Søndagsmorgen

I dag våknet jeg, utsovet og glad - og lat. Vanligvis hopper jeg ut av senga, men i dag var det godt å bare dra seg, eller "morne seg litt" som mor alltid sa. Men opp må man og når det er søndag så er det ut på tur. På med klær og ut i lufta. Kjente jo at det begynte å verke i hofta, men tenkte at bevegelse gjør godt, og det fikk jeg rett i. På toppen av Stokkelandsfjellet kom akkurat sola opp og det er som å få en gave! Det er så flott å gå over kanten på toppen og der får jeg sola rett i ansiktet! Så var det å se litt på utsikten, gå videre og se at juletreet er på plass og så inn i ulendt terreng igjen. Der ligger det flere steiner i stien for at det skal være lettere å gå, og hver av de steinene har Einar båret og lagt ned for å lage fin vei til oss! Et par ganger var steinen så tung at vi måtte bære begge to. Han har også lagt ned en liten planke, den er glatt og sleip og ustødig og jeg MÅ bare alltid gå over den, selv om det er lettere å gå utenom.
Så kom jeg til en ny skog, med helt rette trær. Der fikk sola lurt seg mellom trærne og laget et nydelig lys! Einar pleide veldig ofte å stanse der, "Æg må bare stå her og sjå litt, det e så nydeligt", mens jeg ofte gikk i andre tanker og glemte å se opp. I dag var det jeg som måtte stoppe og bare stå helt stille og nyte synet! Så måtte jeg bort og holde rundt et tre! Som kjent så kunne vi finne på mye rart og noe av det var at vi en gang i blant måtte holde rundt hvert vårt tre. Man finner et tre, går helt inntil og holder godt rundt stammen. Så er poenget at man skal bare stå helt stille der. Plante bena godt i bakken, lene seg inntil treet som står der så stødig og trofast og stå helt til det er helt ro i kropp og hode. Jeg sto en stund ved treet før jeg gikk videre med et lite smil. Det var en litt vemodig tanke som kom - her går jeg helt alene, men jamen tar jeg med meg mye av de morsomme og kanskje litt sprø tingene som vi gjorde sammen, og som vi lo så hjertelig godt av! Jeg er heldig som har så mange gode minner!
Så var det hjem til en herlig frokost og en lang og blank søndag som ligger foran - uten andre planer enn at nå må jeg få på plass lys i adventstaken for i dag skal vi tenne det første lyset! Og som Daniel så riktig sa i fjor: "Nå må du synge sangen aleina mormor!" Det er riktig og det skal jeg gjøre!