Hurra!!!

Hvor begynner jeg? Jeg kan jo begynne med å fortelle om at jeg fra torsdag til fredag hadde Andreas og Sara på besøk. Heldigvis er det noe som heter planleggingsdager og vinterferie og sånt som gjør at mormor får noen glade barn til overnatting! Som vanlig ble det noe sent før de kom i seng, det er så koselig å være sammen med de, og når det er kveldsmat har vi så mye å prate om. For eksempel om mormor kan si "ro" "sånn så me seie"? Jeg prøver jo, og til slutt var vi tre som forsøkte å si "ro" uten at noen kunne se at vi beveget leppene! Mye latter og nydelige barn som spisset munnen! Selvsagt må vi jo lese også før det er god natt, så ja, det blir litt sent. Fredag våknet vi til snø og da måtte vi jo bygge snømann! To flotte snømenn sto det i hagen min, med gulrot til nese og steiner til øyne og olderfars hatt på hodet. Ja, jeg vet at steinene må fjernes før plenen skal klippes, men snømannen måtte jo se! Etterhvert ruslet vi inn for å bake fylte horn. Jeg spurte hva de pleide å hjelpe med når mamma bakte fylte horn, men fikk til svar at det gjorde ikke mamma! Eller - jo forresten, hun baker de men på den måten at de plutselig er ferdig! Hvilken datter jeg har! Jeg trengte hjelp og hadde flinke hjelpere til å legge på oregano og de var også med på å rulle sammen. Jeg lover, det ble de beste horn i verden! Jeg mente de måtte ta med hjem så alle fikk smake, men Andreas var ikke sikker på om det var nødvendig,for mamma hadde alltid horn! Fantastisk! Heldigvis kom Tone og avkreftet ryktet, hun baker mye og godt, det vet jeg, men hun satte pris på nybakte horn likevel!
Som kjent er det et "lite" bryllup på gang her i huset, og fredagskvelden ble tilbrakt sammen med Siri sånn at vi kunne skrive innbydelser. Skrivingen gikk både fort og greit, og så ble det masse tid igjen til prat og hygge og strikkepinner! Jeg heier på dugnader!
Så siste hurra for denne gang: Nå skriver jeg fra min nye datamaskin! Jeg har nettopp hentet den på posten, og med hjertet i halsen har jeg klart å starte den! Den er fikstet og ordnet, ingenting var min feil, og ingen penger skulle de ha! Nå klarer jeg å få til det viktigste, og heldigvis kommer Eivind snart hjem en tur, sånn at den kan bli helt skikkelig. Den faste datakonsulenten min bare driver og reiser til Slovakia! Kan du forstå det?! Heldigvis er han en god pedagog,slik at jeg skjønner at jeg lærte litt når han var her!
Mye å glede seg over! Hurra!

Hyttetur

Siden jeg liker mye bedre å tenke på kjekke ting enn dumme - sånn som at den flunka nye datamaskinen min er alvorlig syk og må sendes til verksted - vil jeg skrive litt om helgen som var. Da var jeg, sammen med flere andre gode venninner, invitert på hytta til Judith! Det sier jeg bare - plassèr noen flotte damer i sin beste alder på hyttetur i snøen, og suksessen er sikret! Nå er jeg blant de som går på ski 2 dager i året, nemlig når jeg er på "Kvinneweekend" med damene, så det å ta på seg ski er jo en prøvelse! Vi kom opp fredag, og siden jeg kjenner min begrensning, passet jeg på å ta noe ut av sekken slik at jeg heller gikk to ganger opp til hytta med bagasjen. På med ski, på med sekk og så klar til å gå inn til hytta. Ved de første "stegene" tenkte jeg:"Det er sånn de har det, de som kommer hit fra Kenya og får på seg ski for første gang!" Musklene i beina skjelver, og det er uhyre vanskelig å holde balansen! Den bitte lille nedoverbakken kom jeg meg ned med hjertet i halsen og stavene godt i snøen for å bremse farten! Vi kom oss inn, fikk tent opp i ovnen og satt på kaffe! Tid for kos! Senere kom det flere til og fredagskvelden ble avsluttet med god mat, vin, skravling og strikketøy! Noen av oss hadde strikket, og noen av oss hadde spytt! Sånn er det - noen strikker og noen spøder! Lørdag var det regn, vind og sludd, så vi valgte å gå langtur i en liten løype. Det var laget løype i en fin, liten sløyfe som tok ca 30 min. å gå, så den gikk vi. Noen valgte en runde og noen to, og vi som er mest glad i å være ute gikk tre. Etter hvert ble det jo sånn at de små nedoverbakkene som jeg slet med i begynnelsen, gikk som en lek. Om kvelden var det røde kinn og glade ansikter! Hun som gikk på lånte ski i fjor, hadde kjøpt seg nye i år. Det var tilbud på ski, og hun gikk i butikken og skulle ha nøyaktig de skiene som var på tilbud! Ingen skulle lure henne til å velge noe dyrere! Skiene ble kjøpt, men det var smøre ski! Da var det å kjøpe smurning, og en pakke kostet kr. 400,-. Så var det en spesiell klut, og den var heller ikke billig! Så var det diverse andre nødvendigheter som gjorde at de billige skiene nok ble en smule dyrere enn først antatt! Vi andre går på smørefrie og har et lett liv i så måte! Søndag ble det nydelig vær, men da noen måtte reise litt tidlig ble det ikke tid til skikkelig langtur. Judith og jeg var igjen, og vi valgte å gå den korte løypa 4 ganger! For variasjonen sin del, så snudde vi og gikk siste runde andre vei. Vi fant jo ut at vi godt kunne gått litt andre veier, men pytt pytt - vi fikk frisk luft og herlig føre! Da jeg om kvelden var kommet meg vel hjem i eget hus, satt jeg meg foran TV med strikketøyet. Da så jeg at jeg hadde strikket passe skeivt, så jeg tok en rask beslutning og rekket opp alt! Så moralen er: Er du på hyttetur med damene, så pass på at du har godt lys, og se ned på det du driver med en gang i blant selv om skravla går!

