Casa Salen

Jamen klarte jeg det! Fant meg en bar som hadde internett, og fikk til blogg. Facebook fikk jeg ikke til, denne gang. Jeg kom hit lördag kveld og ble mött av en leiliget som formelig skinte! Det sto en flaske vin og ventet paa meg og et nydelig brev fra "the turtles". Jeg fikk med en gang daarlig samvittighet, for det brevet jeg hadde lagt igjen til Tonje var egentlig bare fullt av oppgaver som hun skulle gjöre! Ja, ja - hun vet at jeg er glad i henne!
De hadde ogsaa kjöpt nye vinglass. De var store og flotte, men de virket noe uvasket. Da jeg dagen etter skulle lage meg frokost, syntes jeg kjökkenglassene ogsaa var noe melkehvite. Filler - naa er vel oppvaskmaskinen ferdig! Men nei da, senere oppdaget jeg hva som hadde skjedd. Det var tomt for vaskemiddel til oppvaskmaskinen og de som hadde kjöpt nytt hadde kjöpt salt. SALT! Her nede har vi salt i oppvaskmaskinen, men jeg kjöper "tabletter" hvor salt og glansemiddel er inkludert. Noen har altsaa vasket med salt. Maa forte meg aa si at det er utrolig lett aa ta feil for pakkene ser helt like ut. Men det staar sal naar det er salt. Jeg har selvfölgelig glemt aa informere alle om dette, derfor var det lett aa ta feil. I dag satt jeg paa vaskemaskinen, og da jeg tömte i skyllemiddel saa jeg at det var flytende saape jeg helte i! Den saapa har jeg selv kjöpt, men det er ikke tenking man gjör for mye her nede! Naa er det vasket en gang til, med saape der hvor saapa skal väre og skyllemiddel der hvor det hörer til. Naa lurer jeg jo paa om det er andre ogsaa som har gjort dette!?
Ellers - det er varmt og herlig her! Opp tidlig til en nydelig joggetur för varmen kommer, en tur i bassenget og saa herlig frokost! Stranda blir ikke besökt för langt paa ettermiddagen. Orker ikke aa ligge i sola. Elsker aa bade, men parasoll og boka er faste fölgesvenner. I gaar var jeg ogsaa saa modig at jeg gikk ut for aa spise! Litt rart aa be om bord til en, men det bare saann det er! Naa har jeg prövd det ogsaa. I kveld blir det serranoskinke og bakt potet paa verandaen!
Livet er slett ikke saa verst her nede!

Sykkelen min.

Sykkelen min har stått med flatt hjul en stund nå. Espen var så snill og lappet dekket for meg, men så viser det seg at ventilen hadde tatt kvelden. Jeg ble tipset om en sykkelreparatør og han kom og hentet sykkelen sånn at den kunne "bli som ny". Etter et par dager ringte han og jeg kunne gå ned mot Prix for å hente sykkelen min. Den var reparert etter alle kunstens regler, og det var nesten som en drøm å sykle hjem! Alt virket. Jeg tenkte jeg fikk gå i kjelleren og finne den gamle kodelåsen slik at jeg kunne bruke den mye i det fine været. Sykkelnøkkelen min har tatt en tur til Spania sammen med Tonje, så jeg måtte finne andre løsninger hvis jeg ville ut på tur. Satte sykkelen i garasjen og tenkte med meg selv at dagen etter skulle jeg jamen sykle til Kverneland når jeg skulle dit for å passe tre herlige barnebarn. Jeg parkerte og koste meg med tanken på en flott sykketur dagen etter - og låste hele sykkelen!
Da ble det bilen.

Brann

Brann i nabolaget! Jeg hørte på nyhetene lørdag morgen at det hadde vært brann i nabolaget mitt om natten. Da jeg var ute på morgenturen min nedover i Sandvedparken, kjente jeg veldig røyklukt og jeg sprang i røyk et lite stykke, så jeg fikk en liten idè om området hvor det kunne være. Jeg snakket ikke med noen, så det var først mandag når jeg leste avisen at jeg så at huset til noen jeg faktisk kjenner hadde brent ned! Ikke var det langt unna meg heller. At brannen sannsynligvis er påsatt, gjør jo på ingen måte saken bedre. Det ble sendt mange tanker til familien som nå har mistet hus og hjem. Mandag kveld snakket jeg med Trude, og vi måtte selvsagt snakke om dette også. Med tanke på at noen sannsynligvis med vitende og vilje har tent på et hus så det brant ned rett i nabolaget, lurte jeg på om jeg burde være redd nå? Trude, det vidunderlige barn, sa så herlig at "Mor, hvis du våkner av brannalarmen så kommer du deg lett ut! -og hvis du ikke våkner så kjenner du ingenting."! Det var jo trøstefullt! Vi fikk oss en god og befriende latter, og jeg kunne trygg og god finne senga mi!

