Forspist

I går var jeg sulten da jeg kom hjem fra jobb. Jeg hadde i tillegg løpt en tur i Vagleskogen, og den tøffe bakken der var enda tøffere enn jeg husket det! Endelig hjemme var det tid for lang, god dusj og middag! Jeg hadde laget suppe på tirsdag, og siden jeg liker så godt litt brød ved siden av, satte jeg i gang og laget grove scones! Nå kan jeg ikke skryte på meg at jeg er spesielt flink til det, men jeg var sulten, de var varme og nybakte og alt smakte fantastisk! Smurte meg litt ekstra til dessert for sikkerhets skyld! Ble stappmett! Da jeg ryddet av bordet fant jeg til overmål to svære stykker Toblerone! Først smeiset jeg i meg det ene! Det gled glatt ned, men det var selvsagt ikke nok! Det andre forsvant også - og da endte det jo som det pleier: Jeg kjenner meg forspist og halvkvalm! Til overmål skulle jeg til Bryne og høre på Kjell Arild Pollestad som skulle snakke om Roma, så et var ikke tid til å ligge strekk ut og angre mine synder! Satt litt halvkvalm og håpet at jeg klarte å kneppe buksa! Som kjent leter jeg alltid etter ting å være takknemlig for, og nå er jeg veldig takknemlig for at jeg aldri lager meg nyttårsforsett som ligner på: Jeg skal aldri spise sjokolade! Mine forsett er mere av typen: Hvis jeg har innmari lyst på sjokolade så er det bare å kjøre på! Kvalmen går over! - Dessuten fikk jeg igjen buksa (med et nødskrik), og det var kjempekjekt å høre på "paderen"! Det var fullt og vel så det, så vi - og vi var mange - som kom et kvarter før tiden måtte stå hvis vi ville høre. Vi ville absolutt høre, jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne klare å huske alt det han hadde å fortelle. I alle fall husker jeg at vi kan være glade for at det var Romulus som vant over broren sin, Remulus. Nå heter byen Roma - hvis broren hadde vunnet ville det blitt Rema - ?

Sminkeselskap

I går var jeg i sminkeselskap. Det er virkelig morsomt! Der er vi et herlig utvalg av ca 7 damer i fra ganske ung og rynkefri til noe mer voksen, som det heter så fint, med en smule rynker - heldigvis bare av den glade sorten - alle innstilt på å kose seg og være litt luksuskvinner! Vi fikk sitte foran hvert vårt lille speil og så begynte herligheten. Først var det hendene som fikk stelt seg skikkelig med hele tre forskjellige produkter! Det luktet herlig og moro var det! Ansiktet ble renset etter alle kunstens regler og etterpå fikk vi prøve litt sminke. Vi ble så lekre at du verden! Den aller beste stunden er kanskje til slutt når det er tid for kaffe og koselig prat. Der kunne vi blunke med de fine vippene våre og skravla gikk selvsagt sånn at det som vanlig ble alt for sent! Øynene mine reagerte på disse produktene så de var ikke gode for meg, men lekkert var det, det er sikkert!
Før selskapet var jeg innom en litt lang tur på Orstad for å få litt krisehjelp! Jeg strikker på en genser, og så var det noe som jeg ikke fikk til. Eller - jeg fikk det kanskje til, men det ble stygt og veldig feil. Nå har jeg lært - omsider - hvordan jeg skal gjøre det, og nå er det godt håp om at jeg skal klare det selv neste gang. I dag våknet jeg, som vanlig, alt for tidlig - og nå sitter jeg med hverdagsfjeset mitt og strikker lystig i vei! Tusen takk for hjelpen til Siri som på sekunder ikke bare ordnet opp, men også lærte meg hvordan det skal gjøres!

Ryddetid

Så er hverdagen her igjen. Det betyr rydding. Det er utrolig hvordan det kan samle seg opp med støv og rot når man i en tre ukers tid bare har brukt støvsugeren på det verste! Bare stua tok meg fire timer for å få alt sånn høvelig på plass. Det er jo sånn at det ene drar det andre med seg. Ting skal ut av stua og på plass, og på den plassen er det også noe som trenger å ryddes. I dag tenkte jeg egentlig å begynne på en kake, men så trengtes det å vaske litt i skapet under vasken. Da så jeg at flisene over vasken også trengte litt vask og sånn fortsatte det. Tannpuss skulle jo gå fort, men jamen var det litt å ta fatt på i skapene på badet også! Nå tok jeg noen sjefsavgjørelser og kastet enda litt mere rot som bare ligger og venter på at jeg kanskje får bruk for det en vakker dag. Den dagen kommer aldri! Og dersom den kommer så går det sikkert an å skaffe seg nytt! Men, i skapet på badet ligger det også en tannbørste for barn. Den er helt ny, og den skal få ligge! Plutselig en dag er det kanskje sånn at et barnebarn heller skal sove hos mormor enn å bli med mor og far hjem, og da skal det ikke stå på tannbørsten!
Noe som er veldig greit med rydding er at da er tankene opptatt med ganske enkle ting. Jeg får tilbud om leilighet - den ene bedre enn den andre - og blir en smule forvirret av å tenke på det. Da er det enkelt og greit å rydde i skap, legge fram ting som skal kastes, hente vann og såpe og høre på ni-timen!
Etterpå blir det en god joggetur i regnet og på veier som kanskje er rimelig isfrie!

