Skummelt - skummelt

I går da jeg kom hjem fra jobb og handletur sto sykkelen til Eivind utenfor. Det var jo veldig kjekt å få et lite, uventet besøk på en vanlig mandag! Jeg hadde kjøpt med meg to stykker fersk torsk, og dermed ble det god middag på oss også! Jeg skulle ut og løpe en tur, mens Eivind ruslet for å handle litt melk og bacon, slik at vi fikk oss et herremåltid med fersk torsk, hvit saus og bacon!
Men så - under middagen så ringte det på døren og der sto det noen skrekkelig skumle personer som sa "knask eller kne". Heldigvis så hadde jeg sørget for litt knask, for jeg vet jo veldig godt at de to skumle er så kjempesnille og greie inni. Det var bare utenpå det var skummelt! De måtte jo inn så jeg fikk tatt bilde av de - og onkel Eivind spurte om de ikke ble redd for å se seg selv i speilet når de var så skumle! Men nei da, de var skumle og tøffe så det gikk godt!
Her er de skumle personene:
Selv om de er skumle så er de veldig greie - og det var vanskelig for de å ikke smile! Godungene mine!!

Morgenstund med joggesko

For en tid siden så var Trude i Amsterdam og løp halvmaraton. Spreke jenta! Hun kom etterhvert på den geniale ideen at både Tone og hun og jeg skulle ta oss en tur og løpe rundt Frøylandsvannet. Det skal visst være rundt 18 km. Jeg må si jeg syntes det hørtes noe langt ut - det er flere år siden jeg sprang rundt 15 km, så jeg var litt i tvil om jeg ville klare det. Tone, fighteren, var klar som et egg, og jeg kunne vel egentlig ikke være værre. Dessuten så er det bare så utrolig kjekt å løpe, og sammen med jentene mine kan det vel egentlig ikke bli bedre! Vi avtalte å starte klokken 8 søndag morgen. Lørdag ettermiddag husket jeg at vi skulle stille klokken, så jeg spurte om vi ikke burde starte halv åtte - da var jo kroppen vår innstilt på halv ni. Jo da, det var greit.

Halv syv søndag morgen tikket det inn melding fra Trude. Hun var lys våken og klar til langtur! Tone var klar hun også, så klokken 07:00 startet vi fra meg. Trude hadde med vann til alle, og hun hadde hodelykt så vi kunne se. Startet i småmørket altså. Jentene tok ut i et drepende tempo, men var snille og satt ned farten sånn at jeg ikke ble utslitt før vi kom til Kverneland. Været var fint og skravla gikk, og vi sprang mot dagen. Det var rett og slett utrolig kjekt! Fra Bryne så er det grusvei og skog, så vi hadde gjemt det beste til slutt. Jeg skal gladelig innrømme at når det var noen kilometer igjen, så var jeg dyktig sliten i beina, mens de to andre kvitret at nå er vi snart fremme! Trude sjekket med den flotte klokka si, og Tone optimistisk som alltid, slo glatt av et par kilometer for meg! "Nå er det bare 3 kilometer igjen", sa hun - men hun lurte ikke meg, for jeg visste at det var minst 5! Men, sånn småprat er god for humøret, og når humøret er godt, så går bare bena! Trude med den flotte klokka langet ut de siste kilometerene, Tone hang på og jeg var liksom "desserten" der jeg kom til sist. Opp siste lille bakken - utslitt - men så, der var det jamen krefter igjen til å lange ut helt til slutt! Gjett om vi var fornøyd med oss selv?! Vi måtte ta noen skrytebilder, og riktig skryte av oss selv! Særlig var jeg fornøyd med at det gikk bare et lite minutt før puls og kropp var helt på plass igjen. Det er helt sikkert at suksessen må gjentas - men ikke for ofte - da blir vi bare så stolte av oss selv at det blir rett før vi tror vi er noe!! Noe annet er at etter en sånn tur så kommer ofte spørsmålet - hvor lang tid brukte dere? Det er feil spørsmål - og jeg har ikke peiling. Rett spørsmål er - var det kjekt? Ja - kjempekjekt!!

Hverdag

Nå er det virkelig lenge siden jeg har vært innom! Jeg har flyttet til "slottet mitt" på Klepp og synes det er herlig med mindre plass og hvor alt er rimelig nytt - og ingenting lekker!!
Det har vært en travel tid, men uhyre kjekk tid med gode hjelpere og gode råd! Etter en uke eller vel så det fant jeg ut at nå måtte jeg gjøre noe med vinduer og gardiner. Det som hang oppe var ikke helt innenfor det jeg liker best, så det ville jeg skifte ut. Jeg handlet inn gardiner og persienner og gardinstenger og verktøy og da jeg skulle gå ut av butikken med et uhåndterlig lass, var det to snille damer som forbarmet seg over meg og hjalp meg til å få bedre tak. Jeg tenkte at det å skru opp dette var noe som jeg burde og måtte og skulle klare alene. Jeg kan da ikke være helt hjelpesløs heller! Men, så er det det at etter at jeg var så syk, så har jeg ganske dårlig balanse, og kombinert med stive nakkemuskler ville det si at når jeg sto på en stol for å skru så gikk jeg rett i veggen! Skruene datt selvsagt ned og alt var egentlig pyton! Men, når nøden er størst er ikke Tone mange minutter unna -"eg komme om ti minutter - har du vin?" sa barnet! Da gikk det unna - Tone skrudde og jeg var handtlanger. Tone trengte "den med tal på" og fikk den. Etter litt avansement ble den forfremmet til " den som vise' elleve" - og etter at hun nesten var blitt utlært snekker ble den jamen til en tommestokk! Alt fikk sin plass og jeg ble veldig fornøyd. "Nå er det blitt mor her", sa Tone. Det var nydelig å gå ned og se på stua mi nesten morgen!
I dag er det ganske rolig dag, så nå tenkte jeg at nå får jeg henge opp bilder. At det var en sånn utfordring visste jeg faktisk ikke! Vi har jo alltid vært to, og alt går mye lettere når man har en annen som kan være med å se! Jeg har mål og spikret, dratt ut spiker og vært veldig misfornøyd! Jeg har målt feil, og hengt opp feil, og på toppen så var det dette med balanse da. Nå har jeg nettopp gått ned av skammelen, rullet over puffen og i gulvet - nå er det nok! Nå får det henge som det henger. Etter hvert får jeg besøk av både den ene og den andre og nå satser jeg sterkt på gode råd og sikkert litt hjelp også med spiker! Jeg kan mye her i verden, men stå på stoler og se oppover, nei det er virkelig ikke min greie!

