Piraten og hans kvinne

På stranda kan jeg se mye rart. Her er damer i alle aldre, størrelser og fasonger, toppløse og i heldekkende badedrakt, menn i diverse badebukser og masse herlige barn! Rett som det er syns jeg jo at jeg ser noen av mine egne! Forrige dagen hadde jeg satt meg ned med parasollen min i sånn høvelig avstand fra neste menneske. Da jeg kom på land etter et bad var det en stor - virkelig stor -familie som hadde slått seg ned omtrent oppå meg! De brukte en fem, seks parasoller, de hadde flere retter mat, bord og stoler, barn og voksne og de var herlige! Senere fikk jeg øye på piraten og hans kvinne! Der er vel på min alder eller eldre, og de er et syn. Han er høy og slank, solbrun så det holder og med et fargerikt tørkle på hodet. Arrete i ansiktet og digre solbriller. Det glitrer i gull på flere fingre og selvsagt i flere kjeder rundt halsen. Kona stiller i langt, stålgrått hår bundet opp i en hale i nakken. Flott badedrakt, gull og glitter overalt og blå neglelakk på fingre og tær. Etter at de har badet setter de seg på hver sin stol og åpner kjølebagen. Hun får et flott ølglass, han åpner en flaske øl og heller i glasset hennes mens han holder lillefingeren så elegant rett ut! Selv drikker han av flasken. Jeg syns det er så fasinerende å se på menneskene rundt meg, og noen ganger ønsket jeg at jeg var forfatter, for jeg lager meg mange fantasifulle historier om de. Som disse to. Jeg lover at jeg hadde blitt veldig skuffet hvis noen fortalte meg at han jobbet i statsarkivet og hun på ligningskontoret!

Marked

Lørdag er markedsdag her, og denne lørdagen ville jeg ta meg en tur. Siden det aldri er noe som haster når man er her nede, så er det god tid til frokost med alt tilbehør. Det er også tid til den ekstra koppen med kaffe mens jeg ser ned på bassenget og leser enda en passe halvdårlig eller halvgod bok.
Det er umenneskelig varmt å gå på markedet, for den gode vinden som jeg kjenner ved leiligheten er totalt fraværende litt høyere opp. Men - jeg har vann med og har klart det før, så det er bare å gå på! Denne gangen hadde jeg tenkt å se etter nye puter i stolene på verandaen. De som ligger der er ganske merket av tidens tann, og det er på tide å skifte de ut. Jeg så på puter til den store gullmedalje, men fant ikke noe. Jeg savner virkelig en å tenke sammen med når jeg går sånn!Nå velger jeg en annen løsning - jeg tar med et putetrekk hjem og så satser jeg på gode råd fra noen kreative hoder!

På vei nedover igjen tenkte jeg at det var nå for ille at jeg ikke kunne handle noen ting! Men så fant jeg noe! En kork! Jeg kjøpte en kork for 2 euro. Litt senere fant jeg dessuten nektaringer og noe forvokste plommer som jeg også hanket med meg. Jeg lover - frukten her nede smaker så utrolig godt!
Da jeg kom hjem var jeg så stolt av meg selv at jeg tok bilde av fangsten. Einar sa alltid at vi hadde "fanget" noe når vi handlet på markedet. Han ville alltid kjøpe enda en kjølskapmagnet, men denne gangen ble det en kork. Senere ble det sjøen!

Litt hverdag

I går datt hele internett ut da jeg skulle skrive, så den posten får bli til en annen gang. I dag prøvde jeg meg på en litt lenger joggetur da jeg løp til Cala Capitan og snudde der. Det er utrolig varmt og jeg har ikke med drikke, så jeg puslet meg hjem igjen. Det har blåst litt, så i dag var det store bølger til og med om morgenen. Det var flere ute og tok bilder. Turen ble forøvrig ikke mer enn noen minutter lengre enn vanlig, så jeg kunne trygt løpt litt til! Etter frokost tenkte jeg at nå fikk jeg gå på taket og prøve å sole meg litt. Det tok vel ca 3 minutter før jeg var ferdig med det, og kom meg inn i skyggen! Ligge i sola er et mareritt! Terrassen er forøvrig ren og fin, for den ble spylt og svabret for et par dager siden. Lars har laget et så fantastisk system slik at jeg kan spyle og vaske uten å sjenere naboen under. Det krever en del løping opp og ned trappen for å tømme beholderen på verandaen, men her skal det ikke være så innmari effektivt. Jeg vil bare si at jeg jobbet så intenst at jeg fikk vannblemme på lillefingeren! Det er vondt ennå!
Ellers så har jeg prøvd sjøen i dag også, men med vind og store bølger er vannet ganske grumsete og det er til tider umuligå svømme. Det nytter ikke å svømme fredelig når det kommer en velvoksen bølge over deg! Da jeg gikk opp til bilen etterpå kom jeg til å tenke på da jeg gikk her for et par dager siden. Jeg så bilen min og gjorde meg klar til å låse opp. Men nei, det var jo en Mercedes! Jeg kjører Nissan Micra og jeg sier igjen - det er enormt lett å ta feil av bilene! Svart bil er svart bil, og sånn er det med den saken.

