I Martin

Da fikk jeg endelig kommet meg til Tonje i Martin! Etter en grei flytur ventet første utfordring - drosje. Jeg skulle ta drosje i tre timer, og var ganske spent på hvordan det skulle gå! Jeg mener, sitte i baksetet på en drosje som ble kjørt av et fullstendig ukjent menneske i tre samfulle timer! Kanskje kjørte han både fort og gale også! Som kjent blir de fleste av bekymringene vår ikke noe av, så også denne! Turen gikk kjempefint og det var ikke noe problem å slappe av, se ut av vinduet på natur, rare hus og ja, noe helt nytt! Her i huset ventet to strålende jenter på meg. De hadde nettopp flyttet inn i denne midlertidige leiligheten, og hadde virkelig jobbet for å få ting og tang i orden! Etter en god lunsj gikk vi ut på storhandel. Jentene er så flinke og handler mat for en uke av gangen, så det var ikke et lite lass de dro med seg hjem! Så var det lesetid for de to studentene, og jeg tenkte jeg skulle ta litt over gulvet. Men, såpa til gulvvask sto fremdeles i den gamle leiligheten. Da ble det oppvaskmiddel i bøtta, og det gikk greit det også! Vi lager ikke tingene vanskeligere enn nødvendig! Gina laget en herlig kyllingrett til middag, og som vanlig begynte øynene mine å ramle ned i halv elleve tiden! Jeg lover at det var en mor som sov enormt godt i natt!
Jeg våknet selvsagt tidlig, men siden disse to jentene ikke ville ta imot tilbudet mitt om å ta en joggetur før frokost, så ble det en rolig morgen. Vi skulle være i kirken klokken ti, så jeg ser jo at den joggeturen måtte bli i syv -halv åtte tiden, noe som kanskje ikke er helt deres stil!
Tonje tok bilde av oss mens vi koste oss med frokosten:

Vi var veldig klare til å gå i kirken før ti, og siden de nå bor omtrent midt i byen, var vi på plass på fem minutter. Gudstjenesten er på slovakisk, og i dag fikk vi alt som skjedde oversatt "på øret". Tonje var kjapt ute og tok bilde av oss, og selv om jeg ikke har den helt store fotomodell looken, så må jeg jo vise hvor enestående det var! Gina er jo fin!
Det var virkelig en opplevelse å være der! Vi satt på noen veldig harde benker, men siden gudstjenesten her nede er slik at menigheten reiser seg opp hele tiden, gjorde det ingenting!
Det var barnedåp i dag, og som mor og mormor fikk jeg jo selvsagt gråten i halsen! Etter dåpen tok presten lille Samuel og ikke bare løftet han opp, men gikk nedover midtgangen med han, slik at alle skulle se det nydelige lille barnet.
Hjemme varer vel en gudstjeneste en times tid, men her var de ferdige med all lesing av tekst etter en time! Etter gudstjenesten tar man de nærmeste i hånden, og heldigvis fikk Tonje gjort meg oppmerksom på det, slik at jeg oppførte meg skikkelig.
Utenfor kirken fikk jeg hilse på Brenda og Larry, og flere av de amerikanske vennene til Gina og Tonje. Det var jo utrolig hyggelig å hilse på dem, og jeg klarte meg neimen ikke så verst på engelsk heller! Nå kan vi glede oss til å treffe Brenda og Larry igjen den 6. august! Fantastisk flotte mennesker!
Vel hjemme var det å få på seg treningstøy, og så tok de meg med på en flott joggetur. Endelig fikk jeg kjenne på å løpe i sol og varme, og til overmål hadde de en løype på herlig underlag i skogen! Nå håper jeg jo at jeg skal klare å finne frem, slik at jeg kan ta den turen alene!
Nå sitter jentene bøyd over bøkene og jobber som helter! De har det virkelig travelt og er slitne som juling! Jeg, som er på ferie kan sitte og kose meg, lese litt, strikke, se en film - og siden all såpa ligger igjen i den gamle leiligheten kan jeg ikke vaske heller, så jeg nyter deilige dager! Men, jeg har invitert de ut på middag i kveld - litt premie har de fortjent, så flittige som de er!