Ny datamaskin.

Nå trodde jeg virkelig at jeg skulle skrive blogg fra min nye, blanke datamaskin! Men nei da, den liker meg ikke i det hele tatt, og låser seg bare jeg ser på den! Først kom den i hus, og den kjekke datakonsulenten min kom for å få den opp og gå. Da gikk det noe feil og så var det å vente noen dager på en, sa de, CD. Det kom 6! Da kom datakonsulenten, fremdeles den kjekke, høye mørke, men denne gangen var superbroren også med! Jeg følte meg søkkrik der jeg satt med to kompetente menn til å få til datamaskinen min! De sa diverse rare ord og ordnet og fikset til den store gullmedalje! Alt virket og jeg kunne til og med snakke på Skype med Tonje! Men hvor lenge var egentlig Adam, eller kanskje Eva, i paradis? Dagen etter var det bare tull - maskinen skulle installere noe rart - 8 av 56 - sto det. Hele dagen. Hele natten også faktisk. Plutselig var det visst i orden, og jeg kunne logge meg inn. Hurra! litt hurra. Jeg logget meg inn, den kom med "musikken" sin, og så sto det Leading Innovation. Det har det stått i et døgn nå. Nå arbeider jeg hardt med meg selv for å motvirke lysten til å hive hele greia ut vinduet! Heldigvis har jeg fremdeles den gamle, ganske trege, men trofaste maskinen, og den må nok bli brukt en stund til! Plutselig går den nye i orden av seg selv, eller plutselig kommer det noen innom her som kan fikse elendigheten! Man mister ikke motet av en liten datamaskin! Snart er det vår og nå springer snøklokkene ut i bedet mitt! Mye å være glad for!

Datamaskinen ligger på plass i nærbutikken!

I dag da jeg kom hjem fra en ganske lang joggetur, var det melding til meg: Datamaskinen ligger på plass på Prix på Ganddal! Tenk det - lørdag snakket jeg med Eivind i telefonen. Litt innskutt kan jeg legge til at han vinner nok ingen priser når det gjelder å sette sammen flatpakker fra IKEA, men det er få som kan slå han når det gjelder å være god å snakke med! I alle fall - han forklarte meg på en måte som jeg kan forstå hvordan det virket med datamaskiner, og tilbød seg å ordne alt for meg hvis jeg ville ha en ny. Det ville jeg og han bestilte i vei! Lørdag ble den bestilt og i dag er den kommet! Jeg husker at Einar var så enormt lykkelig når han fikk noen elektroniske duppeditter, og det hastet alltid med å hente de! Så jeg tenkte at jeg fikk ta meg en god dusj, og så gå for å hente den med en gang. Men, etter dusjen syns jeg det passet bedre med litt mat, og etter middag hadde jeg jammen litt kake igjen etter søndag! Det var herlig å synke ned i sofaen, og nå har det jo blitt mørkt! Jeg kjører forbi butikken i morgen på vei hjem fra jobb, og DA skal jeg hente vidunderet! Det er kjekt å få ny og oppegående maskin, men det haster ikke så veldig å hente den. Den ligger på plass i nærbutikken og venter på meg, og snille Espen har lovet å hjelpe meg med å få den opp å gå! Hurra!

Vår?

Kanskje ikke vår, men litt vårfornemmelse i alle fall! I dag tidlig når jeg tok ut på morgenturen min, var det helt lyst! Klokka var noe over 8 og for første gang på innmari lenge var det helt lyst! Hurra! I tillegg så var det vindstille, ikke glatt noen steder og så var det sol! Når det er sånn på denne tiden, betyr det jo at det i tillegg er iskaldt - og det var det! Men det var herlig å løpe nedover mot Sandvedparken og jamen hadde endene i "Ånå" så smått begynt å bukke også! Jeg lærte en gang at når endene begynner å få vårfornemmelser og blir klare for disse aktivitetene som det blir egg av, så bukker de. Hvis du ikke har sett det, så legg merke til det neste gang. Hannen og hunnen driver og nikker og bukker i lengre tid før de bestemmer seg, eller ombestemmer seg. Aldri godt å vite - kanskje det dukker opp en mer attraktiv frier? For meg bærer det bud om vår når endene bukker. For riktig å bygge opp følelsen av vår så hørte jeg jamen litt fuglekvitter også! Det var så herlig at jeg måtte legge til en ekstra sløyfe sånn at jeg fikk være litt lenger ute. Den eneste ulempen nå er at sola skinner på vinduene mine, og det er veldig tydelig at de trenger en vask! Jeg tror jeg setter meg med ryggen til!

