Telefonselgere

Telefonselgere er jeg ikke spesielt glad i! Jeg vet at Einar reserverte oss mot de, men de ringer og ringer. Så snakker de til meg som om jeg skulle være det mennesket de har lett etter i alle år - og de har tydeligvis kjent meg veldig lenge! Barna mine synes det er rart at mor som alltid er nøye på at vi skal være høflige kan være så kort og lite høflig i telefonen. Så nå tenkte jeg å snu litt på det og være høflig og grei i steden. Første gang for et par dager siden da det ringte en lystig fyr. Han var bare så overlykkelig for at han fikk snakke med Kari. Du verden! Han kunne fortelle at Tanum nå hadde x-antall medlemmer og nå skulle jeg få premie! Du store min! Jeg visste ikke at jeg var spesielt interressert i medlemstallet til Tanum, men jeg var blid og hyggelig og sa at jeg ville gjerne ha premie! Han kunne bare sende den til meg! Han snakket og snakket, og jeg var veldig blid og sa at jeg ville absolutt ha premie, bare send den til meg og så tenker vi ikke mere på det! Men det var noe med at jeg da kunne bli medlem... Jeg var fremdeles veldig glad og sa igjen at han kunne sende premie til meg, men jeg skulle ikke være medlem noen steder. Plutselig la han på røret! Det samme i dag - da var det en dame. Hun ringte fra foreningen for bla bla bla og var hjertens lykkelig for å få snakke med meg! Jeg skulle få premie! Hurra! Igjen - veldig glad og hyggelig og sa at hun måtte hjertens gjerne sende premie til meg! Da begynte hun også å snakke om diverse skrapelodd og jeg vet ikke hva - men jeg var fremdeles veldig glad og sa at hun måtte endelig sende premie til meg. Jeg ville absolutt ha premie! Faktisk så kunne jeg ta flere premier hvis det var om å gjøre! Tut tut sa det i telefonen. Hun hadde lagt på! Nå har jeg funnet fram i Brønnøysundregisteret, og nå tror jeg at jeg har klart å reservere meg. Igjen. Det enkleste er ofte det beste!

Advent

I dag er det første søndag i advent og fire lilla lys står klar. Når jeg var ute og løp i dag tidlig, så jeg at mange hadde satt syvarmet lysestake i viduene sine. Det var så koselig å se på, og jeg tenkte at nå ville jamen jeg finne fram mine lys også. Det er vel nå vi så smått begynner å pynte til jul. All julepynten ligger vel forvart på loftet mitt så da er det å klatre opp. Etter at jeg var syk har jeg litt problemer med balansen, og nå i det siste er jeg noe plaget av svimmelhet. Det kommer vel av medisinene jeg må ta, eller så er det stive muskler i nakken. Rundt går det i alle fall!! Det betyr at jeg må holde meg godt når jeg driver med loftsklatring. Fikk ned en eske lett, for den var liten og søt og ikke vanskelig å holde med en hånd. Den neste var det noe verre med, men himmel og hav - jeg må vel få en eske ned fra loftet!? Det gikk godt helt til jeg bommet litt på nedre trinn - og der hang gamlemor som en passelig apekatt etter en hånd! Holdt meg godt fast, må vite! Jeg kunne ikke annet enn å le litt med meg selv der jeg hang! Kom meg godt ned og fikk satt lys i kjøkkenvinduet, ordnet med ledning og alt i orden! Så var det det fine lyshjertet som jeg kjøpte i fjor og som skal henge i viduet i gangen. Å henge opp det innebærer en smule klatring og en gardintrapp, og det er rett og slett ikke min yndlingssport for tiden å stå i gardintrapp! Men, nå er jeg så heldig at jeg er omgitt av gode hjelpere, og for en stund siden ringte Tone. Hun inviterte på middag -kalkun (hurra) - og tirsdag kommer hun innom og hjelper til med å henge opp det jeg ikke får til. Jeg hører aldri at noen klager når de må hjelpe meg med noe - men jeg tror nok at det er på tide at jeg får meg en leilighet! En som er sånn at jeg slipper å gå i stige i det hele tatt!

