Selvangivelse

I går samlet jeg mot og gikk inn og sjekket selvangivelsen min. Det er jo til å bli sprø av, så jeg tok med arket til ligningskontoret på Bryne for å forhøre meg litt der. Regnet med at det skulle ta et par minutter. Det gjorde det ikke! Der ble jeg møtt av flotte mennesker som virkelig la seg i selen for å gi meg god hjelp! Det var utrolig hvordan ting kunne la seg forklare og forenkle slik at jeg kunne forstå det. Det dumme er at når jeg sitter på sånne kontor og må oppgi fødsel og dødsdato samtidig som alle er så snille mot meg, så blir jeg så veldig lei meg. Det er så utrolig slitsomt og sorgfylt å gå igjennom alt enda en gang. Men jeg opplever også at når jeg er ærlig på dette, så blir jeg møtt med forståelse og medfølelse og jeg får bruke den tiden jeg trenger. Nå ser det ut som om alt skal ordne seg til det beste, og jeg skal få den hjelpen jeg trenger. Fantastisk!
Kom hjem til nydelig sol og fint vær og fikk meg en god joggetur. Mens jeg sto i dusjen begynte jeg å planlegge at jeg ville sykle til Orstad for å se kamp. Det kan da bare være pyser som kjører bil så kort stykke i så nydelig vær? Lurte på om jeg husket den veien som kanskje er noe raskere enn å sykle helt opp til kirken? Da jeg kom ut på kjøkkenet, glad og fornøyd for å lage meg middag var det melding: Kampen var avlyst! All planlegging til ingen nytte. Middag og avis på terrassen i stedet. Om en uke er det ny kamp og den er på Høle og da blir det bil uansett vær!