Datamaskin

Datamaskin skal jo være så greit å ha! Da kan man skrive blogg, sjekke banken og i det hele tatt. Det gjelder hvis datamaskinen virker! Min datamaskin tror jeg begynner å trekke på årene, for nå er den rett og slett ikke særlig grei! Jeg skrur på, og det går greit. Men, det er vel det eneste også! Med en gang jeg prøver å gjøre litt mere, så låser den seg! Rimelig irriterende! I dag tror jeg at toppen er nådd, for nå er jeg faktisk irritert! Går det an å bruke krefter på å være irritert på en død ting som en datamaskin? Nå har jeg sittet her i rundt to timer og i løpet av den tiden har maskinen for det meste stått i ro, for jeg har ventet! Trykker jeg på e-post så går det en ti - tyve minutter før det går i orden! Skru av? Glem det! Det går ikke an å skru av heller, den må kveles! Noen ganger skrur den seg av, men da må den få stå å tenke seg om en times tid først! Er løsningen her at jeg må kjøpe ny? Da må jeg i tilfelle sende ut en advarsel til barn og svigerbarn, for da blir det masing! Jeg liker best at maskinen kommer hjem til meg og noen sier: Der er knappen! Som Eivind sa da han var liten - sånn vil eg ha det mor! De nye t-skjortene bare ligger på plass i skapet! Jeg er bedre på kjøp av t-skjorter enn datamaskiner!

Loftsrydding

Onsdag var Trude og Tone her og ryddet loftet mitt! Jeg serverte pizza, og etter at vi hadde spist forsvant de opp på det iskalde loftet. Jeg hørte latter og lyder, og Trude kom ned med den ene esken etter den andre. Da alt, tror jeg, var nede, var det på tide å sortere. De meste skulle nok kastes, men noe skulle vi ta vare på. I den prossessen kan det lett bli mye moro! Tone leste høyt fra minneboka si fra da hun gikk i andre klasse, og for sikkerhets skyld hadde hun også minnet til seg selv! På spørsmål om "Kjekkeste skolefag", eller alder og farge på hår og øyne hadde hun ganske enkelt skrevet: "Det vett eg"! Herlig! Etterhvert forsvant ganske mye søppel, så en del som de ville ta med seg hjem, og så til slutt ble det igjen en liten del som jeg skulle se over enda en gang. Da kommer spørsmålet: Hvor mye skal man egentlig samle på? Her var det gamle klassebilder og en hel konvolutt med konfirmasjonskortene mine! I dag har alt det funnet veien til søpla! Så var det de gamle bøkene mine! De som jeg leste som barn og som jeg husker så godt! Frøken Detektiv - jeg har lest bøkene utallige ganger. Bøker av Evi Bøgenes - Tove går i dekning. Du verden som jeg leste de bøkene! Om tynne Tone som bodde sammen med sin jålete mor. Det var krig og rasjonering og etterhvert også kontakt med undergrunnsbevegelsen! Å - det var så enormt kjekt å forsvinne inn i bøkene! Nå kjenner jeg at det er vanskelig å kaste de, men hvem i alle dager gidder å lese bøker hvor folk sier De til hverandre, de tar en riks, og det er rasjonering på mat!?
Nå står de i en hylle - jeg kjenner at Eivind og jeg har visst noe til felles der: - jeg orker bare ikke å kaste de!
I tillegg dukket regnskapsboka vår fram. Som nygifte i 1972 og fram til litt etter at Eivnd ble født skrev vi nøye opp hver krone vi brukte! Vi hadde ikke så mange kroner å bruke, så det var absolutt nødvendig! Vi satte opp budsjett, og jeg skrev kommentarer hvr måned! Kommentarer av typen: Ja, som vanlig gikk vi over... Eller: Akk o ve, me e' goe' på pengeforbruket! Litt lenge siden av månedsforbruket til mat og husholdning var på mellom 4 og 600 kroner! Bensin i januar 1974: Kr. 38,50! Jeg innrømmer at det sitter langt inne å kaste den boka! Det er egentlig enklere på ungene tar affære og bare kaster uten at jeg ser! Men - så var det de gode minnene da - nei, noe gammelt rot må jeg nok ha enda!