Sardiner

I går var det på tide å spise sardiner! Det er bare så utrolig godt, og jamen er det sunt også. Ruslet i butikken og handlet meg fire sardiner, og når jeg sier "Limpio, por favor" så får jeg de renset også. En potet delt i fire, dyppet i olje og med salt og basilikum og diverse i ovnen, og sardinene i noen minutter på panna - det er noe som smaker. Jeg tar meg i å si - mmmm - når jeg får første biten i munnen. Tenkte rett og slett at jeg måtte ta bilde av maten. Det så virkelig godt ut der den sto i solnedgangen!
Det dumme med sardinene er at når jeg våkner dagen etter så lukter det sardiner! Det lukter så intenst at jeg tenkte jeg fikk vaske ovnen og vifra enda en gang. Nå ja, det er verdt det!
For virkelig å vise hvor late dagene mine er, så tok jeg bilde av stolen min! Kan du tenke, ta bilde av en stol!! Men, så kan barna mine se bildet og tenke at der sitter mor og ser utover "blue takes", mens hun leser enda en halvdårlig bok.

Luksuskvinne og synder

Der fant jeg en kafè hvor jeg kan kose meg med min egen maskin! Gikk en herlig tur i dag tidlig, og der lå den! Måtte ta et bad i sjøen før jeg kom meg hjem til frokost på verandaen. Sjøen var blikk stille og krystallklar - noe som ikke er uvanlig så tidlig på morgenen!
I går våknet jeg tidlig. Jeg skulle til advokaten og i tillegg har jeg en barnevogn her som jeg ikke klarer å legge sammen! Sto tidlig opp for å prøve litt til! Trude har vist meg det - du gjør bare sånn, mor! - men hva er "sånn"? Tok heller ut på en lang joggetur, svømte noen lengder i bassenget, og så etter dusjen var det tid for kos på verandaen. Jeg tenkte at jeg ville ha litt lyd rundt meg og satte på TV. Frokost TV! Det er første gang jeg har skrudd på TV om formiddagen, men siden jeg er litt lei av den ene plata jeg spiller, så ble det TV. Satt og så utover hagen og bassenget, drakk kaffe og syntes det sto utmerket til. Nyhetene begynte - og da begynte "Colin the poolman" å klippe kanter! Det bråkte i min luksustilværelse! Det bråkte slik at jeg ikke kunne høre nyhetene! Tenkte med meg selv at nå har jeg det jamen som en skikkelig luksuskvinne når jeg legger merke til litt bråk i hagen! Senere var det å kjøre til advokaten, og denne gangen tror jeg nesten at alt nesten er i orden! Mye nesten - men det er mye nesten med dette! Etter en tur i sjømannskirken kjente jeg meg mer sulten enn lysten på shopping, så det ble å kjøre hjem. Fant meg brød og serranoskinke og spiste med stort velbehag. Men drikke? Det var da jeg gjorde det helt syndige: Jeg gikk i kjøleskapet og åpnet en boks Coca Cola! Drakk opp alt sammen også, og følte meg herlig syndig! Du vet - skikkelige mødre drikker bare ikke Coca Cola! Men kanskje på ferie?

