Dugnad

Lørdag var det dugnad i hagen min. Trude og Tone med familier skulle komme å ta et tak for meg. Dessverre ble Andreas syk, så det ble familien Nygård som stilte mannsterke opp! Først kom Lars og Sofie, og mens Sofie og mormor puslet med sitt, så satte Lars i gang! Trøste og bære - det skjedde ting fortere enn jeg klarte å snakke! Busker som ikke hadde klart vinteren ble gravet opp, kompostbingen ble tømt, og hjulet på trillebøra ble fikset! Det var litt morsomt egentlig. Det hjulet har vært uten luft i flere år, og Einar sa flere ganger at han ikke kunne bruke trillebøra fordi hjulet var ødelagt. Lars skrudde det løs, kjørte til en bensinstasjon og før jeg visste ordet av det var alt orden og den kunne brukes som bare det! Så kom Trude og guttene. Lille Trude spurte hvilke planter jeg ville ha gravd opp. Jeg var i ferd med å si at "du må ikke sette i gang med det - det er alt for tungt!" Jeg har nemlig ikke sjanse på å grave opp så store ting. Men når hun så på meg med like bestemte øyne som sin oldemor, så holdt jeg klokelig munn og viste henne hva jeg ville ha gjort. Hun gikk på med dødsforakt, og med de kjempekreftene hun har så ble ikke bare plantene gravd opp! Hun grov så spaden brakk! - og det var en voksen og solid spade! Hvor ble det av den lille Trude som aldri noen gang har vært berømt for sin fysiske overlegenhet? Jeg skal aldri mere si lille om henne, og jeg skal definitivt ikke snakke om fysisk styrke! Men "digre Trude" er kanskje heller ikke å anbefale? Nå er det fjernet visne busker, masse gammelt rusk og rask, og nå tror jeg hagen min skal nærme seg håndterlig for meg. Det var et kjempelass Lars kjørte til Sele med. Etter at de var ferdige var det tid for grill og kos. Og is, selvsagt! De jobbet så iherdig at jeg ikke gjorde noen ting ute, men heldigvis var det tre små som kunne være med mormor! Daniel og Sofie hadde jobben med å klippe hodet av de tulipanene som var "råtne" som Sofie sa. Noen syntes hun var så fine at vi lagde en liten oppsats av de, men det var så kjekt å klippe at de som før ble ansett som fine, etterhvert ble "råtne" så de måtte til pers!
I går hadde jeg egentlig tenkt å pusle litt i hagen i det fine været, men det ble en dag med bare "Brødrene Karamasov" og å sitte ned for meg!
I år kveld så jeg film på TV - 13. dager. Cubakrisen. Det var ganske rart å se. Dette skjedde akkurat de dagene jeg ble 11 år, og selv om jeg ikke visste så nøye hva som skjedde, så husker jeg veldig godt den fortettede stemningen i huset. Far og mor hørte nyheter hele tiden, det var mye snakk og mye alvor, og jeg husker at jeg var veldig redd. Vanligvis når jeg var redd kunne far berolige meg med å si at "det er ikke så farlig, jenta mi", men den gangen sa han ikke det. Han var offiser i Hæren og jeg husker enda at han måtte være i beredskap og måtte kunne nå leiren på 20 minutter. Vi skulle et eller annet, og han ringte til leiren for å gi beskjed om hvor han var og når han kom tilbake. Når jeg så filmen i går, så kjente jeg igjen følelsen av at "dette er skummelt", og jeg var - og er ennå - glad for at det gikk godt!

Fotballkamp med Daniel

I går var det kamp igjen - Orstad - Varhaug 2, og denne gangen skulle Daniel være med! Snakk om heldig mormor! Jeg hadde tenkt å koke kakao, men plutselig gikk tiden fra meg, så det ble litt annen niste i stedet. Alle vet jo at når man går på fotballkamp skal man ha det koselig, og litt godteri gjør definitivt susen i så måte! Jeg hentet Daniel og vi kjørte opp til banen. Der var det flere baner og flere kamper, så vi måtte tenke litt før vi fant det rette. Daniel var i kjempeform og hadde mye kjekt å fortelle, så tiden fløy. Vi var litt tidlig ute, så vi fant oss et lunt sted hvor Daniel kunne drikke litt brus og vi kunne vurdere spillerene. Først og fremst måtte vi finne Espen, og det var ikke veldig vanskelig. Det vanskelige var å finne ut hvilken nummer han hadde, for han var av de siste til å få av seg overtrekksjakken. Nr. 17 alt i orden. Kampen i gang og Daniel sa: "Mormor, Espen jogger jo bare!" Jeg lover - det var bare noen få sekunder, ellers var det full fart. Vi sto langs linja, Daniel hadde mye å fortelle samtidig som vi fulgte kampen. Det er utrolig flott å følge en stor gutt på 8 år midt i tannfellingen som har så mye å fortelle og så mange tanker å dele! Mormor ble litt stresset når Orstad etter hennes mening tok livet litt for mye med ro, men så ble det mål og vi kunne juble! Vi fikk stor grunn til å juble mange ganger, hele fem faktisk! "De grønne" som vi kalte de, klarte bare to, så her ble det seier til Orstad - igjen. Denne gangen var det faktisk litt flere enn Daniel og jeg som så på, så nå tenker jeg publikum begynner å komme også!
Det ble litt sent, men så er det langhelg, og alle kan sove litt lene. "Takk for i dag, Daniel", sa jeg.
"Vær så god!", svarte Daniel.
Heia Orstad

