Barn er herlige!

I går feiret vi bursdagen til Lars med god middag og kaffe og kake på Kverneland. Jeg har for lenge siden med en mormors fulle tyngde og totalt uten å ta hensyn til foreldrenes ønsker, gitt klar beskjed om at bærsjebleiene til Benjamin står det mormor på og de vil jeg ta! Foreldrene har forsåvidt ikke protestert høylytt på kravet mitt, det skal det ha. De er greie sånn.
Mens vi satt ved bordet i går så begynte Trude og Lars og snakke om at det kom en umiskjennelig duft fra Benjamin, og ut fra minespillet deres så skjønte jeg at her var det store ting på gang. Jeg rakte opp hånda og ropte: "Det er meg - det er meg" - i redsel for at en av de skulle glemme at det er jeg som har førsteretten på bleieskift. Tone, det velsignede barn, så på meg og sa: "Var det du mor? Var det du som feis?"
Sara ville være med på bleieskift og vi forsvant på badet. Der var det vask og skift og småprat med Benjamin og Sara. Sara fulgte godt med og sa at "Benjamin er en gutt." Ja, det stemmer det. "Ja, for han har jo kort hår og eg er jente og eg har langt hår" Mormor var enig i det også. Så kikket hun på meg og sa "Du og er jente mormor, selv om du har det håret der"!
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen - barn i alle aldre er herlige, og de er kommet til verden for å bli elsket!