Noen dager

er ikke lik andre dager. Fredag våknet jeg opplagt og fornøyd og med arbeidslyst! Satt på vaskemaskinen og fikk vært litt husmor før jeg måtte gå. Jeg er så heldig at jeg har fått være litt vikar i barnehage og det er til berikelse! Kan det tenkes noe så vakkert som et lite barn som så tillitsfullt setter seg på fanget ditt, eller som kommer med en godt knyttet neve for å vise deg en skatt i sandkassen?
Etterpå var det hjem til litt mat, og det er da latskapen tar fatt! Det er jo så herlig å bare sitte med tekoppen og ei bok at det er bare med stor vilje jeg kan reise meg opp. Jeg ville ordne med litt lys til jul og tenkte at jeg ville sette den 8-armede i vinduet ved kjellertrappa. Det var jo lurt! Det er høyt opp og jeg måtte strekke meg i full lengde og litt til. Krampe i låret! Strekk på nytt - krampe igjen! Det står en gardintrapp i garasjen, men klatre i gardintrapper er en risikosport som jeg ikke bedriver! Til slutt fikk jeg det til og så var det å finne ledning. Ledninger. Det er langt fra vinduet til kontakten. Fant til slutt det jeg lette etter og satt igang med friskt mot. Da datt hele stasen ned i hodet på meg! Jeg dro litt for hardt i iveren etter å bli ferdig. Fikk tilslutt alt til, selvom den sto litt pa halv åtte så tenkte jeg at det går sikkert godt. Stakk i kontakten - men da hadde hele lysestaken tatt kvelden! Ikke lys samme hva jeg prøvde! Det er Tonje sin, så jeg må nok finne en ny før hun kommer hjem!
Ellers - i klesvasken hadde det gjemt seg en kulepenn! Det er store blekkflekker på arbeidsskjorta mi, laken, dynetrekk og i det hele tatt! Prøvde med klorin, men det eneste jeg oppnådde da var at lakenet fikk en interressant farge. Den er det motsatte av fin!
Er det en moral her? Kanskje at man ikke skal gjøre ting i full fart, men som politimester Bastian - først skrive ned og så tenke nøye over saken!