Forspist

I går var jeg sulten da jeg kom hjem fra jobb. Jeg hadde i tillegg løpt en tur i Vagleskogen, og den tøffe bakken der var enda tøffere enn jeg husket det! Endelig hjemme var det tid for lang, god dusj og middag! Jeg hadde laget suppe på tirsdag, og siden jeg liker så godt litt brød ved siden av, satte jeg i gang og laget grove scones! Nå kan jeg ikke skryte på meg at jeg er spesielt flink til det, men jeg var sulten, de var varme og nybakte og alt smakte fantastisk! Smurte meg litt ekstra til dessert for sikkerhets skyld! Ble stappmett! Da jeg ryddet av bordet fant jeg til overmål to svære stykker Toblerone! Først smeiset jeg i meg det ene! Det gled glatt ned, men det var selvsagt ikke nok! Det andre forsvant også - og da endte det jo som det pleier: Jeg kjenner meg forspist og halvkvalm! Til overmål skulle jeg til Bryne og høre på Kjell Arild Pollestad som skulle snakke om Roma, så et var ikke tid til å ligge strekk ut og angre mine synder! Satt litt halvkvalm og håpet at jeg klarte å kneppe buksa! Som kjent leter jeg alltid etter ting å være takknemlig for, og nå er jeg veldig takknemlig for at jeg aldri lager meg nyttårsforsett som ligner på: Jeg skal aldri spise sjokolade! Mine forsett er mere av typen: Hvis jeg har innmari lyst på sjokolade så er det bare å kjøre på! Kvalmen går over! - Dessuten fikk jeg igjen buksa (med et nødskrik), og det var kjempekjekt å høre på "paderen"! Det var fullt og vel så det, så vi - og vi var mange - som kom et kvarter før tiden måtte stå hvis vi ville høre. Vi ville absolutt høre, jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne klare å huske alt det han hadde å fortelle. I alle fall husker jeg at vi kan være glade for at det var Romulus som vant over broren sin, Remulus. Nå heter byen Roma - hvis broren hadde vunnet ville det blitt Rema - ?

Sminkeselskap

I går var jeg i sminkeselskap. Det er virkelig morsomt! Der er vi et herlig utvalg av ca 7 damer i fra ganske ung og rynkefri til noe mer voksen, som det heter så fint, med en smule rynker - heldigvis bare av den glade sorten - alle innstilt på å kose seg og være litt luksuskvinner! Vi fikk sitte foran hvert vårt lille speil og så begynte herligheten. Først var det hendene som fikk stelt seg skikkelig med hele tre forskjellige produkter! Det luktet herlig og moro var det! Ansiktet ble renset etter alle kunstens regler og etterpå fikk vi prøve litt sminke. Vi ble så lekre at du verden! Den aller beste stunden er kanskje til slutt når det er tid for kaffe og koselig prat. Der kunne vi blunke med de fine vippene våre og skravla gikk selvsagt sånn at det som vanlig ble alt for sent! Øynene mine reagerte på disse produktene så de var ikke gode for meg, men lekkert var det, det er sikkert!
Før selskapet var jeg innom en litt lang tur på Orstad for å få litt krisehjelp! Jeg strikker på en genser, og så var det noe som jeg ikke fikk til. Eller - jeg fikk det kanskje til, men det ble stygt og veldig feil. Nå har jeg lært - omsider - hvordan jeg skal gjøre det, og nå er det godt håp om at jeg skal klare det selv neste gang. I dag våknet jeg, som vanlig, alt for tidlig - og nå sitter jeg med hverdagsfjeset mitt og strikker lystig i vei! Tusen takk for hjelpen til Siri som på sekunder ikke bare ordnet opp, men også lærte meg hvordan det skal gjøres!

Ryddetid

Så er hverdagen her igjen. Det betyr rydding. Det er utrolig hvordan det kan samle seg opp med støv og rot når man i en tre ukers tid bare har brukt støvsugeren på det verste! Bare stua tok meg fire timer for å få alt sånn høvelig på plass. Det er jo sånn at det ene drar det andre med seg. Ting skal ut av stua og på plass, og på den plassen er det også noe som trenger å ryddes. I dag tenkte jeg egentlig å begynne på en kake, men så trengtes det å vaske litt i skapet under vasken. Da så jeg at flisene over vasken også trengte litt vask og sånn fortsatte det. Tannpuss skulle jo gå fort, men jamen var det litt å ta fatt på i skapene på badet også! Nå tok jeg noen sjefsavgjørelser og kastet enda litt mere rot som bare ligger og venter på at jeg kanskje får bruk for det en vakker dag. Den dagen kommer aldri! Og dersom den kommer så går det sikkert an å skaffe seg nytt! Men, i skapet på badet ligger det også en tannbørste for barn. Den er helt ny, og den skal få ligge! Plutselig en dag er det kanskje sånn at et barnebarn heller skal sove hos mormor enn å bli med mor og far hjem, og da skal det ikke stå på tannbørsten!
Noe som er veldig greit med rydding er at da er tankene opptatt med ganske enkle ting. Jeg får tilbud om leilighet - den ene bedre enn den andre - og blir en smule forvirret av å tenke på det. Da er det enkelt og greit å rydde i skap, legge fram ting som skal kastes, hente vann og såpe og høre på ni-timen!
Etterpå blir det en god joggetur i regnet og på veier som kanskje er rimelig isfrie!

