Ny pynt i vinduet!

Nå nærmer julen seg med stormskritt, og det kommer stadig frem litt mere pynt i heimen! Jeg er et barn som er vokst opp med Asbjørnsen og Moe's eventyr, så nissene blir tatt frem i jula! Englende får være fremme alltid!
Ryggen min er svært kranglete, men jeg tenkte jeg fikk handle litt i går. Det var ikke så lurt, men før jeg måtte snu fikk jeg kjøpt ny pynt til vinduet. Denne gangen ble det et hjerte med lys inni. Det skulle henge i vinduet ved trappa ned til kjelleren. Denne gangen var jeg lur og tok med meg gardintrapp og hadde alt i orden! Selve operasjonen med å henge opp var jo et lite mareritt, men jeg fikk det til! Etter at gardintrappa var ryddet på plass, så jeg at det var visst ikke helt i orden likevel. Det var en ledning der som sikkert skulle opp og ikke bare henge ned! Filler! Nå tenkte jeg at jeg var blitt så flink at jeg bare kunne bruke en stol og så klatre elegant opp. Jeg kom meg opp, og fikk det til. Men det var uhyre vanskelig, for jeg må holde meg godt fast med den ene hånda og det er ikke lett å fikse alt med bare en ledig hånd! Jeg følte meg virkelig flink da jeg hadde klart det! Men - så kom jeg meg ikke ned igjen! Ikke tale om. Det var holde fast med ei hånd, strekke benet og tåa, krampe, prøv igjen. Stønn! Jeg sto nå der og tenkte at døra er låst, det er ingen jeg kan rope på, og telefonen er på kjøkkenet. Ja - til slutt klarte jeg det jo, og nå har jeg ryddet ordentlig opp etter meg. Ingenting gikk i stykker.
Jeg er et menneske som takker for mine velsignelser. Hver kveld tenker jeg gjennom dagen og takker for de gode tingene den dagen. Samme hvordan livet er, så er det alltid en stor eller en liten ting å takke for. For eksempel at det ikke er noen hjemme som kan bivåne på mine gymnastiske øvelser når jeg driver utagerende oppheng av julepynt!