Familie og slitte joggesko

Skummelt - skummelt

2011-11-01T02:59:00.000-07:00

I går da jeg kom hjem fra jobb og handletur sto sykkelen til Eivind utenfor. Det var jo veldig kjekt å få et lite, uventet besøk på en vanlig mandag! Jeg hadde kjøpt med meg to stykker fersk torsk, og dermed ble det god middag på oss også! Jeg skulle ut og løpe en tur, mens Eivind ruslet for å handle litt melk og bacon, slik at vi fikk oss et herremåltid med fersk torsk, hvit saus og bacon!
Men så - under middagen så ringte det på døren og der sto det noen skrekkelig skumle personer som sa "knask eller kne". Heldigvis så hadde jeg sørget for litt knask, for jeg vet jo veldig godt at de to skumle er så kjempesnille og greie inni. Det var bare utenpå det var skummelt! De måtte jo inn så jeg fikk tatt bilde av de - og onkel Eivind spurte om de ikke ble redd for å se seg selv i speilet når de var så skumle! Men nei da, de var skumle og tøffe så det gikk godt!
Her er de skumle personene:
Selv om de er skumle så er de veldig greie - og det var vanskelig for de å ikke smile! Godungene mine!!

Morgenstund med joggesko

2011-10-31T10:38:00.000-07:00

For en tid siden så var Trude i Amsterdam og løp halvmaraton. Spreke jenta! Hun kom etterhvert på den geniale ideen at både Tone og hun og jeg skulle ta oss en tur og løpe rundt Frøylandsvannet. Det skal visst være rundt 18 km. Jeg må si jeg syntes det hørtes noe langt ut - det er flere år siden jeg sprang rundt 15 km, så jeg var litt i tvil om jeg ville klare det. Tone, fighteren, var klar som et egg, og jeg kunne vel egentlig ikke være værre. Dessuten så er det bare så utrolig kjekt å løpe, og sammen med jentene mine kan det vel egentlig ikke bli bedre! Vi avtalte å starte klokken 8 søndag morgen. Lørdag ettermiddag husket jeg at vi skulle stille klokken, så jeg spurte om vi ikke burde starte halv åtte - da var jo kroppen vår innstilt på halv ni. Jo da, det var greit.

Halv syv søndag morgen tikket det inn melding fra Trude. Hun var lys våken og klar til langtur! Tone var klar hun også, så klokken 07:00 startet vi fra meg. Trude hadde med vann til alle, og hun hadde hodelykt så vi kunne se. Startet i småmørket altså. Jentene tok ut i et drepende tempo, men var snille og satt ned farten sånn at jeg ikke ble utslitt før vi kom til Kverneland. Været var fint og skravla gikk, og vi sprang mot dagen. Det var rett og slett utrolig kjekt! Fra Bryne så er det grusvei og skog, så vi hadde gjemt det beste til slutt. Jeg skal gladelig innrømme at når det var noen kilometer igjen, så var jeg dyktig sliten i beina, mens de to andre kvitret at nå er vi snart fremme! Trude sjekket med den flotte klokka si, og Tone optimistisk som alltid, slo glatt av et par kilometer for meg! "Nå er det bare 3 kilometer igjen", sa hun - men hun lurte ikke meg, for jeg visste at det var minst 5! Men, sånn småprat er god for humøret, og når humøret er godt, så går bare bena! Trude med den flotte klokka langet ut de siste kilometerene, Tone hang på og jeg var liksom "desserten" der jeg kom til sist. Opp siste lille bakken - utslitt - men så, der var det jamen krefter igjen til å lange ut helt til slutt! Gjett om vi var fornøyd med oss selv?! Vi måtte ta noen skrytebilder, og riktig skryte av oss selv! Særlig var jeg fornøyd med at det gikk bare et lite minutt før puls og kropp var helt på plass igjen. Det er helt sikkert at suksessen må gjentas - men ikke for ofte - da blir vi bare så stolte av oss selv at det blir rett før vi tror vi er noe!! Noe annet er at etter en sånn tur så kommer ofte spørsmålet - hvor lang tid brukte dere? Det er feil spørsmål - og jeg har ikke peiling. Rett spørsmål er - var det kjekt? Ja - kjempekjekt!!

Hverdag

2011-10-21T02:23:00.000-07:00

Nå er det virkelig lenge siden jeg har vært innom! Jeg har flyttet til "slottet mitt" på Klepp og synes det er herlig med mindre plass og hvor alt er rimelig nytt - og ingenting lekker!!
Det har vært en travel tid, men uhyre kjekk tid med gode hjelpere og gode råd! Etter en uke eller vel så det fant jeg ut at nå måtte jeg gjøre noe med vinduer og gardiner. Det som hang oppe var ikke helt innenfor det jeg liker best, så det ville jeg skifte ut. Jeg handlet inn gardiner og persienner og gardinstenger og verktøy og da jeg skulle gå ut av butikken med et uhåndterlig lass, var det to snille damer som forbarmet seg over meg og hjalp meg til å få bedre tak. Jeg tenkte at det å skru opp dette var noe som jeg burde og måtte og skulle klare alene. Jeg kan da ikke være helt hjelpesløs heller! Men, så er det det at etter at jeg var så syk, så har jeg ganske dårlig balanse, og kombinert med stive nakkemuskler ville det si at når jeg sto på en stol for å skru så gikk jeg rett i veggen! Skruene datt selvsagt ned og alt var egentlig pyton! Men, når nøden er størst er ikke Tone mange minutter unna -"eg komme om ti minutter - har du vin?" sa barnet! Da gikk det unna - Tone skrudde og jeg var handtlanger. Tone trengte "den med tal på" og fikk den. Etter litt avansement ble den forfremmet til " den som vise' elleve" - og etter at hun nesten var blitt utlært snekker ble den jamen til en tommestokk! Alt fikk sin plass og jeg ble veldig fornøyd. "Nå er det blitt mor her", sa Tone. Det var nydelig å gå ned og se på stua mi nesten morgen!
I dag er det ganske rolig dag, så nå tenkte jeg at nå får jeg henge opp bilder. At det var en sånn utfordring visste jeg faktisk ikke! Vi har jo alltid vært to, og alt går mye lettere når man har en annen som kan være med å se! Jeg har mål og spikret, dratt ut spiker og vært veldig misfornøyd! Jeg har målt feil, og hengt opp feil, og på toppen så var det dette med balanse da. Nå har jeg nettopp gått ned av skammelen, rullet over puffen og i gulvet - nå er det nok! Nå får det henge som det henger. Etter hvert får jeg besøk av både den ene og den andre og nå satser jeg sterkt på gode råd og sikkert litt hjelp også med spiker! Jeg kan mye her i verden, men stå på stoler og se oppover, nei det er virkelig ikke min greie!

Premie

2011-06-09T11:04:00.000-07:00

I dag var det en liten gutt som skulle inkassere en premie. Det var forsåvidt mormor som hadde foreslått premien, nemlig å sove i mormor sin seng - da ble det en premie for mormor også! Det gjelder å være litt lur! Så jeg kunne hente en glad gutt i barnehagen. Han var helt klar, og hadde pakket bagen sin med bøker, bamser og pyjamas. Alt i orden. Jeg hadde først vært hos tannlegen, og som den skravla jeg er, så hadde jeg selvsagt fortalt hvor heldig jeg var som skulle ha en liten gutt hos meg hele natta! Da fant de ut at jeg skulle få en flott, ny og blå tannbørste til barnet! Så i bilen fikk han den, og vi var veldig enige om at det vanskelige papiret skulle vi få av hjemme. Da vi nærmet oss huset sa barnet: "Er det mye rot hos deg, mormor?" Jeg lover - jeg snudde meg rundt og kikket på om det virkelig var mitt barnebarn som sa dette! I alle fall så svarte jeg at det var ganske ryddig, så det skulle nok gå bra! Vel inne sa han at jo, her var det ryddig. Kjøkkenet også var ryddig! Så gikk han litt rundt og der var det: "Mormor, det ligger et skjerf på stolen i stua! Det er rot." Jeg måtte jo si meg enig i det, men la til at det var så lite, at det trengte vi ikke bry oss om. Heldigvis var han enig! Jeg sa ingenting, men jeg husker et annet lite barnebarn som fortalte meg at "mamma lærte meg å rydde da jeg var baby, og så husker jeg det bare alltid!" Jeg tror jamen han her har fått samme lærdom av sin mor! Eller far?! Senere laget vi middag, vi har sett på barneTV og vi har ligget på gulvet og lekt. Nå ligger barnet og sover sin søte søvn, jeg sitter her og føler meg rik og kan berolige alle med at det var ikke noe problem for han å forlate lekene på gulvet for å legge seg. Mormor har ryddet leker så de er klare til i morgen!