Rebecca

Nå er det jul i huset, god tid til lange frokoster og god tid til å sitte i en stol å lese. Denne julen har jeg tatt fatt på Rebecca - for sikkert tiende gang. Boken i seg selv er kanskje ikke så stor litteratur, men minnene mine er desto større! Denne boken leste moren min da hun var ung, og jeg husker levende hvordan hun snakket om Rebecca! Det var lys i øynene hennes og iver i stemmen når hun fortale om boken! Jeg synes det er så fascinerende å lese bøker som handler om en verden som nå er aldeles ukjent og kanskje også borte for de fleste av oss. Personene i boken sier De til hverandre, slik foreldrene mine var oppdratt til, og ikke minst er det rart å lese om at de er slitne og utav seg og må ha en kopp te! Hovedpersonen bor på et slott eller stort engelsk gods, og etterhvert skal det arrangeres en stor fest. Dagen etter denne store festen med flere hundre gjester står hovedpersonen og ser hvordan stuepikene vasker og rydder, gartnerene rydder plenene og tjenerene forøvrig serverer frokost! Jeg tenkte særlig på dette 2. juledag morgen. Da hadde vi vært alle mann alle til mors tradisjonelle svinestek og surkål, og jeg la rett og slett ned veto mot å rydde alt vekk. Vaske svære gryter og gulv er rett og slett forbudt når klokken har passert ti om kvelden! Dessuten skal man bruke tiden til lek og moro når vi er samlet små og store! Men om morgenen 2. juledag! Da er mor oppe, vet du, og da er det vasking og støvsuging over en lav sko! Det er ingen stuepiker her i huset, men det gjør faktisk ikke noe. Det er ganske koselig å gå slik å pusle alene i de stille morgentimer. Alle de andre sover, og jeg unner de det så inderlig! Etterhvert kommer det noen trøtte fjes fram, og etter dusj og påkledning er vi alle klar for nok en lang frokost - i et hus som fremstår som rent og ryddig i noen timer i alle fall!

Flytte en radio!!

Nå har julen så smått kommet til Gaupeveien - i går kom Eivind og Olia! Da er det lang og god frokost, med kaffe og skravling til langt ut på formiddagen! Etter middag fant vi ut at nå måtte vi gjøre alvor av Eivinds prosjekt, og min glede, nemlig flytte den digre, fæle radioen ned i peisestua! Eivind tente opp i peisen, så alt var klart for den enkle,lille operasjonen. Ja, det er jo ikke så enkelt, egentlig. Fant jo fort ut at her trengtes en handtlanger - nemlig meg - og heiagjeng - nemlig Olia! Det var ledninger herfra til evigheten, og løfting og bæring over en lav sko! Eller ikke lav, egentlig, mer som Tonje sine med skyhøye hæler! Men, som de arbeidsmaurer vi er(!), så tok vi fatt med friskt mot. Vi har fått alt ned, og så er det å få alt på plass igjen! Bare det å få satt fra seg elendigheten var jo en utfordring! Det ble nødvendig å fjerne en hylle, og det betyr mye tankearbeide i forhold til hvor det som sto på hylla nå skal plasseres. Så var det ledningene, de ledningene som ble tatt ut må nødvendigvis inn igjen, og helst på samme sted! Mor henter lykt, og Eivind tenker. Tror du ikke vi - eller Eivind egentlig - klarte det!! Nå strømmer det fin musikk ut i peisestua, til stor glede for han som sitter foran peisen! Det er nok ikke helt i henhold, men som Eivind sa: Dette er noe Espen og Tonje kan fikse, de får det sikkert fint til med alle ledningene! Ja, sa jeg - eller Torben - eller Lars! Vi vil drikke kaffe og kose oss!!

"Den som mister sin ene hanske

er ikke så uheldig som den, der mister den ene, kaster den andre, og finner den første igjen." Det tenkte jeg på i dag da jeg var på rydding. Snille Lars var her i går kveld og hjelp meg sånn at nå står TV'n min i stua! Det tok sin tid før jeg kom fram til at det selvsagt var mye bedre for meg å ha den der, enn å gå ned i en iskald peisestue for å se TV! Men, som mange vet,er stua mi ganske overmøblert, og en passe stor TV gjorde definitivt ikke saken bedre! Så idag var det til å forsøke å finne løsninger slik at det ikke så helt håpløst ut her. Det beste er nok å få noen gode råd og tips, men det får komme etterhvert. Jeg har halt og dratt i stoler, sofa, teppe og det uhyre tunge salongbordet! Under det bordet ligger det diverse blader og puslespill. Noen blader ble kastet lett og elegant, mens andre (Pondus og Asterix) ble tatt godt vare på. Et av puslespillene manglet en brikke og jeg la det til side for å kaste det senere. Så var det til å dytte og dra enda litt mere i bordet - og der lå jamen den savnede biten! Da var det jeg tenkte på disse linjene som jeg fant en gang i Aftenposten, og jeg tror det er Kumbel som skrev det. Puslespillet er reddet, stua er hakket bedre og det er herlig å komme hjem fra korøvelse og skru på TV i en varm stue! Litt varm - det er så iskaldt om dagen at jeg får det liksom ikke særlig varmt inne heller! Må nok ty til hardere skyts!
Noen andre som gledet seg over å finne igjen var det paret jeg så på Bryne i går. Det falt noe papir ut av lommen hans da han skulle finne et eller annet idet de gikk over veien. De så det ikke, så jeg gjorde de oppmerksom på at det kanskje hadde falt noen penger ut av lomma. Det var penger! To femhundrekroner lapper fløy med vinden midt i veien. Det var et ungt par, de så ganske slitne ut og de løp ut i gata og fikk tak i pengene sine. De gode smilene de sendte meg, og den hjerteligheten de kunne legge i ordet "takk" gjorde at kuldegradene forsvant!