Ny mobil

Jeg har fått ny mobil! Du og du så flott den er! Det var selvfølgelig Tonje som bestilte den. Det vil si, Tonje sa at denne var god, og så ordnet hun med bestilling og det hele. Min jobb var å nikke og hente Visa kortet mitt. I går hentet jeg den på posten, og for første gang i mitt liv så må jeg få en mobil opp og gå uten hjelp. Jeg lover, det tok timer - og enda er det ting jeg ikke får til. Mens jeg forsøkte meg på litt trykking i går, ringte det plutselig og da var det jo litt av et strev å få tatt telefonen! Så var det å finne ut hvilken vei den skulle holdes! Det gikk bra, og det var søskenbarnet mitt i Halden, som ringte. Veldig koselig å snakke med han, bare sørgelig at jeg er på ferie når han kommer til Stavanger. Da vi la på var jeg varm i øret, og så var det å forsøke seg litt mer på telefonen. Nå må jeg forholde meg til berøringsskjerm og bare det er jo en utfordring. Jeg synes tingene fyker opp og ned bare jeg er borti, men når jeg bare får sett DVD platen som fulgte med skal du se jeg blir en kløpper! Det er sånn at selv om vi har hvitt hår så er vi aldri for gamle til å lære! Tror jeg.

Gressklipper

I går var det opphold og fint vær og flere av naboene klippet plenen sin. Min var mer enn høy, så det var på tide at jeg fant frem klipperen her i huset også! Etter en joggetur er det å klippe plenen en fin avslutning før dusjen. Jeg syns jeg har kontroll på klipperen, den startet så "lett som en plett" som Einar pleide å si, og jeg fikk gå en runde før det var bom stopp. Bensin, tenkte jeg, og fylte opp med bensin. Her er jenta si som klarer brasene! Startet på nytt, men der var det ingen respons. Da måtte det være batteriet som var utladet, så jeg satte den på lading. Ergerlig også - plenen så virkelig ikke ut med en stripe kort gress og resten overgrodd. I dag tidlig prøvde jeg på nytt. Klipperen startet og alt var bare sol og glede - en liten runde. Omsider skjønte jeg det: Plenen var for høy, så jeg måtte skru opp klipperen! Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde hatt noen å skylde på, eller noen å forsvare meg overfor, men nei, det ble bare en samtale med meg selv i mitt eget hode. Etter at jeg hadde skrudd den opp, gikk klippingen som en lek. Så var det til rake sammen gress, skru klipperen lavt igjen og så gå over en gang til. At jeg ikke tenkte på det i går? Da hadde jeg hatt det mye enklere, for da var gresset tørt og jeg kunne fremdeles føle meg flink. Mens jeg strevde med dette litt fuktige gresset tenkte jeg - mon om det finnes en lov som sier at sånne som meg helst ikke bør ha hage?

Natur og natur

Ryggen min er ikke helt grei om dagen, og som vi alle vet så er det bare en ting som hjelper mot vond rygg: bevegelse! Så da jeg våknet ekstra tidlig i går fant jeg ut at jeg rakk en fin tur rundt vannet før jeg skulle på jobb. Ute var det helt stille, lett duskregn og varmt og godt. Da jeg var kommet nesten rundt fikk jeg se en nydelig hjort som sto bare en god meter fra meg! Den hadde to små horn på hodet og sto og nappet litt i et tre. Vi hadde en slags kontakt et lite sekund, og det øyeblikket var magisk! Hjorten ble rolig stående og jeg sprang videre med en følelse av at jeg hadde fått en gave! Etter arbeidstid skulle jeg til fjells for å hente ned to fjellvandrere. Jeg fant en passende parkeringsplass på Brokke-Suleskarveien, og så var det til å vente. Det var jo flott der oppe, og jeg ville gå ut av bilen for å få bedre oversikt og kanskje få øye på vandrerene mine. Ut av bilen, lukket bildøra og så - BØØØØØØ!!! Der sto det en diger sau og bøet mot meg! (Det er bare de søte små lammene som sier BÆ!) Jeg lover - jeg brølte og løp villmann til andre siden av bilen. Sauen etter - og med høy lyd! Nytt brøl og lett firsprang fra meg, før jeg kom på det intelligente å komme meg inn i bilen igjen! Trygt inni bilen kunne jeg se opptil flere sauer som dyttet i bilen min, og de BØ'et i ett kjør. Jeg startet bilen og fant et annet sted å stå, og var egentlig veldig takknemlig for at det var bare sauene og meg der oppe! Jeg er veldig glad i naturen, og jeg er glad i å være ute i naturen, men det er enkelte elementer der ute som jeg egentlig klarer meg godt uten!

Viva Espania!

I natt har Daniel sovet her. Det kunne ikke passet bedre, for da var vi to stykker som satt benket foran TV'n i går kveld for å se VM-finalen! Vi var godt utstyrt med brus og godteri og da Daniel hadde lyst til å se sendingen fra den begynte, så gjorde vi det! Etterhvert ble jo jeg trøtt, og lurte virkelig på om jeg kunne klare å være våken helt til det var slutt. Jeg håpet at det skulle være avgjort til full tid, men nei da, her var det ekstraomganger også! Straffespark synes jeg er så i overkant fryktelig å se på - det er så spennende at det er ikke til å holde ut - så det ville jeg i alle fall ikke ha! Daniel derimot, syntes det sto godt til, og håpet egentlig på straffe også! Han sa så koselig at jeg kunne bare sove litt. "Bare sov litt du mormor, så skal jeg rope når det blir mål!" Herlig! Til slutt fikk jo som kjent Spania endelig det målet som vi ventet på, og da sto jubelen i taket her! Etterhvert så jeg at Daniel lo så hjertelig godt, han hikstet av latter! Jeg spurte om han var så glad for at Spania fikk mål. Men nei da, eg ler av deg mormor! Eg har aldri sett noen som hopper når de bare er heime i stuå si! Vi måtte selvfølgelig se premieutdelingen og se på når spillerene kysset pokalen. Vi måtte til og med inn på "TV2 dott n o" for å se han som ville stjele pokalen også. Så måtte vi ha en liten fotballprat mens vi pusset tennene før vi fant sengene våre. Å se VM finalen sammen med et barnebarn anbefales!

