På'an igjen!

I går ventet jeg storfint besøk av Eivind og Olia som skulle komme med stor leiebil og store deler av flyttelasset sitt! Få besøk er jo alltid en stor glede, og jeg hadde det travelt med ikke bare å få alt i stand, men også gjøre ferdig middag til oss. Til overmål tenkte jeg at jeg skulle bake kake, og siden kaker ikke er det Eivind er mest glad i, så ville jeg jo bake en av de to som han virkelig liker! Det gikk svært godt, kaken hevet seg og så virkelig god ut! Jeg hadde sett litt fort på oppskriften, så da jeg skulle lage fyll manglet jeg en pose med vaniljesaus. Jeg hadde liten tid, og mye på programmet, men tok meg likevel tid til å sykle opp for å handle inn det nødvendige. Det var ikke måte på hvordan alt la seg til rette, slik at jeg rakk alt jeg skulle og kunne ta i mot to kanskje litt slitne gjester fra Bergen. Vi bar inn det meste fra bilen og satte oss for å spise - og det var to sultne som satt seg til bords! Ingenting er så kjekt som å servere middag til folk som er sultne, og som setter pris på maten! Det ble etter hvert litt sent, men vi måtte jo sprette den flotte kaken og ta en liten kopp kaffe! Kaffen ble satt på og jeg gikk ned for å hente kaken. I det jeg skulle bære den ut av kjølerommet tror jeg at jeg trådte litt feil eller noe, for hele fatet bare datt ut av hendene mine! Fatet knuste i en million små biter, kaken falt opp ned og ble dekket av ca halvparten av glassbitene! Min fortryllende svigerdatter bedyret at det gjorde ingenting, vi kunne bare skrape av glasuren og pirke vekk de mikroskopiske glassbitene som lå i bunnen. Det var i det hele tatt glass over alt! Vi gjorde det, og alle gravde ut en liten bit kake hver. Inni var det garantert ikke glass. Smaken var god! I dag har begge to reist for å ordne diverse, kaken er nå på vei i søpla og en ny kake står i ovnen! Da er det på'an igjen - og så må jeg ta meg sammen for å gå ned og koste, feie, vaske resten av den millionen glassbiter som venter på meg! Jeg tror det var to millioner forresten!

Hurra!!!

Hvor begynner jeg? Jeg kan jo begynne med å fortelle om at jeg fra torsdag til fredag hadde Andreas og Sara på besøk. Heldigvis er det noe som heter planleggingsdager og vinterferie og sånt som gjør at mormor får noen glade barn til overnatting! Som vanlig ble det noe sent før de kom i seng, det er så koselig å være sammen med de, og når det er kveldsmat har vi så mye å prate om. For eksempel om mormor kan si "ro" "sånn så me seie"? Jeg prøver jo, og til slutt var vi tre som forsøkte å si "ro" uten at noen kunne se at vi beveget leppene! Mye latter og nydelige barn som spisset munnen! Selvsagt må vi jo lese også før det er god natt, så ja, det blir litt sent. Fredag våknet vi til snø og da måtte vi jo bygge snømann! To flotte snømenn sto det i hagen min, med gulrot til nese og steiner til øyne og olderfars hatt på hodet. Ja, jeg vet at steinene må fjernes før plenen skal klippes, men snømannen måtte jo se! Etterhvert ruslet vi inn for å bake fylte horn. Jeg spurte hva de pleide å hjelpe med når mamma bakte fylte horn, men fikk til svar at det gjorde ikke mamma! Eller - jo forresten, hun baker de men på den måten at de plutselig er ferdig! Hvilken datter jeg har! Jeg trengte hjelp og hadde flinke hjelpere til å legge på oregano og de var også med på å rulle sammen. Jeg lover, det ble de beste horn i verden! Jeg mente de måtte ta med hjem så alle fikk smake, men Andreas var ikke sikker på om det var nødvendig,for mamma hadde alltid horn! Fantastisk! Heldigvis kom Tone og avkreftet ryktet, hun baker mye og godt, det vet jeg, men hun satte pris på nybakte horn likevel!
Som kjent er det et "lite" bryllup på gang her i huset, og fredagskvelden ble tilbrakt sammen med Siri sånn at vi kunne skrive innbydelser. Skrivingen gikk både fort og greit, og så ble det masse tid igjen til prat og hygge og strikkepinner! Jeg heier på dugnader!
Så siste hurra for denne gang: Nå skriver jeg fra min nye datamaskin! Jeg har nettopp hentet den på posten, og med hjertet i halsen har jeg klart å starte den! Den er fikstet og ordnet, ingenting var min feil, og ingen penger skulle de ha! Nå klarer jeg å få til det viktigste, og heldigvis kommer Eivind snart hjem en tur, sånn at den kan bli helt skikkelig. Den faste datakonsulenten min bare driver og reiser til Slovakia! Kan du forstå det?! Heldigvis er han en god pedagog,slik at jeg skjønner at jeg lærte litt når han var her!
Mye å glede seg over! Hurra!

