Hurra!!!

Hvor begynner jeg? Jeg kan jo begynne med å fortelle om at jeg fra torsdag til fredag hadde Andreas og Sara på besøk. Heldigvis er det noe som heter planleggingsdager og vinterferie og sånt som gjør at mormor får noen glade barn til overnatting! Som vanlig ble det noe sent før de kom i seng, det er så koselig å være sammen med de, og når det er kveldsmat har vi så mye å prate om. For eksempel om mormor kan si "ro" "sånn så me seie"? Jeg prøver jo, og til slutt var vi tre som forsøkte å si "ro" uten at noen kunne se at vi beveget leppene! Mye latter og nydelige barn som spisset munnen! Selvsagt må vi jo lese også før det er god natt, så ja, det blir litt sent. Fredag våknet vi til snø og da måtte vi jo bygge snømann! To flotte snømenn sto det i hagen min, med gulrot til nese og steiner til øyne og olderfars hatt på hodet. Ja, jeg vet at steinene må fjernes før plenen skal klippes, men snømannen måtte jo se! Etterhvert ruslet vi inn for å bake fylte horn. Jeg spurte hva de pleide å hjelpe med når mamma bakte fylte horn, men fikk til svar at det gjorde ikke mamma! Eller - jo forresten, hun baker de men på den måten at de plutselig er ferdig! Hvilken datter jeg har! Jeg trengte hjelp og hadde flinke hjelpere til å legge på oregano og de var også med på å rulle sammen. Jeg lover, det ble de beste horn i verden! Jeg mente de måtte ta med hjem så alle fikk smake, men Andreas var ikke sikker på om det var nødvendig,for mamma hadde alltid horn! Fantastisk! Heldigvis kom Tone og avkreftet ryktet, hun baker mye og godt, det vet jeg, men hun satte pris på nybakte horn likevel!
Som kjent er det et "lite" bryllup på gang her i huset, og fredagskvelden ble tilbrakt sammen med Siri sånn at vi kunne skrive innbydelser. Skrivingen gikk både fort og greit, og så ble det masse tid igjen til prat og hygge og strikkepinner! Jeg heier på dugnader!
Så siste hurra for denne gang: Nå skriver jeg fra min nye datamaskin! Jeg har nettopp hentet den på posten, og med hjertet i halsen har jeg klart å starte den! Den er fikstet og ordnet, ingenting var min feil, og ingen penger skulle de ha! Nå klarer jeg å få til det viktigste, og heldigvis kommer Eivind snart hjem en tur, sånn at den kan bli helt skikkelig. Den faste datakonsulenten min bare driver og reiser til Slovakia! Kan du forstå det?! Heldigvis er han en god pedagog,slik at jeg skjønner at jeg lærte litt når han var her!
Mye å glede seg over! Hurra!