Rebecca

Nå er det jul i huset, god tid til lange frokoster og god tid til å sitte i en stol å lese. Denne julen har jeg tatt fatt på Rebecca - for sikkert tiende gang. Boken i seg selv er kanskje ikke så stor litteratur, men minnene mine er desto større! Denne boken leste moren min da hun var ung, og jeg husker levende hvordan hun snakket om Rebecca! Det var lys i øynene hennes og iver i stemmen når hun fortale om boken! Jeg synes det er så fascinerende å lese bøker som handler om en verden som nå er aldeles ukjent og kanskje også borte for de fleste av oss. Personene i boken sier De til hverandre, slik foreldrene mine var oppdratt til, og ikke minst er det rart å lese om at de er slitne og utav seg og må ha en kopp te! Hovedpersonen bor på et slott eller stort engelsk gods, og etterhvert skal det arrangeres en stor fest. Dagen etter denne store festen med flere hundre gjester står hovedpersonen og ser hvordan stuepikene vasker og rydder, gartnerene rydder plenene og tjenerene forøvrig serverer frokost! Jeg tenkte særlig på dette 2. juledag morgen. Da hadde vi vært alle mann alle til mors tradisjonelle svinestek og surkål, og jeg la rett og slett ned veto mot å rydde alt vekk. Vaske svære gryter og gulv er rett og slett forbudt når klokken har passert ti om kvelden! Dessuten skal man bruke tiden til lek og moro når vi er samlet små og store! Men om morgenen 2. juledag! Da er mor oppe, vet du, og da er det vasking og støvsuging over en lav sko! Det er ingen stuepiker her i huset, men det gjør faktisk ikke noe. Det er ganske koselig å gå slik å pusle alene i de stille morgentimer. Alle de andre sover, og jeg unner de det så inderlig! Etterhvert kommer det noen trøtte fjes fram, og etter dusj og påkledning er vi alle klar for nok en lang frokost - i et hus som fremstår som rent og ryddig i noen timer i alle fall!

Flytte en radio!!

Nå har julen så smått kommet til Gaupeveien - i går kom Eivind og Olia! Da er det lang og god frokost, med kaffe og skravling til langt ut på formiddagen! Etter middag fant vi ut at nå måtte vi gjøre alvor av Eivinds prosjekt, og min glede, nemlig flytte den digre, fæle radioen ned i peisestua! Eivind tente opp i peisen, så alt var klart for den enkle,lille operasjonen. Ja, det er jo ikke så enkelt, egentlig. Fant jo fort ut at her trengtes en handtlanger - nemlig meg - og heiagjeng - nemlig Olia! Det var ledninger herfra til evigheten, og løfting og bæring over en lav sko! Eller ikke lav, egentlig, mer som Tonje sine med skyhøye hæler! Men, som de arbeidsmaurer vi er(!), så tok vi fatt med friskt mot. Vi har fått alt ned, og så er det å få alt på plass igjen! Bare det å få satt fra seg elendigheten var jo en utfordring! Det ble nødvendig å fjerne en hylle, og det betyr mye tankearbeide i forhold til hvor det som sto på hylla nå skal plasseres. Så var det ledningene, de ledningene som ble tatt ut må nødvendigvis inn igjen, og helst på samme sted! Mor henter lykt, og Eivind tenker. Tror du ikke vi - eller Eivind egentlig - klarte det!! Nå strømmer det fin musikk ut i peisestua, til stor glede for han som sitter foran peisen! Det er nok ikke helt i henhold, men som Eivind sa: Dette er noe Espen og Tonje kan fikse, de får det sikkert fint til med alle ledningene! Ja, sa jeg - eller Torben - eller Lars! Vi vil drikke kaffe og kose oss!!