Hage og klage

2011-05-26T03:08:00.001-07:00

I dag husket jeg hagen. Den må jo gjødsles. Jeg syntes nok at gresset vokser litt sent, jeg trenger jo bare å klippe plenen en gang i uken! Jeg tok den i går etter joggeturen, og det var ikke mye det vistes at jeg hadde klippet! Den skulle vært gjødslet i april tror jeg, men nå er det mai og å husket jeg det! Det var regnvær også, så alt lå godt til rette. Innen jeg var klar til å gå ut, ble jo været fint, men hagen skriker etter at noen tar et tak der nå, så jeg måtte ut uansett. Langs bedene er gresset ca en halv meter høyt, og løvetannen har herlige dager! På med arbeidsbukse, gummistøvler og så tok jeg med et sitteunderlag sånn at jeg kunne sitte på knærne uten å bli våt, og til slutt tenkte jeg at jeg skulle bli skikkelig og bruke hansker. Etter å ha gravd, klippet og revet opp ting og tang i noen minutter gikk hanskene. Det er umulig å jobbe uten å kjenne jord og gress! Neglene får bare bli svarte, og en og annen meitemark kan jeg ikke bry meg om. Så var det noe litt lenger borte som jeg skulle ha tak i, og da ble jeg våt og skitten på knærne. Etter å ha ligget på knærne en stund, var det på tide å tømme bøtta med ugress i den brune dunken. Da jeg reiser meg opp, kjenner jeg jo selvsagt at dette er ganske vondt i ryggen. Du og du så mye jeg fikk å klage over! Sulten ble jeg også! Jeg tenkte litt på om dette var arbeide som barnebarna kunne pusle med for god betaling? Nei, jeg fant ut at det var nok litt for tungt og kjedelig for de ennå, de får komme og spise vafler og kose seg som de pleier! Så var det ryggen - som vel alle vet er ryggen til for å brukes, så det var altså ingen trøst å få der! Jeg var litt streng med meg selv - ikke fikk jeg lov til å gå inn å spise heller! Etter hvert kunne jeg se litt svart jord, jeg kjente god lukt fra noen blomster og sannelig kom det noen solstråler også! Da må jeg nok si at livet ikke var så verst, likevel! Det er sikkert ingen som kan se at jeg har gjort noe i det hele tatt, for det er enormt mye som står igjen, men nå er det litt bedre noen steder, jeg har fått meg mat, og sannelig rekker jeg en joggetur også før jeg blir hentet for å gå på besøk til min gamle, kjære svigermor! Neste gang det regner, da skal jeg gjødsle! Helt sikkert. Nesten,

Rydding?

2011-05-05T08:34:00.001-07:00

Det er vel etterhvert vel kjent at Eivind og Olia har levert fra seg et passelig flyttelass i huset her, og om ikke lenge kommer det litt - eller mye - til. Alt deres står vel plassert og helt ute av veien for meg, men så var det en lur datter jeg har som fant ut at jeg kunne jo så smått begynne å pakke ned alt i bokhyllene i peisestua nå. Hun hadde oppbevaringsplass for meg, så det var bare å sette i gang. I dag satte jeg i gang. Alternativet var å gå ut i hagen, så da ble det et lett valg! Men, når jeg begynner å ta ned med tanke på å kaste, så får jeg problemer. Oskar Braaten, kan jeg virkelig kaste de bøkene? Alle gamle videofilmer - nei de må stå. Gamle kart - må stå. Jan Kjærstad, ikke lest -må stå. Alt med tanke på at Eivind stakkar må ta avgjørelser her. Men mye kom ut av hyllene, og noe ligger i søpla og noe ligger pent i en eske. Tanken var å forlate hyllene tomme så de kunne sette bøkene sine på plass selv, men nei da, jeg kan jo ikke dy meg! Jeg begynte forsiktig å åpne en eske, og der var det bøker! En eske til - bøker! Jeg må si at jeg fikk litt av den følelsen jeg hadde da jeg som liten jente var med foreldrene mine til Nord Norge. Far var med på en stor øvelse, og familien var med som et lite vedheng. Et av de stedene vi bodde, var på en nedlagt skole ved Skibotn. Der var det et skolebibliotek hvor jeg kunne gå så mye jeg ville! Den følelsen av å være omgitt av så mye bøker tror jeg nesten må være som å kjenne en smak av himmelen! Sånn hadde jeg det i dag også - jeg løftet ut bøker og satt de i hyller, og nøt lukten av bøkene samtidig som jeg nøt tanken på at nå står de her hos meg og jeg kan faktisk lese noen av de! Nå vet jeg at Eivind har stålkontroll på bøkene sine, og de skal stå i et skikkelig system, så jeg kjenner jo litt hjertebank med tanke på at jeg har satt de feil. Men, jeg var ren på hendene når jeg drev med de, hyllene ble vasket og på sikt så skal de nok få stå nøyaktig sånn som Eivind vil. Det er bare en brøkdel som står i hyller nå, men jeg har funnet meg både Johan Borgen og Krig og Fred så nå kan resten få stå i fred for meg - en stund!

Påsken min

2011-04-27T09:53:00.000-07:00

Denne påsken begynte egentlig litt da jeg var hos Tonje i Martin! Da var det litt ferie og mye kos, og lørdagen startet jeg klokken 04.30 om morgenen for å reise hjem til Ganddal. På Sola sto Tone og hentet meg og etter et nødvendig innkjøp av poteter og egg var jeg hjemme i egen stue. Da jeg hadde vært hjemme en halv times tid,var det å sette seg i bilen for å hente Eivind og Olia som kom fra Bergen, og så var det bare til å fortsette med kos og glede! Som vanlig når det er påske, så må vi ut på tur! Denne påsken var jo bare helt fantastisk da vi kunne våkne til sol og strålende vær hver enenste dag! Vi gikk en liten tur, uten niste, på Sele. Av den turen lærte vi at vi går bare aldri på tur uten niste! Litt mat og kaffe og snop og frukt og "Rett i koppen" og you name it er helt nødvendig! Onsdag tenkte vi å gå til Bynuten, men da vi kom litt sent avgårde i tillegg til at vi nok valgte en litt lang kjøretur for å komme til parkeringsplassen, ble det til at vi gikk et godt stykke mot Bynuten, men tok til vett og snudde slik av det ikke ble sene kvelden før vi var hjemme! Vi nøt det flotte været, herlig natur og mange gode "frukt og sjokoladepauser".
I år kunne vi legge den tradisjonelle pølseturen til Hellestø. Tonje og Espen er jo i Martin, men ellers var vi alle mann alle! Været var så herlig at det var bare en glede å være ved stranda! Der kunne vi tenne bål og der kunne vi steke pølser på pinner som vi hadde tatt med hjemmefra! Små og store lekte og koste seg, og Sofie som egentlig hadde nok sår på bena, klarte jamen å skjære seg litt i tåa! Vi hadde med plaster og såret ble stelt etter alle kunstens regler. Det varte forresten ikke lenge før plasteret gikk av -det var ikkje vondt lenger!

I alle år har det vært sånn at når det er påske, så må et utvalg av ungene mine bade! Et lite håndkle er altså alltid med i sekken! Dette året var selvsagt ikke noe unntak, og når været var så herlig så skulle det vel være lett å dukke seg? Nå ja, været var herlig, men vannet var virkelig iskaldt! Tone gikk uti med så besemte skritt at vi skjønte jo at hun definitivt ikke ville gi seg! Eivind etter, og de var begge under vann! Da de kom opp skjønte jeg at jeg måtte faktisk uti jeg også, det så virkelig så kjekt ut! Jeg tuslet uti og tenkte ingen skulle se meg, men der kom forsyne meg Tone en gang til! Hun ville holde meg med selskap! Vi telte til tre, og under med oss! Iskaldt!!! Men, den gode følelsen du får når du går i land, den kan ikke betales med penger!

Søndag hadde vi ikke så store plane, men så ringte Tone og så skulle vi til Ølberg. Lars og Torben hadde andre planer den dagen, men vi andre tok med pølser og grill og la i vei! Det blåste så kaldt på Ølberg at vi satte oss i bilene og dro til "Påskeplassen" i stedet! Der, på Bråsten, var det herlig og varmt og siden vi var noe sent ute, så gikk vi bare noen skritt fra bilen. Vi stekte pølser og Tone fortalte "sannheten" om seg selv: Hun er nemlig "Tonerose" som sov i hundre år før prinsen kom! Gjett om det var noen små som hadde mange spørsmål og kommentarer! Ingen trodde på det, forsåvidt, men det sier vi ikke til Tone!

Siden vi hadde gått flere noe lengre turer, så valgte vi Dalsnuten som en passende tur lørdag. Tror jeg. Jeg går visst litt i surr med dagene, men det er helt greit, for når det er ferie og sol og glede, så er det lett å glemme hvilken dag det er! På turen opp til Dalsnuten fikk Olia øye på en lite firfisle og kastet seg med dødsforakt etter den! Det er jamen første gang jeg ser noen som fanger en firfisle oppi capsen sin! Jeg tok bilde, men det er umulig å se dyret i lua! Vi fikk se på den før hun forsiktig slapp den ut i skogen igjen. Vi er nemlig snill mot dyrene!
På vei opp fant Eivind ut at han kunne bade i det lille tjernet som ligger der, og nå nå kunne han virkelig nyte å ligge i vannet! Det er der trikset ligger: Du bader først i iskaldt hav på Hellestø og Sele, og etter det blir alt annet bare barnemat!

Nå kan vi kose oss med mange gode minner fra en herlig påske, og så kan vi se på bilde av Eivind som nyter et bad og så kan vi glede oss til masse bading i sommer!