Gledesboka

I dag er det takknemlighetsdag, og vi følger tradisjonen i familien vår og skriver i gledesboka. Det startet vi med for mange år siden, da de store var små og Tonje var bitteliten. Vi hadde god middag - det vil si middag som ungene syntes var ypperlig, og til kaffe og kake satt vi med lappene våre og noterte tre ting som vi var takknemlige for i året som var gått. I tillegg så skriver vi tre ønsker for året som kommer. Dette har vi jamen klart i alle år, selv om det med å samle alle til middag her etterhvert har blitt umulig. Men, de som bor langt borte har pleid å lage seg noe godt og skrive en kladd i alle fall. Den har blitt ført inn i boka med en gang de kom hjem. Et år tror jeg jamen Eivind og Tonje var ute og spiste pizza i Oslo samtidig som de skrev. I dag er dagen igjen, og nå er det nesten en utfordring å finne tid og rom! Med en i Bergen og ei i Martin så er det sikkert at de ikke kan være her i dag. Det passet dårlig for de to som bor i nærheten å komme, så nå snur vi opp ned på en del av tradisjonen. Vi drar til Tone, drikker kaffe og koser oss og så skriver vi i boka av hjertets lyst! Jeg har eplekake i ovnen som jeg skal ta med, så kake til kaffen blir det i alle fall en råd med. Jeg som til stadighet teller mine velsignelser synes at det å ha en gledesbok er en ypperlig ting. Da må vi i alle fall en gang i året sette oss ned og tenke over de gode tingene i livet vårt. Det er alltid noe å klage over og det er dumme ting som skjer med oss alle, men i stedet for å grave oss ned i det dumme kan vi lete etter de gode tingene, for de er der! Det trenger ikke være de helt store tingene heller - i kveld kan jeg glede meg over at jeg skal være sammen med to av de flotte døtrene! Og plutselig dukker det opp en gylden anledning og da kan vi samles "alle mann alle" her. Kalkunen ligger i fryseren!

Reisedag

I går var den store reisedagen, for da skulle jeg vende nesa nordover mot regn og kulde. Spiste frokost ute i deilig, varm sol og jeg hadde så god tid at jeg riktig kunne nyte det! Jeg har ikke kjørt til flyplassen i Alicante før, så jeg bestemte meg for å ha riktig god tid. Jeg ble så tidlig ferdig at jeg hadde i overkant god tid! Fant fram gjennom veisperringer og veiarbeide og fant til og med (etter litt panikkfølelse) ut hvor jeg skulle levere bilen. Da jeg kom inn på flyplassen kunne jeg sjekke inn som nummer to! Vanligvis beregner jeg minst en halv time i kø, men nå fikk jeg ekstra god tid til å rusle rundt på flyplassen. Kjedelig, men enda kjedeligere å komme for sent. Jeg måtte av med skoene i sikkerhetskontrollen, for de forsårsaket piping. Vel inne på flyet ble jeg sittende ved siden av et ektepar som nok var minst ti år eldre enn meg. De hadde mer enn nok med seg selv, men det var veldig koselig å se hvordan de stadig holdt hverandre i hendene! Han "far sjøl" satt ved siden av meg og var tydelig forkjølet og hostet og harket, snøt seg og pustet tungt. Jeg må innrømme at jeg forsøkte å snu ansiktet noe fra han. Men på andre siden av meg satt det også en som slet med hoste, så jeg tenkte at nå begynner vel jeg også! Det stemmer, jeg hostet i dag tidlig! I Oslo var det ny sikkerhetskontroll, og da ble jeg valgt ut til skikkelig kontroll! Ble trykket og klemt på over alt, til og med under bena! Til overmål hadde jeg tatt med en liten vannskvett fra flyet slik at jeg hadde litt vann til å svelge medisinen med. Den ble jo funnet og de ville jo kaste den. Heldigvis fikk jeg lov å ta tabletten og drikke vannet - men sikkerhetsvakten måtte se på! Jeg ser sikkert nokså farlig ut! Så var det å dra til Sola og regnvær. Inne i huset er det forferdelig varmt, men ute er det nok ganske kjølig. I Spania er det kaldt inne i huset så jeg trenger litt tid til å venne meg til varmen inne her. I dag ringte Tone og inviterte på pinnekjøtt! I Spania er det sol og varme, deilig mat og mye god frukt, men her er barn og barnebarn med gode klemmer - og da gjør det ingenting med regn og kulde!

Kaldt?

Det er rart med det. Nå er jeg vant til sol og varme, men i dag tidlig syntes jeg det var heller kaldt! Bare 13 grader når jeg tok ut på min daglige joggetur i 8 tiden om morgenen. Men, når jeg kom ut av dusjen og gjorde klart til en herlig frokost i sola utenfor inngangsdøra mi, var det varmt og godt igjen. Skyfri himmel og bare herlig. Jeg må nok ta en tur på stranda i dag også. Det er så herlig i sjøen om det er noe kaldt å dukke. Jeg har forsøkt meg på en handletur på Habaneras, men jeg tror at jeg må være i manko av shopping gen. Jeg tror jeg var innom alle steder, men fant ingenting. Streng tatt så trengte jeg ikke noe heller, så det var vel kanskje greit. Men så, vet du, så var det å gå inn i den store sportsbutikken og der var det kjekt! Kom ut med ikke mindre enn tre gode bukser å jogge i, så nå kan jeg legge igjen den gamle her nede. Jeg ser at skapene er fulle av klær som vi har lagt igjen, og en gang må vi vel se over og kaste noe av det? Eller ikke kaste, bare legge det i en plastpose og henge det på siden av søpla. Da forsvinner det ganske fort. Jeg ser det er flere som undersøker søppelkassene etter brukbare ting, og når vi henger det på siden gjør vi det enklere.
I går tenkte jeg å spare litt på knærne mine, så jeg ville gå en god morgentur. Krysset veien og ville ned mot stranda, men der hoppet det fram en militær i kamuflasjeuniform og forklarte på spansk selvsagt at jeg måtte velge en annen vei. Da så jeg at det var flere militære med hjelm og våpen, så de driver tydelig med noe. To helikopter kom også så jeg hadde mye å se på. I dag tidlig kom det jamen to helikopter igjen, og folk i uniform som kom og gikk. Rart at de vil ha øvelse midt i turveien min, men spanjoler gjør ting på sin egen måte. Dessuten har de solhatt på seg og det sier vel det meste?
Ellers så har det regnet noen dråper. Akkurat nok til at jeg må vaske vinduene. Sølet i vaskerommet er ennå ikke tatt, men jeg har skrubbet flisene over komfyren. Ikke verst det?