"Den som mister sin ene hanske

er ikke så uheldig som den, der mister den ene, kaster den andre, og finner den første igjen." Det tenkte jeg på i dag da jeg var på rydding. Snille Lars var her i går kveld og hjelp meg sånn at nå står TV'n min i stua! Det tok sin tid før jeg kom fram til at det selvsagt var mye bedre for meg å ha den der, enn å gå ned i en iskald peisestue for å se TV! Men, som mange vet,er stua mi ganske overmøblert, og en passe stor TV gjorde definitivt ikke saken bedre! Så idag var det til å forsøke å finne løsninger slik at det ikke så helt håpløst ut her. Det beste er nok å få noen gode råd og tips, men det får komme etterhvert. Jeg har halt og dratt i stoler, sofa, teppe og det uhyre tunge salongbordet! Under det bordet ligger det diverse blader og puslespill. Noen blader ble kastet lett og elegant, mens andre (Pondus og Asterix) ble tatt godt vare på. Et av puslespillene manglet en brikke og jeg la det til side for å kaste det senere. Så var det til å dytte og dra enda litt mere i bordet - og der lå jamen den savnede biten! Da var det jeg tenkte på disse linjene som jeg fant en gang i Aftenposten, og jeg tror det er Kumbel som skrev det. Puslespillet er reddet, stua er hakket bedre og det er herlig å komme hjem fra korøvelse og skru på TV i en varm stue! Litt varm - det er så iskaldt om dagen at jeg får det liksom ikke særlig varmt inne heller! Må nok ty til hardere skyts!
Noen andre som gledet seg over å finne igjen var det paret jeg så på Bryne i går. Det falt noe papir ut av lommen hans da han skulle finne et eller annet idet de gikk over veien. De så det ikke, så jeg gjorde de oppmerksom på at det kanskje hadde falt noen penger ut av lomma. Det var penger! To femhundrekroner lapper fløy med vinden midt i veien. Det var et ungt par, de så ganske slitne ut og de løp ut i gata og fikk tak i pengene sine. De gode smilene de sendte meg, og den hjerteligheten de kunne legge i ordet "takk" gjorde at kuldegradene forsvant!

Telefonselgere

Telefonselgere er jeg ikke spesielt glad i! Jeg vet at Einar reserverte oss mot de, men de ringer og ringer. Så snakker de til meg som om jeg skulle være det mennesket de har lett etter i alle år - og de har tydeligvis kjent meg veldig lenge! Barna mine synes det er rart at mor som alltid er nøye på at vi skal være høflige kan være så kort og lite høflig i telefonen. Så nå tenkte jeg å snu litt på det og være høflig og grei i steden. Første gang for et par dager siden da det ringte en lystig fyr. Han var bare så overlykkelig for at han fikk snakke med Kari. Du verden! Han kunne fortelle at Tanum nå hadde x-antall medlemmer og nå skulle jeg få premie! Du store min! Jeg visste ikke at jeg var spesielt interressert i medlemstallet til Tanum, men jeg var blid og hyggelig og sa at jeg ville gjerne ha premie! Han kunne bare sende den til meg! Han snakket og snakket, og jeg var veldig blid og sa at jeg ville absolutt ha premie, bare send den til meg og så tenker vi ikke mere på det! Men det var noe med at jeg da kunne bli medlem... Jeg var fremdeles veldig glad og sa igjen at han kunne sende premie til meg, men jeg skulle ikke være medlem noen steder. Plutselig la han på røret! Det samme i dag - da var det en dame. Hun ringte fra foreningen for bla bla bla og var hjertens lykkelig for å få snakke med meg! Jeg skulle få premie! Hurra! Igjen - veldig glad og hyggelig og sa at hun måtte hjertens gjerne sende premie til meg! Da begynte hun også å snakke om diverse skrapelodd og jeg vet ikke hva - men jeg var fremdeles veldig glad og sa at hun måtte endelig sende premie til meg. Jeg ville absolutt ha premie! Faktisk så kunne jeg ta flere premier hvis det var om å gjøre! Tut tut sa det i telefonen. Hun hadde lagt på! Nå har jeg funnet fram i Brønnøysundregisteret, og nå tror jeg at jeg har klart å reservere meg. Igjen. Det enkleste er ofte det beste!

Advent

I dag er det første søndag i advent og fire lilla lys står klar. Når jeg var ute og løp i dag tidlig, så jeg at mange hadde satt syvarmet lysestake i viduene sine. Det var så koselig å se på, og jeg tenkte at nå ville jamen jeg finne fram mine lys også. Det er vel nå vi så smått begynner å pynte til jul. All julepynten ligger vel forvart på loftet mitt så da er det å klatre opp. Etter at jeg var syk har jeg litt problemer med balansen, og nå i det siste er jeg noe plaget av svimmelhet. Det kommer vel av medisinene jeg må ta, eller så er det stive muskler i nakken. Rundt går det i alle fall!! Det betyr at jeg må holde meg godt når jeg driver med loftsklatring. Fikk ned en eske lett, for den var liten og søt og ikke vanskelig å holde med en hånd. Den neste var det noe verre med, men himmel og hav - jeg må vel få en eske ned fra loftet!? Det gikk godt helt til jeg bommet litt på nedre trinn - og der hang gamlemor som en passelig apekatt etter en hånd! Holdt meg godt fast, må vite! Jeg kunne ikke annet enn å le litt med meg selv der jeg hang! Kom meg godt ned og fikk satt lys i kjøkkenvinduet, ordnet med ledning og alt i orden! Så var det det fine lyshjertet som jeg kjøpte i fjor og som skal henge i viduet i gangen. Å henge opp det innebærer en smule klatring og en gardintrapp, og det er rett og slett ikke min yndlingssport for tiden å stå i gardintrapp! Men, nå er jeg så heldig at jeg er omgitt av gode hjelpere, og for en stund siden ringte Tone. Hun inviterte på middag -kalkun (hurra) - og tirsdag kommer hun innom og hjelper til med å henge opp det jeg ikke får til. Jeg hører aldri at noen klager når de må hjelpe meg med noe - men jeg tror nok at det er på tide at jeg får meg en leilighet! En som er sånn at jeg slipper å gå i stige i det hele tatt!

