Påsken min

Denne påsken begynte egentlig litt da jeg var hos Tonje i Martin! Da var det litt ferie og mye kos, og lørdagen startet jeg klokken 04.30 om morgenen for å reise hjem til Ganddal. På Sola sto Tone og hentet meg og etter et nødvendig innkjøp av poteter og egg var jeg hjemme i egen stue. Da jeg hadde vært hjemme en halv times tid,var det å sette seg i bilen for å hente Eivind og Olia som kom fra Bergen, og så var det bare til å fortsette med kos og glede! Som vanlig når det er påske, så må vi ut på tur! Denne påsken var jo bare helt fantastisk da vi kunne våkne til sol og strålende vær hver enenste dag! Vi gikk en liten tur, uten niste, på Sele. Av den turen lærte vi at vi går bare aldri på tur uten niste! Litt mat og kaffe og snop og frukt og "Rett i koppen" og you name it er helt nødvendig! Onsdag tenkte vi å gå til Bynuten, men da vi kom litt sent avgårde i tillegg til at vi nok valgte en litt lang kjøretur for å komme til parkeringsplassen, ble det til at vi gikk et godt stykke mot Bynuten, men tok til vett og snudde slik av det ikke ble sene kvelden før vi var hjemme! Vi nøt det flotte været, herlig natur og mange gode "frukt og sjokoladepauser".
I år kunne vi legge den tradisjonelle pølseturen til Hellestø. Tonje og Espen er jo i Martin, men ellers var vi alle mann alle! Været var så herlig at det var bare en glede å være ved stranda! Der kunne vi tenne bål og der kunne vi steke pølser på pinner som vi hadde tatt med hjemmefra! Små og store lekte og koste seg, og Sofie som egentlig hadde nok sår på bena, klarte jamen å skjære seg litt i tåa! Vi hadde med plaster og såret ble stelt etter alle kunstens regler. Det varte forresten ikke lenge før plasteret gikk av -det var ikkje vondt lenger!



I alle år har det vært sånn at når det er påske, så må et utvalg av ungene mine bade! Et lite håndkle er altså alltid med i sekken! Dette året var selvsagt ikke noe unntak, og når været var så herlig så skulle det vel være lett å dukke seg? Nå ja, været var herlig, men vannet var virkelig iskaldt! Tone gikk uti med så besemte skritt at vi skjønte jo at hun definitivt ikke ville gi seg! Eivind etter, og de var begge under vann! Da de kom opp skjønte jeg at jeg måtte faktisk uti jeg også, det så virkelig så kjekt ut! Jeg tuslet uti og tenkte ingen skulle se meg, men der kom forsyne meg Tone en gang til! Hun ville holde meg med selskap! Vi telte til tre, og under med oss! Iskaldt!!! Men, den gode følelsen du får når du går i land, den kan ikke betales med penger!



Søndag hadde vi ikke så store plane, men så ringte Tone og så skulle vi til Ølberg. Lars og Torben hadde andre planer den dagen, men vi andre tok med pølser og grill og la i vei! Det blåste så kaldt på Ølberg at vi satte oss i bilene og dro til "Påskeplassen" i stedet! Der, på Bråsten, var det herlig og varmt og siden vi var noe sent ute, så gikk vi bare noen skritt fra bilen. Vi stekte pølser og Tone fortalte "sannheten" om seg selv: Hun er nemlig "Tonerose" som sov i hundre år før prinsen kom! Gjett om det var noen små som hadde mange spørsmål og kommentarer! Ingen trodde på det, forsåvidt, men det sier vi ikke til Tone!





Siden vi hadde gått flere noe lengre turer, så valgte vi Dalsnuten som en passende tur lørdag. Tror jeg. Jeg går visst litt i surr med dagene, men det er helt greit, for når det er ferie og sol og glede, så er det lett å glemme hvilken dag det er! På turen opp til Dalsnuten fikk Olia øye på en lite firfisle og kastet seg med dødsforakt etter den! Det er jamen første gang jeg ser noen som fanger en firfisle oppi capsen sin! Jeg tok bilde, men det er umulig å se dyret i lua! Vi fikk se på den før hun forsiktig slapp den ut i skogen igjen. Vi er nemlig snill mot dyrene!
På vei opp fant Eivind ut at han kunne bade i det lille tjernet som ligger der, og nå nå kunne han virkelig nyte å ligge i vannet! Det er der trikset ligger: Du bader først i iskaldt hav på Hellestø og Sele, og etter det blir alt annet bare barnemat!



Nå kan vi kose oss med mange gode minner fra en herlig påske, og så kan vi se på bilde av Eivind som nyter et bad og så kan vi glede oss til masse bading i sommer!