Telefonselgere

Telefonselgere er jeg ikke spesielt glad i! Jeg vet at Einar reserverte oss mot de, men de ringer og ringer. Så snakker de til meg som om jeg skulle være det mennesket de har lett etter i alle år - og de har tydeligvis kjent meg veldig lenge! Barna mine synes det er rart at mor som alltid er nøye på at vi skal være høflige kan være så kort og lite høflig i telefonen. Så nå tenkte jeg å snu litt på det og være høflig og grei i steden. Første gang for et par dager siden da det ringte en lystig fyr. Han var bare så overlykkelig for at han fikk snakke med Kari. Du verden! Han kunne fortelle at Tanum nå hadde x-antall medlemmer og nå skulle jeg få premie! Du store min! Jeg visste ikke at jeg var spesielt interressert i medlemstallet til Tanum, men jeg var blid og hyggelig og sa at jeg ville gjerne ha premie! Han kunne bare sende den til meg! Han snakket og snakket, og jeg var veldig blid og sa at jeg ville absolutt ha premie, bare send den til meg og så tenker vi ikke mere på det! Men det var noe med at jeg da kunne bli medlem... Jeg var fremdeles veldig glad og sa igjen at han kunne sende premie til meg, men jeg skulle ikke være medlem noen steder. Plutselig la han på røret! Det samme i dag - da var det en dame. Hun ringte fra foreningen for bla bla bla og var hjertens lykkelig for å få snakke med meg! Jeg skulle få premie! Hurra! Igjen - veldig glad og hyggelig og sa at hun måtte hjertens gjerne sende premie til meg! Da begynte hun også å snakke om diverse skrapelodd og jeg vet ikke hva - men jeg var fremdeles veldig glad og sa at hun måtte endelig sende premie til meg. Jeg ville absolutt ha premie! Faktisk så kunne jeg ta flere premier hvis det var om å gjøre! Tut tut sa det i telefonen. Hun hadde lagt på! Nå har jeg funnet fram i Brønnøysundregisteret, og nå tror jeg at jeg har klart å reservere meg. Igjen. Det enkleste er ofte det beste!

Advent

I dag er det første søndag i advent og fire lilla lys står klar. Når jeg var ute og løp i dag tidlig, så jeg at mange hadde satt syvarmet lysestake i viduene sine. Det var så koselig å se på, og jeg tenkte at nå ville jamen jeg finne fram mine lys også. Det er vel nå vi så smått begynner å pynte til jul. All julepynten ligger vel forvart på loftet mitt så da er det å klatre opp. Etter at jeg var syk har jeg litt problemer med balansen, og nå i det siste er jeg noe plaget av svimmelhet. Det kommer vel av medisinene jeg må ta, eller så er det stive muskler i nakken. Rundt går det i alle fall!! Det betyr at jeg må holde meg godt når jeg driver med loftsklatring. Fikk ned en eske lett, for den var liten og søt og ikke vanskelig å holde med en hånd. Den neste var det noe verre med, men himmel og hav - jeg må vel få en eske ned fra loftet!? Det gikk godt helt til jeg bommet litt på nedre trinn - og der hang gamlemor som en passelig apekatt etter en hånd! Holdt meg godt fast, må vite! Jeg kunne ikke annet enn å le litt med meg selv der jeg hang! Kom meg godt ned og fikk satt lys i kjøkkenvinduet, ordnet med ledning og alt i orden! Så var det det fine lyshjertet som jeg kjøpte i fjor og som skal henge i viduet i gangen. Å henge opp det innebærer en smule klatring og en gardintrapp, og det er rett og slett ikke min yndlingssport for tiden å stå i gardintrapp! Men, nå er jeg så heldig at jeg er omgitt av gode hjelpere, og for en stund siden ringte Tone. Hun inviterte på middag -kalkun (hurra) - og tirsdag kommer hun innom og hjelper til med å henge opp det jeg ikke får til. Jeg hører aldri at noen klager når de må hjelpe meg med noe - men jeg tror nok at det er på tide at jeg får meg en leilighet! En som er sånn at jeg slipper å gå i stige i det hele tatt!