Gledesboka

I dag er det takknemlighetsdag, og vi følger tradisjonen i familien vår og skriver i gledesboka. Det startet vi med for mange år siden, da de store var små og Tonje var bitteliten. Vi hadde god middag - det vil si middag som ungene syntes var ypperlig, og til kaffe og kake satt vi med lappene våre og noterte tre ting som vi var takknemlige for i året som var gått. I tillegg så skriver vi tre ønsker for året som kommer. Dette har vi jamen klart i alle år, selv om det med å samle alle til middag her etterhvert har blitt umulig. Men, de som bor langt borte har pleid å lage seg noe godt og skrive en kladd i alle fall. Den har blitt ført inn i boka med en gang de kom hjem. Et år tror jeg jamen Eivind og Tonje var ute og spiste pizza i Oslo samtidig som de skrev. I dag er dagen igjen, og nå er det nesten en utfordring å finne tid og rom! Med en i Bergen og ei i Martin så er det sikkert at de ikke kan være her i dag. Det passet dårlig for de to som bor i nærheten å komme, så nå snur vi opp ned på en del av tradisjonen. Vi drar til Tone, drikker kaffe og koser oss og så skriver vi i boka av hjertets lyst! Jeg har eplekake i ovnen som jeg skal ta med, så kake til kaffen blir det i alle fall en råd med. Jeg som til stadighet teller mine velsignelser synes at det å ha en gledesbok er en ypperlig ting. Da må vi i alle fall en gang i året sette oss ned og tenke over de gode tingene i livet vårt. Det er alltid noe å klage over og det er dumme ting som skjer med oss alle, men i stedet for å grave oss ned i det dumme kan vi lete etter de gode tingene, for de er der! Det trenger ikke være de helt store tingene heller - i kveld kan jeg glede meg over at jeg skal være sammen med to av de flotte døtrene! Og plutselig dukker det opp en gylden anledning og da kan vi samles "alle mann alle" her. Kalkunen ligger i fryseren!

Reisedag

I går var den store reisedagen, for da skulle jeg vende nesa nordover mot regn og kulde. Spiste frokost ute i deilig, varm sol og jeg hadde så god tid at jeg riktig kunne nyte det! Jeg har ikke kjørt til flyplassen i Alicante før, så jeg bestemte meg for å ha riktig god tid. Jeg ble så tidlig ferdig at jeg hadde i overkant god tid! Fant fram gjennom veisperringer og veiarbeide og fant til og med (etter litt panikkfølelse) ut hvor jeg skulle levere bilen. Da jeg kom inn på flyplassen kunne jeg sjekke inn som nummer to! Vanligvis beregner jeg minst en halv time i kø, men nå fikk jeg ekstra god tid til å rusle rundt på flyplassen. Kjedelig, men enda kjedeligere å komme for sent. Jeg måtte av med skoene i sikkerhetskontrollen, for de forsårsaket piping. Vel inne på flyet ble jeg sittende ved siden av et ektepar som nok var minst ti år eldre enn meg. De hadde mer enn nok med seg selv, men det var veldig koselig å se hvordan de stadig holdt hverandre i hendene! Han "far sjøl" satt ved siden av meg og var tydelig forkjølet og hostet og harket, snøt seg og pustet tungt. Jeg må innrømme at jeg forsøkte å snu ansiktet noe fra han. Men på andre siden av meg satt det også en som slet med hoste, så jeg tenkte at nå begynner vel jeg også! Det stemmer, jeg hostet i dag tidlig! I Oslo var det ny sikkerhetskontroll, og da ble jeg valgt ut til skikkelig kontroll! Ble trykket og klemt på over alt, til og med under bena! Til overmål hadde jeg tatt med en liten vannskvett fra flyet slik at jeg hadde litt vann til å svelge medisinen med. Den ble jo funnet og de ville jo kaste den. Heldigvis fikk jeg lov å ta tabletten og drikke vannet - men sikkerhetsvakten måtte se på! Jeg ser sikkert nokså farlig ut! Så var det å dra til Sola og regnvær. Inne i huset er det forferdelig varmt, men ute er det nok ganske kjølig. I Spania er det kaldt inne i huset så jeg trenger litt tid til å venne meg til varmen inne her. I dag ringte Tone og inviterte på pinnekjøtt! I Spania er det sol og varme, deilig mat og mye god frukt, men her er barn og barnebarn med gode klemmer - og da gjør det ingenting med regn og kulde!

