Gode naboer

Her i Gaupeveien er vi heldige og har gode naboer! I går var det brødbaking på programmet her i huset og det gikk egentlig greit det. Greit helt til jeg fant ut at jeg ville sette en ny deig. Jeg var godt i gang da jeg oppdaget at jeg hadde akkurat litt for lite mel. Da er det å kikke ut vinduet, og ja da, Ole Knut er oppe og i stua si. Så løper man opp, presenterer problemet og på et blunk har han funnet en liten melrest i skapet. Hurra! Brøddeigen ble flott, og jeg slapp å sykle i butikken. I det jeg tok brødene ut av ovnen så jeg at Grete, kona til Ole Knut, sto ute, så jeg sprang opp til henne med et rykende ferskt brød. Det var liksom så mye koseligere enn å levere tilbake den lille neven med mel som jeg hadde fått, og det passet akkurat med tid for lunsj.
I dag etter arbeidstid løp jeg som vanlig turen min i Vagleskogen. Jeg hadde en del jeg måtte handle - mel blant annet - og fant ut at jeg bare handlet uten å kjøre innom hjemme. I svette treningsklær altså. Ikke delikat, men noen ganger bare gjør man det! Det tok litt tid, og jeg hadde mye varer med meg hjem. Det var tungt, så jeg strevde med å få alt med meg inn og var frossen og sulten. Der sto Grete og lurte på om jeg hadde planlagt middag. Planlagt?! De hadde laget får-i-kål og hadde alt for mye og lurte på om jeg ville ha? Om jeg ville! Der kom det får-i-kål og poteter som bare skulle varmes litt mens jeg sto i dusjen! Det var så eventyrlig godt - det var så godt at jeg tror nesten jeg spiste mer enn det Eivind kan klare! Nå er jeg varm og stappmett og uendelig takknemlig for de gode og snille naboene mine!

Morgentur

Her hos Nina har jeg min faste løpetur hver morgen sammen med Ayla, som er den flotte kongepuddelen deres. I dag var intet unntak, på med sko og med litt godbiter i lomma tok vi ut. Jeg tenkte at siden jeg hadde med litt godbiter til henne så kunne hun få løpe litt fritt i skogen. Vi kom på skogsstien og Ayla løp fritt. Jeg løp foran og gledet meg når jeg så henne i fullt firsprang etter meg. Ja, hun hadde tatt noen avstikkere fra stien altså, slik at hun kom litt bak. Det er ikke jeg som løper så innmari fort! Hun fikk en godbit når hun kom opp på siden av meg, og vi hadde det svært så koselig. Plutselig så var hun ikke bak meg! Jeg ventet litt, så ropte jeg litt med glad stemme. Så ble det mere kommandostemme, men hun var og ble borte! Det er uvant, for hunder som er flokkdyr, pleier alltid å komme etter for å holde flokken samlet. Jeg snudde og løp tilbake mens jeg ropte. Ingen Ayla. Jeg løp helt hjem - og der var hun! Hun hadde bare gått hjem igjen, den snuppa! På med båndet og ut igjen. Men nei da, hun var ferdig med hele turen! Forlabbene i bakken og holdt igjen, mens hun så meget bestemt på meg! Jeg trodde jo faktisk at hunder syntes det var herlig med en tur, men denne damen her har tydelig funnet ut at en bitteliten tur er mere enn nok! Ligge på gulvet foran viduet, det er tingen! Jeg tok turen alene, og nå lurer jeg jo på om jeg skal prøve igjen søndag? I morgen er det konfirmasjon, og da blir det nok ikke tid til noen utagerende tur før frokost!

