Telefonselgere

Telefonselgere er jeg ikke spesielt glad i! Jeg vet at Einar reserverte oss mot de, men de ringer og ringer. Så snakker de til meg som om jeg skulle være det mennesket de har lett etter i alle år - og de har tydeligvis kjent meg veldig lenge! Barna mine synes det er rart at mor som alltid er nøye på at vi skal være høflige kan være så kort og lite høflig i telefonen. Så nå tenkte jeg å snu litt på det og være høflig og grei i steden. Første gang for et par dager siden da det ringte en lystig fyr. Han var bare så overlykkelig for at han fikk snakke med Kari. Du verden! Han kunne fortelle at Tanum nå hadde x-antall medlemmer og nå skulle jeg få premie! Du store min! Jeg visste ikke at jeg var spesielt interressert i medlemstallet til Tanum, men jeg var blid og hyggelig og sa at jeg ville gjerne ha premie! Han kunne bare sende den til meg! Han snakket og snakket, og jeg var veldig blid og sa at jeg ville absolutt ha premie, bare send den til meg og så tenker vi ikke mere på det! Men det var noe med at jeg da kunne bli medlem... Jeg var fremdeles veldig glad og sa igjen at han kunne sende premie til meg, men jeg skulle ikke være medlem noen steder. Plutselig la han på røret! Det samme i dag - da var det en dame. Hun ringte fra foreningen for bla bla bla og var hjertens lykkelig for å få snakke med meg! Jeg skulle få premie! Hurra! Igjen - veldig glad og hyggelig og sa at hun måtte hjertens gjerne sende premie til meg! Da begynte hun også å snakke om diverse skrapelodd og jeg vet ikke hva - men jeg var fremdeles veldig glad og sa at hun måtte endelig sende premie til meg. Jeg ville absolutt ha premie! Faktisk så kunne jeg ta flere premier hvis det var om å gjøre! Tut tut sa det i telefonen. Hun hadde lagt på! Nå har jeg funnet fram i Brønnøysundregisteret, og nå tror jeg at jeg har klart å reservere meg. Igjen. Det enkleste er ofte det beste!