Kaldt?

Det er rart med det. Nå er jeg vant til sol og varme, men i dag tidlig syntes jeg det var heller kaldt! Bare 13 grader når jeg tok ut på min daglige joggetur i 8 tiden om morgenen. Men, når jeg kom ut av dusjen og gjorde klart til en herlig frokost i sola utenfor inngangsdøra mi, var det varmt og godt igjen. Skyfri himmel og bare herlig. Jeg må nok ta en tur på stranda i dag også. Det er så herlig i sjøen om det er noe kaldt å dukke. Jeg har forsøkt meg på en handletur på Habaneras, men jeg tror at jeg må være i manko av shopping gen. Jeg tror jeg var innom alle steder, men fant ingenting. Streng tatt så trengte jeg ikke noe heller, så det var vel kanskje greit. Men så, vet du, så var det å gå inn i den store sportsbutikken og der var det kjekt! Kom ut med ikke mindre enn tre gode bukser å jogge i, så nå kan jeg legge igjen den gamle her nede. Jeg ser at skapene er fulle av klær som vi har lagt igjen, og en gang må vi vel se over og kaste noe av det? Eller ikke kaste, bare legge det i en plastpose og henge det på siden av søpla. Da forsvinner det ganske fort. Jeg ser det er flere som undersøker søppelkassene etter brukbare ting, og når vi henger det på siden gjør vi det enklere.
I går tenkte jeg å spare litt på knærne mine, så jeg ville gå en god morgentur. Krysset veien og ville ned mot stranda, men der hoppet det fram en militær i kamuflasjeuniform og forklarte på spansk selvsagt at jeg måtte velge en annen vei. Da så jeg at det var flere militære med hjelm og våpen, så de driver tydelig med noe. To helikopter kom også så jeg hadde mye å se på. I dag tidlig kom det jamen to helikopter igjen, og folk i uniform som kom og gikk. Rart at de vil ha øvelse midt i turveien min, men spanjoler gjør ting på sin egen måte. Dessuten har de solhatt på seg og det sier vel det meste?
Ellers så har det regnet noen dråper. Akkurat nok til at jeg må vaske vinduene. Sølet i vaskerommet er ennå ikke tatt, men jeg har skrubbet flisene over komfyren. Ikke verst det?

Sol og sommer

Det er rart å reise fra regn og vind og komme til Casa Salen hvor det er full sommer. Det er en litt merkelig følelse å gå i sandaler nå i november. Her er sol og varme og tiden kommer slik som den pleier å gjøre når jeg er her. Denne gangen hadde jeg koselig følge med Ingvild med sin nydelige lille datter Anna på flyet, så reisen gikk veldig fort. Vi landet i Alicante og jeg må si jeg følte meg ganske ovenpå når jeg fant veien hjem. Det er en del veiarbeide og nye veier, så det gjaldt å "holde tunga i rett munn", som han sa. Følelsen av å låse opp døra og gå inn i en ren og ryddig leilighet er ubeskrivelig! Olia må ha en trylleformel, for trekket til stolene til spisebordet er nå rene! De hadde jeg gitt opp. Første morgenen våknet jeg med sedvanlig hodepine etter flyreise, men så var det på med joggesko og lite klær og etter en herlig joggetur var hodepinen nesten borte. Lang og herlig frokost på taket før det var tid for bading. Jeg må snu litt på vanene mine nå, for det er best på stranda i 12 - 13 tiden, og på tide å gå hjem i 15 - 16 tiden. Sjøen er kanskje litt kald, eller frisk som man sier, men etter å ha dukket er det vanskelig å gå på land igjen! Vannet er krystallklart og med bare noen små bevegelser som kan ligne på bølger er det fantastisk å bare ligge og flyte! Solen er ikke sterk i det hele tatt, så jeg kan slappe av med parasoll og stadig skygge. Nå er det herlig å få litt varm sol i ansiktet.
Nå mens jeg satt her i sjømannskirken og skrev, kom det en hyggelig mann og ba meg flytte bilen. Policia local var her for å ta alle som sto parkert der hvor jeg sto. Der er det blitt forbudt å parkere siden sist. Da jeg er for gammel til å "ta en Tonje" måtte jeg forte meg å flytte bilen. Det gikk godt, og ingen bot på meg. Nå har jeg lært at det er nytt parkeringssystem her ved sjømannskirken.
Ellers - vaskemaskinen sluttet å sentrifugere, slik at jeg måtte opp med luka for å rense ventilen. Det skulle jo gå litt fort, og dermed veltet jeg en flaske med skyllemiddel! Uten kork, selvsagt - den skulle jeg jo skru på etterpå! Det boblet ut skyllemiddel på gulvet, og det skvatt på døra og veggen. Jeg har fjernet det verste, men som alle vet så er det noe som heter manjana her nede. Resten skal jeg ta da, eller når jeg ikke orker den intense lukten av skyllemiddel på vaskerommet! Sommer i november er å anbefale!