Casa Salen

Jamen klarte jeg det! Fant meg en bar som hadde internett, og fikk til blogg. Facebook fikk jeg ikke til, denne gang. Jeg kom hit lördag kveld og ble mött av en leiliget som formelig skinte! Det sto en flaske vin og ventet paa meg og et nydelig brev fra "the turtles". Jeg fikk med en gang daarlig samvittighet, for det brevet jeg hadde lagt igjen til Tonje var egentlig bare fullt av oppgaver som hun skulle gjöre! Ja, ja - hun vet at jeg er glad i henne!
De hadde ogsaa kjöpt nye vinglass. De var store og flotte, men de virket noe uvasket. Da jeg dagen etter skulle lage meg frokost, syntes jeg kjökkenglassene ogsaa var noe melkehvite. Filler - naa er vel oppvaskmaskinen ferdig! Men nei da, senere oppdaget jeg hva som hadde skjedd. Det var tomt for vaskemiddel til oppvaskmaskinen og de som hadde kjöpt nytt hadde kjöpt salt. SALT! Her nede har vi salt i oppvaskmaskinen, men jeg kjöper "tabletter" hvor salt og glansemiddel er inkludert. Noen har altsaa vasket med salt. Maa forte meg aa si at det er utrolig lett aa ta feil for pakkene ser helt like ut. Men det staar sal naar det er salt. Jeg har selvfölgelig glemt aa informere alle om dette, derfor var det lett aa ta feil. I dag satt jeg paa vaskemaskinen, og da jeg tömte i skyllemiddel saa jeg at det var flytende saape jeg helte i! Den saapa har jeg selv kjöpt, men det er ikke tenking man gjör for mye her nede! Naa er det vasket en gang til, med saape der hvor saapa skal väre og skyllemiddel der hvor det hörer til. Naa lurer jeg jo paa om det er andre ogsaa som har gjort dette!?
Ellers - det er varmt og herlig her! Opp tidlig til en nydelig joggetur för varmen kommer, en tur i bassenget og saa herlig frokost! Stranda blir ikke besökt för langt paa ettermiddagen. Orker ikke aa ligge i sola. Elsker aa bade, men parasoll og boka er faste fölgesvenner. I gaar var jeg ogsaa saa modig at jeg gikk ut for aa spise! Litt rart aa be om bord til en, men det bare saann det er! Naa har jeg prövd det ogsaa. I kveld blir det serranoskinke og bakt potet paa verandaen!
Livet er slett ikke saa verst her nede!

Sykkelen min.

Sykkelen min har stått med flatt hjul en stund nå. Espen var så snill og lappet dekket for meg, men så viser det seg at ventilen hadde tatt kvelden. Jeg ble tipset om en sykkelreparatør og han kom og hentet sykkelen sånn at den kunne "bli som ny". Etter et par dager ringte han og jeg kunne gå ned mot Prix for å hente sykkelen min. Den var reparert etter alle kunstens regler, og det var nesten som en drøm å sykle hjem! Alt virket. Jeg tenkte jeg fikk gå i kjelleren og finne den gamle kodelåsen slik at jeg kunne bruke den mye i det fine været. Sykkelnøkkelen min har tatt en tur til Spania sammen med Tonje, så jeg måtte finne andre løsninger hvis jeg ville ut på tur. Satte sykkelen i garasjen og tenkte med meg selv at dagen etter skulle jeg jamen sykle til Kverneland når jeg skulle dit for å passe tre herlige barnebarn. Jeg parkerte og koste meg med tanken på en flott sykketur dagen etter - og låste hele sykkelen!
Da ble det bilen.

Brann

Brann i nabolaget! Jeg hørte på nyhetene lørdag morgen at det hadde vært brann i nabolaget mitt om natten. Da jeg var ute på morgenturen min nedover i Sandvedparken, kjente jeg veldig røyklukt og jeg sprang i røyk et lite stykke, så jeg fikk en liten idè om området hvor det kunne være. Jeg snakket ikke med noen, så det var først mandag når jeg leste avisen at jeg så at huset til noen jeg faktisk kjenner hadde brent ned! Ikke var det langt unna meg heller. At brannen sannsynligvis er påsatt, gjør jo på ingen måte saken bedre. Det ble sendt mange tanker til familien som nå har mistet hus og hjem. Mandag kveld snakket jeg med Trude, og vi måtte selvsagt snakke om dette også. Med tanke på at noen sannsynligvis med vitende og vilje har tent på et hus så det brant ned rett i nabolaget, lurte jeg på om jeg burde være redd nå? Trude, det vidunderlige barn, sa så herlig at "Mor, hvis du våkner av brannalarmen så kommer du deg lett ut! -og hvis du ikke våkner så kjenner du ingenting."! Det var jo trøstefullt! Vi fikk oss en god og befriende latter, og jeg kunne trygg og god finne senga mi!

Ny mobil

Jeg har fått ny mobil! Du og du så flott den er! Det var selvfølgelig Tonje som bestilte den. Det vil si, Tonje sa at denne var god, og så ordnet hun med bestilling og det hele. Min jobb var å nikke og hente Visa kortet mitt. I går hentet jeg den på posten, og for første gang i mitt liv så må jeg få en mobil opp og gå uten hjelp. Jeg lover, det tok timer - og enda er det ting jeg ikke får til. Mens jeg forsøkte meg på litt trykking i går, ringte det plutselig og da var det jo litt av et strev å få tatt telefonen! Så var det å finne ut hvilken vei den skulle holdes! Det gikk bra, og det var søskenbarnet mitt i Halden, som ringte. Veldig koselig å snakke med han, bare sørgelig at jeg er på ferie når han kommer til Stavanger. Da vi la på var jeg varm i øret, og så var det å forsøke seg litt mer på telefonen. Nå må jeg forholde meg til berøringsskjerm og bare det er jo en utfordring. Jeg synes tingene fyker opp og ned bare jeg er borti, men når jeg bare får sett DVD platen som fulgte med skal du se jeg blir en kløpper! Det er sånn at selv om vi har hvitt hår så er vi aldri for gamle til å lære! Tror jeg.