Premie

I dag var det en liten gutt som skulle inkassere en premie. Det var forsåvidt mormor som hadde foreslått premien, nemlig å sove i mormor sin seng - da ble det en premie for mormor også! Det gjelder å være litt lur! Så jeg kunne hente en glad gutt i barnehagen. Han var helt klar, og hadde pakket bagen sin med bøker, bamser og pyjamas. Alt i orden. Jeg hadde først vært hos tannlegen, og som den skravla jeg er, så hadde jeg selvsagt fortalt hvor heldig jeg var som skulle ha en liten gutt hos meg hele natta! Da fant de ut at jeg skulle få en flott, ny og blå tannbørste til barnet! Så i bilen fikk han den, og vi var veldig enige om at det vanskelige papiret skulle vi få av hjemme. Da vi nærmet oss huset sa barnet: "Er det mye rot hos deg, mormor?" Jeg lover - jeg snudde meg rundt og kikket på om det virkelig var mitt barnebarn som sa dette! I alle fall så svarte jeg at det var ganske ryddig, så det skulle nok gå bra! Vel inne sa han at jo, her var det ryddig. Kjøkkenet også var ryddig! Så gikk han litt rundt og der var det: "Mormor, det ligger et skjerf på stolen i stua! Det er rot." Jeg måtte jo si meg enig i det, men la til at det var så lite, at det trengte vi ikke bry oss om. Heldigvis var han enig! Jeg sa ingenting, men jeg husker et annet lite barnebarn som fortalte meg at "mamma lærte meg å rydde da jeg var baby, og så husker jeg det bare alltid!" Jeg tror jamen han her har fått samme lærdom av sin mor! Eller far?! Senere laget vi middag, vi har sett på barneTV og vi har ligget på gulvet og lekt. Nå ligger barnet og sover sin søte søvn, jeg sitter her og føler meg rik og kan berolige alle med at det var ikke noe problem for han å forlate lekene på gulvet for å legge seg. Mormor har ryddet leker så de er klare til i morgen!

Hage og klage

I dag husket jeg hagen. Den må jo gjødsles. Jeg syntes nok at gresset vokser litt sent, jeg trenger jo bare å klippe plenen en gang i uken! Jeg tok den i går etter joggeturen, og det var ikke mye det vistes at jeg hadde klippet! Den skulle vært gjødslet i april tror jeg, men nå er det mai og å husket jeg det! Det var regnvær også, så alt lå godt til rette. Innen jeg var klar til å gå ut, ble jo været fint, men hagen skriker etter at noen tar et tak der nå, så jeg måtte ut uansett. Langs bedene er gresset ca en halv meter høyt, og løvetannen har herlige dager! På med arbeidsbukse, gummistøvler og så tok jeg med et sitteunderlag sånn at jeg kunne sitte på knærne uten å bli våt, og til slutt tenkte jeg at jeg skulle bli skikkelig og bruke hansker. Etter å ha gravd, klippet og revet opp ting og tang i noen minutter gikk hanskene. Det er umulig å jobbe uten å kjenne jord og gress! Neglene får bare bli svarte, og en og annen meitemark kan jeg ikke bry meg om. Så var det noe litt lenger borte som jeg skulle ha tak i, og da ble jeg våt og skitten på knærne. Etter å ha ligget på knærne en stund, var det på tide å tømme bøtta med ugress i den brune dunken. Da jeg reiser meg opp, kjenner jeg jo selvsagt at dette er ganske vondt i ryggen. Du og du så mye jeg fikk å klage over! Sulten ble jeg også! Jeg tenkte litt på om dette var arbeide som barnebarna kunne pusle med for god betaling? Nei, jeg fant ut at det var nok litt for tungt og kjedelig for de ennå, de får komme og spise vafler og kose seg som de pleier! Så var det ryggen - som vel alle vet er ryggen til for å brukes, så det var altså ingen trøst å få der! Jeg var litt streng med meg selv - ikke fikk jeg lov til å gå inn å spise heller! Etter hvert kunne jeg se litt svart jord, jeg kjente god lukt fra noen blomster og sannelig kom det noen solstråler også! Da må jeg nok si at livet ikke var så verst, likevel! Det er sikkert ingen som kan se at jeg har gjort noe i det hele tatt, for det er enormt mye som står igjen, men nå er det litt bedre noen steder, jeg har fått meg mat, og sannelig rekker jeg en joggetur også før jeg blir hentet for å gå på besøk til min gamle, kjære svigermor! Neste gang det regner, da skal jeg gjødsle! Helt sikkert. Nesten,

Rydding?

Det er vel etterhvert vel kjent at Eivind og Olia har levert fra seg et passelig flyttelass i huset her, og om ikke lenge kommer det litt - eller mye - til. Alt deres står vel plassert og helt ute av veien for meg, men så var det en lur datter jeg har som fant ut at jeg kunne jo så smått begynne å pakke ned alt i bokhyllene i peisestua nå. Hun hadde oppbevaringsplass for meg, så det var bare å sette i gang. I dag satte jeg i gang. Alternativet var å gå ut i hagen, så da ble det et lett valg! Men, når jeg begynner å ta ned med tanke på å kaste, så får jeg problemer. Oskar Braaten, kan jeg virkelig kaste de bøkene? Alle gamle videofilmer - nei de må stå. Gamle kart - må stå. Jan Kjærstad, ikke lest -må stå. Alt med tanke på at Eivind stakkar må ta avgjørelser her. Men mye kom ut av hyllene, og noe ligger i søpla og noe ligger pent i en eske. Tanken var å forlate hyllene tomme så de kunne sette bøkene sine på plass selv, men nei da, jeg kan jo ikke dy meg! Jeg begynte forsiktig å åpne en eske, og der var det bøker! En eske til - bøker! Jeg må si at jeg fikk litt av den følelsen jeg hadde da jeg som liten jente var med foreldrene mine til Nord Norge. Far var med på en stor øvelse, og familien var med som et lite vedheng. Et av de stedene vi bodde, var på en nedlagt skole ved Skibotn. Der var det et skolebibliotek hvor jeg kunne gå så mye jeg ville! Den følelsen av å være omgitt av så mye bøker tror jeg nesten må være som å kjenne en smak av himmelen! Sånn hadde jeg det i dag også - jeg løftet ut bøker og satt de i hyller, og nøt lukten av bøkene samtidig som jeg nøt tanken på at nå står de her hos meg og jeg kan faktisk lese noen av de! Nå vet jeg at Eivind har stålkontroll på bøkene sine, og de skal stå i et skikkelig system, så jeg kjenner jo litt hjertebank med tanke på at jeg har satt de feil. Men, jeg var ren på hendene når jeg drev med de, hyllene ble vasket og på sikt så skal de nok få stå nøyaktig sånn som Eivind vil. Det er bare en brøkdel som står i hyller nå, men jeg har funnet meg både Johan Borgen og Krig og Fred så nå kan resten få stå i fred for meg - en stund!

