Morgentur

Her hos Nina har jeg min faste løpetur hver morgen sammen med Ayla, som er den flotte kongepuddelen deres. I dag var intet unntak, på med sko og med litt godbiter i lomma tok vi ut. Jeg tenkte at siden jeg hadde med litt godbiter til henne så kunne hun få løpe litt fritt i skogen. Vi kom på skogsstien og Ayla løp fritt. Jeg løp foran og gledet meg når jeg så henne i fullt firsprang etter meg. Ja, hun hadde tatt noen avstikkere fra stien altså, slik at hun kom litt bak. Det er ikke jeg som løper så innmari fort! Hun fikk en godbit når hun kom opp på siden av meg, og vi hadde det svært så koselig. Plutselig så var hun ikke bak meg! Jeg ventet litt, så ropte jeg litt med glad stemme. Så ble det mere kommandostemme, men hun var og ble borte! Det er uvant, for hunder som er flokkdyr, pleier alltid å komme etter for å holde flokken samlet. Jeg snudde og løp tilbake mens jeg ropte. Ingen Ayla. Jeg løp helt hjem - og der var hun! Hun hadde bare gått hjem igjen, den snuppa! På med båndet og ut igjen. Men nei da, hun var ferdig med hele turen! Forlabbene i bakken og holdt igjen, mens hun så meget bestemt på meg! Jeg trodde jo faktisk at hunder syntes det var herlig med en tur, men denne damen her har tydelig funnet ut at en bitteliten tur er mere enn nok! Ligge på gulvet foran viduet, det er tingen! Jeg tok turen alene, og nå lurer jeg jo på om jeg skal prøve igjen søndag? I morgen er det konfirmasjon, og da blir det nok ikke tid til noen utagerende tur før frokost!