Gressklipper

I går var det opphold og fint vær og flere av naboene klippet plenen sin. Min var mer enn høy, så det var på tide at jeg fant frem klipperen her i huset også! Etter en joggetur er det å klippe plenen en fin avslutning før dusjen. Jeg syns jeg har kontroll på klipperen, den startet så "lett som en plett" som Einar pleide å si, og jeg fikk gå en runde før det var bom stopp. Bensin, tenkte jeg, og fylte opp med bensin. Her er jenta si som klarer brasene! Startet på nytt, men der var det ingen respons. Da måtte det være batteriet som var utladet, så jeg satte den på lading. Ergerlig også - plenen så virkelig ikke ut med en stripe kort gress og resten overgrodd. I dag tidlig prøvde jeg på nytt. Klipperen startet og alt var bare sol og glede - en liten runde. Omsider skjønte jeg det: Plenen var for høy, så jeg måtte skru opp klipperen! Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde hatt noen å skylde på, eller noen å forsvare meg overfor, men nei, det ble bare en samtale med meg selv i mitt eget hode. Etter at jeg hadde skrudd den opp, gikk klippingen som en lek. Så var det til rake sammen gress, skru klipperen lavt igjen og så gå over en gang til. At jeg ikke tenkte på det i går? Da hadde jeg hatt det mye enklere, for da var gresset tørt og jeg kunne fremdeles føle meg flink. Mens jeg strevde med dette litt fuktige gresset tenkte jeg - mon om det finnes en lov som sier at sånne som meg helst ikke bør ha hage?

Natur og natur

Ryggen min er ikke helt grei om dagen, og som vi alle vet så er det bare en ting som hjelper mot vond rygg: bevegelse! Så da jeg våknet ekstra tidlig i går fant jeg ut at jeg rakk en fin tur rundt vannet før jeg skulle på jobb. Ute var det helt stille, lett duskregn og varmt og godt. Da jeg var kommet nesten rundt fikk jeg se en nydelig hjort som sto bare en god meter fra meg! Den hadde to små horn på hodet og sto og nappet litt i et tre. Vi hadde en slags kontakt et lite sekund, og det øyeblikket var magisk! Hjorten ble rolig stående og jeg sprang videre med en følelse av at jeg hadde fått en gave! Etter arbeidstid skulle jeg til fjells for å hente ned to fjellvandrere. Jeg fant en passende parkeringsplass på Brokke-Suleskarveien, og så var det til å vente. Det var jo flott der oppe, og jeg ville gå ut av bilen for å få bedre oversikt og kanskje få øye på vandrerene mine. Ut av bilen, lukket bildøra og så - BØØØØØØ!!! Der sto det en diger sau og bøet mot meg! (Det er bare de søte små lammene som sier BÆ!) Jeg lover - jeg brølte og løp villmann til andre siden av bilen. Sauen etter - og med høy lyd! Nytt brøl og lett firsprang fra meg, før jeg kom på det intelligente å komme meg inn i bilen igjen! Trygt inni bilen kunne jeg se opptil flere sauer som dyttet i bilen min, og de BØ'et i ett kjør. Jeg startet bilen og fant et annet sted å stå, og var egentlig veldig takknemlig for at det var bare sauene og meg der oppe! Jeg er veldig glad i naturen, og jeg er glad i å være ute i naturen, men det er enkelte elementer der ute som jeg egentlig klarer meg godt uten!

Viva Espania!

I natt har Daniel sovet her. Det kunne ikke passet bedre, for da var vi to stykker som satt benket foran TV'n i går kveld for å se VM-finalen! Vi var godt utstyrt med brus og godteri og da Daniel hadde lyst til å se sendingen fra den begynte, så gjorde vi det! Etterhvert ble jo jeg trøtt, og lurte virkelig på om jeg kunne klare å være våken helt til det var slutt. Jeg håpet at det skulle være avgjort til full tid, men nei da, her var det ekstraomganger også! Straffespark synes jeg er så i overkant fryktelig å se på - det er så spennende at det er ikke til å holde ut - så det ville jeg i alle fall ikke ha! Daniel derimot, syntes det sto godt til, og håpet egentlig på straffe også! Han sa så koselig at jeg kunne bare sove litt. "Bare sov litt du mormor, så skal jeg rope når det blir mål!" Herlig! Til slutt fikk jo som kjent Spania endelig det målet som vi ventet på, og da sto jubelen i taket her! Etterhvert så jeg at Daniel lo så hjertelig godt, han hikstet av latter! Jeg spurte om han var så glad for at Spania fikk mål. Men nei da, eg ler av deg mormor! Eg har aldri sett noen som hopper når de bare er heime i stuå si! Vi måtte selvfølgelig se premieutdelingen og se på når spillerene kysset pokalen. Vi måtte til og med inn på "TV2 dott n o" for å se han som ville stjele pokalen også. Så måtte vi ha en liten fotballprat mens vi pusset tennene før vi fant sengene våre. Å se VM finalen sammen med et barnebarn anbefales!