Påsken min

Denne påsken begynte egentlig litt da jeg var hos Tonje i Martin! Da var det litt ferie og mye kos, og lørdagen startet jeg klokken 04.30 om morgenen for å reise hjem til Ganddal. På Sola sto Tone og hentet meg og etter et nødvendig innkjøp av poteter og egg var jeg hjemme i egen stue. Da jeg hadde vært hjemme en halv times tid,var det å sette seg i bilen for å hente Eivind og Olia som kom fra Bergen, og så var det bare til å fortsette med kos og glede! Som vanlig når det er påske, så må vi ut på tur! Denne påsken var jo bare helt fantastisk da vi kunne våkne til sol og strålende vær hver enenste dag! Vi gikk en liten tur, uten niste, på Sele. Av den turen lærte vi at vi går bare aldri på tur uten niste! Litt mat og kaffe og snop og frukt og "Rett i koppen" og you name it er helt nødvendig! Onsdag tenkte vi å gå til Bynuten, men da vi kom litt sent avgårde i tillegg til at vi nok valgte en litt lang kjøretur for å komme til parkeringsplassen, ble det til at vi gikk et godt stykke mot Bynuten, men tok til vett og snudde slik av det ikke ble sene kvelden før vi var hjemme! Vi nøt det flotte været, herlig natur og mange gode "frukt og sjokoladepauser".
I år kunne vi legge den tradisjonelle pølseturen til Hellestø. Tonje og Espen er jo i Martin, men ellers var vi alle mann alle! Været var så herlig at det var bare en glede å være ved stranda! Der kunne vi tenne bål og der kunne vi steke pølser på pinner som vi hadde tatt med hjemmefra! Små og store lekte og koste seg, og Sofie som egentlig hadde nok sår på bena, klarte jamen å skjære seg litt i tåa! Vi hadde med plaster og såret ble stelt etter alle kunstens regler. Det varte forresten ikke lenge før plasteret gikk av -det var ikkje vondt lenger!



I alle år har det vært sånn at når det er påske, så må et utvalg av ungene mine bade! Et lite håndkle er altså alltid med i sekken! Dette året var selvsagt ikke noe unntak, og når været var så herlig så skulle det vel være lett å dukke seg? Nå ja, været var herlig, men vannet var virkelig iskaldt! Tone gikk uti med så besemte skritt at vi skjønte jo at hun definitivt ikke ville gi seg! Eivind etter, og de var begge under vann! Da de kom opp skjønte jeg at jeg måtte faktisk uti jeg også, det så virkelig så kjekt ut! Jeg tuslet uti og tenkte ingen skulle se meg, men der kom forsyne meg Tone en gang til! Hun ville holde meg med selskap! Vi telte til tre, og under med oss! Iskaldt!!! Men, den gode følelsen du får når du går i land, den kan ikke betales med penger!



Søndag hadde vi ikke så store plane, men så ringte Tone og så skulle vi til Ølberg. Lars og Torben hadde andre planer den dagen, men vi andre tok med pølser og grill og la i vei! Det blåste så kaldt på Ølberg at vi satte oss i bilene og dro til "Påskeplassen" i stedet! Der, på Bråsten, var det herlig og varmt og siden vi var noe sent ute, så gikk vi bare noen skritt fra bilen. Vi stekte pølser og Tone fortalte "sannheten" om seg selv: Hun er nemlig "Tonerose" som sov i hundre år før prinsen kom! Gjett om det var noen små som hadde mange spørsmål og kommentarer! Ingen trodde på det, forsåvidt, men det sier vi ikke til Tone!





Siden vi hadde gått flere noe lengre turer, så valgte vi Dalsnuten som en passende tur lørdag. Tror jeg. Jeg går visst litt i surr med dagene, men det er helt greit, for når det er ferie og sol og glede, så er det lett å glemme hvilken dag det er! På turen opp til Dalsnuten fikk Olia øye på en lite firfisle og kastet seg med dødsforakt etter den! Det er jamen første gang jeg ser noen som fanger en firfisle oppi capsen sin! Jeg tok bilde, men det er umulig å se dyret i lua! Vi fikk se på den før hun forsiktig slapp den ut i skogen igjen. Vi er nemlig snill mot dyrene!
På vei opp fant Eivind ut at han kunne bade i det lille tjernet som ligger der, og nå nå kunne han virkelig nyte å ligge i vannet! Det er der trikset ligger: Du bader først i iskaldt hav på Hellestø og Sele, og etter det blir alt annet bare barnemat!



Nå kan vi kose oss med mange gode minner fra en herlig påske, og så kan vi se på bilde av Eivind som nyter et bad og så kan vi glede oss til masse bading i sommer!

