Advent

I går var det første søndag i advent. Jeg hadde koselig besøk av Johanne fra fredag til lørdag og lørdagskvelden kom Tone Birkeland til meg og vi hadde en framifrå kveld med god mat og mye prat og latter. De lilla lysene mine kom aldri lenger enn til kjøkkenbordet!
I går etter frokost tenkte jeg at jeg fikk lage litt advent i huset og dro ned stigen til loftet. Jeg fant kassene med juleting, men kunne ikke huske at de var SÅ tunge! Litt ustødig er jeg jo også, så jeg tenkte med meg selv at her må det noen barn til for å få alt opp igjen! Så fant jeg en plastpose med noe oppi og tenkte jeg fikk ta ned den også. Så var det en nydelig lilla oppsats med lys og lilla kuler som snille Tonje kjøpte til meg i fjor! Jeg hadde vært borte, og da jeg kom hjem hadde hun pyntet så fint med lilla duker og kjøpt denne nydelige oppsatsen til meg! Jeg ble rørt til tårer i går og var så takknemlig - og tenkte - du store min, jeg må virkelig ha vært veldig langt nede i fjor jul! Jeg tror jeg bare utførte det jeg skulle og bare holdt meg på bena mens hele jeg var full av bare tung, svart sorg. Det var så utrolig vondt at jeg bare kunne slippe ut litt av gangen! Tenk, jeg husket ikke hvordan det var å hente julepynten, jeg var ikke i stand til å føle glede for at Tonje hadde pyntet så fint, jeg var bare til stede. Men, gaven fra Tonje, gaver og nydelige ord, oppmuntring, en telefon fra hver og en av barna mine, har slått sprekker i islaget sånn at jeg nå faktisk kjenner meg levende igjen!
Nå har jeg lagt lilla duker i stua og satt lys i adventstakene og i går kveld så tente jeg det første lyset! Og, trassig som jeg er, så sang jeg høyt og tydelig (jeg holdt på å skrive nydelig) for meg selv:" Nå tenner vi det første lys". Faktisk måtte jeg synge to ganger for jeg måtte tenne nede når jeg drakk kaffe, men så måtte jeg tenne oppe også for der står den fine staken. Så ble det en liten adventstund før jeg la meg!
Det ble forresten alt for sent i går også, for jeg fikk meg en koselig prat med Eivind! Skype er en fin ting - og jeg får det til, - ja, det er Espen som har ordnet det for meg, men jeg klarer å trykke rett!