Terrassevær

For tiden har vi det som Einar og jeg alltid kalte terrassevær. Det vil si at man er på terrassen så snart man har en liten sjanse til det. "Å, e' de' ikkje herligt!" pleide Einar å si. Med capsen på snei, kortbukse og bar overkropp. I går var det en sånn dag og etter litt nødvendig arbeide inne, var det på tide å gå ut. Da er det å finne kortbukse, minimal overdel, litt mat og boka. Nei, da er det herlig! Alle måltid som det er den minste sjanse til at man kan, spiser man ute.
Med kortbukse på kommer vinterens hårete hvite legger fram, og med dagens skjønnhetskrav forstod jeg at nå var det på tide med en smule opprensking av hår på leggene. Etter en joggetur var det bare å finne fram epilatoren og sette i gang. Mens jeg epilerte leggene så tenkte jeg at dette er neimen ikke for gutter! Ikke sjanse i havet om de hadde orket å stå slik mens hår på leggen ble nappet ut ett og ett! For å toppe det hele så satte jeg igang før dusjen, så det ble napping av hår mens svetten rant. Det er faktisk vondt. Så vondt at jeg lurte på om jeg skulle gjøre som Anne Kalvig og bare la alt gro? Hvorfor i alle dager plager vi oss selv på denne måten? Hvem er det som har bestemt at hår på leggene er uestetisk? Nå ja, etter en god dusj og litt ekstra napping med påfølgende smøring går man ut i solen med lekre legger. Jeg må innrømme at det faktisk ser penere ut. Ja, bortsett fra åreknutene da, noe må man jo ha! Men ellers jenter, finn fram epilatoren! Heldigvis varer det lenge til neste gang!