Flinke meg!

Jeg har hatt veldig kjekt besøk av Eivind noen dager. Vi savnet selvfølgelig vakre Olia, men hun blir heldigvis med neste gang! Eivnd har, som jeg sier, spist, sovet og lest. Det er nok en sannhet med modifikasjoner, men jeg synes at han sittet ved spisebordet med bøkene både tidlig og sent. Ingenting å si på innsatsen der! Innimellom har han selvfølgelig også drevet med forskjellig på min bærbare, og når jeg skulle ordne noe i dag, så var mye forandret! Det fine bildet som alltid møter meg når jeg skrur på er borte. Nå er det bare blått og kjedelig. Når jeg skal skrive ut noe, så må jeg lete før jeg finner ut hvor jeg skal trykke. Det har tydelig skjedd noe med denne maskinen. Men så, jeg tenkte at nå får jeg sannelig møte enda en utfordring og prøve om jeg ikke kan klare noe i alle fall. Og jeg klarte det! Jeg har nå klart å finne et nytt bilde som møter meg når jeg skrur på. Nå kan jeg kose meg å se bilde av Einar når han koser seg som best. Med is i hånden, på takterrassen og med utsikt over middelhavet! Der var plassen hans! Må si jeg føler meg ganske ovenpå når jeg plutselig forstår enda litt mere av teknikken. Kanskje det er sånn det er med lærere - de legger inn små utfordringer slik at elevene, i dette tilfellet meg, må finne løsninger uten hjelp. Det virket på meg i alle fall!

Morgenstemning

I natt har Sara sovet hos meg! Det var en bonus for mormor, og jeg tror nok at Sara syntes det var en liten bonus også! Vi puslet puslespill og spiste boller til kveldsmat før det var på tide å finne senga. Sara ville sove i mormor sin seng, og det er et ønske det er lett å oppfylle! Enormt koselig å legge seg ved siden av en liten, varm Sara som sover tungt, men som klapper mormor litt på kinnet når jeg kryper under dyna. Jeg våkner jo lenge før henne, så jeg hadde god tid til å lese avisen før hun kom tuslende. Etter morgenstell og fletting av hår var det tid for frokost, og Sara ønsker seg kokt egg. Vi spiser, prater og koser oss, og Sara snakker om dette med å vippe på stolen. Det er ikke lov, for da kan vi falle ned og slå oss. -"Men bestefar kan vippe på stolen, mormor - i himmelen!" Tror du at han gjør det? spurte jeg. Eg vett at han gjør det!, svarte Sara. At jeg kunne lure på det da! Så var det snakk om alder, og at Sara snart fyller år. Hun skulle ha selskap, og hun syntes også det var helt greit å få pakke. Men - hva syns du det skal være i pakken din da? -spurte jeg. Hun var ikke helt sikker, så jeg kunne foreslå klær? - nei, det har eg! Men bok da? - nei, det har eg! Jeg hadde flere forslag, men nei, ingenting passet. "Mormor, nå vett eg det - eg vil ha ei lyspera!" sa barnet! Er det noen som snakker om kravstore barn?

Sokketrollet

Som sikkert veldig mange er kjent med, så bor det et troll i vaskemaskinen i de mange hjem. Det trollet spiser sokker! Men, det spiser bare en, slik at vi alltid mangler den ene for å få paret alle sokkene etter vask. I mitt hus har det flyttet inn et troll til! Det trollet spiser strikkepinner! Bare en selvsagt, sånn at jeg skal ha litt å pusle med. Her en kveld hadde jeg behov for strømpepinner str. 4. Det skulle jo egentlig være lett, for jeg trodde virkelig at jeg en gang i verden hadde samlet alle pinnene mine "til et rike". Det hadde jeg ikke. Det var en haug, og det var også str. 4, men det manglet 1. Filler'n opp og filler'n i mente! Jeg hadde jo lyst til å fortsette med arbeidet jeg drev med. Da var det til å begynne å lete, og det er da man forstår hvor mye rot det kan samle seg! Jeg åpnet en kurv som ikke har hatt lokket av på flere år og der lå det garn! Garn i poser og garn i hauger! Halvferdig strikketøy også. Jeg har tydelig begynt på en genser en gang, og der er det strikket en bol og en arm! Det er sikkert en annen i huset også som har begynt på en rosa genser, den er tydelig blitt avsluttet før armene var påbegynt. Ingen pinner selvsagt, det skal jo ikke være så lett! Jeg valgte en enkel løsning - satte lokket på kurven og lukket skapdøren, og fant en bok å lese! Dagen etter hadde jeg bestilt hjulskift på bilen, og da den var ferdig dro jeg rett ut og kjøpte meg nye strikkepinner! Kanskje jeg klarer å passe på de?
I ettertid har jeg tenkt at denne situasjonen kjenner jeg igjen. Jeg har lett før også i garn og rot, og satt på lokket. Lurer på om jeg tror jeg skal få bruk for det en dag? Jeg tror jeg trenger noen som forteller i klartekst at dette har jeg ikke bruk for - og der er søpla!

