Natur og natur

Ryggen min er ikke helt grei om dagen, og som vi alle vet så er det bare en ting som hjelper mot vond rygg: bevegelse! Så da jeg våknet ekstra tidlig i går fant jeg ut at jeg rakk en fin tur rundt vannet før jeg skulle på jobb. Ute var det helt stille, lett duskregn og varmt og godt. Da jeg var kommet nesten rundt fikk jeg se en nydelig hjort som sto bare en god meter fra meg! Den hadde to små horn på hodet og sto og nappet litt i et tre. Vi hadde en slags kontakt et lite sekund, og det øyeblikket var magisk! Hjorten ble rolig stående og jeg sprang videre med en følelse av at jeg hadde fått en gave! Etter arbeidstid skulle jeg til fjells for å hente ned to fjellvandrere. Jeg fant en passende parkeringsplass på Brokke-Suleskarveien, og så var det til å vente. Det var jo flott der oppe, og jeg ville gå ut av bilen for å få bedre oversikt og kanskje få øye på vandrerene mine. Ut av bilen, lukket bildøra og så - BØØØØØØ!!! Der sto det en diger sau og bøet mot meg! (Det er bare de søte små lammene som sier BÆ!) Jeg lover - jeg brølte og løp villmann til andre siden av bilen. Sauen etter - og med høy lyd! Nytt brøl og lett firsprang fra meg, før jeg kom på det intelligente å komme meg inn i bilen igjen! Trygt inni bilen kunne jeg se opptil flere sauer som dyttet i bilen min, og de BØ'et i ett kjør. Jeg startet bilen og fant et annet sted å stå, og var egentlig veldig takknemlig for at det var bare sauene og meg der oppe! Jeg er veldig glad i naturen, og jeg er glad i å være ute i naturen, men det er enkelte elementer der ute som jeg egentlig klarer meg godt uten!

Viva Espania!

I natt har Daniel sovet her. Det kunne ikke passet bedre, for da var vi to stykker som satt benket foran TV'n i går kveld for å se VM-finalen! Vi var godt utstyrt med brus og godteri og da Daniel hadde lyst til å se sendingen fra den begynte, så gjorde vi det! Etterhvert ble jo jeg trøtt, og lurte virkelig på om jeg kunne klare å være våken helt til det var slutt. Jeg håpet at det skulle være avgjort til full tid, men nei da, her var det ekstraomganger også! Straffespark synes jeg er så i overkant fryktelig å se på - det er så spennende at det er ikke til å holde ut - så det ville jeg i alle fall ikke ha! Daniel derimot, syntes det sto godt til, og håpet egentlig på straffe også! Han sa så koselig at jeg kunne bare sove litt. "Bare sov litt du mormor, så skal jeg rope når det blir mål!" Herlig! Til slutt fikk jo som kjent Spania endelig det målet som vi ventet på, og da sto jubelen i taket her! Etterhvert så jeg at Daniel lo så hjertelig godt, han hikstet av latter! Jeg spurte om han var så glad for at Spania fikk mål. Men nei da, eg ler av deg mormor! Eg har aldri sett noen som hopper når de bare er heime i stuå si! Vi måtte selvfølgelig se premieutdelingen og se på når spillerene kysset pokalen. Vi måtte til og med inn på "TV2 dott n o" for å se han som ville stjele pokalen også. Så måtte vi ha en liten fotballprat mens vi pusset tennene før vi fant sengene våre. Å se VM finalen sammen med et barnebarn anbefales!

Rørlegger

I dag kunne jeg som kjent ikke bruke vasken på kjøkkenet. Når jeg så på elendigheten tenkte jeg at nei, nå må jeg ta tak i dette! Inn på "Gule sider" for å finne en rørlegger. Det var gode greier! I løpet av noen små timer sto det en ekte rørlegger på døra, bevæpnet med "rørleggersaker" i søkk og kav. Uten å syte krøp han på gulvet og ordnet røropplegget. Han mente det var en enkel sak, men fant etterhver ut at det var lekkasje både her og både der. Det er nok noen her i huset som har skrudd og ordnet litt for å stoppe den verste lekkasjen, tenker jeg, og det har jo fungert sånn høvelig. Han lovte å ordne opp i alt sammen før han gikk. Jeg måtte gå før han, og da jeg kom hjem fra besøk hos bestemor var alt i orden. Litt rot selvsagt, men ikke verre enn at litt rydding og vasking fikk kjøkkenet i henhold igjen. Jeg kan faktisk ikke huske at det noen gang har vært så herlig å tømme resten av teen i vasken, enn si la vannet renne før jeg fyller et glass. For første gang på mange år har jeg nå ingen lekkasje i kjøkkenskapet! Alltid noe å glede seg over!
Spania vant i går - enda mere å glede seg over!!

Noen ganger....!!