Rørlegger

I dag kunne jeg som kjent ikke bruke vasken på kjøkkenet. Når jeg så på elendigheten tenkte jeg at nei, nå må jeg ta tak i dette! Inn på "Gule sider" for å finne en rørlegger. Det var gode greier! I løpet av noen små timer sto det en ekte rørlegger på døra, bevæpnet med "rørleggersaker" i søkk og kav. Uten å syte krøp han på gulvet og ordnet røropplegget. Han mente det var en enkel sak, men fant etterhver ut at det var lekkasje både her og både der. Det er nok noen her i huset som har skrudd og ordnet litt for å stoppe den verste lekkasjen, tenker jeg, og det har jo fungert sånn høvelig. Han lovte å ordne opp i alt sammen før han gikk. Jeg måtte gå før han, og da jeg kom hjem fra besøk hos bestemor var alt i orden. Litt rot selvsagt, men ikke verre enn at litt rydding og vasking fikk kjøkkenet i henhold igjen. Jeg kan faktisk ikke huske at det noen gang har vært så herlig å tømme resten av teen i vasken, enn si la vannet renne før jeg fyller et glass. For første gang på mange år har jeg nå ingen lekkasje i kjøkkenskapet! Alltid noe å glede seg over!
Spania vant i går - enda mere å glede seg over!!

Noen ganger....!!

I dag var egentlig en fin dag. Den begynte godt med at "noen" hadde glemt å lukke døra til kjøleskapet i går kveld. Konsekvensen av det var at den slurken med tran som jeg tar hver morgen smakte ikke godt, for ikke å overdrive! Etter arbeide kjørte jeg til Orstad slik at Tonje kunne overta bilen for å kjøre på jobb, og jeg kunne få en herlig løpetur hjem! Det var så fint å løpe i lett regn, at jeg faktisk måtte ta en ekstra sløyfe rundt Stokki! Vel hjemme var det brev fra NAV. Da dalte humøret mange grader! De krever tilbake for mye utbetalt pensjon til meg, og det er de forsåvidt i sin fulle rett til å gjøre. Jeg skal ikke dvele for lenge ved saken, men at NAV i dette tilfellet har gjort noen feil - for eksempel ved å ved en feil stoppe all utbetaling til meg, samt gitt feil opplysninger - er ikke til å komme fra. Det som er så dumt er måten brevet er skrevet på, for det virker som om jeg er dum i hodet, og det er jeg da ikke! Jeg har lest det flere ganger, og forstår språket, jeg skulle bare ønske at de ordla seg noe enklere! Dessuten kunne de skrevet under med et navn og ikke som et vesen. Men dette var jo bare innledningen. Skikkelig kjedelig ble det da jeg skrudde på springen på kjøkkenet. Da rant vannet fint ut av rørene og rett i skapet! Ned på gulvet og på hodet inn i skapet. Så var det til å skru og vri, vannet rant og skitten ble jeg. En skrue?m lokk? datt i bunnen av skapet også, og da kjente jeg at jeg hadde lyst til å legge meg ned og grine! Men, jeg fant ut at her var det en pakning som var helt oppløst og jeg lette virkelig etter en ny. Selvsagt lå det ingen i huset her. Jeg fant noe annet som jeg kunne bruke i nøden, men det var ikke snakk om at jeg klarte å skru rørene fast i hverandre! Jeg mangler rett og slett muskler - eller kanskje teknikk. Sint, sur og oppgitt ringte jeg til Tone. Det var det lureste jeg kunne gjøre! Hun er ekspert på å høre på klager, og samtidig si det rette! Dessuten så kunne Torben komme i morgen og se på det! Hurra! Nå kan jeg ikke bruke vasken på kjøkkenet, men det er sannsynligvis bare til i morgen. Egentlig har jeg så mye kjekt å tenke på om dagen at jeg slett ikke skulle la meg affisere av en liten kjøkkenvask, men sånn er det. Nå har jeg meldt på mormor og Andreas og Sara på Knøtteleir på Himmel og Hav! Det gjelder å gjøre noe kjekt som avslutter dagen!