Studentenes hverdag

2011-04-14T07:20:00.000-07:00

Nå har jeg vært her i Martin hos Gina og Tonje noen dager, og jeg skal love at en students hverdag ikke er noe latmannsliv! Jeg må først forsikre om at vi har det svært koselig sammen, men de jentene er jamen disiplinerte! Det er ikke sånn at det er noe lesefri fordi om det er lørdag eller søndag her nei! Jeg oppsummerte en vanlig dag for de her en morgen, og de kikket på hverandre og ble vel egentlig skjønt enige om at det var vel ikke så rart at de er slitne! Det siste de gjør før sengetid er å bli enige om når de skal stå opp. Klokken syv er det vanlige, men noen dager kan de unne seg å sove til halv åtte! Så er det frokost, havregrøt, og så er det noen timers lesing! Ofte må de på universitetet, og da går de dit. Etter lunsj så er det lesing igjen, til det blir tid for middag. Nå som jeg har vært her, slipper de å rydde av bordet, så de kan få et kvarters pause før de - ja riktig - kaster seg over bøkene igjen! Jeg hører jo at de snakker, men det kommer ikke et ord ut av munnen som ikke er fag! Som bildet viser, så er de ganske konsentrert!Hvis det er noen som reagerer på at Mac'en står oppe, så har jeg sett på den og der sto det bare glukose, og diabetes og masse andre flotte ord. Ikke noe morsomme filmer på YouTube der, nei!
Etter at lesingen er slutt for dagen, gjerne rundt åtte, kryper vi alle opp i senga til Tonje og ser på et eller annet tanketomt program fra TV Norge eller noe. Da er det full avslapping, mye lått og løye og typisk fnisete jenteprat helt til klokken passerer ti. Da er det tid for tannpuss og så er det til å sove for å være klar til neste dags lesing! På toppen av det hele har de flyttet fra den gamle leiligheten og bor nå i en foreløpig leilighet. Flyttingen klarte de på èn dag rett etter eksamen, og nå har det vært full utvask av den gamle leiligheten slik at de kan levere nøkkelen og si seg ferdige med den! Her de bor nå er det nytt og fint, men siden det er en forløpig løsning så består møblene av hver sin seng, skrivebord, skap, et kjøkkenbord og fire kjøkkenstoler! Men, de er utrolig flinke til å lage det koselig men litt bilder i vinduet, duk på bordet og de har jamen kjøpt en blomst også! Jeg er stum av beundring - og nå mens jeg skriver står de på kjøkkenet og mekker herlig biff til middag! De er ferdige med en del prøver og en eksamen, og nå, i midten av april, kan de se fram til den aller første lesefrie helgen etter nyttår! Det har de fortjent!

Stedsans - endelig!!

2011-04-11T08:24:00.000-07:00

I dag etter frokost skulle jeg prøve meg på en løpetur mens Gina og Tonje leste. Noe de forøvrig gjør hele tiden. De viste meg løypa i går så jeg hadde godt håp om at jeg skulle finne fram. Ut av huset er jo lett, og så er det å memorere. Svinge ved gult hus, gå over veien her og så opp bakken. Jeg ble litt usikker da jeg ikke så blokken hvor de bodde i før, men etter å ha løpt litt lenger så jeg jamen den også. Så var det inn i skogen, og da måtte jeg virkelig konstentrere meg! For sikkerhets skyld tok jeg et lite overblikk, og fant noen fjell i det fjerne. Den retningen skulle jeg når jeg skulle finne tilbake til sentrum. Det er alltid godt å ha retningen i orden, synes jeg! Det var like godt å løpe i skogen i dag som i går, og som en liten premie så jeg et lite brunt dyr - rotte? stor mus? - som løp og gjemte seg. Det var faktisk bare noen få ganger jeg måtte løpe litt fram og tilbake fordi jeg ikke var helt sikker på hvilken vei jeg skulle ta. Jeg innrømmer glatt at jeg følte meg ganske stolt da jeg klarte å finne hele runden i skogen, og veien ned til sentrum igjen! Jeg løp så fornøyd av gårde og var så i mine egne tanker at jeg faktisk klarte å løpe et stykke forbi inngangen til blokka! Hovmod står for fall!
Etter lunsj skulle jentene på skolen og jeg skulle i butikken. Jamen klarte jeg det også! Jeg gikk en liten omvei, men det var bare fordi jentene gikk den veien på lørdag da de skulle vise meg litt rundt. Ikke kunne vel jeg huske at det var en omvei! Jeg fant butikken og fikk handlet både epler og bananer, og til overmål så klarte jeg å lage middag til de kom hjem også! Nå er det kanskje ikke noen stor greie at en gammel husmor klarer å lage middag, men det ble en utfordring fordi komfyren ikke var helt på mitt lag. Det er ikke alltid like greit med all teknologien - og en bruksanvisning på slovakisk er ikke min sterke side! Ikke fant jeg den heller.
Nå er eplekaken ferdig - uten egg og bakt i ildfast form siden kakeformen ligger igjen i den forrige leiligheten! Da er det på tide å sette på kaffen og så blir det hva klatremus sier en hyggelig dag!

I Martin

2011-04-10T06:24:00.000-07:00

Da fikk jeg endelig kommet meg til Tonje i Martin! Etter en grei flytur ventet første utfordring - drosje. Jeg skulle ta drosje i tre timer, og var ganske spent på hvordan det skulle gå! Jeg mener, sitte i baksetet på en drosje som ble kjørt av et fullstendig ukjent menneske i tre samfulle timer! Kanskje kjørte han både fort og gale også! Som kjent blir de fleste av bekymringene vår ikke noe av, så også denne! Turen gikk kjempefint og det var ikke noe problem å slappe av, se ut av vinduet på natur, rare hus og ja, noe helt nytt! Her i huset ventet to strålende jenter på meg. De hadde nettopp flyttet inn i denne midlertidige leiligheten, og hadde virkelig jobbet for å få ting og tang i orden! Etter en god lunsj gikk vi ut på storhandel. Jentene er så flinke og handler mat for en uke av gangen, så det var ikke et lite lass de dro med seg hjem! Så var det lesetid for de to studentene, og jeg tenkte jeg skulle ta litt over gulvet. Men, såpa til gulvvask sto fremdeles i den gamle leiligheten. Da ble det oppvaskmiddel i bøtta, og det gikk greit det også! Vi lager ikke tingene vanskeligere enn nødvendig! Gina laget en herlig kyllingrett til middag, og som vanlig begynte øynene mine å ramle ned i halv elleve tiden! Jeg lover at det var en mor som sov enormt godt i natt!
Jeg våknet selvsagt tidlig, men siden disse to jentene ikke ville ta imot tilbudet mitt om å ta en joggetur før frokost, så ble det en rolig morgen. Vi skulle være i kirken klokken ti, så jeg ser jo at den joggeturen måtte bli i syv -halv åtte tiden, noe som kanskje ikke er helt deres stil!
Tonje tok bilde av oss mens vi koste oss med frokosten:

Vi var veldig klare til å gå i kirken før ti, og siden de nå bor omtrent midt i byen, var vi på plass på fem minutter. Gudstjenesten er på slovakisk, og i dag fikk vi alt som skjedde oversatt "på øret". Tonje var kjapt ute og tok bilde av oss, og selv om jeg ikke har den helt store fotomodell looken, så må jeg jo vise hvor enestående det var! Gina er jo fin!
Det var virkelig en opplevelse å være der! Vi satt på noen veldig harde benker, men siden gudstjenesten her nede er slik at menigheten reiser seg opp hele tiden, gjorde det ingenting!
Det var barnedåp i dag, og som mor og mormor fikk jeg jo selvsagt gråten i halsen! Etter dåpen tok presten lille Samuel og ikke bare løftet han opp, men gikk nedover midtgangen med han, slik at alle skulle se det nydelige lille barnet.
Hjemme varer vel en gudstjeneste en times tid, men her var de ferdige med all lesing av tekst etter en time! Etter gudstjenesten tar man de nærmeste i hånden, og heldigvis fikk Tonje gjort meg oppmerksom på det, slik at jeg oppførte meg skikkelig.
Utenfor kirken fikk jeg hilse på Brenda og Larry, og flere av de amerikanske vennene til Gina og Tonje. Det var jo utrolig hyggelig å hilse på dem, og jeg klarte meg neimen ikke så verst på engelsk heller! Nå kan vi glede oss til å treffe Brenda og Larry igjen den 6. august! Fantastisk flotte mennesker!
Vel hjemme var det å få på seg treningstøy, og så tok de meg med på en flott joggetur. Endelig fikk jeg kjenne på å løpe i sol og varme, og til overmål hadde de en løype på herlig underlag i skogen! Nå håper jeg jo at jeg skal klare å finne frem, slik at jeg kan ta den turen alene!
Nå sitter jentene bøyd over bøkene og jobber som helter! De har det virkelig travelt og er slitne som juling! Jeg, som er på ferie kan sitte og kose meg, lese litt, strikke, se en film - og siden all såpa ligger igjen i den gamle leiligheten kan jeg ikke vaske heller, så jeg nyter deilige dager! Men, jeg har invitert de ut på middag i kveld - litt premie har de fortjent, så flittige som de er!

På'an igjen!

2011-03-25T01:08:00.000-07:00

I går ventet jeg storfint besøk av Eivind og Olia som skulle komme med stor leiebil og store deler av flyttelasset sitt! Få besøk er jo alltid en stor glede, og jeg hadde det travelt med ikke bare å få alt i stand, men også gjøre ferdig middag til oss. Til overmål tenkte jeg at jeg skulle bake kake, og siden kaker ikke er det Eivind er mest glad i, så ville jeg jo bake en av de to som han virkelig liker! Det gikk svært godt, kaken hevet seg og så virkelig god ut! Jeg hadde sett litt fort på oppskriften, så da jeg skulle lage fyll manglet jeg en pose med vaniljesaus. Jeg hadde liten tid, og mye på programmet, men tok meg likevel tid til å sykle opp for å handle inn det nødvendige. Det var ikke måte på hvordan alt la seg til rette, slik at jeg rakk alt jeg skulle og kunne ta i mot to kanskje litt slitne gjester fra Bergen. Vi bar inn det meste fra bilen og satte oss for å spise - og det var to sultne som satt seg til bords! Ingenting er så kjekt som å servere middag til folk som er sultne, og som setter pris på maten! Det ble etter hvert litt sent, men vi måtte jo sprette den flotte kaken og ta en liten kopp kaffe! Kaffen ble satt på og jeg gikk ned for å hente kaken. I det jeg skulle bære den ut av kjølerommet tror jeg at jeg trådte litt feil eller noe, for hele fatet bare datt ut av hendene mine! Fatet knuste i en million små biter, kaken falt opp ned og ble dekket av ca halvparten av glassbitene! Min fortryllende svigerdatter bedyret at det gjorde ingenting, vi kunne bare skrape av glasuren og pirke vekk de mikroskopiske glassbitene som lå i bunnen. Det var i det hele tatt glass over alt! Vi gjorde det, og alle gravde ut en liten bit kake hver. Inni var det garantert ikke glass. Smaken var god! I dag har begge to reist for å ordne diverse, kaken er nå på vei i søpla og en ny kake står i ovnen! Da er det på'an igjen - og så må jeg ta meg sammen for å gå ned og koste, feie, vaske resten av den millionen glassbiter som venter på meg! Jeg tror det var to millioner forresten!

