Rebecca

Nå er det jul i huset, god tid til lange frokoster og god tid til å sitte i en stol å lese. Denne julen har jeg tatt fatt på Rebecca - for sikkert tiende gang. Boken i seg selv er kanskje ikke så stor litteratur, men minnene mine er desto større! Denne boken leste moren min da hun var ung, og jeg husker levende hvordan hun snakket om Rebecca! Det var lys i øynene hennes og iver i stemmen når hun fortale om boken! Jeg synes det er så fascinerende å lese bøker som handler om en verden som nå er aldeles ukjent og kanskje også borte for de fleste av oss. Personene i boken sier De til hverandre, slik foreldrene mine var oppdratt til, og ikke minst er det rart å lese om at de er slitne og utav seg og må ha en kopp te! Hovedpersonen bor på et slott eller stort engelsk gods, og etterhvert skal det arrangeres en stor fest. Dagen etter denne store festen med flere hundre gjester står hovedpersonen og ser hvordan stuepikene vasker og rydder, gartnerene rydder plenene og tjenerene forøvrig serverer frokost! Jeg tenkte særlig på dette 2. juledag morgen. Da hadde vi vært alle mann alle til mors tradisjonelle svinestek og surkål, og jeg la rett og slett ned veto mot å rydde alt vekk. Vaske svære gryter og gulv er rett og slett forbudt når klokken har passert ti om kvelden! Dessuten skal man bruke tiden til lek og moro når vi er samlet små og store! Men om morgenen 2. juledag! Da er mor oppe, vet du, og da er det vasking og støvsuging over en lav sko! Det er ingen stuepiker her i huset, men det gjør faktisk ikke noe. Det er ganske koselig å gå slik å pusle alene i de stille morgentimer. Alle de andre sover, og jeg unner de det så inderlig! Etterhvert kommer det noen trøtte fjes fram, og etter dusj og påkledning er vi alle klar for nok en lang frokost - i et hus som fremstår som rent og ryddig i noen timer i alle fall!

Flytte en radio!!

Nå har julen så smått kommet til Gaupeveien - i går kom Eivind og Olia! Da er det lang og god frokost, med kaffe og skravling til langt ut på formiddagen! Etter middag fant vi ut at nå måtte vi gjøre alvor av Eivinds prosjekt, og min glede, nemlig flytte den digre, fæle radioen ned i peisestua! Eivind tente opp i peisen, så alt var klart for den enkle,lille operasjonen. Ja, det er jo ikke så enkelt, egentlig. Fant jo fort ut at her trengtes en handtlanger - nemlig meg - og heiagjeng - nemlig Olia! Det var ledninger herfra til evigheten, og løfting og bæring over en lav sko! Eller ikke lav, egentlig, mer som Tonje sine med skyhøye hæler! Men, som de arbeidsmaurer vi er(!), så tok vi fatt med friskt mot. Vi har fått alt ned, og så er det å få alt på plass igjen! Bare det å få satt fra seg elendigheten var jo en utfordring! Det ble nødvendig å fjerne en hylle, og det betyr mye tankearbeide i forhold til hvor det som sto på hylla nå skal plasseres. Så var det ledningene, de ledningene som ble tatt ut må nødvendigvis inn igjen, og helst på samme sted! Mor henter lykt, og Eivind tenker. Tror du ikke vi - eller Eivind egentlig - klarte det!! Nå strømmer det fin musikk ut i peisestua, til stor glede for han som sitter foran peisen! Det er nok ikke helt i henhold, men som Eivind sa: Dette er noe Espen og Tonje kan fikse, de får det sikkert fint til med alle ledningene! Ja, sa jeg - eller Torben - eller Lars! Vi vil drikke kaffe og kose oss!!

"Den som mister sin ene hanske

er ikke så uheldig som den, der mister den ene, kaster den andre, og finner den første igjen." Det tenkte jeg på i dag da jeg var på rydding. Snille Lars var her i går kveld og hjelp meg sånn at nå står TV'n min i stua! Det tok sin tid før jeg kom fram til at det selvsagt var mye bedre for meg å ha den der, enn å gå ned i en iskald peisestue for å se TV! Men, som mange vet,er stua mi ganske overmøblert, og en passe stor TV gjorde definitivt ikke saken bedre! Så idag var det til å forsøke å finne løsninger slik at det ikke så helt håpløst ut her. Det beste er nok å få noen gode råd og tips, men det får komme etterhvert. Jeg har halt og dratt i stoler, sofa, teppe og det uhyre tunge salongbordet! Under det bordet ligger det diverse blader og puslespill. Noen blader ble kastet lett og elegant, mens andre (Pondus og Asterix) ble tatt godt vare på. Et av puslespillene manglet en brikke og jeg la det til side for å kaste det senere. Så var det til å dytte og dra enda litt mere i bordet - og der lå jamen den savnede biten! Da var det jeg tenkte på disse linjene som jeg fant en gang i Aftenposten, og jeg tror det er Kumbel som skrev det. Puslespillet er reddet, stua er hakket bedre og det er herlig å komme hjem fra korøvelse og skru på TV i en varm stue! Litt varm - det er så iskaldt om dagen at jeg får det liksom ikke særlig varmt inne heller! Må nok ty til hardere skyts!
Noen andre som gledet seg over å finne igjen var det paret jeg så på Bryne i går. Det falt noe papir ut av lommen hans da han skulle finne et eller annet idet de gikk over veien. De så det ikke, så jeg gjorde de oppmerksom på at det kanskje hadde falt noen penger ut av lomma. Det var penger! To femhundrekroner lapper fløy med vinden midt i veien. Det var et ungt par, de så ganske slitne ut og de løp ut i gata og fikk tak i pengene sine. De gode smilene de sendte meg, og den hjerteligheten de kunne legge i ordet "takk" gjorde at kuldegradene forsvant!