Bilen min

Våknet i dag til øsende regn og vind - og det passet godt i dag da det var de tunge tankene som hadde overtaket. Men - man drar seg opp etter nakken, setter på kaffe og leser i "boka mi" som jeg fikk av Trude julen 2008. Essensen i dagens ord var - ikke vær redd, og - alt er godt, og det ga jo en smule trøst før jeg gikk ut i hverdagen. Startet bilen og kjørte nedover Elgveien. Da kom det plutselig lyder i store mengder fra det venstre bakhjulet mitt! Det hørtes ut som om jeg hadde kjørt i noen svære metallsaker som hang fast i hjulet. Stoppet bilen og ut for å se. Ingenting. Selvsagt. Prøvde igjen - samme lyd, og den var virkelig høy. Da blir spørsmålet: Skal jeg kjøre videre og håpe det går over av seg selv? Eller skal jeg stoppe helt? Hvorfor kommer det aldri noen handymenn gående forbi når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre? Valgte å kjøre til Bil og Maskin, for jeg vet at der er det folk fra klokken 07:00. Der satt det en morgenfrisk ung mann som lyttet mens jeg presenterte problemet, tok nøkkelen og bilen og ble borte. Det hylte og bråkte i hjulet så jeg var redd det skulle ramle av. Etter en stund kom han tilbake og sa at nå hadde han "kjørt han litt". Masse stor fart og kraftig oppbremsing. Det luktet svidd gummi omtrent. Det er altså noen bremseskiver som det var noe med. Hadde han sagt at bilen hadde fått snerk på strypofysen så hadde jeg nikket og vært enig da også! Poenget var at jeg må friske på litt, bremse litt kraftig opp noen ganger sånn at bremseskivene holder seg fine. Jeg prøver virkelig å se intelligent ut, nikker og er veldig enig men sier til slutt: "Kan jeg bare låne den litt bort til en av svigersønnene mine, så de kan gjøre det?"! Det enkleste er som regel det beste.