Noen bedre?

Mandag var Tone og familien til middag her. Jeg hadde så mye rester etter familien Nygård som var her søndag, at jeg trengte hjelp til å få spist resten. Når skal jeg lære å lage sånn passelig tro?
Sara var ikke helt frisk, og etter litt prat og tenking fant vi ut at det ville være en genistrek om Tone, Andreas og Sara bare sov her. Bonus til meg! Da kunne Tone stå tidlig opp og gå på jobb, og jeg kunne spise frokost med de små når de våknet.
Tone dro hjem for å hente nødvendig klesskift, tannbørster og dyner og jeg kunne se barne TV med ungene. Sara satt på fanget mitt med teppe rundt seg og vi hadde det svært koselig. Andreas så på TV, men Sara hadde ikke ro til det, så hun pratet i vei. Plutselig sa hun at "Du har ikke noen barn du, mormor?" Jeg begynte å si at det hadde jeg jo, både mamma, tante Trude, tanti og onkel Eivind var barna mine. Da hoppet barnet ned på gulvet, stilte seg opp foran meg og klappet på seg selv og sa: "Mormor, se på meg! Eg meinte sånne barn sånn som meg!! Du har ikke det!" Jeg måtte jo medgi at det har jeg forsåvidt ikke. Hun satt rolig og tenkte litt og så sa hun:"Men mormor, du har jo oss, for me è jo litt dine!"
Kan det sies vakrere?