Hurra!!!

2011-03-12T04:32:00.001-08:00

Hvor begynner jeg? Jeg kan jo begynne med å fortelle om at jeg fra torsdag til fredag hadde Andreas og Sara på besøk. Heldigvis er det noe som heter planleggingsdager og vinterferie og sånt som gjør at mormor får noen glade barn til overnatting! Som vanlig ble det noe sent før de kom i seng, det er så koselig å være sammen med de, og når det er kveldsmat har vi så mye å prate om. For eksempel om mormor kan si "ro" "sånn så me seie"? Jeg prøver jo, og til slutt var vi tre som forsøkte å si "ro" uten at noen kunne se at vi beveget leppene! Mye latter og nydelige barn som spisset munnen! Selvsagt må vi jo lese også før det er god natt, så ja, det blir litt sent. Fredag våknet vi til snø og da måtte vi jo bygge snømann! To flotte snømenn sto det i hagen min, med gulrot til nese og steiner til øyne og olderfars hatt på hodet. Ja, jeg vet at steinene må fjernes før plenen skal klippes, men snømannen måtte jo se! Etterhvert ruslet vi inn for å bake fylte horn. Jeg spurte hva de pleide å hjelpe med når mamma bakte fylte horn, men fikk til svar at det gjorde ikke mamma! Eller - jo forresten, hun baker de men på den måten at de plutselig er ferdig! Hvilken datter jeg har! Jeg trengte hjelp og hadde flinke hjelpere til å legge på oregano og de var også med på å rulle sammen. Jeg lover, det ble de beste horn i verden! Jeg mente de måtte ta med hjem så alle fikk smake, men Andreas var ikke sikker på om det var nødvendig,for mamma hadde alltid horn! Fantastisk! Heldigvis kom Tone og avkreftet ryktet, hun baker mye og godt, det vet jeg, men hun satte pris på nybakte horn likevel!
Som kjent er det et "lite" bryllup på gang her i huset, og fredagskvelden ble tilbrakt sammen med Siri sånn at vi kunne skrive innbydelser. Skrivingen gikk både fort og greit, og så ble det masse tid igjen til prat og hygge og strikkepinner! Jeg heier på dugnader!
Så siste hurra for denne gang: Nå skriver jeg fra min nye datamaskin! Jeg har nettopp hentet den på posten, og med hjertet i halsen har jeg klart å starte den! Den er fikstet og ordnet, ingenting var min feil, og ingen penger skulle de ha! Nå klarer jeg å få til det viktigste, og heldigvis kommer Eivind snart hjem en tur, sånn at den kan bli helt skikkelig. Den faste datakonsulenten min bare driver og reiser til Slovakia! Kan du forstå det?! Heldigvis er han en god pedagog,slik at jeg skjønner at jeg lærte litt når han var her!
Mye å glede seg over! Hurra!

Hyttetur

2011-03-02T23:36:00.000-08:00

Siden jeg liker mye bedre å tenke på kjekke ting enn dumme - sånn som at den flunka nye datamaskinen min er alvorlig syk og må sendes til verksted - vil jeg skrive litt om helgen som var. Da var jeg, sammen med flere andre gode venninner, invitert på hytta til Judith! Det sier jeg bare - plassèr noen flotte damer i sin beste alder på hyttetur i snøen, og suksessen er sikret! Nå er jeg blant de som går på ski 2 dager i året, nemlig når jeg er på "Kvinneweekend" med damene, så det å ta på seg ski er jo en prøvelse! Vi kom opp fredag, og siden jeg kjenner min begrensning, passet jeg på å ta noe ut av sekken slik at jeg heller gikk to ganger opp til hytta med bagasjen. På med ski, på med sekk og så klar til å gå inn til hytta. Ved de første "stegene" tenkte jeg:"Det er sånn de har det, de som kommer hit fra Kenya og får på seg ski for første gang!" Musklene i beina skjelver, og det er uhyre vanskelig å holde balansen! Den bitte lille nedoverbakken kom jeg meg ned med hjertet i halsen og stavene godt i snøen for å bremse farten! Vi kom oss inn, fikk tent opp i ovnen og satt på kaffe! Tid for kos! Senere kom det flere til og fredagskvelden ble avsluttet med god mat, vin, skravling og strikketøy! Noen av oss hadde strikket, og noen av oss hadde spytt! Sånn er det - noen strikker og noen spøder! Lørdag var det regn, vind og sludd, så vi valgte å gå langtur i en liten løype. Det var laget løype i en fin, liten sløyfe som tok ca 30 min. å gå, så den gikk vi. Noen valgte en runde og noen to, og vi som er mest glad i å være ute gikk tre. Etter hvert ble det jo sånn at de små nedoverbakkene som jeg slet med i begynnelsen, gikk som en lek. Om kvelden var det røde kinn og glade ansikter! Hun som gikk på lånte ski i fjor, hadde kjøpt seg nye i år. Det var tilbud på ski, og hun gikk i butikken og skulle ha nøyaktig de skiene som var på tilbud! Ingen skulle lure henne til å velge noe dyrere! Skiene ble kjøpt, men det var smøre ski! Da var det å kjøpe smurning, og en pakke kostet kr. 400,-. Så var det en spesiell klut, og den var heller ikke billig! Så var det diverse andre nødvendigheter som gjorde at de billige skiene nok ble en smule dyrere enn først antatt! Vi andre går på smørefrie og har et lett liv i så måte! Søndag ble det nydelig vær, men da noen måtte reise litt tidlig ble det ikke tid til skikkelig langtur. Judith og jeg var igjen, og vi valgte å gå den korte løypa 4 ganger! For variasjonen sin del, så snudde vi og gikk siste runde andre vei. Vi fant jo ut at vi godt kunne gått litt andre veier, men pytt pytt - vi fikk frisk luft og herlig føre! Da jeg om kvelden var kommet meg vel hjem i eget hus, satt jeg meg foran TV med strikketøyet. Da så jeg at jeg hadde strikket passe skeivt, så jeg tok en rask beslutning og rekket opp alt! Så moralen er: Er du på hyttetur med damene, så pass på at du har godt lys, og se ned på det du driver med en gang i blant selv om skravla går!

Ny datamaskin.

2011-03-02T13:53:00.000-08:00

Nå trodde jeg virkelig at jeg skulle skrive blogg fra min nye, blanke datamaskin! Men nei da, den liker meg ikke i det hele tatt, og låser seg bare jeg ser på den! Først kom den i hus, og den kjekke datakonsulenten min kom for å få den opp og gå. Da gikk det noe feil og så var det å vente noen dager på en, sa de, CD. Det kom 6! Da kom datakonsulenten, fremdeles den kjekke, høye mørke, men denne gangen var superbroren også med! Jeg følte meg søkkrik der jeg satt med to kompetente menn til å få til datamaskinen min! De sa diverse rare ord og ordnet og fikset til den store gullmedalje! Alt virket og jeg kunne til og med snakke på Skype med Tonje! Men hvor lenge var egentlig Adam, eller kanskje Eva, i paradis? Dagen etter var det bare tull - maskinen skulle installere noe rart - 8 av 56 - sto det. Hele dagen. Hele natten også faktisk. Plutselig var det visst i orden, og jeg kunne logge meg inn. Hurra! litt hurra. Jeg logget meg inn, den kom med "musikken" sin, og så sto det Leading Innovation. Det har det stått i et døgn nå. Nå arbeider jeg hardt med meg selv for å motvirke lysten til å hive hele greia ut vinduet! Heldigvis har jeg fremdeles den gamle, ganske trege, men trofaste maskinen, og den må nok bli brukt en stund til! Plutselig går den nye i orden av seg selv, eller plutselig kommer det noen innom her som kan fikse elendigheten! Man mister ikke motet av en liten datamaskin! Snart er det vår og nå springer snøklokkene ut i bedet mitt! Mye å være glad for!

Datamaskinen ligger på plass i nærbutikken!

2011-02-15T09:51:00.000-08:00

I dag da jeg kom hjem fra en ganske lang joggetur, var det melding til meg: Datamaskinen ligger på plass på Prix på Ganddal! Tenk det - lørdag snakket jeg med Eivind i telefonen. Litt innskutt kan jeg legge til at han vinner nok ingen priser når det gjelder å sette sammen flatpakker fra IKEA, men det er få som kan slå han når det gjelder å være god å snakke med! I alle fall - han forklarte meg på en måte som jeg kan forstå hvordan det virket med datamaskiner, og tilbød seg å ordne alt for meg hvis jeg ville ha en ny. Det ville jeg og han bestilte i vei! Lørdag ble den bestilt og i dag er den kommet! Jeg husker at Einar var så enormt lykkelig når han fikk noen elektroniske duppeditter, og det hastet alltid med å hente de! Så jeg tenkte at jeg fikk ta meg en god dusj, og så gå for å hente den med en gang. Men, etter dusjen syns jeg det passet bedre med litt mat, og etter middag hadde jeg jammen litt kake igjen etter søndag! Det var herlig å synke ned i sofaen, og nå har det jo blitt mørkt! Jeg kjører forbi butikken i morgen på vei hjem fra jobb, og DA skal jeg hente vidunderet! Det er kjekt å få ny og oppegående maskin, men det haster ikke så veldig å hente den. Den ligger på plass i nærbutikken og venter på meg, og snille Espen har lovet å hjelpe meg med å få den opp å gå! Hurra!