Rørlegger

I dag kunne jeg som kjent ikke bruke vasken på kjøkkenet. Når jeg så på elendigheten tenkte jeg at nei, nå må jeg ta tak i dette! Inn på "Gule sider" for å finne en rørlegger. Det var gode greier! I løpet av noen små timer sto det en ekte rørlegger på døra, bevæpnet med "rørleggersaker" i søkk og kav. Uten å syte krøp han på gulvet og ordnet røropplegget. Han mente det var en enkel sak, men fant etterhver ut at det var lekkasje både her og både der. Det er nok noen her i huset som har skrudd og ordnet litt for å stoppe den verste lekkasjen, tenker jeg, og det har jo fungert sånn høvelig. Han lovte å ordne opp i alt sammen før han gikk. Jeg måtte gå før han, og da jeg kom hjem fra besøk hos bestemor var alt i orden. Litt rot selvsagt, men ikke verre enn at litt rydding og vasking fikk kjøkkenet i henhold igjen. Jeg kan faktisk ikke huske at det noen gang har vært så herlig å tømme resten av teen i vasken, enn si la vannet renne før jeg fyller et glass. For første gang på mange år har jeg nå ingen lekkasje i kjøkkenskapet! Alltid noe å glede seg over!
Spania vant i går - enda mere å glede seg over!!

Noen ganger....!!

I dag var egentlig en fin dag. Den begynte godt med at "noen" hadde glemt å lukke døra til kjøleskapet i går kveld. Konsekvensen av det var at den slurken med tran som jeg tar hver morgen smakte ikke godt, for ikke å overdrive! Etter arbeide kjørte jeg til Orstad slik at Tonje kunne overta bilen for å kjøre på jobb, og jeg kunne få en herlig løpetur hjem! Det var så fint å løpe i lett regn, at jeg faktisk måtte ta en ekstra sløyfe rundt Stokki! Vel hjemme var det brev fra NAV. Da dalte humøret mange grader! De krever tilbake for mye utbetalt pensjon til meg, og det er de forsåvidt i sin fulle rett til å gjøre. Jeg skal ikke dvele for lenge ved saken, men at NAV i dette tilfellet har gjort noen feil - for eksempel ved å ved en feil stoppe all utbetaling til meg, samt gitt feil opplysninger - er ikke til å komme fra. Det som er så dumt er måten brevet er skrevet på, for det virker som om jeg er dum i hodet, og det er jeg da ikke! Jeg har lest det flere ganger, og forstår språket, jeg skulle bare ønske at de ordla seg noe enklere! Dessuten kunne de skrevet under med et navn og ikke som et vesen. Men dette var jo bare innledningen. Skikkelig kjedelig ble det da jeg skrudde på springen på kjøkkenet. Da rant vannet fint ut av rørene og rett i skapet! Ned på gulvet og på hodet inn i skapet. Så var det til å skru og vri, vannet rant og skitten ble jeg. En skrue?m lokk? datt i bunnen av skapet også, og da kjente jeg at jeg hadde lyst til å legge meg ned og grine! Men, jeg fant ut at her var det en pakning som var helt oppløst og jeg lette virkelig etter en ny. Selvsagt lå det ingen i huset her. Jeg fant noe annet som jeg kunne bruke i nøden, men det var ikke snakk om at jeg klarte å skru rørene fast i hverandre! Jeg mangler rett og slett muskler - eller kanskje teknikk. Sint, sur og oppgitt ringte jeg til Tone. Det var det lureste jeg kunne gjøre! Hun er ekspert på å høre på klager, og samtidig si det rette! Dessuten så kunne Torben komme i morgen og se på det! Hurra! Nå kan jeg ikke bruke vasken på kjøkkenet, men det er sannsynligvis bare til i morgen. Egentlig har jeg så mye kjekt å tenke på om dagen at jeg slett ikke skulle la meg affisere av en liten kjøkkenvask, men sånn er det. Nå har jeg meldt på mormor og Andreas og Sara på Knøtteleir på Himmel og Hav! Det gjelder å gjøre noe kjekt som avslutter dagen!

Det skal ikke gå an!

Tonje skulle være på Orstad i dag, så da var det å dukke ned i fryseren etter litt fisk til middag! Mens den tinte tenkte jeg å sykle til Helgø for å kjøpe kaffe. Kaffe på "tebud" er gode greier! Sykle til Helgø er jamt over oppoverbakke, og noen ganger er det av sykkelen for å trille den opp de verste bakkene. Da kan man glede seg til hjemturen, for da er det bare å renne nedover nesten hele veien! Jeg handlet både det ene og det andre, og pakket sykkelen sånn høvelig. Skulle jo bare sitte i ro og nyte turen hjem. På med hjelm og så til å sykle. Det kjentes litt rart ut, og da jeg noe motvillig gikk av sykkelen så jeg at bakhjulet var punktert! Det skal virkelig ikke gå an! Da ble det å tusle og gå alle de gode nedoverbakkene helt hjem! Ikke kjekt i det hele tatt! Eivind skrev en gang om at han hadde et gen som gjorde at han bare ga helt opp noen ganger. Det genet har jeg også skjønner jeg, for jeg satte bare sykkelen i garasjen og håper at den kommer på bedre tanker der! Så var det på med kortbukse og joggesko og en joggetur rundt vannet. Det er ingenting som kan snu dårlig humør som en liten tur med joggesko! Vel hjemme var humøret godt, og jeg ser noe lysere på å ta fatt på sykkelen. I alle fall ser jeg lyst på det at jeg må spørre noen om hvordan jeg griper dette an! I morgen kanskje?

