Med Tone til Tonje og Espen

Det var to lys våkne damer/jenter som var klare klokken 06:00 om morgenen onsdag 28 april, for nå, endelig, skulle vi reise til Tonje og Espen. Det var meningen at Trude skulle vært med også, men dessverre så kunne ikke hun denne gangen. Tone og jeg var tidlige på Sola slik at vi fikk sjekket inn og rusle rundt og kose oss i Tax Free'en! En av damene som satt i kassa hørte at jeg var forkjølet og hun anbefalte "konJAKK" på det varmeste. Vi galnet oss til og kjøpte litt til en kopp kaffe, men etter en bitte liten slurk skjønte vi at det gikk ikke! Det får være måte på galskap! Vi gikk heller til gaten og ventet på å få gå ombord. Flyet var i rute og turen gikk som en drøm! Med Tone som reisefølge ble det ikke et sekund ledig hverken til å sove eller til å løse kryssord!
:
Tone er en fornøyd flypassasjer!
I Krakow sto Espen klar for å hente oss og det var utrolig mye koseligere å bli kjørt av han enn av en ukjent drosjesjåfør. Han hadde til og med tatt med litt mat til oss, men vi var jo så gira at vi tenkte ikke på mat. Det var egentlig greit, for han ga beskjed om at han hadde "åde de beste". Han var sulten, må vite, og det var lang reis!
Tone var over seg av begeistring for skiltene i Polen - tenkt, et skilt som viser "Fare for snø"! For ikke å snakke om fare for "Jente med slikkepinne"!!
Vel fremme i Martin kom Tonje stormende ut av døra, og den klemmen som vi fikk var virkelig god! Godt å klemme litt på småjenta si! Espen laget en herlig varm lunsj og Tonje hadde bakt brød til - gjett om det smakte!! Mens Espen var på trening gikk vi jentene en liten tur i butikken og litt i gata. Det er utrolig godt øl i Slovakia, og vi måtte sette oss ned på en uterestaurant for å smake! Det var litt kaldt, men må man så må man!

Vi tenker på hvor vi er og hvor vi skal gå!
Om kvelden hadde Tonje og Espen tenkt at vi skulle kjøre, siden vi hadde bil, til en restaurant - Harley Davidson(?) litt utenfor byen. Der spiste vi i store mengder og hadde en fortreffelig kveld!

Det var flere norske studenter der, og en av de var så grei at han tok bilde av oss. Ingen tvil om at vi koser oss!
Litt tid til bare å sløve og slappe av ble det også - men ikke for mye av den sorten! Vi måtte jo ut på joggetur, og Tonje viste oss sin joggeløype. Jeg hadde løpt den før, og jamen husket jeg litt igjen av veien også! Vi - og særlig Tone - må ha vært utrolig flotte, for til og med sykebilen med blålys og sirener vinket til oss!

Torsdagen var den dagen da vi bare hadde god tid, løp en tur, og resten av dagen bare koste vi oss hjemme. Espen laget mat og søstrene sisters slappet godt av og koste seg med et glass vin før maten.
Etter maten var det tid for brettspill, og la det være sagt med en gang: Spille sammen med tre som hater å tape er en utfordring! Tone hadde så mye på hjertet i forhold til spillet, brikkene hun fikk, det at en av oss la brikken "akkurat der eg sko legge!" at jeg lo så godt som jeg ikke har gjort på flere år!

Tone og Espen skjønner at dette går filleveien og vil definitivt ikke komme i nærheten av hverandre! Ikke vil de se brikkene til hverandre heller!!

Fredag reiste vi til nærmeste by - Zilina, kanskje det staves, og der var det shpping på gang! Vi tok toget, og for riktig å forstå at vi var i et annet land, så valgte toget i dag å stå stille på en stasjon "in the middle of nowhere" en times tid! Opplevelse! Det gjorde sitt til at vi ikke fikk så lang tid i byen, men pytt pytt, moro var det lell! Litt slitne etter et lang dag på et langt tog ble det middag ute om kvelden. De fant et stille sted til oss, med de grønneste vegger man kan tenke seg! Men, maten var god, og selskapet var upåklagelig! Vi - eller de - hadde ikke tatt skrekken, så det ble spilling og prating til langt på natt. Lurer på om de visste at de hadde med seg gamlemor på dette?? Vi fikk forresten en riktig god prat hvor vi ble enda bedre kjent med hverandre!

Tone og jeg snakket om at det er utrolig hyggelig å besøke Tonje og Espen. Stemningen i hjemmet deres er så varm og god, og man føler seg så velkommen! De hadde virkelig lagt seg i selen for at vi skulle ha det så hyggelig som det er mulig, og det lyktes de til fulle med!!

Her inntar vi en bedre lunsj i Zilina, og utsikten er formidabel! Jeg sitter igjen med minner av masse god mat, gode pratestunder, enormt mye latter og glede og følelsen av å være velkommen!
Tusen takk for at du er sånn et herlig reisefølge, Tone! Turen hadde ikke blitt den samme uten deg! Og tusen hjertelig takk for at dere gjorde dette til et uforglemmelig besøk Tonje og Espen!!