Vår?

2011-02-12T03:34:00.000-08:00

Kanskje ikke vår, men litt vårfornemmelse i alle fall! I dag tidlig når jeg tok ut på morgenturen min, var det helt lyst! Klokka var noe over 8 og for første gang på innmari lenge var det helt lyst! Hurra! I tillegg så var det vindstille, ikke glatt noen steder og så var det sol! Når det er sånn på denne tiden, betyr det jo at det i tillegg er iskaldt - og det var det! Men det var herlig å løpe nedover mot Sandvedparken og jamen hadde endene i "Ånå" så smått begynt å bukke også! Jeg lærte en gang at når endene begynner å få vårfornemmelser og blir klare for disse aktivitetene som det blir egg av, så bukker de. Hvis du ikke har sett det, så legg merke til det neste gang. Hannen og hunnen driver og nikker og bukker i lengre tid før de bestemmer seg, eller ombestemmer seg. Aldri godt å vite - kanskje det dukker opp en mer attraktiv frier? For meg bærer det bud om vår når endene bukker. For riktig å bygge opp følelsen av vår så hørte jeg jamen litt fuglekvitter også! Det var så herlig at jeg måtte legge til en ekstra sløyfe sånn at jeg fikk være litt lenger ute. Den eneste ulempen nå er at sola skinner på vinduene mine, og det er veldig tydelig at de trenger en vask! Jeg tror jeg setter meg med ryggen til!

Datamaskin

2011-02-07T10:08:00.000-08:00

Datamaskin skal jo være så greit å ha! Da kan man skrive blogg, sjekke banken og i det hele tatt. Det gjelder hvis datamaskinen virker! Min datamaskin tror jeg begynner å trekke på årene, for nå er den rett og slett ikke særlig grei! Jeg skrur på, og det går greit. Men, det er vel det eneste også! Med en gang jeg prøver å gjøre litt mere, så låser den seg! Rimelig irriterende! I dag tror jeg at toppen er nådd, for nå er jeg faktisk irritert! Går det an å bruke krefter på å være irritert på en død ting som en datamaskin? Nå har jeg sittet her i rundt to timer og i løpet av den tiden har maskinen for det meste stått i ro, for jeg har ventet! Trykker jeg på e-post så går det en ti - tyve minutter før det går i orden! Skru av? Glem det! Det går ikke an å skru av heller, den må kveles! Noen ganger skrur den seg av, men da må den få stå å tenke seg om en times tid først! Er løsningen her at jeg må kjøpe ny? Da må jeg i tilfelle sende ut en advarsel til barn og svigerbarn, for da blir det masing! Jeg liker best at maskinen kommer hjem til meg og noen sier: Der er knappen! Som Eivind sa da han var liten - sånn vil eg ha det mor! De nye t-skjortene bare ligger på plass i skapet! Jeg er bedre på kjøp av t-skjorter enn datamaskiner!

Loftsrydding

2011-01-28T08:12:00.000-08:00

Onsdag var Trude og Tone her og ryddet loftet mitt! Jeg serverte pizza, og etter at vi hadde spist forsvant de opp på det iskalde loftet. Jeg hørte latter og lyder, og Trude kom ned med den ene esken etter den andre. Da alt, tror jeg, var nede, var det på tide å sortere. De meste skulle nok kastes, men noe skulle vi ta vare på. I den prossessen kan det lett bli mye moro! Tone leste høyt fra minneboka si fra da hun gikk i andre klasse, og for sikkerhets skyld hadde hun også minnet til seg selv! På spørsmål om "Kjekkeste skolefag", eller alder og farge på hår og øyne hadde hun ganske enkelt skrevet: "Det vett eg"! Herlig! Etterhvert forsvant ganske mye søppel, så en del som de ville ta med seg hjem, og så til slutt ble det igjen en liten del som jeg skulle se over enda en gang. Da kommer spørsmålet: Hvor mye skal man egentlig samle på? Her var det gamle klassebilder og en hel konvolutt med konfirmasjonskortene mine! I dag har alt det funnet veien til søpla! Så var det de gamle bøkene mine! De som jeg leste som barn og som jeg husker så godt! Frøken Detektiv - jeg har lest bøkene utallige ganger. Bøker av Evi Bøgenes - Tove går i dekning. Du verden som jeg leste de bøkene! Om tynne Tone som bodde sammen med sin jålete mor. Det var krig og rasjonering og etterhvert også kontakt med undergrunnsbevegelsen! Å - det var så enormt kjekt å forsvinne inn i bøkene! Nå kjenner jeg at det er vanskelig å kaste de, men hvem i alle dager gidder å lese bøker hvor folk sier De til hverandre, de tar en riks, og det er rasjonering på mat!?
Nå står de i en hylle - jeg kjenner at Eivind og jeg har visst noe til felles der: - jeg orker bare ikke å kaste de!
I tillegg dukket regnskapsboka vår fram. Som nygifte i 1972 og fram til litt etter at Eivnd ble født skrev vi nøye opp hver krone vi brukte! Vi hadde ikke så mange kroner å bruke, så det var absolutt nødvendig! Vi satte opp budsjett, og jeg skrev kommentarer hvr måned! Kommentarer av typen: Ja, som vanlig gikk vi over... Eller: Akk o ve, me e' goe' på pengeforbruket! Litt lenge siden av månedsforbruket til mat og husholdning var på mellom 4 og 600 kroner! Bensin i januar 1974: Kr. 38,50! Jeg innrømmer at det sitter langt inne å kaste den boka! Det er egentlig enklere på ungene tar affære og bare kaster uten at jeg ser! Men - så var det de gode minnene da - nei, noe gammelt rot må jeg nok ha enda!

Forspist

2011-01-20T00:55:00.000-08:00

I går var jeg sulten da jeg kom hjem fra jobb. Jeg hadde i tillegg løpt en tur i Vagleskogen, og den tøffe bakken der var enda tøffere enn jeg husket det! Endelig hjemme var det tid for lang, god dusj og middag! Jeg hadde laget suppe på tirsdag, og siden jeg liker så godt litt brød ved siden av, satte jeg i gang og laget grove scones! Nå kan jeg ikke skryte på meg at jeg er spesielt flink til det, men jeg var sulten, de var varme og nybakte og alt smakte fantastisk! Smurte meg litt ekstra til dessert for sikkerhets skyld! Ble stappmett! Da jeg ryddet av bordet fant jeg til overmål to svære stykker Toblerone! Først smeiset jeg i meg det ene! Det gled glatt ned, men det var selvsagt ikke nok! Det andre forsvant også - og da endte det jo som det pleier: Jeg kjenner meg forspist og halvkvalm! Til overmål skulle jeg til Bryne og høre på Kjell Arild Pollestad som skulle snakke om Roma, så et var ikke tid til å ligge strekk ut og angre mine synder! Satt litt halvkvalm og håpet at jeg klarte å kneppe buksa! Som kjent leter jeg alltid etter ting å være takknemlig for, og nå er jeg veldig takknemlig for at jeg aldri lager meg nyttårsforsett som ligner på: Jeg skal aldri spise sjokolade! Mine forsett er mere av typen: Hvis jeg har innmari lyst på sjokolade så er det bare å kjøre på! Kvalmen går over! - Dessuten fikk jeg igjen buksa (med et nødskrik), og det var kjempekjekt å høre på "paderen"! Det var fullt og vel så det, så vi - og vi var mange - som kom et kvarter før tiden måtte stå hvis vi ville høre. Vi ville absolutt høre, jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne klare å huske alt det han hadde å fortelle. I alle fall husker jeg at vi kan være glade for at det var Romulus som vant over broren sin, Remulus. Nå heter byen Roma - hvis broren hadde vunnet ville det blitt Rema - ?

Sminkeselskap

2011-01-12T23:21:00.000-08:00

I går var jeg i sminkeselskap. Det er virkelig morsomt! Der er vi et herlig utvalg av ca 7 damer i fra ganske ung og rynkefri til noe mer voksen, som det heter så fint, med en smule rynker - heldigvis bare av den glade sorten - alle innstilt på å kose seg og være litt luksuskvinner! Vi fikk sitte foran hvert vårt lille speil og så begynte herligheten. Først var det hendene som fikk stelt seg skikkelig med hele tre forskjellige produkter! Det luktet herlig og moro var det! Ansiktet ble renset etter alle kunstens regler og etterpå fikk vi prøve litt sminke. Vi ble så lekre at du verden! Den aller beste stunden er kanskje til slutt når det er tid for kaffe og koselig prat. Der kunne vi blunke med de fine vippene våre og skravla gikk selvsagt sånn at det som vanlig ble alt for sent! Øynene mine reagerte på disse produktene så de var ikke gode for meg, men lekkert var det, det er sikkert!
Før selskapet var jeg innom en litt lang tur på Orstad for å få litt krisehjelp! Jeg strikker på en genser, og så var det noe som jeg ikke fikk til. Eller - jeg fikk det kanskje til, men det ble stygt og veldig feil. Nå har jeg lært - omsider - hvordan jeg skal gjøre det, og nå er det godt håp om at jeg skal klare det selv neste gang. I dag våknet jeg, som vanlig, alt for tidlig - og nå sitter jeg med hverdagsfjeset mitt og strikker lystig i vei! Tusen takk for hjelpen til Siri som på sekunder ikke bare ordnet opp, men også lærte meg hvordan det skal gjøres!

