Tuesday, November 24, 2009

Nå var jeg jo glad...!

Noen ganger våkner jeg om morgenen og kjenner meg glad. Det gjorde jeg i dag, jeg var glad inni meg, og jeg var glad fordi jeg hadde fått sove så lenge - helt til ti over seks! Fantastisk!
En fin liten joggetur, god frokost og brøddeig til heving - gode greier. Telefon fra Trude om lille Benjamin som kanskje skulle være hos mormor fordi han hadde feber - da er det glede for at Benjamin skal komme, men det er jo leit at han har feber! Ny telefon - feberen er borte! Glede fordi han er frisk, men det hadde jo vært koselig å få ha han her!
Da ble det handletur i steden, og det er vel ikke det kjekkeste. På toppen slo ryggen seg vrang, og det er ikke kjekt å stå i en butikk og be butikkdama hjelpe deg mens du henger over disken og konsentrerer deg om pusten! Kjedelig!!
Vel hjemme er det å få varene inn, og tro meg, bære tungt med vond rygg er faktisk ikke noe å anbefale! Men jeg var fremdeles full av glede og tenkte at denne gleden må jeg jo dele! Skrudde på datamaskinen - og da har det skjedd igjen! Jeg tror Telenor har imot meg, for jeg detter stadig ut. Ikke får jeg bruke telefonen, og ikke kommer jeg inn på internett. Det er bare mitt hus som plages av dette,for Tone har ringt og snakket med de. Da er det å krype ned på gulvet, ta ut kontaktene og så synger jeg en sang eller teller til hundre eller noe før jeg setter alt på plass. DA virket alt igjen! Jeg er litt lei av å krype på gulvet, for det skjer nesten en gang i uka. Da ble det et klageskriv i stedet for, men gleden er der ennå "ligavel". Jeg har nemlig noen herlige døtre i nærheten som jeg kan ringe til, og jeg lover - hvis ryggen slår seg helt vrang så har jeg telefon på nattbordet og jeg er ikke redd for å vekke dere! Dessuten - Tonje - jeg vet hva du skal si, og jeg lover, i morgen skal jeg GÅ hvis jeg vil ha litt luft! Ellers kan jeg det: Ryggen er til for å brukes, så litt bøy og tøy og arbeide er av det gode!

3 comments:

Anonymous said...

Uff, det var ikke kjekt. Rett og slett kjedelig når ryggen slår seg vrang.
Godt at du har lært i hvert fall. Kroppen er til for å brukes, men av og til så sier den stopp også.

Håper du kjenner deg bedre allerede.

Glad i deg.

PS: 24 dager til jeg kommer hjem

Anonymous said...

Her har vi herr og fru fastermoster, som lager de deiligste sveitseroster. Der kommer ostene, trillende, rullende. Han lager ostene, hun lager hullene.

Den kom jeg på nå. Da savnet jeg moren min.
Jeg husker den enda - i hodet.

Trude said...

Stakkar deg med vond rygg! Godt Benjamin va i barnehagen, så slapp du tenka på han midt i alt.

Deiligt å våkna te ein glad dag:D Kjenne humøret mitt blei litt bedre bare av å lesa det. Delt glede er dobbel glede!!

Kjekt at eg og får lov å kommentera!!! (Takk, Tonje!)