Studentenes hverdag

Nå har jeg vært her i Martin hos Gina og Tonje noen dager, og jeg skal love at en students hverdag ikke er noe latmannsliv! Jeg må først forsikre om at vi har det svært koselig sammen, men de jentene er jamen disiplinerte! Det er ikke sånn at det er noe lesefri fordi om det er lørdag eller søndag her nei! Jeg oppsummerte en vanlig dag for de her en morgen, og de kikket på hverandre og ble vel egentlig skjønt enige om at det var vel ikke så rart at de er slitne! Det siste de gjør før sengetid er å bli enige om når de skal stå opp. Klokken syv er det vanlige, men noen dager kan de unne seg å sove til halv åtte! Så er det frokost, havregrøt, og så er det noen timers lesing! Ofte må de på universitetet, og da går de dit. Etter lunsj så er det lesing igjen, til det blir tid for middag. Nå som jeg har vært her, slipper de å rydde av bordet, så de kan få et kvarters pause før de - ja riktig - kaster seg over bøkene igjen! Jeg hører jo at de snakker, men det kommer ikke et ord ut av munnen som ikke er fag! Som bildet viser, så er de ganske konsentrert!Hvis det er noen som reagerer på at Mac'en står oppe, så har jeg sett på den og der sto det bare glukose, og diabetes og masse andre flotte ord. Ikke noe morsomme filmer på YouTube der, nei!
Etter at lesingen er slutt for dagen, gjerne rundt åtte, kryper vi alle opp i senga til Tonje og ser på et eller annet tanketomt program fra TV Norge eller noe. Da er det full avslapping, mye lått og løye og typisk fnisete jenteprat helt til klokken passerer ti. Da er det tid for tannpuss og så er det til å sove for å være klar til neste dags lesing! På toppen av det hele har de flyttet fra den gamle leiligheten og bor nå i en foreløpig leilighet. Flyttingen klarte de på èn dag rett etter eksamen, og nå har det vært full utvask av den gamle leiligheten slik at de kan levere nøkkelen og si seg ferdige med den! Her de bor nå er det nytt og fint, men siden det er en forløpig løsning så består møblene av hver sin seng, skrivebord, skap, et kjøkkenbord og fire kjøkkenstoler! Men, de er utrolig flinke til å lage det koselig men litt bilder i vinduet, duk på bordet og de har jamen kjøpt en blomst også! Jeg er stum av beundring - og nå mens jeg skriver står de på kjøkkenet og mekker herlig biff til middag! De er ferdige med en del prøver og en eksamen, og nå, i midten av april, kan de se fram til den aller første lesefrie helgen etter nyttår! Det har de fortjent!

Stedsans - endelig!!

I dag etter frokost skulle jeg prøve meg på en løpetur mens Gina og Tonje leste. Noe de forøvrig gjør hele tiden. De viste meg løypa i går så jeg hadde godt håp om at jeg skulle finne fram. Ut av huset er jo lett, og så er det å memorere. Svinge ved gult hus, gå over veien her og så opp bakken. Jeg ble litt usikker da jeg ikke så blokken hvor de bodde i før, men etter å ha løpt litt lenger så jeg jamen den også. Så var det inn i skogen, og da måtte jeg virkelig konstentrere meg! For sikkerhets skyld tok jeg et lite overblikk, og fant noen fjell i det fjerne. Den retningen skulle jeg når jeg skulle finne tilbake til sentrum. Det er alltid godt å ha retningen i orden, synes jeg! Det var like godt å løpe i skogen i dag som i går, og som en liten premie så jeg et lite brunt dyr - rotte? stor mus? - som løp og gjemte seg. Det var faktisk bare noen få ganger jeg måtte løpe litt fram og tilbake fordi jeg ikke var helt sikker på hvilken vei jeg skulle ta. Jeg innrømmer glatt at jeg følte meg ganske stolt da jeg klarte å finne hele runden i skogen, og veien ned til sentrum igjen! Jeg løp så fornøyd av gårde og var så i mine egne tanker at jeg faktisk klarte å løpe et stykke forbi inngangen til blokka! Hovmod står for fall!
Etter lunsj skulle jentene på skolen og jeg skulle i butikken. Jamen klarte jeg det også! Jeg gikk en liten omvei, men det var bare fordi jentene gikk den veien på lørdag da de skulle vise meg litt rundt. Ikke kunne vel jeg huske at det var en omvei! Jeg fant butikken og fikk handlet både epler og bananer, og til overmål så klarte jeg å lage middag til de kom hjem også! Nå er det kanskje ikke noen stor greie at en gammel husmor klarer å lage middag, men det ble en utfordring fordi komfyren ikke var helt på mitt lag. Det er ikke alltid like greit med all teknologien - og en bruksanvisning på slovakisk er ikke min sterke side! Ikke fant jeg den heller.
Nå er eplekaken ferdig - uten egg og bakt i ildfast form siden kakeformen ligger igjen i den forrige leiligheten! Da er det på tide å sette på kaffen og så blir det hva klatremus sier en hyggelig dag!

I Martin

Da fikk jeg endelig kommet meg til Tonje i Martin! Etter en grei flytur ventet første utfordring - drosje. Jeg skulle ta drosje i tre timer, og var ganske spent på hvordan det skulle gå! Jeg mener, sitte i baksetet på en drosje som ble kjørt av et fullstendig ukjent menneske i tre samfulle timer! Kanskje kjørte han både fort og gale også! Som kjent blir de fleste av bekymringene vår ikke noe av, så også denne! Turen gikk kjempefint og det var ikke noe problem å slappe av, se ut av vinduet på natur, rare hus og ja, noe helt nytt! Her i huset ventet to strålende jenter på meg. De hadde nettopp flyttet inn i denne midlertidige leiligheten, og hadde virkelig jobbet for å få ting og tang i orden! Etter en god lunsj gikk vi ut på storhandel. Jentene er så flinke og handler mat for en uke av gangen, så det var ikke et lite lass de dro med seg hjem! Så var det lesetid for de to studentene, og jeg tenkte jeg skulle ta litt over gulvet. Men, såpa til gulvvask sto fremdeles i den gamle leiligheten. Da ble det oppvaskmiddel i bøtta, og det gikk greit det også! Vi lager ikke tingene vanskeligere enn nødvendig! Gina laget en herlig kyllingrett til middag, og som vanlig begynte øynene mine å ramle ned i halv elleve tiden! Jeg lover at det var en mor som sov enormt godt i natt!
Jeg våknet selvsagt tidlig, men siden disse to jentene ikke ville ta imot tilbudet mitt om å ta en joggetur før frokost, så ble det en rolig morgen. Vi skulle være i kirken klokken ti, så jeg ser jo at den joggeturen måtte bli i syv -halv åtte tiden, noe som kanskje ikke er helt deres stil!
Tonje tok bilde av oss mens vi koste oss med frokosten:

