"Den som mister sin ene hanske

er ikke så uheldig som den, der mister den ene, kaster den andre, og finner den første igjen." Det tenkte jeg på i dag da jeg var på rydding. Snille Lars var her i går kveld og hjelp meg sånn at nå står TV'n min i stua! Det tok sin tid før jeg kom fram til at det selvsagt var mye bedre for meg å ha den der, enn å gå ned i en iskald peisestue for å se TV! Men, som mange vet,er stua mi ganske overmøblert, og en passe stor TV gjorde definitivt ikke saken bedre! Så idag var det til å forsøke å finne løsninger slik at det ikke så helt håpløst ut her. Det beste er nok å få noen gode råd og tips, men det får komme etterhvert. Jeg har halt og dratt i stoler, sofa, teppe og det uhyre tunge salongbordet! Under det bordet ligger det diverse blader og puslespill. Noen blader ble kastet lett og elegant, mens andre (Pondus og Asterix) ble tatt godt vare på. Et av puslespillene manglet en brikke og jeg la det til side for å kaste det senere. Så var det til å dytte og dra enda litt mere i bordet - og der lå jamen den savnede biten! Da var det jeg tenkte på disse linjene som jeg fant en gang i Aftenposten, og jeg tror det er Kumbel som skrev det. Puslespillet er reddet, stua er hakket bedre og det er herlig å komme hjem fra korøvelse og skru på TV i en varm stue! Litt varm - det er så iskaldt om dagen at jeg får det liksom ikke særlig varmt inne heller! Må nok ty til hardere skyts!
Noen andre som gledet seg over å finne igjen var det paret jeg så på Bryne i går. Det falt noe papir ut av lommen hans da han skulle finne et eller annet idet de gikk over veien. De så det ikke, så jeg gjorde de oppmerksom på at det kanskje hadde falt noen penger ut av lomma. Det var penger! To femhundrekroner lapper fløy med vinden midt i veien. Det var et ungt par, de så ganske slitne ut og de løp ut i gata og fikk tak i pengene sine. De gode smilene de sendte meg, og den hjerteligheten de kunne legge i ordet "takk" gjorde at kuldegradene forsvant!