På'an igjen!

I går ventet jeg storfint besøk av Eivind og Olia som skulle komme med stor leiebil og store deler av flyttelasset sitt! Få besøk er jo alltid en stor glede, og jeg hadde det travelt med ikke bare å få alt i stand, men også gjøre ferdig middag til oss. Til overmål tenkte jeg at jeg skulle bake kake, og siden kaker ikke er det Eivind er mest glad i, så ville jeg jo bake en av de to som han virkelig liker! Det gikk svært godt, kaken hevet seg og så virkelig god ut! Jeg hadde sett litt fort på oppskriften, så da jeg skulle lage fyll manglet jeg en pose med vaniljesaus. Jeg hadde liten tid, og mye på programmet, men tok meg likevel tid til å sykle opp for å handle inn det nødvendige. Det var ikke måte på hvordan alt la seg til rette, slik at jeg rakk alt jeg skulle og kunne ta i mot to kanskje litt slitne gjester fra Bergen. Vi bar inn det meste fra bilen og satte oss for å spise - og det var to sultne som satt seg til bords! Ingenting er så kjekt som å servere middag til folk som er sultne, og som setter pris på maten! Det ble etter hvert litt sent, men vi måtte jo sprette den flotte kaken og ta en liten kopp kaffe! Kaffen ble satt på og jeg gikk ned for å hente kaken. I det jeg skulle bære den ut av kjølerommet tror jeg at jeg trådte litt feil eller noe, for hele fatet bare datt ut av hendene mine! Fatet knuste i en million små biter, kaken falt opp ned og ble dekket av ca halvparten av glassbitene! Min fortryllende svigerdatter bedyret at det gjorde ingenting, vi kunne bare skrape av glasuren og pirke vekk de mikroskopiske glassbitene som lå i bunnen. Det var i det hele tatt glass over alt! Vi gjorde det, og alle gravde ut en liten bit kake hver. Inni var det garantert ikke glass. Smaken var god! I dag har begge to reist for å ordne diverse, kaken er nå på vei i søpla og en ny kake står i ovnen! Da er det på'an igjen - og så må jeg ta meg sammen for å gå ned og koste, feie, vaske resten av den millionen glassbiter som venter på meg! Jeg tror det var to millioner forresten!