Gledesboka

I dag er det takknemlighetsdag, og vi følger tradisjonen i familien vår og skriver i gledesboka. Det startet vi med for mange år siden, da de store var små og Tonje var bitteliten. Vi hadde god middag - det vil si middag som ungene syntes var ypperlig, og til kaffe og kake satt vi med lappene våre og noterte tre ting som vi var takknemlige for i året som var gått. I tillegg så skriver vi tre ønsker for året som kommer. Dette har vi jamen klart i alle år, selv om det med å samle alle til middag her etterhvert har blitt umulig. Men, de som bor langt borte har pleid å lage seg noe godt og skrive en kladd i alle fall. Den har blitt ført inn i boka med en gang de kom hjem. Et år tror jeg jamen Eivind og Tonje var ute og spiste pizza i Oslo samtidig som de skrev. I dag er dagen igjen, og nå er det nesten en utfordring å finne tid og rom! Med en i Bergen og ei i Martin så er det sikkert at de ikke kan være her i dag. Det passet dårlig for de to som bor i nærheten å komme, så nå snur vi opp ned på en del av tradisjonen. Vi drar til Tone, drikker kaffe og koser oss og så skriver vi i boka av hjertets lyst! Jeg har eplekake i ovnen som jeg skal ta med, så kake til kaffen blir det i alle fall en råd med. Jeg som til stadighet teller mine velsignelser synes at det å ha en gledesbok er en ypperlig ting. Da må vi i alle fall en gang i året sette oss ned og tenke over de gode tingene i livet vårt. Det er alltid noe å klage over og det er dumme ting som skjer med oss alle, men i stedet for å grave oss ned i det dumme kan vi lete etter de gode tingene, for de er der! Det trenger ikke være de helt store tingene heller - i kveld kan jeg glede meg over at jeg skal være sammen med to av de flotte døtrene! Og plutselig dukker det opp en gylden anledning og da kan vi samles "alle mann alle" her. Kalkunen ligger i fryseren!

Reisedag

I går var den store reisedagen, for da skulle jeg vende nesa nordover mot regn og kulde. Spiste frokost ute i deilig, varm sol og jeg hadde så god tid at jeg riktig kunne nyte det! Jeg har ikke kjørt til flyplassen i Alicante før, så jeg bestemte meg for å ha riktig god tid. Jeg ble så tidlig ferdig at jeg hadde i overkant god tid! Fant fram gjennom veisperringer og veiarbeide og fant til og med (etter litt panikkfølelse) ut hvor jeg skulle levere bilen. Da jeg kom inn på flyplassen kunne jeg sjekke inn som nummer to! Vanligvis beregner jeg minst en halv time i kø, men nå fikk jeg ekstra god tid til å rusle rundt på flyplassen. Kjedelig, men enda kjedeligere å komme for sent. Jeg måtte av med skoene i sikkerhetskontrollen, for de forsårsaket piping. Vel inne på flyet ble jeg sittende ved siden av et ektepar som nok var minst ti år eldre enn meg. De hadde mer enn nok med seg selv, men det var veldig koselig å se hvordan de stadig holdt hverandre i hendene! Han "far sjøl" satt ved siden av meg og var tydelig forkjølet og hostet og harket, snøt seg og pustet tungt. Jeg må innrømme at jeg forsøkte å snu ansiktet noe fra han. Men på andre siden av meg satt det også en som slet med hoste, så jeg tenkte at nå begynner vel jeg også! Det stemmer, jeg hostet i dag tidlig! I Oslo var det ny sikkerhetskontroll, og da ble jeg valgt ut til skikkelig kontroll! Ble trykket og klemt på over alt, til og med under bena! Til overmål hadde jeg tatt med en liten vannskvett fra flyet slik at jeg hadde litt vann til å svelge medisinen med. Den ble jo funnet og de ville jo kaste den. Heldigvis fikk jeg lov å ta tabletten og drikke vannet - men sikkerhetsvakten måtte se på! Jeg ser sikkert nokså farlig ut! Så var det å dra til Sola og regnvær. Inne i huset er det forferdelig varmt, men ute er det nok ganske kjølig. I Spania er det kaldt inne i huset så jeg trenger litt tid til å venne meg til varmen inne her. I dag ringte Tone og inviterte på pinnekjøtt! I Spania er det sol og varme, deilig mat og mye god frukt, men her er barn og barnebarn med gode klemmer - og da gjør det ingenting med regn og kulde!

Kaldt?

Det er rart med det. Nå er jeg vant til sol og varme, men i dag tidlig syntes jeg det var heller kaldt! Bare 13 grader når jeg tok ut på min daglige joggetur i 8 tiden om morgenen. Men, når jeg kom ut av dusjen og gjorde klart til en herlig frokost i sola utenfor inngangsdøra mi, var det varmt og godt igjen. Skyfri himmel og bare herlig. Jeg må nok ta en tur på stranda i dag også. Det er så herlig i sjøen om det er noe kaldt å dukke. Jeg har forsøkt meg på en handletur på Habaneras, men jeg tror at jeg må være i manko av shopping gen. Jeg tror jeg var innom alle steder, men fant ingenting. Streng tatt så trengte jeg ikke noe heller, så det var vel kanskje greit. Men så, vet du, så var det å gå inn i den store sportsbutikken og der var det kjekt! Kom ut med ikke mindre enn tre gode bukser å jogge i, så nå kan jeg legge igjen den gamle her nede. Jeg ser at skapene er fulle av klær som vi har lagt igjen, og en gang må vi vel se over og kaste noe av det? Eller ikke kaste, bare legge det i en plastpose og henge det på siden av søpla. Da forsvinner det ganske fort. Jeg ser det er flere som undersøker søppelkassene etter brukbare ting, og når vi henger det på siden gjør vi det enklere.
I går tenkte jeg å spare litt på knærne mine, så jeg ville gå en god morgentur. Krysset veien og ville ned mot stranda, men der hoppet det fram en militær i kamuflasjeuniform og forklarte på spansk selvsagt at jeg måtte velge en annen vei. Da så jeg at det var flere militære med hjelm og våpen, så de driver tydelig med noe. To helikopter kom også så jeg hadde mye å se på. I dag tidlig kom det jamen to helikopter igjen, og folk i uniform som kom og gikk. Rart at de vil ha øvelse midt i turveien min, men spanjoler gjør ting på sin egen måte. Dessuten har de solhatt på seg og det sier vel det meste?
Ellers så har det regnet noen dråper. Akkurat nok til at jeg må vaske vinduene. Sølet i vaskerommet er ennå ikke tatt, men jeg har skrubbet flisene over komfyren. Ikke verst det?