Det skal ikke gå an!

Tonje skulle være på Orstad i dag, så da var det å dukke ned i fryseren etter litt fisk til middag! Mens den tinte tenkte jeg å sykle til Helgø for å kjøpe kaffe. Kaffe på "tebud" er gode greier! Sykle til Helgø er jamt over oppoverbakke, og noen ganger er det av sykkelen for å trille den opp de verste bakkene. Da kan man glede seg til hjemturen, for da er det bare å renne nedover nesten hele veien! Jeg handlet både det ene og det andre, og pakket sykkelen sånn høvelig. Skulle jo bare sitte i ro og nyte turen hjem. På med hjelm og så til å sykle. Det kjentes litt rart ut, og da jeg noe motvillig gikk av sykkelen så jeg at bakhjulet var punktert! Det skal virkelig ikke gå an! Da ble det å tusle og gå alle de gode nedoverbakkene helt hjem! Ikke kjekt i det hele tatt! Eivind skrev en gang om at han hadde et gen som gjorde at han bare ga helt opp noen ganger. Det genet har jeg også skjønner jeg, for jeg satte bare sykkelen i garasjen og håper at den kommer på bedre tanker der! Så var det på med kortbukse og joggesko og en joggetur rundt vannet. Det er ingenting som kan snu dårlig humør som en liten tur med joggesko! Vel hjemme var humøret godt, og jeg ser noe lysere på å ta fatt på sykkelen. I alle fall ser jeg lyst på det at jeg må spørre noen om hvordan jeg griper dette an! I morgen kanskje?

Sove hos mormor

Andreas og Sara har sovet hos meg fra lørdag til søndag! Gjett om vi har kost oss! Jeg hentet de på Klepp lørdag ettermiddag, og jeg skal si det var to glade og fornøyde barn jeg hadde i bilen. Da vi kom hjem var det egentlig tid for å lage pizza, men jeg forstod at de var ganske sultne så vi kunne ikke vente så lenge. I kjøleskapet var det kalde pannekaker og de gled ned på høykant!! Jeg sa at jeg var så glad for at de skulle være hos meg en hel natt, og Sara sa at jeg var jamen heldig som hadde de- "For da trenger du ikke være helt alene, mormor!"
Så sant, så sant! Jeg hadde kjøpt ganske mye jordbær, og serverte de sånn som jeg har minner om at jeg fikk lov å spise hos bestemor i Fredrikstad. Man setter fram en skål med sukker, og så dypper man bæret i sukkeret før det går i munnen. Jeg lover - det var en suksess! Etterhvert ble det nok en liten finger også som gikk i sukkeret, men pytt, pytt, lørdag er lørdag. Det ble bare mormor som spiste pizza den kvelden, for magene til Andreas og Sara var ful nokle av pannekake! Nå har jeg nok av rester i fryseren!
Etter TV og film var det sengetid, og det er utrolig hvor flinke de er! Pusse tenner og vaske seg gikk som ingenting. "Om morgenen må vi vaske ansiktet også, for da våkner vi så godt, sier mamma!" De kan alt! Det er et privilegium å få sitte på sengekanten og prate litt, og synge godnatt sang for hver især! De var nok trøtte, for det gikk ikke lenge før det var to som sov sin søteste søvn!
Før klokken var fem i dag kom en liten Sara og ville sove hos mormor og tante Tonje. Hun var iskald, og sovnet som et murmeldyr med de kalde føttene på mormors mage! Koselig. Tonje hadde tidlig vakt, og måtte opp før seks. Senga er nok god så tidlig om morgenen, for mobilen blir sjekket hvert femte minutt - det gjelder å sove lengst mulig uten å forsove seg! I dag (igjen) klarte hun det kunststykke å hive? miste? dytte? mobilen i veggen! Det blir en del lyd av det, så jeg blir jo lys våken. Sara derimot lot seg ikke affisere, og sov som en liten prinsesse på mormors pute. Etterhvert våknet de små, og da var det tid for å ståopp. De fikk de ønske seg pannekaker til frokost og det skal jeg si smakte! Jeg hadde lovet at de skulle få se film om morgenen, så det måtte vi jo gjøre. Nesten som hotell! Senere tenkte jeg at jeg skulle lese for de, men da hadde de satt i gang med en morsom lek på terrassen! De lekte og koste seg helt til det var på tide å gå ned til toget, sånn at de kunne få ta toget sammen med mor og far til Klepp! En perfekt avslutning på en flott helg!

Pannekaker og jordbær med sukker er ikke å forakte!

Film på tante Tonje sitt rom hører med, men i dag var det så kjekt å leke ute at det ble ikke tid til å se hele filmen!