Vi var veldig klare til å gå i kirken før ti, og siden de nå bor omtrent midt i byen, var vi på plass på fem minutter. Gudstjenesten er på slovakisk, og i dag fikk vi alt som skjedde oversatt "på øret". Tonje var kjapt ute og tok bilde av oss, og selv om jeg ikke har den helt store fotomodell looken, så må jeg jo vise hvor enestående det var! Gina er jo fin!
Det var virkelig en opplevelse å være der! Vi satt på noen veldig harde benker, men siden gudstjenesten her nede er slik at menigheten reiser seg opp hele tiden, gjorde det ingenting!
Det var barnedåp i dag, og som mor og mormor fikk jeg jo selvsagt gråten i halsen! Etter dåpen tok presten lille Samuel og ikke bare løftet han opp, men gikk nedover midtgangen med han, slik at alle skulle se det nydelige lille barnet.
Hjemme varer vel en gudstjeneste en times tid, men her var de ferdige med all lesing av tekst etter en time! Etter gudstjenesten tar man de nærmeste i hånden, og heldigvis fikk Tonje gjort meg oppmerksom på det, slik at jeg oppførte meg skikkelig.
Utenfor kirken fikk jeg hilse på Brenda og Larry, og flere av de amerikanske vennene til Gina og Tonje. Det var jo utrolig hyggelig å hilse på dem, og jeg klarte meg neimen ikke så verst på engelsk heller! Nå kan vi glede oss til å treffe Brenda og Larry igjen den 6. august! Fantastisk flotte mennesker!
Vel hjemme var det å få på seg treningstøy, og så tok de meg med på en flott joggetur. Endelig fikk jeg kjenne på å løpe i sol og varme, og til overmål hadde de en løype på herlig underlag i skogen! Nå håper jeg jo at jeg skal klare å finne frem, slik at jeg kan ta den turen alene!
Nå sitter jentene bøyd over bøkene og jobber som helter! De har det virkelig travelt og er slitne som juling! Jeg, som er på ferie kan sitte og kose meg, lese litt, strikke, se en film - og siden all såpa ligger igjen i den gamle leiligheten kan jeg ikke vaske heller, så jeg nyter deilige dager! Men, jeg har invitert de ut på middag i kveld - litt premie har de fortjent, så flittige som de er!

På'an igjen!

I går ventet jeg storfint besøk av Eivind og Olia som skulle komme med stor leiebil og store deler av flyttelasset sitt! Få besøk er jo alltid en stor glede, og jeg hadde det travelt med ikke bare å få alt i stand, men også gjøre ferdig middag til oss. Til overmål tenkte jeg at jeg skulle bake kake, og siden kaker ikke er det Eivind er mest glad i, så ville jeg jo bake en av de to som han virkelig liker! Det gikk svært godt, kaken hevet seg og så virkelig god ut! Jeg hadde sett litt fort på oppskriften, så da jeg skulle lage fyll manglet jeg en pose med vaniljesaus. Jeg hadde liten tid, og mye på programmet, men tok meg likevel tid til å sykle opp for å handle inn det nødvendige. Det var ikke måte på hvordan alt la seg til rette, slik at jeg rakk alt jeg skulle og kunne ta i mot to kanskje litt slitne gjester fra Bergen. Vi bar inn det meste fra bilen og satte oss for å spise - og det var to sultne som satt seg til bords! Ingenting er så kjekt som å servere middag til folk som er sultne, og som setter pris på maten! Det ble etter hvert litt sent, men vi måtte jo sprette den flotte kaken og ta en liten kopp kaffe! Kaffen ble satt på og jeg gikk ned for å hente kaken. I det jeg skulle bære den ut av kjølerommet tror jeg at jeg trådte litt feil eller noe, for hele fatet bare datt ut av hendene mine! Fatet knuste i en million små biter, kaken falt opp ned og ble dekket av ca halvparten av glassbitene! Min fortryllende svigerdatter bedyret at det gjorde ingenting, vi kunne bare skrape av glasuren og pirke vekk de mikroskopiske glassbitene som lå i bunnen. Det var i det hele tatt glass over alt! Vi gjorde det, og alle gravde ut en liten bit kake hver. Inni var det garantert ikke glass. Smaken var god! I dag har begge to reist for å ordne diverse, kaken er nå på vei i søpla og en ny kake står i ovnen! Da er det på'an igjen - og så må jeg ta meg sammen for å gå ned og koste, feie, vaske resten av den millionen glassbiter som venter på meg! Jeg tror det var to millioner forresten!

Hurra!!!

Hvor begynner jeg? Jeg kan jo begynne med å fortelle om at jeg fra torsdag til fredag hadde Andreas og Sara på besøk. Heldigvis er det noe som heter planleggingsdager og vinterferie og sånt som gjør at mormor får noen glade barn til overnatting! Som vanlig ble det noe sent før de kom i seng, det er så koselig å være sammen med de, og når det er kveldsmat har vi så mye å prate om. For eksempel om mormor kan si "ro" "sånn så me seie"? Jeg prøver jo, og til slutt var vi tre som forsøkte å si "ro" uten at noen kunne se at vi beveget leppene! Mye latter og nydelige barn som spisset munnen! Selvsagt må vi jo lese også før det er god natt, så ja, det blir litt sent. Fredag våknet vi til snø og da måtte vi jo bygge snømann! To flotte snømenn sto det i hagen min, med gulrot til nese og steiner til øyne og olderfars hatt på hodet. Ja, jeg vet at steinene må fjernes før plenen skal klippes, men snømannen måtte jo se! Etterhvert ruslet vi inn for å bake fylte horn. Jeg spurte hva de pleide å hjelpe med når mamma bakte fylte horn, men fikk til svar at det gjorde ikke mamma! Eller - jo forresten, hun baker de men på den måten at de plutselig er ferdig! Hvilken datter jeg har! Jeg trengte hjelp og hadde flinke hjelpere til å legge på oregano og de var også med på å rulle sammen. Jeg lover, det ble de beste horn i verden! Jeg mente de måtte ta med hjem så alle fikk smake, men Andreas var ikke sikker på om det var nødvendig,for mamma hadde alltid horn! Fantastisk! Heldigvis kom Tone og avkreftet ryktet, hun baker mye og godt, det vet jeg, men hun satte pris på nybakte horn likevel!
Som kjent er det et "lite" bryllup på gang her i huset, og fredagskvelden ble tilbrakt sammen med Siri sånn at vi kunne skrive innbydelser. Skrivingen gikk både fort og greit, og så ble det masse tid igjen til prat og hygge og strikkepinner! Jeg heier på dugnader!
Så siste hurra for denne gang: Nå skriver jeg fra min nye datamaskin! Jeg har nettopp hentet den på posten, og med hjertet i halsen har jeg klart å starte den! Den er fikstet og ordnet, ingenting var min feil, og ingen penger skulle de ha! Nå klarer jeg å få til det viktigste, og heldigvis kommer Eivind snart hjem en tur, sånn at den kan bli helt skikkelig. Den faste datakonsulenten min bare driver og reiser til Slovakia! Kan du forstå det?! Heldigvis er han en god pedagog,slik at jeg skjønner at jeg lærte litt når han var her!
Mye å glede seg over! Hurra!