Studentenes hverdag

Nå har jeg vært her i Martin hos Gina og Tonje noen dager, og jeg skal love at en students hverdag ikke er noe latmannsliv! Jeg må først forsikre om at vi har det svært koselig sammen, men de jentene er jamen disiplinerte! Det er ikke sånn at det er noe lesefri fordi om det er lørdag eller søndag her nei! Jeg oppsummerte en vanlig dag for de her en morgen, og de kikket på hverandre og ble vel egentlig skjønt enige om at det var vel ikke så rart at de er slitne! Det siste de gjør før sengetid er å bli enige om når de skal stå opp. Klokken syv er det vanlige, men noen dager kan de unne seg å sove til halv åtte! Så er det frokost, havregrøt, og så er det noen timers lesing! Ofte må de på universitetet, og da går de dit. Etter lunsj så er det lesing igjen, til det blir tid for middag. Nå som jeg har vært her, slipper de å rydde av bordet, så de kan få et kvarters pause før de - ja riktig - kaster seg over bøkene igjen! Jeg hører jo at de snakker, men det kommer ikke et ord ut av munnen som ikke er fag! Som bildet viser, så er de ganske konsentrert!Hvis det er noen som reagerer på at Mac'en står oppe, så har jeg sett på den og der sto det bare glukose, og diabetes og masse andre flotte ord. Ikke noe morsomme filmer på YouTube der, nei!
Etter at lesingen er slutt for dagen, gjerne rundt åtte, kryper vi alle opp i senga til Tonje og ser på et eller annet tanketomt program fra TV Norge eller noe. Da er det full avslapping, mye lått og løye og typisk fnisete jenteprat helt til klokken passerer ti. Da er det tid for tannpuss og så er det til å sove for å være klar til neste dags lesing! På toppen av det hele har de flyttet fra den gamle leiligheten og bor nå i en foreløpig leilighet. Flyttingen klarte de på èn dag rett etter eksamen, og nå har det vært full utvask av den gamle leiligheten slik at de kan levere nøkkelen og si seg ferdige med den! Her de bor nå er det nytt og fint, men siden det er en forløpig løsning så består møblene av hver sin seng, skrivebord, skap, et kjøkkenbord og fire kjøkkenstoler! Men, de er utrolig flinke til å lage det koselig men litt bilder i vinduet, duk på bordet og de har jamen kjøpt en blomst også! Jeg er stum av beundring - og nå mens jeg skriver står de på kjøkkenet og mekker herlig biff til middag! De er ferdige med en del prøver og en eksamen, og nå, i midten av april, kan de se fram til den aller første lesefrie helgen etter nyttår! Det har de fortjent!

Stedsans - endelig!!

I dag etter frokost skulle jeg prøve meg på en løpetur mens Gina og Tonje leste. Noe de forøvrig gjør hele tiden. De viste meg løypa i går så jeg hadde godt håp om at jeg skulle finne fram. Ut av huset er jo lett, og så er det å memorere. Svinge ved gult hus, gå over veien her og så opp bakken. Jeg ble litt usikker da jeg ikke så blokken hvor de bodde i før, men etter å ha løpt litt lenger så jeg jamen den også. Så var det inn i skogen, og da måtte jeg virkelig konstentrere meg! For sikkerhets skyld tok jeg et lite overblikk, og fant noen fjell i det fjerne. Den retningen skulle jeg når jeg skulle finne tilbake til sentrum. Det er alltid godt å ha retningen i orden, synes jeg! Det var like godt å løpe i skogen i dag som i går, og som en liten premie så jeg et lite brunt dyr - rotte? stor mus? - som løp og gjemte seg. Det var faktisk bare noen få ganger jeg måtte løpe litt fram og tilbake fordi jeg ikke var helt sikker på hvilken vei jeg skulle ta. Jeg innrømmer glatt at jeg følte meg ganske stolt da jeg klarte å finne hele runden i skogen, og veien ned til sentrum igjen! Jeg løp så fornøyd av gårde og var så i mine egne tanker at jeg faktisk klarte å løpe et stykke forbi inngangen til blokka! Hovmod står for fall!
Etter lunsj skulle jentene på skolen og jeg skulle i butikken. Jamen klarte jeg det også! Jeg gikk en liten omvei, men det var bare fordi jentene gikk den veien på lørdag da de skulle vise meg litt rundt. Ikke kunne vel jeg huske at det var en omvei! Jeg fant butikken og fikk handlet både epler og bananer, og til overmål så klarte jeg å lage middag til de kom hjem også! Nå er det kanskje ikke noen stor greie at en gammel husmor klarer å lage middag, men det ble en utfordring fordi komfyren ikke var helt på mitt lag. Det er ikke alltid like greit med all teknologien - og en bruksanvisning på slovakisk er ikke min sterke side! Ikke fant jeg den heller.
Nå er eplekaken ferdig - uten egg og bakt i ildfast form siden kakeformen ligger igjen i den forrige leiligheten! Da er det på tide å sette på kaffen og så blir det hva klatremus sier en hyggelig dag!

