Tja - hva skal man si?

I går var en stjernedag! Da feiret jeg gudstjeneste i Frøyland - Orstad og fikk kose meg med glade barnebarn, se flotte Sofie som sang i kor og synge lovsang mens Benjamin kjørte bil over hodet mitt! Kan det bli bedre?
Senere kom hele familien Nygård hit. Vi gikk tur rundt vannet i litt sol og mye snøstorm! Jeg hadde funnet noe kalkun i fryseren og dermed ble det middag også. Snille Lars fikset døren (?) til peisen min, så nå kan den lukkes igjen! Da de hadde gått, fant jeg mobilen til Lars, den lå så stille på gangen uten å si et ord! Vi fant ut at den kunne han få i dag tidlig, vi bare møtte hverandre på parkeringsplassen ved det jeg kaller Block Wathne, men som nå nok heter noe helt annet! Så langt, så godt. Da jeg skulle kjøre ut igjen klarte jeg altså å kjøre så nærme "drageren" på en tilhenger slik at jeg nå har en skikkelig ripe langs hele venstre side! Lyden gikk gjennom marg og bein! Det skal egentlig ikke gå an, og jeg har ingenting som jeg kan skylde på. Jeg hadde god tid, det var plass nok, det var jeg som var ukonsentrert! Filler og filler!! Kjente jo at jeg ble kvalm med tanke på hvordan dette skulle gå, og etter råd fra snille Reidun på jobb, ringte jeg forsikringsselskapet. Der møtte jeg en hyggelig dame som loste meg gjennom alt,fortalte at dette går på forsikringen og bilen er nå besiktiget og skal leveres inn mandag kveld. Neste uke vil jeg altså være uten bil, men det bør jeg kunne leve med! Jeg syns jo dette er skikkelig leit, men samtidig så hører jeg Einar sin stemme i hodet: Det er bare døde ting! Vi var så flinke til å holde fokus på hva som var viktig, og det var aldri døde ting!
Må si jeg gleder meg til bilen er reparert og jeg kan legge dette bak meg.
Men - jeg fortsetter trassig å takke for gode ting hver dag! I dag har jeg snakket med flere snille mennesker som har både trøst og oppmuntring til meg! Takk for de!