Sove hos mormor

Andreas og Sara har sovet hos meg fra lørdag til søndag! Gjett om vi har kost oss! Jeg hentet de på Klepp lørdag ettermiddag, og jeg skal si det var to glade og fornøyde barn jeg hadde i bilen. Da vi kom hjem var det egentlig tid for å lage pizza, men jeg forstod at de var ganske sultne så vi kunne ikke vente så lenge. I kjøleskapet var det kalde pannekaker og de gled ned på høykant!! Jeg sa at jeg var så glad for at de skulle være hos meg en hel natt, og Sara sa at jeg var jamen heldig som hadde de- "For da trenger du ikke være helt alene, mormor!"
Så sant, så sant! Jeg hadde kjøpt ganske mye jordbær, og serverte de sånn som jeg har minner om at jeg fikk lov å spise hos bestemor i Fredrikstad. Man setter fram en skål med sukker, og så dypper man bæret i sukkeret før det går i munnen. Jeg lover - det var en suksess! Etterhvert ble det nok en liten finger også som gikk i sukkeret, men pytt, pytt, lørdag er lørdag. Det ble bare mormor som spiste pizza den kvelden, for magene til Andreas og Sara var ful nokle av pannekake! Nå har jeg nok av rester i fryseren!
Etter TV og film var det sengetid, og det er utrolig hvor flinke de er! Pusse tenner og vaske seg gikk som ingenting. "Om morgenen må vi vaske ansiktet også, for da våkner vi så godt, sier mamma!" De kan alt! Det er et privilegium å få sitte på sengekanten og prate litt, og synge godnatt sang for hver især! De var nok trøtte, for det gikk ikke lenge før det var to som sov sin søteste søvn!
Før klokken var fem i dag kom en liten Sara og ville sove hos mormor og tante Tonje. Hun var iskald, og sovnet som et murmeldyr med de kalde føttene på mormors mage! Koselig. Tonje hadde tidlig vakt, og måtte opp før seks. Senga er nok god så tidlig om morgenen, for mobilen blir sjekket hvert femte minutt - det gjelder å sove lengst mulig uten å forsove seg! I dag (igjen) klarte hun det kunststykke å hive? miste? dytte? mobilen i veggen! Det blir en del lyd av det, så jeg blir jo lys våken. Sara derimot lot seg ikke affisere, og sov som en liten prinsesse på mormors pute. Etterhvert våknet de små, og da var det tid for å ståopp. De fikk de ønske seg pannekaker til frokost og det skal jeg si smakte! Jeg hadde lovet at de skulle få se film om morgenen, så det måtte vi jo gjøre. Nesten som hotell! Senere tenkte jeg at jeg skulle lese for de, men da hadde de satt i gang med en morsom lek på terrassen! De lekte og koste seg helt til det var på tide å gå ned til toget, sånn at de kunne få ta toget sammen med mor og far til Klepp! En perfekt avslutning på en flott helg!

Pannekaker og jordbær med sukker er ikke å forakte!

Film på tante Tonje sitt rom hører med, men i dag var det så kjekt å leke ute at det ble ikke tid til å se hele filmen!

Kjærlighetsspråk?

I går var jeg så heldig at jeg skulle hente Sara i barnehagen, og så skulle det bare være Sara og mormor noen timer! Fantastisk koselig med ei lita jente som finner hus til skrukketroll, leker med det, og forteller mormor mange ting! Vi fant ut at det ville være en god ide å fylle et stor plastbalje med vann, så kunne hun vanne blomster, kjøle ned bena sine og hvis skrukketrollet trengte vann var det mer enn nok til det også! Etterhvert kom Espen og Tonje, og da ble det enda kjekkere å være Sara, for da ble det både spill og puslespill! Etter arbeidstid kom Tone og Torben også og da ble det middag. En ting er sikkert - det blir garantert mye latter og moro der Tone er! Torben fant nok ut at hun måtte kjøles litt ned, så han tok resolutt hele Tone og plasserte henne i badebalja! Hun ble søkkvåt, til stor jubel for resten av oss! Inspirert av jubelen tok Tonje det nesten tomme vannglasset sitt og tømte på Espen. Mulig det ikke var noen genistrek, for den slags vannkasting må jo hevnes, må vite! Han kunne jo ikke være dårligere enn Torben, og det var masse vann igjen i balja så her var det bare å løfte, hale og dra en hylende Tonje! Oppi karet med henne, og ikke bare oppi - han sørget for at hele hodet kom godt under også! "Espen, eg har nyvaska hår!" hylte Tonje, men Espen som har gjort det ganske klart at han liker Tonje uavhengig av håret, så ingen grunn til å ta sånne smålige hensyn! Tonje så ut som en drukna katt, og Espen spurte så fint - "Kari, har du et håndkle? Eg è litt våt på hendene!" Der hadde jeg en datter som var søkk våt fra livet og ned, og en annen som en drukna katt! De er fantastisk herlige alle barna mine, men jeg vil påstå at de har et litt sært kjærlighetsspråk!