Daniel koser seg med litt brus mens vi venter på at dommeren skal blåse kampen i gang.


Her er Daniel ivrig tilskuer - vi må stå på linja, ellers får vi ikke fulgt skikkelig med.

Hurra for 17. mai!

Andreas - er det rart jentene ville ha sprayet håret av han?

Ekteparet Sivertsen klar for folketoget i solskinn

Daniel gir alt i potethenting! Er føttene i bakken, tro?

Her har vi tre som er klare for å gå i tog!

17. mai gutten - klar for fest!


Dagen for meg startet tidlig med litt frokost og pynte med litt flagg. Så var det å sette nesa mot Kverneland, for der skulle hele familien Nygård gå i tog, og mormor skulle være fotograf. Der ble jeg møtt av tre pyntede og glade barn - og et hus som var helt strøkent! Der har Trude fått noen gener som på ingen måte kan komme fra mor si - jeg har aldri noen gang klart å gå fra et strøkent hus tidlig 17. mai morgen med tre små barn! Benjamin var tøffe - æd e tøffe - og var likt kledd som sin storebror! Sofie i nydelig rød bunad. Alle var glade og alle hadde noe å blåse i! Det hørtes! På Kverneland er det konkurranse om hvilken klasse som er flinkest til å synge i toget. Det var utrolig flott å høre alle som sang! Det gjorde nok mest inntrykk på meg når også de store i 6. og 7. klasse sang, og de sang fint! Trude og Svanhild gikk med 2. klasse - og om det ikke var 2. klasse som vant, så var det i alle fall de som hadde de flotteste forsangerene! Tenker vi sier de flinkeste også! Etterpå var det leker og pølse og is, og etterhvert ble det på tide for meg å dra hjem og få litt varme i meg! Så var det folketoget i Sandnes sammen med Tone og Torben, Andreas i tøff skinnjakke, og Sara i flott kjole! De fikk kjøpe - ja hva heter det - noe stoff som man sprayer ut av en boks. De sprayet farge på klær og fortau og til slutt så vi to unge jenter som bøyde seg ned for at Andreas skulle spraye håret deres! Andreas smilte og sprayet i vei - tøffe gutten! Det skal nevnes at fargen bare koster man vekk. Toget var langt, og etterhvert ble vi både kalde og trøtte. Men det var mye kjekt å se på også - trial sykler var nok Andreas sin favoritt. De var nå flinke også til å trikse med syklene sine! Så var det en halv time hjemme med føttene i varmt vann før kvelden ble avsluttet med koselig besøk til Synnøve og Svein! Jeg gjør et nytt forsøk med bilder, de kommer ikke der jeg vil, men det får stå til!
Ellers - i dag har jeg vært uten telefon og internett. Kjedelig! Fikk beskjed om at serveren min var for gammel og nå har jeg bestilt ny - og satser på at jeg får hjelp til å installere den! Alt skulle bli i orden til i morgen kveld, men så er det klart nå! Hurra en gang til! Serveren kommer om 5 - 6 dager, men nå haster det ikke med den!