Knøtteleir

Lørdag og søndag var jeg på knøtteleir på Himmel og Hav sammen med Andreas og Sara. Andreas skulle kjøre en konkurranse på Riska først, så han kom senere. Sara kom til meg tidlig lørdag morgen, og da kunne vi kose oss litt før vi skulle reise. Vi spiste frokost og Sara fant fram leker som hun ville leke med. Vi puslet med 100 brikker - og med godt samarbeide klarte vi det også. Da vi skulle kjøre ville jeg bare rydde unna leker og diverse i stuen først, men der hadde det vært en liten (stor) Sara og ryddet absolutt alt på plass! Hun hadde til overmål løftet den store esken med Barbiedukker og satt de inn på rommet! Stue og kjøkken var perfekt ryddet! Den jenta er utrolig! Jeg spurte hvordan hun hadde blitt så flink, og da svarte hun at "Mamma lærte meg det når jeg var liten baby, og så bare husker jeg det hele tiden!"
Vi kjørte av gårde i nydelig vær og kom frem til mange barn og voksne. Flott rom som har utsikt til, og ligger bare noen meter fra, stranden. Etterhvert kom Andreas også og da var det tid for utelek. Vi syntes det var kjekkest på stranda så der holdt vi oss. Sara ville hoppe og klatre på steinene, og på mormors anmodning om å være litt forsiktig sier hun så riktig - Eg dette ALDRI ned!! Greit å vite for en neglebitende mormor! Det er herlig å se på to glade barn som finner skatter i fjæra, tegner i sanden, prater og koser seg. Vi delte rom, og det var ganske flott at mormor og Andreas og Sara skulle sove på samme rom! Vi ble fort enige om hvordan vi skulle ordne med lys, og før klokka var 21 sov de to søtt!
Søndag var det frokost og et møte før alle skulle ut å gå aktivitetsløype. Vi ble delt inn i lag, og så var det ut å gå etter kartet som Andreas hadde fått. Der var en av oppgavene å finne ting på G, S, B og T i naturen, og jeg lover at der var de minste utrolig flinke! De var nøye på at det måtte være riktig bokstav og ikke noe juks! Men, det var jo noen fra et annet lag som prøvde seg litt, og særlig Andreas syntes det var veldig morsomt når de kom med en stor, død krabbe og at at det var en Stilig krabbe! Så var det premie - en "gullpenge" til hver, og så var det middag før vi pakket og reiste hjem. Det var to trøtte og glade barn i bilen, og det var en trøtt og glad mormor som kjørte de hjem! Man skal være trøtt når man kommer hjem fra leir - det var flere bestemødre enn meg som fant sofaen og tok en høneblund med stor smil om munnen og stor glede i hjertet!

Bilen min

Våknet i dag til øsende regn og vind - og det passet godt i dag da det var de tunge tankene som hadde overtaket. Men - man drar seg opp etter nakken, setter på kaffe og leser i "boka mi" som jeg fikk av Trude julen 2008. Essensen i dagens ord var - ikke vær redd, og - alt er godt, og det ga jo en smule trøst før jeg gikk ut i hverdagen. Startet bilen og kjørte nedover Elgveien. Da kom det plutselig lyder i store mengder fra det venstre bakhjulet mitt! Det hørtes ut som om jeg hadde kjørt i noen svære metallsaker som hang fast i hjulet. Stoppet bilen og ut for å se. Ingenting. Selvsagt. Prøvde igjen - samme lyd, og den var virkelig høy. Da blir spørsmålet: Skal jeg kjøre videre og håpe det går over av seg selv? Eller skal jeg stoppe helt? Hvorfor kommer det aldri noen handymenn gående forbi når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre? Valgte å kjøre til Bil og Maskin, for jeg vet at der er det folk fra klokken 07:00. Der satt det en morgenfrisk ung mann som lyttet mens jeg presenterte problemet, tok nøkkelen og bilen og ble borte. Det hylte og bråkte i hjulet så jeg var redd det skulle ramle av. Etter en stund kom han tilbake og sa at nå hadde han "kjørt han litt". Masse stor fart og kraftig oppbremsing. Det luktet svidd gummi omtrent. Det er altså noen bremseskiver som det var noe med. Hadde han sagt at bilen hadde fått snerk på strypofysen så hadde jeg nikket og vært enig da også! Poenget var at jeg må friske på litt, bremse litt kraftig opp noen ganger sånn at bremseskivene holder seg fine. Jeg prøver virkelig å se intelligent ut, nikker og er veldig enig men sier til slutt: "Kan jeg bare låne den litt bort til en av svigersønnene mine, så de kan gjøre det?"! Det enkleste er som regel det beste.