Ryddetid

2011-01-11T01:25:00.000-08:00

Så er hverdagen her igjen. Det betyr rydding. Det er utrolig hvordan det kan samle seg opp med støv og rot når man i en tre ukers tid bare har brukt støvsugeren på det verste! Bare stua tok meg fire timer for å få alt sånn høvelig på plass. Det er jo sånn at det ene drar det andre med seg. Ting skal ut av stua og på plass, og på den plassen er det også noe som trenger å ryddes. I dag tenkte jeg egentlig å begynne på en kake, men så trengtes det å vaske litt i skapet under vasken. Da så jeg at flisene over vasken også trengte litt vask og sånn fortsatte det. Tannpuss skulle jo gå fort, men jamen var det litt å ta fatt på i skapene på badet også! Nå tok jeg noen sjefsavgjørelser og kastet enda litt mere rot som bare ligger og venter på at jeg kanskje får bruk for det en vakker dag. Den dagen kommer aldri! Og dersom den kommer så går det sikkert an å skaffe seg nytt! Men, i skapet på badet ligger det også en tannbørste for barn. Den er helt ny, og den skal få ligge! Plutselig en dag er det kanskje sånn at et barnebarn heller skal sove hos mormor enn å bli med mor og far hjem, og da skal det ikke stå på tannbørsten!
Noe som er veldig greit med rydding er at da er tankene opptatt med ganske enkle ting. Jeg får tilbud om leilighet - den ene bedre enn den andre - og blir en smule forvirret av å tenke på det. Da er det enkelt og greit å rydde i skap, legge fram ting som skal kastes, hente vann og såpe og høre på ni-timen!
Etterpå blir det en god joggetur i regnet og på veier som kanskje er rimelig isfrie!

Rebecca

2010-12-28T07:27:00.000-08:00

Nå er det jul i huset, god tid til lange frokoster og god tid til å sitte i en stol å lese. Denne julen har jeg tatt fatt på Rebecca - for sikkert tiende gang. Boken i seg selv er kanskje ikke så stor litteratur, men minnene mine er desto større! Denne boken leste moren min da hun var ung, og jeg husker levende hvordan hun snakket om Rebecca! Det var lys i øynene hennes og iver i stemmen når hun fortale om boken! Jeg synes det er så fascinerende å lese bøker som handler om en verden som nå er aldeles ukjent og kanskje også borte for de fleste av oss. Personene i boken sier De til hverandre, slik foreldrene mine var oppdratt til, og ikke minst er det rart å lese om at de er slitne og utav seg og må ha en kopp te! Hovedpersonen bor på et slott eller stort engelsk gods, og etterhvert skal det arrangeres en stor fest. Dagen etter denne store festen med flere hundre gjester står hovedpersonen og ser hvordan stuepikene vasker og rydder, gartnerene rydder plenene og tjenerene forøvrig serverer frokost! Jeg tenkte særlig på dette 2. juledag morgen. Da hadde vi vært alle mann alle til mors tradisjonelle svinestek og surkål, og jeg la rett og slett ned veto mot å rydde alt vekk. Vaske svære gryter og gulv er rett og slett forbudt når klokken har passert ti om kvelden! Dessuten skal man bruke tiden til lek og moro når vi er samlet små og store! Men om morgenen 2. juledag! Da er mor oppe, vet du, og da er det vasking og støvsuging over en lav sko! Det er ingen stuepiker her i huset, men det gjør faktisk ikke noe. Det er ganske koselig å gå slik å pusle alene i de stille morgentimer. Alle de andre sover, og jeg unner de det så inderlig! Etterhvert kommer det noen trøtte fjes fram, og etter dusj og påkledning er vi alle klar for nok en lang frokost - i et hus som fremstår som rent og ryddig i noen timer i alle fall!

Flytte en radio!!

2010-12-16T10:20:00.000-08:00

Nå har julen så smått kommet til Gaupeveien - i går kom Eivind og Olia! Da er det lang og god frokost, med kaffe og skravling til langt ut på formiddagen! Etter middag fant vi ut at nå måtte vi gjøre alvor av Eivinds prosjekt, og min glede, nemlig flytte den digre, fæle radioen ned i peisestua! Eivind tente opp i peisen, så alt var klart for den enkle,lille operasjonen. Ja, det er jo ikke så enkelt, egentlig. Fant jo fort ut at her trengtes en handtlanger - nemlig meg - og heiagjeng - nemlig Olia! Det var ledninger herfra til evigheten, og løfting og bæring over en lav sko! Eller ikke lav, egentlig, mer som Tonje sine med skyhøye hæler! Men, som de arbeidsmaurer vi er(!), så tok vi fatt med friskt mot. Vi har fått alt ned, og så er det å få alt på plass igjen! Bare det å få satt fra seg elendigheten var jo en utfordring! Det ble nødvendig å fjerne en hylle, og det betyr mye tankearbeide i forhold til hvor det som sto på hylla nå skal plasseres. Så var det ledningene, de ledningene som ble tatt ut må nødvendigvis inn igjen, og helst på samme sted! Mor henter lykt, og Eivind tenker. Tror du ikke vi - eller Eivind egentlig - klarte det!! Nå strømmer det fin musikk ut i peisestua, til stor glede for han som sitter foran peisen! Det er nok ikke helt i henhold, men som Eivind sa: Dette er noe Espen og Tonje kan fikse, de får det sikkert fint til med alle ledningene! Ja, sa jeg - eller Torben - eller Lars! Vi vil drikke kaffe og kose oss!!

"Den som mister sin ene hanske

2010-12-02T14:31:00.000-08:00

er ikke så uheldig som den, der mister den ene, kaster den andre, og finner den første igjen." Det tenkte jeg på i dag da jeg var på rydding. Snille Lars var her i går kveld og hjelp meg sånn at nå står TV'n min i stua! Det tok sin tid før jeg kom fram til at det selvsagt var mye bedre for meg å ha den der, enn å gå ned i en iskald peisestue for å se TV! Men, som mange vet,er stua mi ganske overmøblert, og en passe stor TV gjorde definitivt ikke saken bedre! Så idag var det til å forsøke å finne løsninger slik at det ikke så helt håpløst ut her. Det beste er nok å få noen gode råd og tips, men det får komme etterhvert. Jeg har halt og dratt i stoler, sofa, teppe og det uhyre tunge salongbordet! Under det bordet ligger det diverse blader og puslespill. Noen blader ble kastet lett og elegant, mens andre (Pondus og Asterix) ble tatt godt vare på. Et av puslespillene manglet en brikke og jeg la det til side for å kaste det senere. Så var det til å dytte og dra enda litt mere i bordet - og der lå jamen den savnede biten! Da var det jeg tenkte på disse linjene som jeg fant en gang i Aftenposten, og jeg tror det er Kumbel som skrev det. Puslespillet er reddet, stua er hakket bedre og det er herlig å komme hjem fra korøvelse og skru på TV i en varm stue! Litt varm - det er så iskaldt om dagen at jeg får det liksom ikke særlig varmt inne heller! Må nok ty til hardere skyts!
Noen andre som gledet seg over å finne igjen var det paret jeg så på Bryne i går. Det falt noe papir ut av lommen hans da han skulle finne et eller annet idet de gikk over veien. De så det ikke, så jeg gjorde de oppmerksom på at det kanskje hadde falt noen penger ut av lomma. Det var penger! To femhundrekroner lapper fløy med vinden midt i veien. Det var et ungt par, de så ganske slitne ut og de løp ut i gata og fikk tak i pengene sine. De gode smilene de sendte meg, og den hjerteligheten de kunne legge i ordet "takk" gjorde at kuldegradene forsvant!

Telefonselgere

2010-11-30T04:58:00.000-08:00

Telefonselgere er jeg ikke spesielt glad i! Jeg vet at Einar reserverte oss mot de, men de ringer og ringer. Så snakker de til meg som om jeg skulle være det mennesket de har lett etter i alle år - og de har tydeligvis kjent meg veldig lenge! Barna mine synes det er rart at mor som alltid er nøye på at vi skal være høflige kan være så kort og lite høflig i telefonen. Så nå tenkte jeg å snu litt på det og være høflig og grei i steden. Første gang for et par dager siden da det ringte en lystig fyr. Han var bare så overlykkelig for at han fikk snakke med Kari. Du verden! Han kunne fortelle at Tanum nå hadde x-antall medlemmer og nå skulle jeg få premie! Du store min! Jeg visste ikke at jeg var spesielt interressert i medlemstallet til Tanum, men jeg var blid og hyggelig og sa at jeg ville gjerne ha premie! Han kunne bare sende den til meg! Han snakket og snakket, og jeg var veldig blid og sa at jeg ville absolutt ha premie, bare send den til meg og så tenker vi ikke mere på det! Men det var noe med at jeg da kunne bli medlem... Jeg var fremdeles veldig glad og sa igjen at han kunne sende premie til meg, men jeg skulle ikke være medlem noen steder. Plutselig la han på røret! Det samme i dag - da var det en dame. Hun ringte fra foreningen for bla bla bla og var hjertens lykkelig for å få snakke med meg! Jeg skulle få premie! Hurra! Igjen - veldig glad og hyggelig og sa at hun måtte hjertens gjerne sende premie til meg! Da begynte hun også å snakke om diverse skrapelodd og jeg vet ikke hva - men jeg var fremdeles veldig glad og sa at hun måtte endelig sende premie til meg. Jeg ville absolutt ha premie! Faktisk så kunne jeg ta flere premier hvis det var om å gjøre! Tut tut sa det i telefonen. Hun hadde lagt på! Nå har jeg funnet fram i Brønnøysundregisteret, og nå tror jeg at jeg har klart å reservere meg. Igjen. Det enkleste er ofte det beste!