Sol og sommer

Det er rart å reise fra regn og vind og komme til Casa Salen hvor det er full sommer. Det er en litt merkelig følelse å gå i sandaler nå i november. Her er sol og varme og tiden kommer slik som den pleier å gjøre når jeg er her. Denne gangen hadde jeg koselig følge med Ingvild med sin nydelige lille datter Anna på flyet, så reisen gikk veldig fort. Vi landet i Alicante og jeg må si jeg følte meg ganske ovenpå når jeg fant veien hjem. Det er en del veiarbeide og nye veier, så det gjaldt å "holde tunga i rett munn", som han sa. Følelsen av å låse opp døra og gå inn i en ren og ryddig leilighet er ubeskrivelig! Olia må ha en trylleformel, for trekket til stolene til spisebordet er nå rene! De hadde jeg gitt opp. Første morgenen våknet jeg med sedvanlig hodepine etter flyreise, men så var det på med joggesko og lite klær og etter en herlig joggetur var hodepinen nesten borte. Lang og herlig frokost på taket før det var tid for bading. Jeg må snu litt på vanene mine nå, for det er best på stranda i 12 - 13 tiden, og på tide å gå hjem i 15 - 16 tiden. Sjøen er kanskje litt kald, eller frisk som man sier, men etter å ha dukket er det vanskelig å gå på land igjen! Vannet er krystallklart og med bare noen små bevegelser som kan ligne på bølger er det fantastisk å bare ligge og flyte! Solen er ikke sterk i det hele tatt, så jeg kan slappe av med parasoll og stadig skygge. Nå er det herlig å få litt varm sol i ansiktet.
Nå mens jeg satt her i sjømannskirken og skrev, kom det en hyggelig mann og ba meg flytte bilen. Policia local var her for å ta alle som sto parkert der hvor jeg sto. Der er det blitt forbudt å parkere siden sist. Da jeg er for gammel til å "ta en Tonje" måtte jeg forte meg å flytte bilen. Det gikk godt, og ingen bot på meg. Nå har jeg lært at det er nytt parkeringssystem her ved sjømannskirken.
Ellers - vaskemaskinen sluttet å sentrifugere, slik at jeg måtte opp med luka for å rense ventilen. Det skulle jo gå litt fort, og dermed veltet jeg en flaske med skyllemiddel! Uten kork, selvsagt - den skulle jeg jo skru på etterpå! Det boblet ut skyllemiddel på gulvet, og det skvatt på døra og veggen. Jeg har fjernet det verste, men som alle vet så er det noe som heter manjana her nede. Resten skal jeg ta da, eller når jeg ikke orker den intense lukten av skyllemiddel på vaskerommet! Sommer i november er å anbefale!

Flinke meg!

Jeg har hatt veldig kjekt besøk av Eivind noen dager. Vi savnet selvfølgelig vakre Olia, men hun blir heldigvis med neste gang! Eivnd har, som jeg sier, spist, sovet og lest. Det er nok en sannhet med modifikasjoner, men jeg synes at han sittet ved spisebordet med bøkene både tidlig og sent. Ingenting å si på innsatsen der! Innimellom har han selvfølgelig også drevet med forskjellig på min bærbare, og når jeg skulle ordne noe i dag, så var mye forandret! Det fine bildet som alltid møter meg når jeg skrur på er borte. Nå er det bare blått og kjedelig. Når jeg skal skrive ut noe, så må jeg lete før jeg finner ut hvor jeg skal trykke. Det har tydelig skjedd noe med denne maskinen. Men så, jeg tenkte at nå får jeg sannelig møte enda en utfordring og prøve om jeg ikke kan klare noe i alle fall. Og jeg klarte det! Jeg har nå klart å finne et nytt bilde som møter meg når jeg skrur på. Nå kan jeg kose meg å se bilde av Einar når han koser seg som best. Med is i hånden, på takterrassen og med utsikt over middelhavet! Der var plassen hans! Må si jeg føler meg ganske ovenpå når jeg plutselig forstår enda litt mere av teknikken. Kanskje det er sånn det er med lærere - de legger inn små utfordringer slik at elevene, i dette tilfellet meg, må finne løsninger uten hjelp. Det virket på meg i alle fall!