Gode naboer

Her i Gaupeveien er vi heldige og har gode naboer! I går var det brødbaking på programmet her i huset og det gikk egentlig greit det. Greit helt til jeg fant ut at jeg ville sette en ny deig. Jeg var godt i gang da jeg oppdaget at jeg hadde akkurat litt for lite mel. Da er det å kikke ut vinduet, og ja da, Ole Knut er oppe og i stua si. Så løper man opp, presenterer problemet og på et blunk har han funnet en liten melrest i skapet. Hurra! Brøddeigen ble flott, og jeg slapp å sykle i butikken. I det jeg tok brødene ut av ovnen så jeg at Grete, kona til Ole Knut, sto ute, så jeg sprang opp til henne med et rykende ferskt brød. Det var liksom så mye koseligere enn å levere tilbake den lille neven med mel som jeg hadde fått, og det passet akkurat med tid for lunsj.
I dag etter arbeidstid løp jeg som vanlig turen min i Vagleskogen. Jeg hadde en del jeg måtte handle - mel blant annet - og fant ut at jeg bare handlet uten å kjøre innom hjemme. I svette treningsklær altså. Ikke delikat, men noen ganger bare gjør man det! Det tok litt tid, og jeg hadde mye varer med meg hjem. Det var tungt, så jeg strevde med å få alt med meg inn og var frossen og sulten. Der sto Grete og lurte på om jeg hadde planlagt middag. Planlagt?! De hadde laget får-i-kål og hadde alt for mye og lurte på om jeg ville ha? Om jeg ville! Der kom det får-i-kål og poteter som bare skulle varmes litt mens jeg sto i dusjen! Det var så eventyrlig godt - det var så godt at jeg tror nesten jeg spiste mer enn det Eivind kan klare! Nå er jeg varm og stappmett og uendelig takknemlig for de gode og snille naboene mine!

Morgentur

Her hos Nina har jeg min faste løpetur hver morgen sammen med Ayla, som er den flotte kongepuddelen deres. I dag var intet unntak, på med sko og med litt godbiter i lomma tok vi ut. Jeg tenkte at siden jeg hadde med litt godbiter til henne så kunne hun få løpe litt fritt i skogen. Vi kom på skogsstien og Ayla løp fritt. Jeg løp foran og gledet meg når jeg så henne i fullt firsprang etter meg. Ja, hun hadde tatt noen avstikkere fra stien altså, slik at hun kom litt bak. Det er ikke jeg som løper så innmari fort! Hun fikk en godbit når hun kom opp på siden av meg, og vi hadde det svært så koselig. Plutselig så var hun ikke bak meg! Jeg ventet litt, så ropte jeg litt med glad stemme. Så ble det mere kommandostemme, men hun var og ble borte! Det er uvant, for hunder som er flokkdyr, pleier alltid å komme etter for å holde flokken samlet. Jeg snudde og løp tilbake mens jeg ropte. Ingen Ayla. Jeg løp helt hjem - og der var hun! Hun hadde bare gått hjem igjen, den snuppa! På med båndet og ut igjen. Men nei da, hun var ferdig med hele turen! Forlabbene i bakken og holdt igjen, mens hun så meget bestemt på meg! Jeg trodde jo faktisk at hunder syntes det var herlig med en tur, men denne damen her har tydelig funnet ut at en bitteliten tur er mere enn nok! Ligge på gulvet foran viduet, det er tingen! Jeg tok turen alene, og nå lurer jeg jo på om jeg skal prøve igjen søndag? I morgen er det konfirmasjon, og da blir det nok ikke tid til noen utagerende tur før frokost!

Langhus

Så var jeg på Langhus hos Nina og Anders. Alltid koselig å komme hit! Her er Joakim som skal konfirmeres på lørdag og har skrevet tale til den store dagen! Imponerende! Så er det Jenny som er opptatt med skolearbeide til sene kvelden, og som klarer å få tid til å arbeide på posten i tillegg til skolen. Lillebror Jørgen og jeg har fast avtale om at når jeg kommer så skal han og jeg ut på joggetur! Nå har vi nettopp kommet inn etter en god tur med Ayla. Imponerende at han kan jogge så lett og uanstrengt i lengre tid, men litt frekt er det selvsagt at når vi kommer til den siste bakken opp til huset så legger han bare inn et nytt gear, og så er tante parkert! Ikke sjanse til å følge den sprekingen!
Når det er konfirmasjon på gang, så er det en del arbeide som skal gjøres. Nina og jeg har vært virkelig flinke i dag og stått på. Det er utrolig hvor lett arbeidet går når vi er to, og skravla går selvsagt ustoppelig! Setter ikke ned farten på det vi driver med av den grunn! Nå har Trine og Bård kommet også, så nå er søstrene sisters samlet! Familiebegivenheter er en fin ting! - og ekstra kjærkomment selvsagt for oss som bor så langt fra hverandre. Nå kan vi glede oss over at vi får være litt sammen igjen!