Sol og sommer

Det er rart å reise fra regn og vind og komme til Casa Salen hvor det er full sommer. Det er en litt merkelig følelse å gå i sandaler nå i november. Her er sol og varme og tiden kommer slik som den pleier å gjøre når jeg er her. Denne gangen hadde jeg koselig følge med Ingvild med sin nydelige lille datter Anna på flyet, så reisen gikk veldig fort. Vi landet i Alicante og jeg må si jeg følte meg ganske ovenpå når jeg fant veien hjem. Det er en del veiarbeide og nye veier, så det gjaldt å "holde tunga i rett munn", som han sa. Følelsen av å låse opp døra og gå inn i en ren og ryddig leilighet er ubeskrivelig! Olia må ha en trylleformel, for trekket til stolene til spisebordet er nå rene! De hadde jeg gitt opp. Første morgenen våknet jeg med sedvanlig hodepine etter flyreise, men så var det på med joggesko og lite klær og etter en herlig joggetur var hodepinen nesten borte. Lang og herlig frokost på taket før det var tid for bading. Jeg må snu litt på vanene mine nå, for det er best på stranda i 12 - 13 tiden, og på tide å gå hjem i 15 - 16 tiden. Sjøen er kanskje litt kald, eller frisk som man sier, men etter å ha dukket er det vanskelig å gå på land igjen! Vannet er krystallklart og med bare noen små bevegelser som kan ligne på bølger er det fantastisk å bare ligge og flyte! Solen er ikke sterk i det hele tatt, så jeg kan slappe av med parasoll og stadig skygge. Nå er det herlig å få litt varm sol i ansiktet.
Nå mens jeg satt her i sjømannskirken og skrev, kom det en hyggelig mann og ba meg flytte bilen. Policia local var her for å ta alle som sto parkert der hvor jeg sto. Der er det blitt forbudt å parkere siden sist. Da jeg er for gammel til å "ta en Tonje" måtte jeg forte meg å flytte bilen. Det gikk godt, og ingen bot på meg. Nå har jeg lært at det er nytt parkeringssystem her ved sjømannskirken.
Ellers - vaskemaskinen sluttet å sentrifugere, slik at jeg måtte opp med luka for å rense ventilen. Det skulle jo gå litt fort, og dermed veltet jeg en flaske med skyllemiddel! Uten kork, selvsagt - den skulle jeg jo skru på etterpå! Det boblet ut skyllemiddel på gulvet, og det skvatt på døra og veggen. Jeg har fjernet det verste, men som alle vet så er det noe som heter manjana her nede. Resten skal jeg ta da, eller når jeg ikke orker den intense lukten av skyllemiddel på vaskerommet! Sommer i november er å anbefale!

Flinke meg!

Jeg har hatt veldig kjekt besøk av Eivind noen dager. Vi savnet selvfølgelig vakre Olia, men hun blir heldigvis med neste gang! Eivnd har, som jeg sier, spist, sovet og lest. Det er nok en sannhet med modifikasjoner, men jeg synes at han sittet ved spisebordet med bøkene både tidlig og sent. Ingenting å si på innsatsen der! Innimellom har han selvfølgelig også drevet med forskjellig på min bærbare, og når jeg skulle ordne noe i dag, så var mye forandret! Det fine bildet som alltid møter meg når jeg skrur på er borte. Nå er det bare blått og kjedelig. Når jeg skal skrive ut noe, så må jeg lete før jeg finner ut hvor jeg skal trykke. Det har tydelig skjedd noe med denne maskinen. Men så, jeg tenkte at nå får jeg sannelig møte enda en utfordring og prøve om jeg ikke kan klare noe i alle fall. Og jeg klarte det! Jeg har nå klart å finne et nytt bilde som møter meg når jeg skrur på. Nå kan jeg kose meg å se bilde av Einar når han koser seg som best. Med is i hånden, på takterrassen og med utsikt over middelhavet! Der var plassen hans! Må si jeg føler meg ganske ovenpå når jeg plutselig forstår enda litt mere av teknikken. Kanskje det er sånn det er med lærere - de legger inn små utfordringer slik at elevene, i dette tilfellet meg, må finne løsninger uten hjelp. Det virket på meg i alle fall!