Lett gjort

I dag har jeg vært på korøvelse. Skikkelig stor øvelse i Gausel kirke sammen med Con Brio. Vi skal fremføre "Paulus sjøfareren" av Eyvind Skeie og Per Aa. Tveit sammen med de. Store greier med barnekor og solister og det ene med det annet. Det var veldig kjekt å øve sammen med skikkelig gode sangere. Helt utrolig at jeg får være med på dette, jeg er veldig klar over at i korsammenheng så er jeg såkalt "fyll" og dessuten sier Vigdis og jeg at i alle kor trenger de noen som er glade og smiler mye og der er vi enorme!
Da vi kom tilbake til Salem gikk jeg ut av bilen jeg satt i og ruslet glad og fornøyd til min egen bil for å kjøre hjem. Trykket på låsen og da lyste det så flott når bilen låste seg opp. Det var bare det at det var bilen på andre siden av veien som låste seg opp - der sto nemlig min bil! Jeg bare gjorde en liten sving og gikk lett og elegant til bilen min. Sånt er lett gjort, det sier jeg bare! Jeg mener - grå bil er grå bil!

Noen bedre?

Mandag var Tone og familien til middag her. Jeg hadde så mye rester etter familien Nygård som var her søndag, at jeg trengte hjelp til å få spist resten. Når skal jeg lære å lage sånn passelig tro?
Sara var ikke helt frisk, og etter litt prat og tenking fant vi ut at det ville være en genistrek om Tone, Andreas og Sara bare sov her. Bonus til meg! Da kunne Tone stå tidlig opp og gå på jobb, og jeg kunne spise frokost med de små når de våknet.
Tone dro hjem for å hente nødvendig klesskift, tannbørster og dyner og jeg kunne se barne TV med ungene. Sara satt på fanget mitt med teppe rundt seg og vi hadde det svært koselig. Andreas så på TV, men Sara hadde ikke ro til det, så hun pratet i vei. Plutselig sa hun at "Du har ikke noen barn du, mormor?" Jeg begynte å si at det hadde jeg jo, både mamma, tante Trude, tanti og onkel Eivind var barna mine. Da hoppet barnet ned på gulvet, stilte seg opp foran meg og klappet på seg selv og sa: "Mormor, se på meg! Eg meinte sånne barn sånn som meg!! Du har ikke det!" Jeg måtte jo medgi at det har jeg forsåvidt ikke. Hun satt rolig og tenkte litt og så sa hun:"Men mormor, du har jo oss, for me è jo litt dine!"
Kan det sies vakrere?

Er det tegn på alderdom?

I dag gjorde jeg det! Jeg gikk på apoteket og kjøpte meg, ikke brodder, men en såle med et slags grovt sandpapir til å feste under skoene. Jeg lover, det var enormt mye lettere å gå på glatt vei etterpå!
Etter arbeidstid tok jeg meg en god løpetur i Vagleskogen, og festet sålen godt på joggeskoene før jeg tok ut. For meg som bare tar en løpetur for å kose meg, få frisk luft og tenke mine egne tanker, var dette midt i blinken! Sist jeg var i Vagleskogen måtte jeg ned på knærne og krabbe på det verste, i dag kunne jeg hoppe lett og elegant alle steder. Falt ikke i det hele tatt, det var bare en gang jeg skled i bløt snø i en nedoverbakke.
Nå blir det en enkel sak å hente avisen i morgen tidlig, og å gå ut med søppel! Bare å feste sålen så får jeg nøyaktig det festet jeg trenger.
Er dette tegn på alderdom? Nei - jeg tror det bare beviser at vi blir enormt lure etterhvert som årene går!

