Hage og klage

I dag husket jeg hagen. Den må jo gjødsles. Jeg syntes nok at gresset vokser litt sent, jeg trenger jo bare å klippe plenen en gang i uken! Jeg tok den i går etter joggeturen, og det var ikke mye det vistes at jeg hadde klippet! Den skulle vært gjødslet i april tror jeg, men nå er det mai og å husket jeg det! Det var regnvær også, så alt lå godt til rette. Innen jeg var klar til å gå ut, ble jo været fint, men hagen skriker etter at noen tar et tak der nå, så jeg måtte ut uansett. Langs bedene er gresset ca en halv meter høyt, og løvetannen har herlige dager! På med arbeidsbukse, gummistøvler og så tok jeg med et sitteunderlag sånn at jeg kunne sitte på knærne uten å bli våt, og til slutt tenkte jeg at jeg skulle bli skikkelig og bruke hansker. Etter å ha gravd, klippet og revet opp ting og tang i noen minutter gikk hanskene. Det er umulig å jobbe uten å kjenne jord og gress! Neglene får bare bli svarte, og en og annen meitemark kan jeg ikke bry meg om. Så var det noe litt lenger borte som jeg skulle ha tak i, og da ble jeg våt og skitten på knærne. Etter å ha ligget på knærne en stund, var det på tide å tømme bøtta med ugress i den brune dunken. Da jeg reiser meg opp, kjenner jeg jo selvsagt at dette er ganske vondt i ryggen. Du og du så mye jeg fikk å klage over! Sulten ble jeg også! Jeg tenkte litt på om dette var arbeide som barnebarna kunne pusle med for god betaling? Nei, jeg fant ut at det var nok litt for tungt og kjedelig for de ennå, de får komme og spise vafler og kose seg som de pleier! Så var det ryggen - som vel alle vet er ryggen til for å brukes, så det var altså ingen trøst å få der! Jeg var litt streng med meg selv - ikke fikk jeg lov til å gå inn å spise heller! Etter hvert kunne jeg se litt svart jord, jeg kjente god lukt fra noen blomster og sannelig kom det noen solstråler også! Da må jeg nok si at livet ikke var så verst, likevel! Det er sikkert ingen som kan se at jeg har gjort noe i det hele tatt, for det er enormt mye som står igjen, men nå er det litt bedre noen steder, jeg har fått meg mat, og sannelig rekker jeg en joggetur også før jeg blir hentet for å gå på besøk til min gamle, kjære svigermor! Neste gang det regner, da skal jeg gjødsle! Helt sikkert. Nesten,

Rydding?

Det er vel etterhvert vel kjent at Eivind og Olia har levert fra seg et passelig flyttelass i huset her, og om ikke lenge kommer det litt - eller mye - til. Alt deres står vel plassert og helt ute av veien for meg, men så var det en lur datter jeg har som fant ut at jeg kunne jo så smått begynne å pakke ned alt i bokhyllene i peisestua nå. Hun hadde oppbevaringsplass for meg, så det var bare å sette i gang. I dag satte jeg i gang. Alternativet var å gå ut i hagen, så da ble det et lett valg! Men, når jeg begynner å ta ned med tanke på å kaste, så får jeg problemer. Oskar Braaten, kan jeg virkelig kaste de bøkene? Alle gamle videofilmer - nei de må stå. Gamle kart - må stå. Jan Kjærstad, ikke lest -må stå. Alt med tanke på at Eivind stakkar må ta avgjørelser her. Men mye kom ut av hyllene, og noe ligger i søpla og noe ligger pent i en eske. Tanken var å forlate hyllene tomme så de kunne sette bøkene sine på plass selv, men nei da, jeg kan jo ikke dy meg! Jeg begynte forsiktig å åpne en eske, og der var det bøker! En eske til - bøker! Jeg må si at jeg fikk litt av den følelsen jeg hadde da jeg som liten jente var med foreldrene mine til Nord Norge. Far var med på en stor øvelse, og familien var med som et lite vedheng. Et av de stedene vi bodde, var på en nedlagt skole ved Skibotn. Der var det et skolebibliotek hvor jeg kunne gå så mye jeg ville! Den følelsen av å være omgitt av så mye bøker tror jeg nesten må være som å kjenne en smak av himmelen! Sånn hadde jeg det i dag også - jeg løftet ut bøker og satt de i hyller, og nøt lukten av bøkene samtidig som jeg nøt tanken på at nå står de her hos meg og jeg kan faktisk lese noen av de! Nå vet jeg at Eivind har stålkontroll på bøkene sine, og de skal stå i et skikkelig system, så jeg kjenner jo litt hjertebank med tanke på at jeg har satt de feil. Men, jeg var ren på hendene når jeg drev med de, hyllene ble vasket og på sikt så skal de nok få stå nøyaktig sånn som Eivind vil. Det er bare en brøkdel som står i hyller nå, men jeg har funnet meg både Johan Borgen og Krig og Fred så nå kan resten få stå i fred for meg - en stund!