Her ser vi ei lita søkkvåt jente, med en stor og sterk type som viser hvem som er sjefen!

Våt eller ikke - hun kommer seg på bena!

Siste bilde i "badeserien" ble strøket av sensuren. Her er heller et bilde av de to lykkelige, tørre og nyforlovede!

Tonje er hjemme

og da blir det mer tid til prat og hygge en til å skrive blogg! Ikke bare prat og hygge forresten, vi var ute på en voldsom kjøretur også. Vi skulle se Orstad spille kamp mot Åna Sira og vi skulle finne Åna Sira. Jeg er ikke sikker på om det er lurt å skrive så mye om den turen? Jeg har stedsans omtrent som et kjøleskap og må nok innse at Tonje så definitivt har arvet min stedsans! Vi kjørte fra Ganddal to og en halv time før kampen skulle begynne - og vi rakk de siste fem minuttene av kampen! Vi ble godt kjent i tunnellene på E39 kan man si, for vi kjørte litt fram og tilbake der! Mellom Flekkefjord og Moi. Eller var det Egersund? Neste gang prøver vi med kart!
Fredag våknet solskinnsbarnet med stjerner i øynene, for nå hadde hun og Espen vært kjærester i ett år! Jeg skulle til Flekkefjord og besøke Johanne, og sto på badet da "lille" Espen kom med roser til sin kjære! De er jo så koselige de to at jeg blir helt rørt av å se de! Det er helt i orden det, unntatt når jeg skal sminke meg og bli fin dame for å reise til Johanne. Det er litt upraktisk å sminke seg når tårene triller!
Lørdag skulle Johanne og jeg til Sogndalstrand for å se og høre på ti tenorer fra Australia! Dagen startet med nydelig vær med sol og varme, og etter en tur i Flekkefjord city var det bare å kose seg med kaffe og lite klær på terassen! Tonje sendte meg en melding som jeg ikke klarte å hente. Jeg har gammel mobil og kan ikke hente melding med bilde. Da ringte hun og fortalte at hun hadde sendt bilde av hånden sin. Å, ja, sa jeg - har du skadet hånden din? Det er jo sånn at det er best å vise mor skadene sine, det vet jo alle! Nei, det var nok sånn at på den hånden blinket det i en forlovelsesring! Da var det en mor - og tilkommende svigermor - som ble både overrasket og utrolig glad! Det ble nesten perfekt å sitte en nydelig sommerkveld i Sogndalstrand, høre og se på flotte sangere, synge litt med, og hele tiden kjenne på gleden for de herlige nyforlovede "barna" mine! Det ble sent før konserten var slutt og vi var tilbake i Flekkefjord, men selv om det var tidlig opp søndag så pakket vi oss inn i tepper og satt oss på terassen og hadde en herlig skravlestund før vi fant senga. Vi må jo passe på at vi ikke sover "burt sommarnatta!" Det er det forresten andre som tenker også, for i går kveld var det mange flotte venninner av Tonje her, og lydnivået var høyt til tider! Men hva gjør det vel med litt lite søvn en natt? Nå er det tid for å glede seg!

Fjelltur

I helgen har jeg vært på fjellet med mine gode venninner Berit Marie og Bodil! Bodil har "hytte" leilighet på Sinnes, og der får vi være med! Vi reiste fredag i nydelig solskinn og kom frem tidlig ettermiddag. Da var det å sitte i solen på terrassen med hvert vårt glass hvitvin og bare nyte! Berit, sportsdama, skal sykle Nordsjørittet, og da hun hadde en begynnende forkjølelse fant vi fort ut at vi ikke skulle legge ut på noe voldsomme turer. Vi er alle veldig glade i å gå i fjellet, men vi koser oss like mye om vi går kort eller langt! Turen er veien!
Lørdag var vi rimelig tidlig i gang og etter en koselig frokost pakket vi brødskiver, kaffe og sjokolade og så var vi i gang! Vi kjørte Suleskarveien og parkerte slik at vi kunne gå inn til Håhelleren. Strålende sol, lett å gå, og godt merket løype. Eller - Berit som er "kartoman" måtte ta frem kartet for å dobbeltsjekke litt. Turen inn tok et par timer, og hytta ligger flott til. Den ligger ved en helle i fjellet, og der måtte vi jo se ekstra. Den var som ventet full av sauemøkk! Det er tydelig at sauene finner seg ly i fjellet!
Vi la litt om på tilbaketurern slik at vi endte opp med å gå et stykke på asfalt. Det var ikke noe problem, og der oppdaget vi at vi hadde gått fra fylke til fylke! Spreke damer, eller!? Det lå litt snø her og der, men veien var tørr og fin.
Bodil slo til - igjen - med herlig middag til kvelden! Vi var røde i kinnene og akkurat så passe trøtt som man skal være etter en dag i fjellet! Senga var god skal jeg love!
Søndag møtte oss med samme nydelige været, og det var jo ikke snakk om å sitte inne! Vi skulle jo hjem, men vi rakk fint å gå et par, tre timer i "nabolaget" likevel. Jeg har så dårlig stedsans at jeg skal ikke prøve meg på å forklare hvor vi gikk, men jeg vet jeg så skiltet som pekte på Degavass - 9,5 km.
Som en litt ekslusiv avslutning på turen hadde vi tenkt å spise lunsj på Sinnes Arena, men der var det jamen stengt på grunn av privat selskap. Nå var egentlig ikke det så farlig, for med Bodil sine kokkekunster var vi godt fylt opp med mat. Jeg var egentlig ikke sulten før mandag ved lunsjtider!
Nå står fjellstøvlene og roper på litt vask og puss, bena har fått gå i godt terreng og hjertet er fullt av sol og glede!

