Glede

I dag var jeg så heldig at jeg fikk passe på en litt småsyk Benjamin. Det er enormt kjekt å åpne døra, rope "Hallo" og høre en liten gutt som sier "Momoj påm!" Jeg fikk god klem av Sofie før hun gikk i barnehagen, og så var det bare kvalitetstid for mormor og Benjamin. Vi har lest mange bøker, og Benjamin kunne finne både elefanter og fisker. Så har vi lekt på rommet. Vi hadde hver vår bil som vi sendte ned en sklie. Min tur, sa Benjamin, og min tur, sa mormor. Så sendte vi bilene avgårde, og for at de ikke skulle kjøre i hverandre fortet jeg meg å løfte opp den første bilen da den var kommet ned på gulvet. Benjamin skoggerlo, og tiden fløy! Utrolig fint å sitte sånn og leke, tid og rom forsvinner, og vi bare koser oss. Til slutt spilte han piano og sang Bæ bæ lille lam for meg. I mikrofin må vite, mindre gjør det ikke! Så var det tid for mat, og jeg spurte om vi skulle synge "O du som metter" Nei, vi skulle synge - og da kom det noen ord og lyder som jeg ikke hadde sjanse til å forstå. Han forklarte på nytt og beveget hendene sine. Selvfølgelig! Thank you, Lord var det!! Det er utrolig hvor flinke barn er til å gjøre seg forstått, og det er nesten litt utrolig hvordan mormor kan forstå også!
Senere var Synnøve og jeg på koselig kaffebesøk hos bestemor, og mens jeg var der ringte Tone og lurte på om jeg ville ha besøk til middag. Enda mere glede! Tenk å komme inn døra hjemme, og der er det to glade barn som møter meg! Andeas kom på kjøkkenet og fortalte at han syntes at jeg laget den beste maten! Det gleder selvfølgelig et mormorhjerte enormt, og det er nesten enda mere gledelig at han er så flink til å formidle gode ord!
Til overmål fikset Tone ringeklokka mi. Det vil si, den ble fikset, men tok kvelden umiddelbart. Men Tone er ikke den som gir seg! Hun leverte den inn og fikk en helt ny, så i løpet av helgen så vil jeg ha ringeklokke!
Etter en sånn dag fylt at så mange gleder kjenner jeg at det er godt å være meg!