la på var jeg varm i øret, og så var det å forsøke seg litt mer på telefonen. Nå må jeg forholde meg til berøringsskjerm og bare det er jo en utfordring. Jeg synes tingene fyker opp og ned bare jeg er borti, men når jeg bare får sett DVD platen som fulgte med skal du se jeg blir en kløpper! Det er sånn at selv om vi har hvitt hår så er vi aldri for gamle til å lære! Tror jeg.

Gressklipper

I går var det opphold og fint vær og flere av naboene klippet plenen sin. Min var mer enn høy, så det var på tide at jeg fant frem klipperen her i huset også! Etter en joggetur er det å klippe plenen en fin avslutning før dusjen. Jeg syns jeg har kontroll på klipperen, den startet så "lett som en plett" som Einar pleide å si, og jeg fikk gå en runde før det var bom stopp. Bensin, tenkte jeg, og fylte opp med bensin. Her er jenta si som klarer brasene! Startet på nytt, men der var det ingen respons. Da måtte det være batteriet som var utladet, så jeg satte den på lading. Ergerlig også - plenen så virkelig ikke ut med en stripe kort gress og resten overgrodd. I dag tidlig prøvde jeg på nytt. Klipperen startet og alt var bare sol og glede - en liten runde. Omsider skjønte jeg det: Plenen var for høy, så jeg måtte skru opp klipperen! Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde hatt noen å skylde på, eller noen å forsvare meg overfor, men nei, det ble bare en samtale med meg selv i mitt eget hode. Etter at jeg hadde skrudd den opp, gikk klippingen som en lek. Så var det til rake sammen gress, skru klipperen lavt igjen og så gå over en gang til. At jeg ikke tenkte på det i går? Da hadde jeg hatt det mye enklere, for da var gresset tørt og jeg kunne fremdeles føle meg flink. Mens jeg strevde med dette litt fuktige gresset tenkte jeg - mon om det finnes en lov som sier at sånne som meg helst ikke bør ha hage?