Hyttetur

Siden jeg liker mye bedre å tenke på kjekke ting enn dumme - sånn som at den flunka nye datamaskinen min er alvorlig syk og må sendes til verksted - vil jeg skrive litt om helgen som var. Da var jeg, sammen med flere andre gode venninner, invitert på hytta til Judith! Det sier jeg bare - plassèr noen flotte damer i sin beste alder på hyttetur i snøen, og suksessen er sikret! Nå er jeg blant de som går på ski 2 dager i året, nemlig når jeg er på "Kvinneweekend" med damene, så det å ta på seg ski er jo en prøvelse! Vi kom opp fredag, og siden jeg kjenner min begrensning, passet jeg på å ta noe ut av sekken slik at jeg heller gikk to ganger opp til hytta med bagasjen. På med ski, på med sekk og så klar til å gå inn til hytta. Ved de første "stegene" tenkte jeg:"Det er sånn de har det, de som kommer hit fra Kenya og får på seg ski for første gang!" Musklene i beina skjelver, og det er uhyre vanskelig å holde balansen! Den bitte lille nedoverbakken kom jeg meg ned med hjertet i halsen og stavene godt i snøen for å bremse farten! Vi kom oss inn, fikk tent opp i ovnen og satt på kaffe! Tid for kos! Senere kom det flere til og fredagskvelden ble avsluttet med god mat, vin, skravling og strikketøy! Noen av oss hadde strikket, og noen av oss hadde spytt! Sånn er det - noen strikker og noen spøder! Lørdag var det regn, vind og sludd, så vi valgte å gå langtur i en liten løype. Det var laget løype i en fin, liten sløyfe som tok ca 30 min. å gå, så den gikk vi. Noen valgte en runde og noen to, og vi som er mest glad i å være ute gikk tre. Etter hvert ble det jo sånn at de små nedoverbakkene som jeg slet med i begynnelsen, gikk som en lek. Om kvelden var det røde kinn og glade ansikter! Hun som gikk på lånte ski i fjor, hadde kjøpt seg nye i år. Det var tilbud på ski, og hun gikk i butikken og skulle ha nøyaktig de skiene som var på tilbud! Ingen skulle lure henne til å velge noe dyrere! Skiene ble kjøpt, men det var smøre ski! Da var det å kjøpe smurning, og en pakke kostet kr. 400,-. Så var det en spesiell klut, og den var heller ikke billig! Så var det diverse andre nødvendigheter som gjorde at de billige skiene nok ble en smule dyrere enn først antatt! Vi andre går på smørefrie og har et lett liv i så måte! Søndag ble det nydelig vær, men da noen måtte reise litt tidlig ble det ikke tid til skikkelig langtur. Judith og jeg var igjen, og vi valgte å gå den korte løypa 4 ganger! For variasjonen sin del, så snudde vi og gikk siste runde andre vei. Vi fant jo ut at vi godt kunne gått litt andre veier, men pytt pytt - vi fikk frisk luft og herlig føre! Da jeg om kvelden var kommet meg vel hjem i eget hus, satt jeg meg foran TV med strikketøyet. Da så jeg at jeg hadde strikket passe skeivt, så jeg tok en rask beslutning og rekket opp alt! Så moralen er: Er du på hyttetur med damene, så pass på at du har godt lys, og se ned på det du driver med en gang i blant selv om skravla går!

Ny datamaskin.

Nå trodde jeg virkelig at jeg skulle skrive blogg fra min nye, blanke datamaskin! Men nei da, den liker meg ikke i det hele tatt, og låser seg bare jeg ser på den! Først kom den i hus, og den kjekke datakonsulenten min kom for å få den opp og gå. Da gikk det noe feil og så var det å vente noen dager på en, sa de, CD. Det kom 6! Da kom datakonsulenten, fremdeles den kjekke, høye mørke, men denne gangen var superbroren også med! Jeg følte meg søkkrik der jeg satt med to kompetente menn til å få til datamaskinen min! De sa diverse rare ord og ordnet og fikset til den store gullmedalje! Alt virket og jeg kunne til og med snakke på Skype med Tonje! Men hvor lenge var egentlig Adam, eller kanskje Eva, i paradis? Dagen etter var det bare tull - maskinen skulle installere noe rart - 8 av 56 - sto det. Hele dagen. Hele natten også faktisk. Plutselig var det visst i orden, og jeg kunne logge meg inn. Hurra! litt hurra. Jeg logget meg inn, den kom med "musikken" sin, og så sto det Leading Innovation. Det har det stått i et døgn nå. Nå arbeider jeg hardt med meg selv for å motvirke lysten til å hive hele greia ut vinduet! Heldigvis har jeg fremdeles den gamle, ganske trege, men trofaste maskinen, og den må nok bli brukt en stund til! Plutselig går den nye i orden av seg selv, eller plutselig kommer det noen innom her som kan fikse elendigheten! Man mister ikke motet av en liten datamaskin! Snart er det vår og nå springer snøklokkene ut i bedet mitt! Mye å være glad for!