Kjærlighetsspråk?

I går var jeg så heldig at jeg skulle hente Sara i barnehagen, og så skulle det bare være Sara og mormor noen timer! Fantastisk koselig med ei lita jente som finner hus til skrukketroll, leker med det, og forteller mormor mange ting! Vi fant ut at det ville være en god ide å fylle et stor plastbalje med vann, så kunne hun vanne blomster, kjøle ned bena sine og hvis skrukketrollet trengte vann var det mer enn nok til det også! Etterhvert kom Espen og Tonje, og da ble det enda kjekkere å være Sara, for da ble det både spill og puslespill! Etter arbeidstid kom Tone og Torben også og da ble det middag. En ting er sikkert - det blir garantert mye latter og moro der Tone er! Torben fant nok ut at hun måtte kjøles litt ned, så han tok resolutt hele Tone og plasserte henne i badebalja! Hun ble søkkvåt, til stor jubel for resten av oss! Inspirert av jubelen tok Tonje det nesten tomme vannglasset sitt og tømte på Espen. Mulig det ikke var noen genistrek, for den slags vannkasting må jo hevnes, må vite! Han kunne jo ikke være dårligere enn Torben, og det var masse vann igjen i balja så her var det bare å løfte, hale og dra en hylende Tonje! Oppi karet med henne, og ikke bare oppi - han sørget for at hele hodet kom godt under også! "Espen, eg har nyvaska hår!" hylte Tonje, men Espen som har gjort det ganske klart at han liker Tonje uavhengig av håret, så ingen grunn til å ta sånne smålige hensyn! Tonje så ut som en drukna katt, og Espen spurte så fint - "Kari, har du et håndkle? Eg è litt våt på hendene!" Der hadde jeg en datter som var søkk våt fra livet og ned, og en annen som en drukna katt! De er fantastisk herlige alle barna mine, men jeg vil påstå at de har et litt sært kjærlighetsspråk!

Her ser vi ei lita søkkvåt jente, med en stor og sterk type som viser hvem som er sjefen!

Våt eller ikke - hun kommer seg på bena!

Siste bilde i "badeserien" ble strøket av sensuren. Her er heller et bilde av de to lykkelige, tørre og nyforlovede!

Tonje er hjemme

og da blir det mer tid til prat og hygge en til å skrive blogg! Ikke bare prat og hygge forresten, vi var ute på en voldsom kjøretur også. Vi skulle se Orstad spille kamp mot Åna Sira og vi skulle finne Åna Sira. Jeg er ikke sikker på om det er lurt å skrive så mye om den turen? Jeg har stedsans omtrent som et kjøleskap og må nok innse at Tonje så definitivt har arvet min stedsans! Vi kjørte fra Ganddal to og en halv time før kampen skulle begynne - og vi rakk de siste fem minuttene av kampen! Vi ble godt kjent i tunnellene på E39 kan man si, for vi kjørte litt fram og tilbake der! Mellom Flekkefjord og Moi. Eller var det Egersund? Neste gang prøver vi med kart!
Fredag våknet solskinnsbarnet med stjerner i øynene, for nå hadde hun og Espen vært kjærester i ett år! Jeg skulle til Flekkefjord og besøke Johanne, og sto på badet da "lille" Espen kom med roser til sin kjære! De er jo så koselige de to at jeg blir helt rørt av å se de! Det er helt i orden det, unntatt når jeg skal sminke meg og bli fin dame for å reise til Johanne. Det er litt upraktisk å sminke seg når tårene triller!
Lørdag skulle Johanne og jeg til Sogndalstrand for å se og høre på ti tenorer fra Australia! Dagen startet med nydelig vær med sol og varme, og etter en tur i Flekkefjord city var det bare å kose seg med kaffe og lite klær på terassen! Tonje sendte meg en melding som jeg ikke klarte å hente. Jeg har gammel mobil og kan ikke hente melding med bilde. Da ringte hun og fortalte at hun hadde sendt bilde av hånden sin. Å, ja, sa jeg - har du skadet hånden din? Det er jo sånn at det er best å vise mor skadene sine, det vet jo alle! Nei, det var nok sånn at på den hånden blinket det i en forlovelsesring! Da var det en mor - og tilkommende svigermor - som ble både overrasket og utrolig glad! Det ble nesten perfekt å sitte en nydelig sommerkveld i Sogndalstrand, høre og se på flotte sangere, synge litt med, og hele tiden kjenne på gleden for de herlige nyforlovede "barna" mine! Det ble sent før konserten var slutt og vi var tilbake i Flekkefjord, men selv om det var tidlig opp søndag så pakket vi oss inn i tepper og satt oss på terassen og hadde en herlig skravlestund før vi fant senga. Vi må jo passe på at vi ikke sover "burt sommarnatta!" Det er det forresten andre som tenker også, for i går kveld var det mange flotte venninner av Tonje her, og lydnivået var høyt til tider! Men hva gjør det vel med litt lite søvn en natt? Nå er det tid for å glede seg!