Langhus

Så var jeg på Langhus hos Nina og Anders. Alltid koselig å komme hit! Her er Joakim som skal konfirmeres på lørdag og har skrevet tale til den store dagen! Imponerende! Så er det Jenny som er opptatt med skolearbeide til sene kvelden, og som klarer å få tid til å arbeide på posten i tillegg til skolen. Lillebror Jørgen og jeg har fast avtale om at når jeg kommer så skal han og jeg ut på joggetur! Nå har vi nettopp kommet inn etter en god tur med Ayla. Imponerende at han kan jogge så lett og uanstrengt i lengre tid, men litt frekt er det selvsagt at når vi kommer til den siste bakken opp til huset så legger han bare inn et nytt gear, og så er tante parkert! Ikke sjanse til å følge den sprekingen!
Når det er konfirmasjon på gang, så er det en del arbeide som skal gjøres. Nina og jeg har vært virkelig flinke i dag og stått på. Det er utrolig hvor lett arbeidet går når vi er to, og skravla går selvsagt ustoppelig! Setter ikke ned farten på det vi driver med av den grunn! Nå har Trine og Bård kommet også, så nå er søstrene sisters samlet! Familiebegivenheter er en fin ting! - og ekstra kjærkomment selvsagt for oss som bor så langt fra hverandre. Nå kan vi glede oss over at vi får være litt sammen igjen!

Piraten og hans kvinne

På stranda kan jeg se mye rart. Her er damer i alle aldre, størrelser og fasonger, toppløse og i heldekkende badedrakt, menn i diverse badebukser og masse herlige barn! Rett som det er syns jeg jo at jeg ser noen av mine egne! Forrige dagen hadde jeg satt meg ned med parasollen min i sånn høvelig avstand fra neste menneske. Da jeg kom på land etter et bad var det en stor - virkelig stor -familie som hadde slått seg ned omtrent oppå meg! De brukte en fem, seks parasoller, de hadde flere retter mat, bord og stoler, barn og voksne og de var herlige! Senere fikk jeg øye på piraten og hans kvinne! Der er vel på min alder eller eldre, og de er et syn. Han er høy og slank, solbrun så det holder og med et fargerikt tørkle på hodet. Arrete i ansiktet og digre solbriller. Det glitrer i gull på flere fingre og selvsagt i flere kjeder rundt halsen. Kona stiller i langt, stålgrått hår bundet opp i en hale i nakken. Flott badedrakt, gull og glitter overalt og blå neglelakk på fingre og tær. Etter at de har badet setter de seg på hver sin stol og åpner kjølebagen. Hun får et flott ølglass, han åpner en flaske øl og heller i glasset hennes mens han holder lillefingeren så elegant rett ut! Selv drikker han av flasken. Jeg syns det er så fasinerende å se på menneskene rundt meg, og noen ganger ønsket jeg at jeg var forfatter, for jeg lager meg mange fantasifulle historier om de. Som disse to. Jeg lover at jeg hadde blitt veldig skuffet hvis noen fortalte meg at han jobbet i statsarkivet og hun på ligningskontoret!

Marked

Lørdag er markedsdag her, og denne lørdagen ville jeg ta meg en tur. Siden det aldri er noe som haster når man er her nede, så er det god tid til frokost med alt tilbehør. Det er også tid til den ekstra koppen med kaffe mens jeg ser ned på bassenget og leser enda en passe halvdårlig eller halvgod bok.
Det er umenneskelig varmt å gå på markedet, for den gode vinden som jeg kjenner ved leiligheten er totalt fraværende litt høyere opp. Men - jeg har vann med og har klart det før, så det er bare å gå på! Denne gangen hadde jeg tenkt å se etter nye puter i stolene på verandaen. De som ligger der er ganske merket av tidens tann, og det er på tide å skifte de ut. Jeg så på puter til den store gullmedalje, men fant ikke noe. Jeg savner virkelig en å tenke sammen med når jeg går sånn!Nå velger jeg en annen løsning - jeg tar med et putetrekk hjem og så satser jeg på gode råd fra noen kreative hoder!

På vei nedover igjen tenkte jeg at det var nå for ille at jeg ikke kunne handle noen ting! Men så fant jeg noe! En kork! Jeg kjøpte en kork for 2 euro. Litt senere fant jeg dessuten nektaringer og noe forvokste plommer som jeg også hanket med meg. Jeg lover - frukten her nede smaker så utrolig godt!
Da jeg kom hjem var jeg så stolt av meg selv at jeg tok bilde av fangsten. Einar sa alltid at vi hadde "fanget" noe når vi handlet på markedet. Han ville alltid kjøpe enda en kjølskapmagnet, men denne gangen ble det en kork. Senere ble det sjøen!