Advent

2010-11-28T06:17:00.000-08:00

I dag er det første søndag i advent og fire lilla lys står klar. Når jeg var ute og løp i dag tidlig, så jeg at mange hadde satt syvarmet lysestake i viduene sine. Det var så koselig å se på, og jeg tenkte at nå ville jamen jeg finne fram mine lys også. Det er vel nå vi så smått begynner å pynte til jul. All julepynten ligger vel forvart på loftet mitt så da er det å klatre opp. Etter at jeg var syk har jeg litt problemer med balansen, og nå i det siste er jeg noe plaget av svimmelhet. Det kommer vel av medisinene jeg må ta, eller så er det stive muskler i nakken. Rundt går det i alle fall!! Det betyr at jeg må holde meg godt når jeg driver med loftsklatring. Fikk ned en eske lett, for den var liten og søt og ikke vanskelig å holde med en hånd. Den neste var det noe verre med, men himmel og hav - jeg må vel få en eske ned fra loftet!? Det gikk godt helt til jeg bommet litt på nedre trinn - og der hang gamlemor som en passelig apekatt etter en hånd! Holdt meg godt fast, må vite! Jeg kunne ikke annet enn å le litt med meg selv der jeg hang! Kom meg godt ned og fikk satt lys i kjøkkenvinduet, ordnet med ledning og alt i orden! Så var det det fine lyshjertet som jeg kjøpte i fjor og som skal henge i viduet i gangen. Å henge opp det innebærer en smule klatring og en gardintrapp, og det er rett og slett ikke min yndlingssport for tiden å stå i gardintrapp! Men, nå er jeg så heldig at jeg er omgitt av gode hjelpere, og for en stund siden ringte Tone. Hun inviterte på middag -kalkun (hurra) - og tirsdag kommer hun innom og hjelper til med å henge opp det jeg ikke får til. Jeg hører aldri at noen klager når de må hjelpe meg med noe - men jeg tror nok at det er på tide at jeg får meg en leilighet! En som er sånn at jeg slipper å gå i stige i det hele tatt!

Gledesboka

2010-11-25T09:25:00.000-08:00

I dag er det takknemlighetsdag, og vi følger tradisjonen i familien vår og skriver i gledesboka. Det startet vi med for mange år siden, da de store var små og Tonje var bitteliten. Vi hadde god middag - det vil si middag som ungene syntes var ypperlig, og til kaffe og kake satt vi med lappene våre og noterte tre ting som vi var takknemlige for i året som var gått. I tillegg så skriver vi tre ønsker for året som kommer. Dette har vi jamen klart i alle år, selv om det med å samle alle til middag her etterhvert har blitt umulig. Men, de som bor langt borte har pleid å lage seg noe godt og skrive en kladd i alle fall. Den har blitt ført inn i boka med en gang de kom hjem. Et år tror jeg jamen Eivind og Tonje var ute og spiste pizza i Oslo samtidig som de skrev. I dag er dagen igjen, og nå er det nesten en utfordring å finne tid og rom! Med en i Bergen og ei i Martin så er det sikkert at de ikke kan være her i dag. Det passet dårlig for de to som bor i nærheten å komme, så nå snur vi opp ned på en del av tradisjonen. Vi drar til Tone, drikker kaffe og koser oss og så skriver vi i boka av hjertets lyst! Jeg har eplekake i ovnen som jeg skal ta med, så kake til kaffen blir det i alle fall en råd med. Jeg som til stadighet teller mine velsignelser synes at det å ha en gledesbok er en ypperlig ting. Da må vi i alle fall en gang i året sette oss ned og tenke over de gode tingene i livet vårt. Det er alltid noe å klage over og det er dumme ting som skjer med oss alle, men i stedet for å grave oss ned i det dumme kan vi lete etter de gode tingene, for de er der! Det trenger ikke være de helt store tingene heller - i kveld kan jeg glede meg over at jeg skal være sammen med to av de flotte døtrene! Og plutselig dukker det opp en gylden anledning og da kan vi samles "alle mann alle" her. Kalkunen ligger i fryseren!

Reisedag

2010-11-14T07:04:00.000-08:00

I går var den store reisedagen, for da skulle jeg vende nesa nordover mot regn og kulde. Spiste frokost ute i deilig, varm sol og jeg hadde så god tid at jeg riktig kunne nyte det! Jeg har ikke kjørt til flyplassen i Alicante før, så jeg bestemte meg for å ha riktig god tid. Jeg ble så tidlig ferdig at jeg hadde i overkant god tid! Fant fram gjennom veisperringer og veiarbeide og fant til og med (etter litt panikkfølelse) ut hvor jeg skulle levere bilen. Da jeg kom inn på flyplassen kunne jeg sjekke inn som nummer to! Vanligvis beregner jeg minst en halv time i kø, men nå fikk jeg ekstra god tid til å rusle rundt på flyplassen. Kjedelig, men enda kjedeligere å komme for sent. Jeg måtte av med skoene i sikkerhetskontrollen, for de forsårsaket piping. Vel inne på flyet ble jeg sittende ved siden av et ektepar som nok var minst ti år eldre enn meg. De hadde mer enn nok med seg selv, men det var veldig koselig å se hvordan de stadig holdt hverandre i hendene! Han "far sjøl" satt ved siden av meg og var tydelig forkjølet og hostet og harket, snøt seg og pustet tungt. Jeg må innrømme at jeg forsøkte å snu ansiktet noe fra han. Men på andre siden av meg satt det også en som slet med hoste, så jeg tenkte at nå begynner vel jeg også! Det stemmer, jeg hostet i dag tidlig! I Oslo var det ny sikkerhetskontroll, og da ble jeg valgt ut til skikkelig kontroll! Ble trykket og klemt på over alt, til og med under bena! Til overmål hadde jeg tatt med en liten vannskvett fra flyet slik at jeg hadde litt vann til å svelge medisinen med. Den ble jo funnet og de ville jo kaste den. Heldigvis fikk jeg lov å ta tabletten og drikke vannet - men sikkerhetsvakten måtte se på! Jeg ser sikkert nokså farlig ut! Så var det å dra til Sola og regnvær. Inne i huset er det forferdelig varmt, men ute er det nok ganske kjølig. I Spania er det kaldt inne i huset så jeg trenger litt tid til å venne meg til varmen inne her. I dag ringte Tone og inviterte på pinnekjøtt! I Spania er det sol og varme, deilig mat og mye god frukt, men her er barn og barnebarn med gode klemmer - og da gjør det ingenting med regn og kulde!

Kaldt?

2010-11-11T02:55:00.000-08:00

Det er rart med det. Nå er jeg vant til sol og varme, men i dag tidlig syntes jeg det var heller kaldt! Bare 13 grader når jeg tok ut på min daglige joggetur i 8 tiden om morgenen. Men, når jeg kom ut av dusjen og gjorde klart til en herlig frokost i sola utenfor inngangsdøra mi, var det varmt og godt igjen. Skyfri himmel og bare herlig. Jeg må nok ta en tur på stranda i dag også. Det er så herlig i sjøen om det er noe kaldt å dukke. Jeg har forsøkt meg på en handletur på Habaneras, men jeg tror at jeg må være i manko av shopping gen. Jeg tror jeg var innom alle steder, men fant ingenting. Streng tatt så trengte jeg ikke noe heller, så det var vel kanskje greit. Men så, vet du, så var det å gå inn i den store sportsbutikken og der var det kjekt! Kom ut med ikke mindre enn tre gode bukser å jogge i, så nå kan jeg legge igjen den gamle her nede. Jeg ser at skapene er fulle av klær som vi har lagt igjen, og en gang må vi vel se over og kaste noe av det? Eller ikke kaste, bare legge det i en plastpose og henge det på siden av søpla. Da forsvinner det ganske fort. Jeg ser det er flere som undersøker søppelkassene etter brukbare ting, og når vi henger det på siden gjør vi det enklere.
I går tenkte jeg å spare litt på knærne mine, så jeg ville gå en god morgentur. Krysset veien og ville ned mot stranda, men der hoppet det fram en militær i kamuflasjeuniform og forklarte på spansk selvsagt at jeg måtte velge en annen vei. Da så jeg at det var flere militære med hjelm og våpen, så de driver tydelig med noe. To helikopter kom også så jeg hadde mye å se på. I dag tidlig kom det jamen to helikopter igjen, og folk i uniform som kom og gikk. Rart at de vil ha øvelse midt i turveien min, men spanjoler gjør ting på sin egen måte. Dessuten har de solhatt på seg og det sier vel det meste?
Ellers så har det regnet noen dråper. Akkurat nok til at jeg må vaske vinduene. Sølet i vaskerommet er ennå ikke tatt, men jeg har skrubbet flisene over komfyren. Ikke verst det?

