Morgenstemning

I natt har Sara sovet hos meg! Det var en bonus for mormor, og jeg tror nok at Sara syntes det var en liten bonus også! Vi puslet puslespill og spiste boller til kveldsmat før det var på tide å finne senga. Sara ville sove i mormor sin seng, og det er et ønske det er lett å oppfylle! Enormt koselig å legge seg ved siden av en liten, varm Sara som sover tungt, men som klapper mormor litt på kinnet når jeg kryper under dyna. Jeg våkner jo lenge før henne, så jeg hadde god tid til å lese avisen før hun kom tuslende. Etter morgenstell og fletting av hår var det tid for frokost, og Sara ønsker seg kokt egg. Vi spiser, prater og koser oss, og Sara snakker om dette med å vippe på stolen. Det er ikke lov, for da kan vi falle ned og slå oss. -"Men bestefar kan vippe på stolen, mormor - i himmelen!" Tror du at han gjør det? spurte jeg. Eg vett at han gjør det!, svarte Sara. At jeg kunne lure på det da! Så var det snakk om alder, og at Sara snart fyller år. Hun skulle ha selskap, og hun syntes også det var helt greit å få pakke. Men - hva syns du det skal være i pakken din da? -spurte jeg. Hun var ikke helt sikker, så jeg kunne foreslå klær? - nei, det har eg! Men bok da? - nei, det har eg! Jeg hadde flere forslag, men nei, ingenting passet. "Mormor, nå vett eg det - eg vil ha ei lyspera!" sa barnet! Er det noen som snakker om kravstore barn?

Sokketrollet

Som sikkert veldig mange er kjent med, så bor det et troll i vaskemaskinen i de mange hjem. Det trollet spiser sokker! Men, det spiser bare en, slik at vi alltid mangler den ene for å få paret alle sokkene etter vask. I mitt hus har det flyttet inn et troll til! Det trollet spiser strikkepinner! Bare en selvsagt, sånn at jeg skal ha litt å pusle med. Her en kveld hadde jeg behov for strømpepinner str. 4. Det skulle jo egentlig være lett, for jeg trodde virkelig at jeg en gang i verden hadde samlet alle pinnene mine "til et rike". Det hadde jeg ikke. Det var en haug, og det var også str. 4, men det manglet 1. Filler'n opp og filler'n i mente! Jeg hadde jo lyst til å fortsette med arbeidet jeg drev med. Da var det til å begynne å lete, og det er da man forstår hvor mye rot det kan samle seg! Jeg åpnet en kurv som ikke har hatt lokket av på flere år og der lå det garn! Garn i poser og garn i hauger! Halvferdig strikketøy også. Jeg har tydelig begynt på en genser en gang, og der er det strikket en bol og en arm! Det er sikkert en annen i huset også som har begynt på en rosa genser, den er tydelig blitt avsluttet før armene var påbegynt. Ingen pinner selvsagt, det skal jo ikke være så lett! Jeg valgte en enkel løsning - satte lokket på kurven og lukket skapdøren, og fant en bok å lese! Dagen etter hadde jeg bestilt hjulskift på bilen, og da den var ferdig dro jeg rett ut og kjøpte meg nye strikkepinner! Kanskje jeg klarer å passe på de?
I ettertid har jeg tenkt at denne situasjonen kjenner jeg igjen. Jeg har lett før også i garn og rot, og satt på lokket. Lurer på om jeg tror jeg skal få bruk for det en dag? Jeg tror jeg trenger noen som forteller i klartekst at dette har jeg ikke bruk for - og der er søpla!