I dag var egentlig en fin dag. Den begynte godt med at "noen" hadde glemt å lukke døra til kjøleskapet i går kveld. Konsekvensen av det var at den slurken med tran som jeg tar hver morgen smakte ikke godt, for ikke å overdrive! Etter arbeide kjørte jeg til Orstad slik at Tonje kunne overta bilen for å kjøre på jobb, og jeg kunne få en herlig løpetur hjem! Det var så fint å løpe i lett regn, at jeg faktisk måtte ta en ekstra sløyfe rundt Stokki! Vel hjemme var det brev fra NAV. Da dalte humøret mange grader! De krever tilbake for mye utbetalt pensjon til meg, og det er de forsåvidt i sin fulle rett til å gjøre. Jeg skal ikke dvele for lenge ved saken, men at NAV i dette tilfellet har gjort noen feil - for eksempel ved å ved en feil stoppe all utbetaling til meg, samt gitt feil opplysninger - er ikke til å komme fra. Det som er så dumt er måten brevet er skrevet på, for det virker som om jeg er dum i hodet, og det er jeg da ikke! Jeg har lest det flere ganger, og forstår språket, jeg skulle bare ønske at de ordla seg noe enklere! Dessuten kunne de skrevet under med et navn og ikke som et vesen. Men dette var jo bare innledningen. Skikkelig kjedelig ble det da jeg skrudde på springen på kjøkkenet. Da rant vannet fint ut av rørene og rett i skapet! Ned på gulvet og på hodet inn i skapet. Så var det til å skru og vri, vannet rant og skitten ble jeg. En skrue?m lokk? datt i bunnen av skapet også, og da kjente jeg at jeg hadde lyst til å legge meg ned og grine! Men, jeg fant ut at her var det en pakning som var helt oppløst og jeg lette virkelig etter en ny. Selvsagt lå det ingen i huset her. Jeg fant noe annet som jeg kunne bruke i nøden, men det var ikke snakk om at jeg klarte å skru rørene fast i hverandre! Jeg mangler rett og slett muskler - eller kanskje teknikk. Sint, sur og oppgitt ringte jeg til Tone. Det var det lureste jeg kunne gjøre! Hun er ekspert på å høre på klager, og samtidig si det rette! Dessuten så kunne Torben komme i morgen og se på det! Hurra! Nå kan jeg ikke bruke vasken på kjøkkenet, men det er sannsynligvis bare til i morgen. Egentlig har jeg så mye kjekt å tenke på om dagen at jeg slett ikke skulle la meg affisere av en liten kjøkkenvask, men sånn er det. Nå har jeg meldt på mormor og Andreas og Sara på Knøtteleir på Himmel og Hav! Det gjelder å gjøre noe kjekt som avslutter dagen!

Det skal ikke gå an!

Tonje skulle være på Orstad i dag, så da var det å dukke ned i fryseren etter litt fisk til middag! Mens den tinte tenkte jeg å sykle til Helgø for å kjøpe kaffe. Kaffe på "tebud" er gode greier! Sykle til Helgø er jamt over oppoverbakke, og noen ganger er det av sykkelen for å trille den opp de verste bakkene. Da kan man glede seg til hjemturen, for da er det bare å renne nedover nesten hele veien! Jeg handlet både det ene og det andre, og pakket sykkelen sånn høvelig. Skulle jo bare sitte i ro og nyte turen hjem. På med hjelm og så til å sykle. Det kjentes litt rart ut, og da jeg noe motvillig gikk av sykkelen så jeg at bakhjulet var punktert! Det skal virkelig ikke gå an! Da ble det å tusle og gå alle de gode nedoverbakkene helt hjem! Ikke kjekt i det hele tatt! Eivind skrev en gang om at han hadde et gen som gjorde at han bare ga helt opp noen ganger. Det genet har jeg også skjønner jeg, for jeg satte bare sykkelen i garasjen og håper at den kommer på bedre tanker der! Så var det på med kortbukse og joggesko og en joggetur rundt vannet. Det er ingenting som kan snu dårlig humør som en liten tur med joggesko! Vel hjemme var humøret godt, og jeg ser noe lysere på å ta fatt på sykkelen. I alle fall ser jeg lyst på det at jeg må spørre noen om hvordan jeg griper dette an! I morgen kanskje?