Her sitter to flotte damer og nyter at vi er kommet vel frem!

Ved Håhelleren var det tid for mat, kaffe og lufte beina! Vi nyter det!

Takk for turen, jenter!

Flodhest

Nå var det ingen vei utenom - jeg måtte kjøpe ny bikini! De jeg har ligger i Spania, og etter mye bading i veldig salt vann er de nå aldeles ubrukelige. Misfarget, harde snorer og slappe i strikken. Altså, nå måtte det gjøres. Jeg tror faktisk ikke at jeg kjenner noen som faktisk LIKER å kjøpe bikini! I dag var jeg i godt humør, jeg ble tidlig ferdig på jobb, ren i tøyet og tenkte at nå fikk jeg ta meg tid til litt butikk. Inn i butikken og lete høyt og lavt etter noe som kanskje kunne passe. Derfra inn i prøverommet og det er da det skjer. Når klærne kommer av og bikinien på så er det faktisk en flodhest som stirrer tilbake på meg fra speilet i prøverommet! Buksen er for trang, så det tyter over linningen. Overdelen for stor, så det du har oventil forsvinner i noen digre skåler! På'n igjen. Da detter buksa av, mens du langsomt kveles av alt som tyter opp over overdelen! Nei, kvinnelivet kan jamen være hardt noen ganger! Jeg klarte å finne noe som var sånn høvelig, mere enn det kan jeg ikke kreve! Så gikk veien til sportsbutikken og der er det mye kjekkere! Fant en kjekk tursekk som skal brukes i helgen for da skal jeg på fjelltur! Vel hjemme var det å begynne på en kake med masse deilige kalorier! Den skal med på tur, og nå som bikinien er kjøpt er det bare å kjøre på med god mat og kake i helgen!

Dugnad

Lørdag var det dugnad i hagen min. Trude og Tone med familier skulle komme å ta et tak for meg. Dessverre ble Andreas syk, så det ble familien Nygård som stilte mannsterke opp! Først kom Lars og Sofie, og mens Sofie og mormor puslet med sitt, så satte Lars i gang! Trøste og bære - det skjedde ting fortere enn jeg klarte å snakke! Busker som ikke hadde klart vinteren ble gravet opp, kompostbingen ble tømt, og hjulet på trillebøra ble fikset! Det var litt morsomt egentlig. Det hjulet har vært uten luft i flere år, og Einar sa flere ganger at han ikke kunne bruke trillebøra fordi hjulet var ødelagt. Lars skrudde det løs, kjørte til en bensinstasjon og før jeg visste ordet av det var alt orden og den kunne brukes som bare det! Så kom Trude og guttene. Lille Trude spurte hvilke planter jeg ville ha gravd opp. Jeg var i ferd med å si at "du må ikke sette i gang med det - det er alt for tungt!" Jeg har nemlig ikke sjanse på å grave opp så store ting. Men når hun så på meg med like bestemte øyne som sin oldemor, så holdt jeg klokelig munn og viste henne hva jeg ville ha gjort. Hun gikk på med dødsforakt, og med de kjempekreftene hun har så ble ikke bare plantene gravd opp! Hun grov så spaden brakk! - og det var en voksen og solid spade! Hvor ble det av den lille Trude som aldri noen gang har vært berømt for sin fysiske overlegenhet? Jeg skal aldri mere si lille om henne, og jeg skal definitivt ikke snakke om fysisk styrke! Men "digre Trude" er kanskje heller ikke å anbefale? Nå er det fjernet visne busker, masse gammelt rusk og rask, og nå tror jeg hagen min skal nærme seg håndterlig for meg. Det var et kjempelass Lars kjørte til Sele med. Etter at de var ferdige var det tid for grill og kos. Og is, selvsagt! De jobbet så iherdig at jeg ikke gjorde noen ting ute, men heldigvis var det tre små som kunne være med mormor! Daniel og Sofie hadde jobben med å klippe hodet av de tulipanene som var "råtne" som Sofie sa. Noen syntes hun var så fine at vi lagde en liten oppsats av de, men det var så kjekt å klippe at de som før ble ansett som fine, etterhvert ble "råtne" så de måtte til pers!
I går hadde jeg egentlig tenkt å pusle litt i hagen i det fine været, men det ble en dag med bare "Brødrene Karamasov" og å sitte ned for meg!
I år kveld så jeg film på TV - 13. dager. Cubakrisen. Det var ganske rart å se. Dette skjedde akkurat de dagene jeg ble 11 år, og selv om jeg ikke visste så nøye hva som skjedde, så husker jeg veldig godt den fortettede stemningen i huset. Far og mor hørte nyheter hele tiden, det var mye snakk og mye alvor, og jeg husker at jeg var veldig redd. Vanligvis når jeg var redd kunne far berolige meg med å si at "det er ikke så farlig, jenta mi", men den gangen sa han ikke det. Han var offiser i Hæren og jeg husker enda at han måtte være i beredskap og måtte kunne nå leiren på 20 minutter. Vi skulle et eller annet, og han ringte til leiren for å gi beskjed om hvor han var og når han kom tilbake. Når jeg så filmen i går, så kjente jeg igjen følelsen av at "dette er skummelt", og jeg var - og er ennå - glad for at det gikk godt!