Fjelltur

I helgen har jeg vært på fjellet med mine gode venninner Berit Marie og Bodil! Bodil har "hytte" leilighet på Sinnes, og der får vi være med! Vi reiste fredag i nydelig solskinn og kom frem tidlig ettermiddag. Da var det å sitte i solen på terrassen med hvert vårt glass hvitvin og bare nyte! Berit, sportsdama, skal sykle Nordsjørittet, og da hun hadde en begynnende forkjølelse fant vi fort ut at vi ikke skulle legge ut på noe voldsomme turer. Vi er alle veldig glade i å gå i fjellet, men vi koser oss like mye om vi går kort eller langt! Turen er veien!
Lørdag var vi rimelig tidlig i gang og etter en koselig frokost pakket vi brødskiver, kaffe og sjokolade og så var vi i gang! Vi kjørte Suleskarveien og parkerte slik at vi kunne gå inn til Håhelleren. Strålende sol, lett å gå, og godt merket løype. Eller - Berit som er "kartoman" måtte ta frem kartet for å dobbeltsjekke litt. Turen inn tok et par timer, og hytta ligger flott til. Den ligger ved en helle i fjellet, og der måtte vi jo se ekstra. Den var som ventet full av sauemøkk! Det er tydelig at sauene finner seg ly i fjellet!
Vi la litt om på tilbaketurern slik at vi endte opp med å gå et stykke på asfalt. Det var ikke noe problem, og der oppdaget vi at vi hadde gått fra fylke til fylke! Spreke damer, eller!? Det lå litt snø her og der, men veien var tørr og fin.
Bodil slo til - igjen - med herlig middag til kvelden! Vi var røde i kinnene og akkurat så passe trøtt som man skal være etter en dag i fjellet! Senga var god skal jeg love!
Søndag møtte oss med samme nydelige været, og det var jo ikke snakk om å sitte inne! Vi skulle jo hjem, men vi rakk fint å gå et par, tre timer i "nabolaget" likevel. Jeg har så dårlig stedsans at jeg skal ikke prøve meg på å forklare hvor vi gikk, men jeg vet jeg så skiltet som pekte på Degavass - 9,5 km.
Som en litt ekslusiv avslutning på turen hadde vi tenkt å spise lunsj på Sinnes Arena, men der var det jamen stengt på grunn av privat selskap. Nå var egentlig ikke det så farlig, for med Bodil sine kokkekunster var vi godt fylt opp med mat. Jeg var egentlig ikke sulten før mandag ved lunsjtider!
Nå står fjellstøvlene og roper på litt vask og puss, bena har fått gå i godt terreng og hjertet er fullt av sol og glede!

Her sitter to flotte damer og nyter at vi er kommet vel frem!

Ved Håhelleren var det tid for mat, kaffe og lufte beina! Vi nyter det!

Takk for turen, jenter!

Flodhest

Nå var det ingen vei utenom - jeg måtte kjøpe ny bikini! De jeg har ligger i Spania, og etter mye bading i veldig salt vann er de nå aldeles ubrukelige. Misfarget, harde snorer og slappe i strikken. Altså, nå måtte det gjøres. Jeg tror faktisk ikke at jeg kjenner noen som faktisk LIKER å kjøpe bikini! I dag var jeg i godt humør, jeg ble tidlig ferdig på jobb, ren i tøyet og tenkte at nå fikk jeg ta meg tid til litt butikk. Inn i butikken og lete høyt og lavt etter noe som kanskje kunne passe. Derfra inn i prøverommet og det er da det skjer. Når klærne kommer av og bikinien på så er det faktisk en flodhest som stirrer tilbake på meg fra speilet i prøverommet! Buksen er for trang, så det tyter over linningen. Overdelen for stor, så det du har oventil forsvinner i noen digre skåler! På'n igjen. Da detter buksa av, mens du langsomt kveles av alt som tyter opp over overdelen! Nei, kvinnelivet kan jamen være hardt noen ganger! Jeg klarte å finne noe som var sånn høvelig, mere enn det kan jeg ikke kreve! Så gikk veien til sportsbutikken og der er det mye kjekkere! Fant en kjekk tursekk som skal brukes i helgen for da skal jeg på fjelltur! Vel hjemme var det å begynne på en kake med masse deilige kalorier! Den skal med på tur, og nå som bikinien er kjøpt er det bare å kjøre på med god mat og kake i helgen!