Sove hos mormor

Andreas og Sara har sovet hos meg fra lørdag til søndag! Gjett om vi har kost oss! Jeg hentet de på Klepp lørdag ettermiddag, og jeg skal si det var to glade og fornøyde barn jeg hadde i bilen. Da vi kom hjem var det egentlig tid for å lage pizza, men jeg forstod at de var ganske sultne så vi kunne ikke vente så lenge. I kjøleskapet var det kalde pannekaker og de gled ned på høykant!! Jeg sa at jeg var så glad for at de skulle være hos meg en hel natt, og Sara sa at jeg var jamen heldig som hadde de- "For da trenger du ikke være helt alene, mormor!"
Så sant, så sant! Jeg hadde kjøpt ganske mye jordbær, og serverte de sånn som jeg har minner om at jeg fikk lov å spise hos bestemor i Fredrikstad. Man setter fram en skål med sukker, og så dypper man bæret i sukkeret før det går i munnen. Jeg lover - det var en suksess! Etterhvert ble det nok en liten finger også som gikk i sukkeret, men pytt, pytt, lørdag er lørdag. Det ble bare mormor som spiste pizza den kvelden, for magene til Andreas og Sara var ful nokle av pannekake! Nå har jeg nok av rester i fryseren!
Etter TV og film var det sengetid, og det er utrolig hvor flinke de er! Pusse tenner og vaske seg gikk som ingenting. "Om morgenen må vi vaske ansiktet også, for da våkner vi så godt, sier mamma!" De kan alt! Det er et privilegium å få sitte på sengekanten og prate litt, og synge godnatt sang for hver især! De var nok trøtte, for det gikk ikke lenge før det var to som sov sin søteste søvn!
Før klokken var fem i dag kom en liten Sara og ville sove hos mormor og tante Tonje. Hun var iskald, og sovnet som et murmeldyr med de kalde føttene på mormors mage! Koselig. Tonje hadde tidlig vakt, og måtte opp før seks. Senga er nok god så tidlig om morgenen, for mobilen blir sjekket hvert femte minutt - det gjelder å sove lengst mulig uten å forsove seg! I dag (igjen) klarte hun det kunststykke å hive? miste? dytte? mobilen i veggen! Det blir en del lyd av det, så jeg blir jo lys våken. Sara derimot lot seg ikke affisere, og sov som en liten prinsesse på mormors pute. Etterhvert våknet de små, og da var det tid for å ståopp. De fikk de ønske seg pannekaker til frokost og det skal jeg si smakte! Jeg hadde lovet at de skulle få se film om morgenen, så det måtte vi jo gjøre. Nesten som hotell! Senere tenkte jeg at jeg skulle lese for de, men da hadde de satt i gang med en morsom lek på terrassen! De lekte og koste seg helt til det var på tide å gå ned til toget, sånn at de kunne få ta toget sammen med mor og far til Klepp! En perfekt avslutning på en flott helg!

Pannekaker og jordbær med sukker er ikke å forakte!

Film på tante Tonje sitt rom hører med, men i dag var det så kjekt å leke ute at det ble ikke tid til å se hele filmen!

Kjærlighetsspråk?

I går var jeg så heldig at jeg skulle hente Sara i barnehagen, og så skulle det bare være Sara og mormor noen timer! Fantastisk koselig med ei lita jente som finner hus til skrukketroll, leker med det, og forteller mormor mange ting! Vi fant ut at det ville være en god ide å fylle et stor plastbalje med vann, så kunne hun vanne blomster, kjøle ned bena sine og hvis skrukketrollet trengte vann var det mer enn nok til det også! Etterhvert kom Espen og Tonje, og da ble det enda kjekkere å være Sara, for da ble det både spill og puslespill! Etter arbeidstid kom Tone og Torben også og da ble det middag. En ting er sikkert - det blir garantert mye latter og moro der Tone er! Torben fant nok ut at hun måtte kjøles litt ned, så han tok resolutt hele Tone og plasserte henne i badebalja! Hun ble søkkvåt, til stor jubel for resten av oss! Inspirert av jubelen tok Tonje det nesten tomme vannglasset sitt og tømte på Espen. Mulig det ikke var noen genistrek, for den slags vannkasting må jo hevnes, må vite! Han kunne jo ikke være dårligere enn Torben, og det var masse vann igjen i balja så her var det bare å løfte, hale og dra en hylende Tonje! Oppi karet med henne, og ikke bare oppi - han sørget for at hele hodet kom godt under også! "Espen, eg har nyvaska hår!" hylte Tonje, men Espen som har gjort det ganske klart at han liker Tonje uavhengig av håret, så ingen grunn til å ta sånne smålige hensyn! Tonje så ut som en drukna katt, og Espen spurte så fint - "Kari, har du et håndkle? Eg è litt våt på hendene!" Der hadde jeg en datter som var søkk våt fra livet og ned, og en annen som en drukna katt! De er fantastisk herlige alle barna mine, men jeg vil påstå at de har et litt sært kjærlighetsspråk!

Her ser vi ei lita søkkvåt jente, med en stor og sterk type som viser hvem som er sjefen!

Våt eller ikke - hun kommer seg på bena!

Siste bilde i "badeserien" ble strøket av sensuren. Her er heller et bilde av de to lykkelige, tørre og nyforlovede!