I Martin

Da fikk jeg endelig kommet meg til Tonje i Martin! Etter en grei flytur ventet første utfordring - drosje. Jeg skulle ta drosje i tre timer, og var ganske spent på hvordan det skulle gå! Jeg mener, sitte i baksetet på en drosje som ble kjørt av et fullstendig ukjent menneske i tre samfulle timer! Kanskje kjørte han både fort og gale også! Som kjent blir de fleste av bekymringene vår ikke noe av, så også denne! Turen gikk kjempefint og det var ikke noe problem å slappe av, se ut av vinduet på natur, rare hus og ja, noe helt nytt! Her i huset ventet to strålende jenter på meg. De hadde nettopp flyttet inn i denne midlertidige leiligheten, og hadde virkelig jobbet for å få ting og tang i orden! Etter en god lunsj gikk vi ut på storhandel. Jentene er så flinke og handler mat for en uke av gangen, så det var ikke et lite lass de dro med seg hjem! Så var det lesetid for de to studentene, og jeg tenkte jeg skulle ta litt over gulvet. Men, såpa til gulvvask sto fremdeles i den gamle leiligheten. Da ble det oppvaskmiddel i bøtta, og det gikk greit det også! Vi lager ikke tingene vanskeligere enn nødvendig! Gina laget en herlig kyllingrett til middag, og som vanlig begynte øynene mine å ramle ned i halv elleve tiden! Jeg lover at det var en mor som sov enormt godt i natt!
Jeg våknet selvsagt tidlig, men siden disse to jentene ikke ville ta imot tilbudet mitt om å ta en joggetur før frokost, så ble det en rolig morgen. Vi skulle være i kirken klokken ti, så jeg ser jo at den joggeturen måtte bli i syv -halv åtte tiden, noe som kanskje ikke er helt deres stil!
Tonje tok bilde av oss mens vi koste oss med frokosten:

Vi var veldig klare til å gå i kirken før ti, og siden de nå bor omtrent midt i byen, var vi på plass på fem minutter. Gudstjenesten er på slovakisk, og i dag fikk vi alt som skjedde oversatt "på øret". Tonje var kjapt ute og tok bilde av oss, og selv om jeg ikke har den helt store fotomodell looken, så må jeg jo vise hvor enestående det var! Gina er jo fin!
Det var virkelig en opplevelse å være der! Vi satt på noen veldig harde benker, men siden gudstjenesten her nede er slik at menigheten reiser seg opp hele tiden, gjorde det ingenting!
Det var barnedåp i dag, og som mor og mormor fikk jeg jo selvsagt gråten i halsen! Etter dåpen tok presten lille Samuel og ikke bare løftet han opp, men gikk nedover midtgangen med han, slik at alle skulle se det nydelige lille barnet.
Hjemme varer vel en gudstjeneste en times tid, men her var de ferdige med all lesing av tekst etter en time! Etter gudstjenesten tar man de nærmeste i hånden, og heldigvis fikk Tonje gjort meg oppmerksom på det, slik at jeg oppførte meg skikkelig.
Utenfor kirken fikk jeg hilse på Brenda og Larry, og flere av de amerikanske vennene til Gina og Tonje. Det var jo utrolig hyggelig å hilse på dem, og jeg klarte meg neimen ikke så verst på engelsk heller! Nå kan vi glede oss til å treffe Brenda og Larry igjen den 6. august! Fantastisk flotte mennesker!
Vel hjemme var det å få på seg treningstøy, og så tok de meg med på en flott joggetur. Endelig fikk jeg kjenne på å løpe i sol og varme, og til overmål hadde de en løype på herlig underlag i skogen! Nå håper jeg jo at jeg skal klare å finne frem, slik at jeg kan ta den turen alene!
Nå sitter jentene bøyd over bøkene og jobber som helter! De har det virkelig travelt og er slitne som juling! Jeg, som er på ferie kan sitte og kose meg, lese litt, strikke, se en film - og siden all såpa ligger igjen i den gamle leiligheten kan jeg ikke vaske heller, så jeg nyter deilige dager! Men, jeg har invitert de ut på middag i kveld - litt premie har de fortjent, så flittige som de er!