Hyttetur

Siden jeg liker mye bedre å tenke på kjekke ting enn dumme - sånn som at den flunka nye datamaskinen min er alvorlig syk og må sendes til verksted - vil jeg skrive litt om helgen som var. Da var jeg, sammen med flere andre gode venninner, invitert på hytta til Judith! Det sier jeg bare - plassèr noen flotte damer i sin beste alder på hyttetur i snøen, og suksessen er sikret! Nå er jeg blant de som går på ski 2 dager i året, nemlig når jeg er på "Kvinneweekend" med damene, så det å ta på seg ski er jo en prøvelse! Vi kom opp fredag, og siden jeg kjenner min begrensning, passet jeg på å ta noe ut av sekken slik at jeg heller gikk to ganger opp til hytta med bagasjen. På med ski, på med sekk og så klar til å gå inn til hytta. Ved de første "stegene" tenkte jeg:"Det er sånn de har det, de som kommer hit fra Kenya og får på seg ski for første gang!" Musklene i beina skjelver, og det er uhyre vanskelig å holde balansen! Den bitte lille nedoverbakken kom jeg meg ned med hjertet i halsen og stavene godt i snøen for å bremse farten! Vi kom oss inn, fikk tent opp i ovnen og satt på kaffe! Tid for kos! Senere kom det flere til og fredagskvelden ble avsluttet med god mat, vin, skravling og strikketøy! Noen av oss hadde strikket, og noen av oss hadde spytt! Sånn er det - noen strikker og noen spøder! Lørdag var det regn, vind og sludd, så vi valgte å gå langtur i en liten løype. Det var laget løype i en fin, liten sløyfe som tok ca 30 min. å gå, så den gikk vi. Noen valgte en runde og noen to, og vi som er mest glad i å være ute gikk tre. Etter hvert ble det jo sånn at de små nedoverbakkene som jeg slet med i begynnelsen, gikk som en lek. Om kvelden var det røde kinn og glade ansikter! Hun som gikk på lånte ski i fjor, hadde kjøpt seg nye i år. Det var tilbud på ski, og hun gikk i butikken og skulle ha nøyaktig de skiene som var på tilbud! Ingen skulle lure henne til å velge noe dyrere! Skiene ble kjøpt, men det var smøre ski! Da var det å kjøpe smurning, og en pakke kostet kr. 400,-. Så var det en spesiell klut, og den var heller ikke billig! Så var det diverse andre nødvendigheter som gjorde at de billige skiene nok ble en smule dyrere enn først antatt! Vi andre går på smørefrie og har et lett liv i så måte! Søndag ble det nydelig vær, men da noen måtte reise litt tidlig ble det ikke tid til skikkelig langtur. Judith og jeg var igjen, og vi valgte å gå den korte løypa 4 ganger! For variasjonen sin del, så snudde vi og gikk siste runde andre vei. Vi fant jo ut at vi godt kunne gått litt andre veier, men pytt pytt - vi fikk frisk luft og herlig føre! Da jeg om kvelden var kommet meg vel hjem i eget hus, satt jeg meg foran TV med strikketøyet. Da så jeg at jeg hadde strikket passe skeivt, så jeg tok en rask beslutning og rekket opp alt! Så moralen er: Er du på hyttetur med damene, så pass på at du har godt lys, og se ned på det du driver med en gang i blant selv om skravla går!

Ny datamaskin.

Nå trodde jeg virkelig at jeg skulle skrive blogg fra min nye, blanke datamaskin! Men nei da, den liker meg ikke i det hele tatt, og låser seg bare jeg ser på den! Først kom den i hus, og den kjekke datakonsulenten min kom for å få den opp og gå. Da gikk det noe feil og så var det å vente noen dager på en, sa de, CD. Det kom 6! Da kom datakonsulenten, fremdeles den kjekke, høye mørke, men denne gangen var superbroren også med! Jeg følte meg søkkrik der jeg satt med to kompetente menn til å få til datamaskinen min! De sa diverse rare ord og ordnet og fikset til den store gullmedalje! Alt virket og jeg kunne til og med snakke på Skype med Tonje! Men hvor lenge var egentlig Adam, eller kanskje Eva, i paradis? Dagen etter var det bare tull - maskinen skulle installere noe rart - 8 av 56 - sto det. Hele dagen. Hele natten også faktisk. Plutselig var det visst i orden, og jeg kunne logge meg inn. Hurra! litt hurra. Jeg logget meg inn, den kom med "musikken" sin, og så sto det Leading Innovation. Det har det stått i et døgn nå. Nå arbeider jeg hardt med meg selv for å motvirke lysten til å hive hele greia ut vinduet! Heldigvis har jeg fremdeles den gamle, ganske trege, men trofaste maskinen, og den må nok bli brukt en stund til! Plutselig går den nye i orden av seg selv, eller plutselig kommer det noen innom her som kan fikse elendigheten! Man mister ikke motet av en liten datamaskin! Snart er det vår og nå springer snøklokkene ut i bedet mitt! Mye å være glad for!