Glede

I dag var jeg så heldig at jeg fikk passe på en litt småsyk Benjamin. Det er enormt kjekt å åpne døra, rope "Hallo" og høre en liten gutt som sier "Momoj påm!" Jeg fikk god klem av Sofie før hun gikk i barnehagen, og så var det bare kvalitetstid for mormor og Benjamin. Vi har lest mange bøker, og Benjamin kunne finne både elefanter og fisker. Så har vi lekt på rommet. Vi hadde hver vår bil som vi sendte ned en sklie. Min tur, sa Benjamin, og min tur, sa mormor. Så sendte vi bilene avgårde, og for at de ikke skulle kjøre i hverandre fortet jeg meg å løfte opp den første bilen da den var kommet ned på gulvet. Benjamin skoggerlo, og tiden fløy! Utrolig fint å sitte sånn og leke, tid og rom forsvinner, og vi bare koser oss. Til slutt spilte han piano og sang Bæ bæ lille lam for meg. I mikrofin må vite, mindre gjør det ikke! Så var det tid for mat, og jeg spurte om vi skulle synge "O du som metter" Nei, vi skulle synge - og da kom det noen ord og lyder som jeg ikke hadde sjanse til å forstå. Han forklarte på nytt og beveget hendene sine. Selvfølgelig! Thank you, Lord var det!! Det er utrolig hvor flinke barn er til å gjøre seg forstått, og det er nesten litt utrolig hvordan mormor kan forstå også!
Senere var Synnøve og jeg på koselig kaffebesøk hos bestemor, og mens jeg var der ringte Tone og lurte på om jeg ville ha besøk til middag. Enda mere glede! Tenk å komme inn døra hjemme, og der er det to glade barn som møter meg! Andeas kom på kjøkkenet og fortalte at han syntes at jeg laget den beste maten! Det gleder selvfølgelig et mormorhjerte enormt, og det er nesten enda mere gledelig at han er så flink til å formidle gode ord!
Til overmål fikset Tone ringeklokka mi. Det vil si, den ble fikset, men tok kvelden umiddelbart. Men Tone er ikke den som gir seg! Hun leverte den inn og fikk en helt ny, så i løpet av helgen så vil jeg ha ringeklokke!
Etter en sånn dag fylt at så mange gleder kjenner jeg at det er godt å være meg!

Nesten ferdig

I dag var det kjøkkenskap! Begynte i åtte-tiden i dag morges, og holdt på til halv åtte i kveld! Bare avbrutt av nesten tre-timers telefonsamtale med min kjære søster Trine i Stjørdal. Hun hadde bursdag i går, og da er en koselig telefonsamtale obligatorisk!
Rydding i kjøkkenskap er en utfordring fordi jeg finner så enormt mye som jeg egentlig ikke har bruk for! For eksempel flere drikkeflasker til turbruk, både i plast og sånne i lettmetall med hank til å henge i buksa eller på sekken. Er det noen som kan bruke de? Til slutt kom jeg til matskapet og da tenkte jeg at her skulle jeg hatt noen døtre, så skulle vi hatt oss en slumkveld! Det var ikke lite som gikk i søpla! Men, hadde dere vært der kunne vi drikke saft i mengder, drukket enda mere gløgg og spist kjeks. Kjeks med sjokolade, kjeks med havre og kjeks i det hele tatt. Vi kunne spist harde seigemenn, masse chips og nøtter, sjokolade og tyggi og enda mere! I tillegg kunne vi sett en halvdårlig film og så kunne vi lage suppe, kakao eller gryterett fra Toro. Jeg lover - vi hadde blitt mere enn mette! Nå er det bare noen skuffer igjen, så er hele kjøkkenet vasket!
Etter en sånn vaskedag har jeg jamen fortjent å sitte foran TV og se på håndballkamp!! Heia Norge!

Det finnes alltid en utvei

Som kjent er det rydding på gang her, og i går var det kjøkkenet. Etter to timers iherdig jobbing, er det nå to skap som fremstår som rene og ryddige! Nå er det bare resten igjen!
Senere på ettermiddagen samlet jeg mot til å starte på haugen med stryketøy. Den går nesten til taket! Stryke er ikke noe særlig artig, men med litt TV samtidig så går det mye lettere. For å få det til, så måtte jeg snu litt på TV'n. Det skulle jeg nok ikke ha gitt meg i kast med, for plutselig datt hele greia i gulvet! Der sto jeg, med et digert TV foran bena, støttet opp med ene hånda. Lyd og bilde forsvant, men jeg fikk satt i rett ledning sånn at jeg fikk se at ingenting var gått i stykker. Så var det til å tenke. Hvordan får jeg dette opp igjen? Prøvde å stille det lurt foran bordet, satt meg på huk og løftet. 2 cm opp! Ikke sjans i havet altså. Imens gikk håndballkampen for fulle mugger. En gang til - still inn, pust dypt og løft! Ikke tale om! Ryggen skrek forsåvidt også, men jeg hadde jo ikke tid til å ta meg av den! Tenkte på Trude som var på kino, kunne hun komme innom og hjelpe meg? For dem som kjenner henne, så vet vi jo at det er ikke de digre musklene sine hun er kjent for, så jeg forkastet den tanken. Ikke kunne jeg ringe til mine snille svigersønner heller, det får være måte på alt de skal måtte hjelpe med! Dessuten var det barne-TV tid og familiekos! Men Bård, naboen, han kunne jeg spørre! Fikk buksert TV'n fint på gulvet og sprang over. Jeg sa at jeg trengte noen muskler, og han stilte selvfølgelig med en gang. Tok med eldstemann Ruben også og de fikset sakene som ingenting! Bård var så snill at han sa at det var virkelig tungt, og at ingen hadde klart å løfte det alene!! Så fikk vi oss en hyggelig prat, og det som hadde begynt som lørdagens mareritt, ble til noe koselig. Jeg er heldig som har så gode naboer!