Fotballkamp med Daniel

I går var det kamp igjen - Orstad - Varhaug 2, og denne gangen skulle Daniel være med! Snakk om heldig mormor! Jeg hadde tenkt å koke kakao, men plutselig gikk tiden fra meg, så det ble litt annen niste i stedet. Alle vet jo at når man går på fotballkamp skal man ha det koselig, og litt godteri gjør definitivt susen i så måte! Jeg hentet Daniel og vi kjørte opp til banen. Der var det flere baner og flere kamper, så vi måtte tenke litt før vi fant det rette. Daniel var i kjempeform og hadde mye kjekt å fortelle, så tiden fløy. Vi var litt tidlig ute, så vi fant oss et lunt sted hvor Daniel kunne drikke litt brus og vi kunne vurdere spillerene. Først og fremst måtte vi finne Espen, og det var ikke veldig vanskelig. Det vanskelige var å finne ut hvilken nummer han hadde, for han var av de siste til å få av seg overtrekksjakken. Nr. 17 alt i orden. Kampen i gang og Daniel sa: "Mormor, Espen jogger jo bare!" Jeg lover - det var bare noen få sekunder, ellers var det full fart. Vi sto langs linja, Daniel hadde mye å fortelle samtidig som vi fulgte kampen. Det er utrolig flott å følge en stor gutt på 8 år midt i tannfellingen som har så mye å fortelle og så mange tanker å dele! Mormor ble litt stresset når Orstad etter hennes mening tok livet litt for mye med ro, men så ble det mål og vi kunne juble! Vi fikk stor grunn til å juble mange ganger, hele fem faktisk! "De grønne" som vi kalte de, klarte bare to, så her ble det seier til Orstad - igjen. Denne gangen var det faktisk litt flere enn Daniel og jeg som så på, så nå tenker jeg publikum begynner å komme også!
Det ble litt sent, men så er det langhelg, og alle kan sove litt lene. "Takk for i dag, Daniel", sa jeg.
"Vær så god!", svarte Daniel.
Heia Orstad

Daniel koser seg med litt brus mens vi venter på at dommeren skal blåse kampen i gang.


Her er Daniel ivrig tilskuer - vi må stå på linja, ellers får vi ikke fulgt skikkelig med.

Hurra for 17. mai!

Andreas - er det rart jentene ville ha sprayet håret av han?

Ekteparet Sivertsen klar for folketoget i solskinn

Daniel gir alt i potethenting! Er føttene i bakken, tro?

Her har vi tre som er klare for å gå i tog!

17. mai gutten - klar for fest!


Dagen for meg startet tidlig med litt frokost og pynte med litt flagg. Så var det å sette nesa mot Kverneland, for der skulle hele familien Nygård gå i tog, og mormor skulle være fotograf. Der ble jeg møtt av tre pyntede og glade barn - og et hus som var helt strøkent! Der har Trude fått noen gener som på ingen måte kan komme fra mor si - jeg har aldri noen gang klart å gå fra et strøkent hus tidlig 17. mai morgen med tre små barn! Benjamin var tøffe - æd e tøffe - og var likt kledd som sin storebror! Sofie i nydelig rød bunad. Alle var glade og alle hadde noe å blåse i! Det hørtes! På Kverneland er det konkurranse om hvilken klasse som er flinkest til å synge i toget. Det var utrolig flott å høre alle som sang! Det gjorde nok mest inntrykk på meg når også de store i 6. og 7. klasse sang, og de sang fint! Trude og Svanhild gikk med 2. klasse - og om det ikke var 2. klasse som vant, så var det i alle fall de som hadde de flotteste forsangerene! Tenker vi sier de flinkeste også! Etterpå var det leker og pølse og is, og etterhvert ble det på tide for meg å dra hjem og få litt varme i meg! Så var det folketoget i Sandnes sammen med Tone og Torben, Andreas i tøff skinnjakke, og Sara i flott kjole! De fikk kjøpe - ja hva heter det - noe stoff som man sprayer ut av en boks. De sprayet farge på klær og fortau og til slutt så vi to unge jenter som bøyde seg ned for at Andreas skulle spraye håret deres! Andreas smilte og sprayet i vei - tøffe gutten! Det skal nevnes at fargen bare koster man vekk. Toget var langt, og etterhvert ble vi både kalde og trøtte. Men det var mye kjekt å se på også - trial sykler var nok Andreas sin favoritt. De var nå flinke også til å trikse med syklene sine! Så var det en halv time hjemme med føttene i varmt vann før kvelden ble avsluttet med koselig besøk til Synnøve og Svein! Jeg gjør et nytt forsøk med bilder, de kommer ikke der jeg vil, men det får stå til!
Ellers - i dag har jeg vært uten telefon og internett. Kjedelig! Fikk beskjed om at serveren min var for gammel og nå har jeg bestilt ny - og satser på at jeg får hjelp til å installere den! Alt skulle bli i orden til i morgen kveld, men så er det klart nå! Hurra en gang til! Serveren kommer om 5 - 6 dager, men nå haster det ikke med den!