Datamaskinen ligger på plass i nærbutikken!

I dag da jeg kom hjem fra en ganske lang joggetur, var det melding til meg: Datamaskinen ligger på plass på Prix på Ganddal! Tenk det - lørdag snakket jeg med Eivind i telefonen. Litt innskutt kan jeg legge til at han vinner nok ingen priser når det gjelder å sette sammen flatpakker fra IKEA, men det er få som kan slå han når det gjelder å være god å snakke med! I alle fall - han forklarte meg på en måte som jeg kan forstå hvordan det virket med datamaskiner, og tilbød seg å ordne alt for meg hvis jeg ville ha en ny. Det ville jeg og han bestilte i vei! Lørdag ble den bestilt og i dag er den kommet! Jeg husker at Einar var så enormt lykkelig når han fikk noen elektroniske duppeditter, og det hastet alltid med å hente de! Så jeg tenkte at jeg fikk ta meg en god dusj, og så gå for å hente den med en gang. Men, etter dusjen syns jeg det passet bedre med litt mat, og etter middag hadde jeg jammen litt kake igjen etter søndag! Det var herlig å synke ned i sofaen, og nå har det jo blitt mørkt! Jeg kjører forbi butikken i morgen på vei hjem fra jobb, og DA skal jeg hente vidunderet! Det er kjekt å få ny og oppegående maskin, men det haster ikke så veldig å hente den. Den ligger på plass i nærbutikken og venter på meg, og snille Espen har lovet å hjelpe meg med å få den opp å gå! Hurra!

Vår?

Kanskje ikke vår, men litt vårfornemmelse i alle fall! I dag tidlig når jeg tok ut på morgenturen min, var det helt lyst! Klokka var noe over 8 og for første gang på innmari lenge var det helt lyst! Hurra! I tillegg så var det vindstille, ikke glatt noen steder og så var det sol! Når det er sånn på denne tiden, betyr det jo at det i tillegg er iskaldt - og det var det! Men det var herlig å løpe nedover mot Sandvedparken og jamen hadde endene i "Ånå" så smått begynt å bukke også! Jeg lærte en gang at når endene begynner å få vårfornemmelser og blir klare for disse aktivitetene som det blir egg av, så bukker de. Hvis du ikke har sett det, så legg merke til det neste gang. Hannen og hunnen driver og nikker og bukker i lengre tid før de bestemmer seg, eller ombestemmer seg. Aldri godt å vite - kanskje det dukker opp en mer attraktiv frier? For meg bærer det bud om vår når endene bukker. For riktig å bygge opp følelsen av vår så hørte jeg jamen litt fuglekvitter også! Det var så herlig at jeg måtte legge til en ekstra sløyfe sånn at jeg fikk være litt lenger ute. Den eneste ulempen nå er at sola skinner på vinduene mine, og det er veldig tydelig at de trenger en vask! Jeg tror jeg setter meg med ryggen til!

Datamaskin

Datamaskin skal jo være så greit å ha! Da kan man skrive blogg, sjekke banken og i det hele tatt. Det gjelder hvis datamaskinen virker! Min datamaskin tror jeg begynner å trekke på årene, for nå er den rett og slett ikke særlig grei! Jeg skrur på, og det går greit. Men, det er vel det eneste også! Med en gang jeg prøver å gjøre litt mere, så låser den seg! Rimelig irriterende! I dag tror jeg at toppen er nådd, for nå er jeg faktisk irritert! Går det an å bruke krefter på å være irritert på en død ting som en datamaskin? Nå har jeg sittet her i rundt to timer og i løpet av den tiden har maskinen for det meste stått i ro, for jeg har ventet! Trykker jeg på e-post så går det en ti - tyve minutter før det går i orden! Skru av? Glem det! Det går ikke an å skru av heller, den må kveles! Noen ganger skrur den seg av, men da må den få stå å tenke seg om en times tid først! Er løsningen her at jeg må kjøpe ny? Da må jeg i tilfelle sende ut en advarsel til barn og svigerbarn, for da blir det masing! Jeg liker best at maskinen kommer hjem til meg og noen sier: Der er knappen! Som Eivind sa da han var liten - sånn vil eg ha det mor! De nye t-skjortene bare ligger på plass i skapet! Jeg er bedre på kjøp av t-skjorter enn datamaskiner!

Loftsrydding

Onsdag var Trude og Tone her og ryddet loftet mitt! Jeg serverte pizza, og etter at vi hadde spist forsvant de opp på det iskalde loftet. Jeg hørte latter og lyder, og Trude kom ned med den ene esken etter den andre. Da alt, tror jeg, var nede, var det på tide å sortere. De meste skulle nok kastes, men noe skulle vi ta vare på. I den prossessen kan det lett bli mye moro! Tone leste høyt fra minneboka si fra da hun gikk i andre klasse, og for sikkerhets skyld hadde hun også minnet til seg selv! På spørsmål om "Kjekkeste skolefag", eller alder og farge på hår og øyne hadde hun ganske enkelt skrevet: "Det vett eg"! Herlig! Etterhvert forsvant ganske mye søppel, så en del som de ville ta med seg hjem, og så til slutt ble det igjen en liten del som jeg skulle se over enda en gang. Da kommer spørsmålet: Hvor mye skal man egentlig samle på? Her var det gamle klassebilder og en hel konvolutt med konfirmasjonskortene mine! I dag har alt det funnet veien til søpla! Så var det de gamle bøkene mine! De som jeg leste som barn og som jeg husker så godt! Frøken Detektiv - jeg har lest bøkene utallige ganger. Bøker av Evi Bøgenes - Tove går i dekning. Du verden som jeg leste de bøkene! Om tynne Tone som bodde sammen med sin jålete mor. Det var krig og rasjonering og etterhvert også kontakt med undergrunnsbevegelsen! Å - det var så enormt kjekt å forsvinne inn i bøkene! Nå kjenner jeg at det er vanskelig å kaste de, men hvem i alle dager gidder å lese bøker hvor folk sier De til hverandre, de tar en riks, og det er rasjonering på mat!?
Nå står de i en hylle - jeg kjenner at Eivind og jeg har visst noe til felles der: - jeg orker bare ikke å kaste de!
I tillegg dukket regnskapsboka vår fram. Som nygifte i 1972 og fram til litt etter at Eivnd ble født skrev vi nøye opp hver krone vi brukte! Vi hadde ikke så mange kroner å bruke, så det var absolutt nødvendig! Vi satte opp budsjett, og jeg skrev kommentarer hvr måned! Kommentarer av typen: Ja, som vanlig gikk vi over... Eller: Akk o ve, me e' goe' på pengeforbruket! Litt lenge siden av månedsforbruket til mat og husholdning var på mellom 4 og 600 kroner! Bensin i januar 1974: Kr. 38,50! Jeg innrømmer at det sitter langt inne å kaste den boka! Det er egentlig enklere på ungene tar affære og bare kaster uten at jeg ser! Men - så var det de gode minnene da - nei, noe gammelt rot må jeg nok ha enda!