Knøtteleir

Lørdag og søndag var jeg på knøtteleir på Himmel og Hav sammen med Andreas og Sara. Andreas skulle kjøre en konkurranse på Riska først, så han kom senere. Sara kom til meg tidlig lørdag morgen, og da kunne vi kose oss litt før vi skulle reise. Vi spiste frokost og Sara fant fram leker som hun ville leke med. Vi puslet med 100 brikker - og med godt samarbeide klarte vi det også. Da vi skulle kjøre ville jeg bare rydde unna leker og diverse i stuen først, men der hadde det vært en liten (stor) Sara og ryddet absolutt alt på plass! Hun hadde til overmål løftet den store esken med Barbiedukker og satt de inn på rommet! Stue og kjøkken var perfekt ryddet! Den jenta er utrolig! Jeg spurte hvordan hun hadde blitt så flink, og da svarte hun at "Mamma lærte meg det når jeg var liten baby, og så bare husker jeg det hele tiden!"
Vi kjørte av gårde i nydelig vær og kom frem til mange barn og voksne. Flott rom som har utsikt til, og ligger bare noen meter fra, stranden. Etterhvert kom Andreas også og da var det tid for utelek. Vi syntes det var kjekkest på stranda så der holdt vi oss. Sara ville hoppe og klatre på steinene, og på mormors anmodning om å være litt forsiktig sier hun så riktig - Eg dette ALDRI ned!! Greit å vite for en neglebitende mormor! Det er herlig å se på to glade barn som finner skatter i fjæra, tegner i sanden, prater og koser seg. Vi delte rom, og det var ganske flott at mormor og Andreas og Sara skulle sove på samme rom! Vi ble fort enige om hvordan vi skulle ordne med lys, og før klokka var 21 sov de to søtt!
Søndag var det frokost og et møte før alle skulle ut å gå aktivitetsløype. Vi ble delt inn i lag, og så var det ut å gå etter kartet som Andreas hadde fått. Der var en av oppgavene å finne ting på G, S, B og T i naturen, og jeg lover at der var de minste utrolig flinke! De var nøye på at det måtte være riktig bokstav og ikke noe juks! Men, det var jo noen fra et annet lag som prøvde seg litt, og særlig Andreas syntes det var veldig morsomt når de kom med en stor, død krabbe og at at det var en Stilig krabbe! Så var det premie - en "gullpenge" til hver, og så var det middag før vi pakket og reiste hjem. Det var to trøtte og glade barn i bilen, og det var en trøtt og glad mormor som kjørte de hjem! Man skal være trøtt når man kommer hjem fra leir - det var flere bestemødre enn meg som fant sofaen og tok en høneblund med stor smil om munnen og stor glede i hjertet!

Bilen min

Våknet i dag til øsende regn og vind - og det passet godt i dag da det var de tunge tankene som hadde overtaket. Men - man drar seg opp etter nakken, setter på kaffe og leser i "boka mi" som jeg fikk av Trude julen 2008. Essensen i dagens ord var - ikke vær redd, og - alt er godt, og det ga jo en smule trøst før jeg gikk ut i hverdagen. Startet bilen og kjørte nedover Elgveien. Da kom det plutselig lyder i store mengder fra det venstre bakhjulet mitt! Det hørtes ut som om jeg hadde kjørt i noen svære metallsaker som hang fast i hjulet. Stoppet bilen og ut for å se. Ingenting. Selvsagt. Prøvde igjen - samme lyd, og den var virkelig høy. Da blir spørsmålet: Skal jeg kjøre videre og håpe det går over av seg selv? Eller skal jeg stoppe helt? Hvorfor kommer det aldri noen handymenn gående forbi når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre? Valgte å kjøre til Bil og Maskin, for jeg vet at der er det folk fra klokken 07:00. Der satt det en morgenfrisk ung mann som lyttet mens jeg presenterte problemet, tok nøkkelen og bilen og ble borte. Det hylte og bråkte i hjulet så jeg var redd det skulle ramle av. Etter en stund kom han tilbake og sa at nå hadde han "kjørt han litt". Masse stor fart og kraftig oppbremsing. Det luktet svidd gummi omtrent. Det er altså noen bremseskiver som det var noe med. Hadde han sagt at bilen hadde fått snerk på strypofysen så hadde jeg nikket og vært enig da også! Poenget var at jeg må friske på litt, bremse litt kraftig opp noen ganger sånn at bremseskivene holder seg fine. Jeg prøver virkelig å se intelligent ut, nikker og er veldig enig men sier til slutt: "Kan jeg bare låne den litt bort til en av svigersønnene mine, så de kan gjøre det?"! Det enkleste er som regel det beste.