Arbeid og filleselskap

Da jeg reiste til Spania sto gressklipperen og var til liten nytte. Men, mens jeg var der var Lars innom, og han har "magic hands" som Einar pleide å si. Han fant feilen, og nå er det bare å starte opp. Med en plen som hadde gress på 30 - 40 cm høyde var det absolutt på tide å ta den i går! Skrudde maskinen høyt og satte i gang. Jeg lover at det var arbeide! Så, når alt var klippet var det å gå over med ei rive, skru maskinen litt ned, og klippe en gang til. Nå ser det sånn høvelig ut, og det var ikke en dag for tidlig. Bilen trengte en vask også, så den ble tatt mens jeg likevel var ute. Premien for å være så "flink" er en god løpetur, så en dusj og så jåle seg for å gå i "filleselskap". Der lærer vi å vaske uten såpe, og med de fillene som vi kan kjøpe der så er det virkelig effektivt. Bare kaldt vann og fille - det anbefales! Jeg kjente de fleste, men så kom det en flott dame som jeg måtte hilse på. Da vi presenterte oss for hverandre ble det - er det..? Er du..? - og det var vi! Vi måtte rett og slett gi hverandre en god klem, for det er ingen overdrivelse å si at vi har noe felles! Vi hadde mye å snakke om og vi hadde det utrolig hyggelig! Det ble fortalt noen veldig koselige historier som jeg bare går og koser meg med i dag. Kvelden gikk som en røyk og vi var svært enige om at vi nok kom til å treffes flere ganger!
Det ble noe sent før jeg fant senga, og når søvnen tok slutt før fem i dag må jeg nok innrømme at i dag har jeg gjespet en del! Men plenen er klippet og bilen er ren - og i morgen trenger jeg ikke stå tidlig opp!

Alhambra og ferie

Så har jeg vært en uke i Casa Salen, og denne gangen sammen med Johanne. Det er ingen overdrivelse å si at vi har kost oss i søkk og kav - og det er absolutt ingen overdrivelse å si at vi har gått! Vi har gått til Torrevieja, og den turen tok vel to timer. Tilsammen gikk vi i over fem timer den dagen! Strålende sol og fint vær, og selv om vi hadde smurt oss litt, så ble i alle fall jeg solbrent i nakken! Så har vi gått til Cabo Roig, og det var bare fantastisk! Første dagen vi gikk dit ble himmelen virkelig svart, og det var fasinerende å se hvordan det ble mørkere og mørkere rundt oss! Vi kom oss inn på en restaurant og delte en flaske hvitvin mens regnet virkelig datt ned. De som har vært i Spania når det regner vet hva jeg snakker om! Hjemveien ble ganske så sørpete, og da tok vi oss et bad for sikkerhets skyld! Sjøen var selvfølgelig herlig!
Takket være flotte Johanne og mannen hennes Magne, hadde vi billetter til Alhambra i Granada. Vi hadde tenkt å ta toget, men Johanne klarte å overbevise meg om at vi kunne kjøre! Vi kjørte - med meg bak rattet! Ikke er jeg glad i å kjøre, og ikke liker jeg stor fart, men jamen klarte jeg det som bare juling! Johanne var utrolig flott, og bare var oppmuntrende og snill når jeg var stresset og måtte få ut litt frustrasjon. Vi klarte det! Fant fram, fant en parkeringsplass og var utrolig stolte av oss selv! Vi var så glade og stolte at vi måtte grine litt når bilen var vel parkert! Da var jeg ærlig talt ganske skjelven i beina også!
Vi fant lett fram, og det å bruke en dag på Alhambra var helt fantastisk! Jeg skulle nå være veldig flink å få til dette med bilder, men fikk det nesten helt til! De kom på toppen og ikke her, men pytt pytt - plutselig er det noen som lærer meg det også! Vi var i Granada på en fin tid av året, rosene sto i full blomst og det bugnet av nydelige blomster! Det var rett og slett vakkert å gå rundt på Alhambra! Vi hadde billetter til slottet klokken seks, så det ble litt sent før vi kom oss over i den gamle bydelen. Der var det også veldig fasinerende å gå! Vi skulle bare hatt bedre tid, og ikke vært så trøtte, for vi fikk ikke med oss kvelden der. Vi gikk og gikk, og tilslutt havnet vi i byen igjen, og fikk oss en pizza før vi fant senga. Finne et sted å sove er forresten veldig lett! Et kvarter etter vi hadde parkert bilen fant vi et hostal som tok 50 euro for et dobbeltrom. Greit rom, vi skulle jo bare sove! Så var det ut i halv syvtiden om morgenen - da møtte vi folk som gikk hjem fra fest! - og satte oss i bilen. Turen tilbake gikk enda bedre, for da fant Johanne en enda lurere vei! Det var herlig å sette seg på takterrassen i halv tolvtiden med kaffe og ferskt brød! Jeg har gangsperr i leggene fordi jeg har spent "gassbeinet" mens jeg har flydd lavt over motorveien i Spania!
I tillegg til at vi har gått mye, så har det også blitt mange gode pratestunder over et glass rødvin. Men vi får aldri gangsperr i kjeven, for vi er utrolig godt trent på å skravle!
Det var to glade jenter - vi blir ungjenter på 16 igjen etter en sånn uke - som satte seg på flyet hjem i går. I dag er jeg full av sol og glede, og sender mange gode tanker til flotte Johanne som delte så mange gode opplevelser med meg!