Forspist

I går var jeg sulten da jeg kom hjem fra jobb. Jeg hadde i tillegg løpt en tur i Vagleskogen, og den tøffe bakken der var enda tøffere enn jeg husket det! Endelig hjemme var det tid for lang, god dusj og middag! Jeg hadde laget suppe på tirsdag, og siden jeg liker så godt litt brød ved siden av, satte jeg i gang og laget grove scones! Nå kan jeg ikke skryte på meg at jeg er spesielt flink til det, men jeg var sulten, de var varme og nybakte og alt smakte fantastisk! Smurte meg litt ekstra til dessert for sikkerhets skyld! Ble stappmett! Da jeg ryddet av bordet fant jeg til overmål to svære stykker Toblerone! Først smeiset jeg i meg det ene! Det gled glatt ned, men det var selvsagt ikke nok! Det andre forsvant også - og da endte det jo som det pleier: Jeg kjenner meg forspist og halvkvalm! Til overmål skulle jeg til Bryne og høre på Kjell Arild Pollestad som skulle snakke om Roma, så et var ikke tid til å ligge strekk ut og angre mine synder! Satt litt halvkvalm og håpet at jeg klarte å kneppe buksa! Som kjent leter jeg alltid etter ting å være takknemlig for, og nå er jeg veldig takknemlig for at jeg aldri lager meg nyttårsforsett som ligner på: Jeg skal aldri spise sjokolade! Mine forsett er mere av typen: Hvis jeg har innmari lyst på sjokolade så er det bare å kjøre på! Kvalmen går over! - Dessuten fikk jeg igjen buksa (med et nødskrik), og det var kjempekjekt å høre på "paderen"! Det var fullt og vel så det, så vi - og vi var mange - som kom et kvarter før tiden måtte stå hvis vi ville høre. Vi ville absolutt høre, jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne klare å huske alt det han hadde å fortelle. I alle fall husker jeg at vi kan være glade for at det var Romulus som vant over broren sin, Remulus. Nå heter byen Roma - hvis broren hadde vunnet ville det blitt Rema - ?

Sminkeselskap

I går var jeg i sminkeselskap. Det er virkelig morsomt! Der er vi et herlig utvalg av ca 7 damer i fra ganske ung og rynkefri til noe mer voksen, som det heter så fint, med en smule rynker - heldigvis bare av den glade sorten - alle innstilt på å kose seg og være litt luksuskvinner! Vi fikk sitte foran hvert vårt lille speil og så begynte herligheten. Først var det hendene som fikk stelt seg skikkelig med hele tre forskjellige produkter! Det luktet herlig og moro var det! Ansiktet ble renset etter alle kunstens regler og etterpå fikk vi prøve litt sminke. Vi ble så lekre at du verden! Den aller beste stunden er kanskje til slutt når det er tid for kaffe og koselig prat. Der kunne vi blunke med de fine vippene våre og skravla gikk selvsagt sånn at det som vanlig ble alt for sent! Øynene mine reagerte på disse produktene så de var ikke gode for meg, men lekkert var det, det er sikkert!
Før selskapet var jeg innom en litt lang tur på Orstad for å få litt krisehjelp! Jeg strikker på en genser, og så var det noe som jeg ikke fikk til. Eller - jeg fikk det kanskje til, men det ble stygt og veldig feil. Nå har jeg lært - omsider - hvordan jeg skal gjøre det, og nå er det godt håp om at jeg skal klare det selv neste gang. I dag våknet jeg, som vanlig, alt for tidlig - og nå sitter jeg med hverdagsfjeset mitt og strikker lystig i vei! Tusen takk for hjelpen til Siri som på sekunder ikke bare ordnet opp, men også lærte meg hvordan det skal gjøres!

Ryddetid

Så er hverdagen her igjen. Det betyr rydding. Det er utrolig hvordan det kan samle seg opp med støv og rot når man i en tre ukers tid bare har brukt støvsugeren på det verste! Bare stua tok meg fire timer for å få alt sånn høvelig på plass. Det er jo sånn at det ene drar det andre med seg. Ting skal ut av stua og på plass, og på den plassen er det også noe som trenger å ryddes. I dag tenkte jeg egentlig å begynne på en kake, men så trengtes det å vaske litt i skapet under vasken. Da så jeg at flisene over vasken også trengte litt vask og sånn fortsatte det. Tannpuss skulle jo gå fort, men jamen var det litt å ta fatt på i skapene på badet også! Nå tok jeg noen sjefsavgjørelser og kastet enda litt mere rot som bare ligger og venter på at jeg kanskje får bruk for det en vakker dag. Den dagen kommer aldri! Og dersom den kommer så går det sikkert an å skaffe seg nytt! Men, i skapet på badet ligger det også en tannbørste for barn. Den er helt ny, og den skal få ligge! Plutselig en dag er det kanskje sånn at et barnebarn heller skal sove hos mormor enn å bli med mor og far hjem, og da skal det ikke stå på tannbørsten!
Noe som er veldig greit med rydding er at da er tankene opptatt med ganske enkle ting. Jeg får tilbud om leilighet - den ene bedre enn den andre - og blir en smule forvirret av å tenke på det. Da er det enkelt og greit å rydde i skap, legge fram ting som skal kastes, hente vann og såpe og høre på ni-timen!
Etterpå blir det en god joggetur i regnet og på veier som kanskje er rimelig isfrie!