Viva Espania!

I natt har Daniel sovet her. Det kunne ikke passet bedre, for da var vi to stykker som satt benket foran TV'n i går kveld for å se VM-finalen! Vi var godt utstyrt med brus og godteri og da Daniel hadde lyst til å se sendingen fra den begynte, så gjorde vi det! Etterhvert ble jo jeg trøtt, og lurte virkelig på om jeg kunne klare å være våken helt til det var slutt. Jeg håpet at det skulle være avgjort til full tid, men nei da, her var det ekstraomganger også! Straffespark synes jeg er så i overkant fryktelig å se på - det er så spennende at det er ikke til å holde ut - så det ville jeg i alle fall ikke ha! Daniel derimot, syntes det sto godt til, og håpet egentlig på straffe også! Han sa så koselig at jeg kunne bare sove litt. "Bare sov litt du mormor, så skal jeg rope når det blir mål!" Herlig! Til slutt fikk jo som kjent Spania endelig det målet som vi ventet på, og da sto jubelen i taket her! Etterhvert så jeg at Daniel lo så hjertelig godt, han hikstet av latter! Jeg spurte om han var så glad for at Spania fikk mål. Men nei da, eg ler av deg mormor! Eg har aldri sett noen som hopper når de bare er heime i stuå si! Vi måtte selvfølgelig se premieutdelingen og se på når spillerene kysset pokalen. Vi måtte til og med inn på "TV2 dott n o" for å se han som ville stjele pokalen også. Så måtte vi ha en liten fotballprat mens vi pusset tennene før vi fant sengene våre. Å se VM finalen sammen med et barnebarn anbefales!