Ryddedag

Det har ikke blitt ryddet i dette huset på lang tid! Når Eivind kom hjem sammen med sin nydelig Olia så er det definitivt ikke rydding som står på programmet! Da tar vi oss tid til å sitte ned, snakke sammen og ha det hyggelig! Når så i tillegg Tonje og Espen er så rause at de sitter lenge og deler ord og tanker med meg, så er i alle fall i rydding det minst viktige! Det har vært en utrolig fin jul, med mye tid til det viktigste - å være sammen.
Men nå er det hverdag og i går satte jeg i gang! Begynte som vanlig i en "krok", og denne gang ble det vaskekjelleren. Det var iskaldt, og det tok sin tid. Men nå er det strøkent! Så var det syrommet. Der var det om mulig ennå kaldere. Der var det utrolig mye som bare var - "bare sett det der, så skal jeg ta det senere!" Med rydding følger det også en del skruer som skal i veggen, for jeg finner alltid noen lure løsninger. Jeg fikser drillen - hvis det er det jeg har - lett. Skifter det jeg ikke vet hva heter foran på drillen, trykker på knappen og skrur og borer ivei! Det eneste jeg savner er meg selv i en to-gang. Jeg er nemlig en god handtlanger, og som kjent har den andre skruen tendens til å forsvinne mens man skrur i den første! Det skjer aldri når jeg hjelper til og holder skruer! På syrommet fant jeg mye rart, blant annet noe maleutstyr til Tonje. Det må stamme fra den tiden hun malte litt. Jeg tror inspirasjonen må ha tatt en brå slutt, for det var størknet maling på penslene ennå! Etter hvert fikk jeg neglespreng både på fingre og tær, men nå har jeg to rom i huset som er uten rot! Søppelbøtta er forøvrig overfylt, så jeg må samle søppel i en eske i kjelleren inntil videre.
Her i peisestua ser det forøvrig ikke ut med papirer over alt, en diger haug med klær som skal strykes og rot hvor jeg ser. Men, nå er det kveld og nå er det hvile! I morgen er det som kjent atter en dag!

Så er det på 'an igjen..

Så er jule- og nyttårsfeiring historie. Alle har reist og det er bare meg igjen i huset. Eller, bare meg og masse matrester! Jeg tror nok at jeg hadde tenkt å mate noen som ikke hadde sett mat på flere år i julen, for jeg hadde nok handlet inn i overkant mye! Men - nå er det gode rester! I dag for eksempel så kunne jeg ta opp deilig ferdig kokt ørret i fryseren. Kokte pasta - fussilli - i 9 minutter i stedet for 11. Slo ut vannet og helte over herlig saus som Espen laget for et par dager siden. Mye ørret oppi, brokkolibuketter og hakket paprika. Kokes et par, tre minutter så alt er varmt og så er det bare å nyte et velsmakende måltid! Er mett ennå!
Jeg har også kjøpt meg ny ringeklokke og nå skulle den på plass. Jeg leste bruksanvisning, fant ringelyd som jeg ville ha, og til overmål så klarte jeg å bore to hull til skruene! Da var det bare å fjerne den gamle "trykkeren" som henger ute. Det er iskalt ute, så jeg iførte meg mormors gamle pelskåpe, hentet drillen (hvis det er det den heter) og den ene skruen kom seg ut fortere enn svint! Den andre.... den andre står i veggen ennå! Det er ikke for normale folk å få fjernet den! Så nå henger det noe plast på veggen ute. Det henger på halv åtte etter èn skrue og den nye "trykkeren" kommer ikke på plass før dette er fjernet. Hva gjør jeg så? Jo, jeg bare tar det med ro, for plutselig kommer det innom en datter eller en svigersønn som er utstyrt med muskler nok til å dra ut dritten hadde jeg lyst til å si! Jeg mener skruen. Den er umulig å skru ut og må nok trekkes som en vanlig visdomstann!
Etter jul og nyttår og mye selskapelighet og i det hele tatt, blir det mengder av klesvask. Nå vil jeg legge sammen klær, for det er jeg sikker på at jeg fikser lett!