Arbeid og filleselskap

Da jeg reiste til Spania sto gressklipperen og var til liten nytte. Men, mens jeg var der var Lars innom, og han har "magic hands" som Einar pleide å si. Han fant feilen, og nå er det bare å starte opp. Med en plen som hadde gress på 30 - 40 cm høyde var det absolutt på tide å ta den i går! Skrudde maskinen høyt og satte i gang. Jeg lover at det var arbeide! Så, når alt var klippet var det å gå over med ei rive, skru maskinen litt ned, og klippe en gang til. Nå ser det sånn høvelig ut, og det var ikke en dag for tidlig. Bilen trengte en vask også, så den ble tatt mens jeg likevel var ute. Premien for å være så "flink" er en god løpetur, så en dusj og så jåle seg for å gå i "filleselskap". Der lærer vi å vaske uten såpe, og med de fillene som vi kan kjøpe der så er det virkelig effektivt. Bare kaldt vann og fille - det anbefales! Jeg kjente de fleste, men så kom det en flott dame som jeg måtte hilse på. Da vi presenterte oss for hverandre ble det - er det..? Er du..? - og det var vi! Vi måtte rett og slett gi hverandre en god klem, for det er ingen overdrivelse å si at vi har noe felles! Vi hadde mye å snakke om og vi hadde det utrolig hyggelig! Det ble fortalt noen veldig koselige historier som jeg bare går og koser meg med i dag. Kvelden gikk som en røyk og vi var svært enige om at vi nok kom til å treffes flere ganger!
Det ble noe sent før jeg fant senga, og når søvnen tok slutt før fem i dag må jeg nok innrømme at i dag har jeg gjespet en del! Men plenen er klippet og bilen er ren - og i morgen trenger jeg ikke stå tidlig opp!

Alhambra og ferie

Så har jeg vært en uke i Casa Salen, og denne gangen sammen med Johanne. Det er ingen overdrivelse å si at vi har kost oss i søkk og kav - og det er absolutt ingen overdrivelse å si at vi har gått! Vi har gått til Torrevieja, og den turen tok vel to timer. Tilsammen gikk vi i over fem timer den dagen! Strålende sol og fint vær, og selv om vi hadde smurt oss litt, så ble i alle fall jeg solbrent i nakken! Så har vi gått til Cabo Roig, og det var bare fantastisk! Første dagen vi gikk dit ble himmelen virkelig svart, og det var fasinerende å se hvordan det ble mørkere og mørkere rundt oss! Vi kom oss inn på en restaurant og delte en flaske hvitvin mens regnet virkelig datt ned. De som har vært i Spania når det regner vet hva jeg snakker om! Hjemveien ble ganske så sørpete, og da tok vi oss et bad for sikkerhets skyld! Sjøen var selvfølgelig herlig!
Takket være flotte Johanne og mannen hennes Magne, hadde vi billetter til Alhambra i Granada. Vi hadde tenkt å ta toget, men Johanne klarte å overbevise meg om at vi kunne kjøre! Vi kjørte - med meg bak rattet! Ikke er jeg glad i å kjøre, og ikke liker jeg stor fart, men jamen klarte jeg det som bare juling! Johanne var utrolig flott, og bare var oppmuntrende og snill når jeg var stresset og måtte få ut litt frustrasjon. Vi klarte det! Fant fram, fant en parkeringsplass og var utrolig stolte av oss selv! Vi var så glade og stolte at vi måtte grine litt når bilen var vel parkert! Da var jeg ærlig talt ganske skjelven i beina også!
Vi fant lett fram, og det å bruke en dag på Alhambra var helt fantastisk! Jeg skulle nå være veldig flink å få til dette med bilder, men fikk det nesten helt til! De kom på toppen og ikke her, men pytt pytt - plutselig er det noen som lærer meg det også! Vi var i Granada på en fin tid av året, rosene sto i full blomst og det bugnet av nydelige blomster! Det var rett og slett vakkert å gå rundt på Alhambra! Vi hadde billetter til slottet klokken seks, så det ble litt sent før vi kom oss over i den gamle bydelen. Der var det også veldig fasinerende å gå! Vi skulle bare hatt bedre tid, og ikke vært så trøtte, for vi fikk ikke med oss kvelden der. Vi gikk og gikk, og tilslutt havnet vi i byen igjen, og fikk oss en pizza før vi fant senga. Finne et sted å sove er forresten veldig lett! Et kvarter etter vi hadde parkert bilen fant vi et hostal som tok 50 euro for et dobbeltrom. Greit rom, vi skulle jo bare sove! Så var det ut i halv syvtiden om morgenen - da møtte vi folk som gikk hjem fra fest! - og satte oss i bilen. Turen tilbake gikk enda bedre, for da fant Johanne en enda lurere vei! Det var herlig å sette seg på takterrassen i halv tolvtiden med kaffe og ferskt brød! Jeg har gangsperr i leggene fordi jeg har spent "gassbeinet" mens jeg har flydd lavt over motorveien i Spania!
I tillegg til at vi har gått mye, så har det også blitt mange gode pratestunder over et glass rødvin. Men vi får aldri gangsperr i kjeven, for vi er utrolig godt trent på å skravle!
Det var to glade jenter - vi blir ungjenter på 16 igjen etter en sånn uke - som satte seg på flyet hjem i går. I dag er jeg full av sol og glede, og sender mange gode tanker til flotte Johanne som delte så mange gode opplevelser med meg!