Mobilregning

I min verden er det godt når alt fungerer og regninger blir betalt enkelt og greit av banken. Sånn har det vært lenge, men så plutselig fikk jeg melding fra One Call- de kunne ikke trekke regningen fra kortet mitt. HÆ? Kortet? Så til å skrive til kundesenteret. Der var det en hyggelig dame som kunne underrette meg om at jeg hadde forandret betalingsmåten min den 25. desember. Jeg kunne bare gå inn på mine sider for å rette det tilbake, det var ikke noe problem. Ikke noe problem du liksom! Jeg har aldri vært på mine sider, jeg har aldri forandret noe som helst, jeg får nemlig ikke det til!
Hvis jeg hadde fått litt penger for alle de gangene jeg har forsøkt å rette det opp nå, så kunne jeg glatt fått en tur til Spania! Jeg leser og jeg trykker det jeg er god for, men nei da. Jeg har skrevet til kundekonsulenten og får så greit svar: Bare gå inn på mine sider og rett det opp! DET ER DET JEG IKKE KLARER!! I dag tidlig var jeg oppgitt og lei og skrev et lengre brev og forklarte litt om min situasjon. Nå fikk jeg hyggelig brev tilbake - hun rettet det opp for meg så nå skulle alt være i orden. Kunne hun ikke gjort det for flere brev siden? Nå ja, i stedet for å ergre meg over feil, så får jeg heller glede meg over at alt har gått bra til sist!
I Martin bor Tonje og hun lever nok i angst og beven for at moren ikke skal få beveget seg noe, så hun bestiller varer som må hentes på posten. Etter dagens joggetur i snø ble det opphold, så jeg tok på ryggsekken og gikk trøstig i vei for å hente pakken. Tenkte det var en liten bok eller noe. Neida - det var noe mye større og alt for stort til sekken min! Den har jeg nå båret hjem på glatte veier og med glatte sko, og den er godt plassert på rommet. Men - Tonje er jo langt vekke og har ingen kontroll, så jeg kan glede meg selv med å åpne den, og hvis det er "høglætte" sko oppi, så skal jeg jamen gå med dem! En liten stund. I gangen.