Sol og sommer

2010-11-05T03:51:00.000-07:00

Det er rart å reise fra regn og vind og komme til Casa Salen hvor det er full sommer. Det er en litt merkelig følelse å gå i sandaler nå i november. Her er sol og varme og tiden kommer slik som den pleier å gjøre når jeg er her. Denne gangen hadde jeg koselig følge med Ingvild med sin nydelige lille datter Anna på flyet, så reisen gikk veldig fort. Vi landet i Alicante og jeg må si jeg følte meg ganske ovenpå når jeg fant veien hjem. Det er en del veiarbeide og nye veier, så det gjaldt å "holde tunga i rett munn", som han sa. Følelsen av å låse opp døra og gå inn i en ren og ryddig leilighet er ubeskrivelig! Olia må ha en trylleformel, for trekket til stolene til spisebordet er nå rene! De hadde jeg gitt opp. Første morgenen våknet jeg med sedvanlig hodepine etter flyreise, men så var det på med joggesko og lite klær og etter en herlig joggetur var hodepinen nesten borte. Lang og herlig frokost på taket før det var tid for bading. Jeg må snu litt på vanene mine nå, for det er best på stranda i 12 - 13 tiden, og på tide å gå hjem i 15 - 16 tiden. Sjøen er kanskje litt kald, eller frisk som man sier, men etter å ha dukket er det vanskelig å gå på land igjen! Vannet er krystallklart og med bare noen små bevegelser som kan ligne på bølger er det fantastisk å bare ligge og flyte! Solen er ikke sterk i det hele tatt, så jeg kan slappe av med parasoll og stadig skygge. Nå er det herlig å få litt varm sol i ansiktet.
Nå mens jeg satt her i sjømannskirken og skrev, kom det en hyggelig mann og ba meg flytte bilen. Policia local var her for å ta alle som sto parkert der hvor jeg sto. Der er det blitt forbudt å parkere siden sist. Da jeg er for gammel til å "ta en Tonje" måtte jeg forte meg å flytte bilen. Det gikk godt, og ingen bot på meg. Nå har jeg lært at det er nytt parkeringssystem her ved sjømannskirken.
Ellers - vaskemaskinen sluttet å sentrifugere, slik at jeg måtte opp med luka for å rense ventilen. Det skulle jo gå litt fort, og dermed veltet jeg en flaske med skyllemiddel! Uten kork, selvsagt - den skulle jeg jo skru på etterpå! Det boblet ut skyllemiddel på gulvet, og det skvatt på døra og veggen. Jeg har fjernet det verste, men som alle vet så er det noe som heter manjana her nede. Resten skal jeg ta da, eller når jeg ikke orker den intense lukten av skyllemiddel på vaskerommet! Sommer i november er å anbefale!

Flinke meg!

2010-11-01T07:20:00.001-07:00

Jeg har hatt veldig kjekt besøk av Eivind noen dager. Vi savnet selvfølgelig vakre Olia, men hun blir heldigvis med neste gang! Eivnd har, som jeg sier, spist, sovet og lest. Det er nok en sannhet med modifikasjoner, men jeg synes at han sittet ved spisebordet med bøkene både tidlig og sent. Ingenting å si på innsatsen der! Innimellom har han selvfølgelig også drevet med forskjellig på min bærbare, og når jeg skulle ordne noe i dag, så var mye forandret! Det fine bildet som alltid møter meg når jeg skrur på er borte. Nå er det bare blått og kjedelig. Når jeg skal skrive ut noe, så må jeg lete før jeg finner ut hvor jeg skal trykke. Det har tydelig skjedd noe med denne maskinen. Men så, jeg tenkte at nå får jeg sannelig møte enda en utfordring og prøve om jeg ikke kan klare noe i alle fall. Og jeg klarte det! Jeg har nå klart å finne et nytt bilde som møter meg når jeg skrur på. Nå kan jeg kose meg å se bilde av Einar når han koser seg som best. Med is i hånden, på takterrassen og med utsikt over middelhavet! Der var plassen hans! Må si jeg føler meg ganske ovenpå når jeg plutselig forstår enda litt mere av teknikken. Kanskje det er sånn det er med lærere - de legger inn små utfordringer slik at elevene, i dette tilfellet meg, må finne løsninger uten hjelp. Det virket på meg i alle fall!

Morgenstemning

2010-10-26T01:44:00.000-07:00

I natt har Sara sovet hos meg! Det var en bonus for mormor, og jeg tror nok at Sara syntes det var en liten bonus også! Vi puslet puslespill og spiste boller til kveldsmat før det var på tide å finne senga. Sara ville sove i mormor sin seng, og det er et ønske det er lett å oppfylle! Enormt koselig å legge seg ved siden av en liten, varm Sara som sover tungt, men som klapper mormor litt på kinnet når jeg kryper under dyna. Jeg våkner jo lenge før henne, så jeg hadde god tid til å lese avisen før hun kom tuslende. Etter morgenstell og fletting av hår var det tid for frokost, og Sara ønsker seg kokt egg. Vi spiser, prater og koser oss, og Sara snakker om dette med å vippe på stolen. Det er ikke lov, for da kan vi falle ned og slå oss. -"Men bestefar kan vippe på stolen, mormor - i himmelen!" Tror du at han gjør det? spurte jeg. Eg vett at han gjør det!, svarte Sara. At jeg kunne lure på det da! Så var det snakk om alder, og at Sara snart fyller år. Hun skulle ha selskap, og hun syntes også det var helt greit å få pakke. Men - hva syns du det skal være i pakken din da? -spurte jeg. Hun var ikke helt sikker, så jeg kunne foreslå klær? - nei, det har eg! Men bok da? - nei, det har eg! Jeg hadde flere forslag, men nei, ingenting passet. "Mormor, nå vett eg det - eg vil ha ei lyspera!" sa barnet! Er det noen som snakker om kravstore barn?

Sokketrollet

2010-10-23T03:25:00.001-07:00

Som sikkert veldig mange er kjent med, så bor det et troll i vaskemaskinen i de mange hjem. Det trollet spiser sokker! Men, det spiser bare en, slik at vi alltid mangler den ene for å få paret alle sokkene etter vask. I mitt hus har det flyttet inn et troll til! Det trollet spiser strikkepinner! Bare en selvsagt, sånn at jeg skal ha litt å pusle med. Her en kveld hadde jeg behov for strømpepinner str. 4. Det skulle jo egentlig være lett, for jeg trodde virkelig at jeg en gang i verden hadde samlet alle pinnene mine "til et rike". Det hadde jeg ikke. Det var en haug, og det var også str. 4, men det manglet 1. Filler'n opp og filler'n i mente! Jeg hadde jo lyst til å fortsette med arbeidet jeg drev med. Da var det til å begynne å lete, og det er da man forstår hvor mye rot det kan samle seg! Jeg åpnet en kurv som ikke har hatt lokket av på flere år og der lå det garn! Garn i poser og garn i hauger! Halvferdig strikketøy også. Jeg har tydelig begynt på en genser en gang, og der er det strikket en bol og en arm! Det er sikkert en annen i huset også som har begynt på en rosa genser, den er tydelig blitt avsluttet før armene var påbegynt. Ingen pinner selvsagt, det skal jo ikke være så lett! Jeg valgte en enkel løsning - satte lokket på kurven og lukket skapdøren, og fant en bok å lese! Dagen etter hadde jeg bestilt hjulskift på bilen, og da den var ferdig dro jeg rett ut og kjøpte meg nye strikkepinner! Kanskje jeg klarer å passe på de?
I ettertid har jeg tenkt at denne situasjonen kjenner jeg igjen. Jeg har lett før også i garn og rot, og satt på lokket. Lurer på om jeg tror jeg skal få bruk for det en dag? Jeg tror jeg trenger noen som forteller i klartekst at dette har jeg ikke bruk for - og der er søpla!

Knøtteleir

2010-10-11T10:12:00.000-07:00

Lørdag og søndag var jeg på knøtteleir på Himmel og Hav sammen med Andreas og Sara. Andreas skulle kjøre en konkurranse på Riska først, så han kom senere. Sara kom til meg tidlig lørdag morgen, og da kunne vi kose oss litt før vi skulle reise. Vi spiste frokost og Sara fant fram leker som hun ville leke med. Vi puslet med 100 brikker - og med godt samarbeide klarte vi det også. Da vi skulle kjøre ville jeg bare rydde unna leker og diverse i stuen først, men der hadde det vært en liten (stor) Sara og ryddet absolutt alt på plass! Hun hadde til overmål løftet den store esken med Barbiedukker og satt de inn på rommet! Stue og kjøkken var perfekt ryddet! Den jenta er utrolig! Jeg spurte hvordan hun hadde blitt så flink, og da svarte hun at "Mamma lærte meg det når jeg var liten baby, og så bare husker jeg det hele tiden!"
Vi kjørte av gårde i nydelig vær og kom frem til mange barn og voksne. Flott rom som har utsikt til, og ligger bare noen meter fra, stranden. Etterhvert kom Andreas også og da var det tid for utelek. Vi syntes det var kjekkest på stranda så der holdt vi oss. Sara ville hoppe og klatre på steinene, og på mormors anmodning om å være litt forsiktig sier hun så riktig - Eg dette ALDRI ned!! Greit å vite for en neglebitende mormor! Det er herlig å se på to glade barn som finner skatter i fjæra, tegner i sanden, prater og koser seg. Vi delte rom, og det var ganske flott at mormor og Andreas og Sara skulle sove på samme rom! Vi ble fort enige om hvordan vi skulle ordne med lys, og før klokka var 21 sov de to søtt!
Søndag var det frokost og et møte før alle skulle ut å gå aktivitetsløype. Vi ble delt inn i lag, og så var det ut å gå etter kartet som Andreas hadde fått. Der var en av oppgavene å finne ting på G, S, B og T i naturen, og jeg lover at der var de minste utrolig flinke! De var nøye på at det måtte være riktig bokstav og ikke noe juks! Men, det var jo noen fra et annet lag som prøvde seg litt, og særlig Andreas syntes det var veldig morsomt når de kom med en stor, død krabbe og at at det var en Stilig krabbe! Så var det premie - en "gullpenge" til hver, og så var det middag før vi pakket og reiste hjem. Det var to trøtte og glade barn i bilen, og det var en trøtt og glad mormor som kjørte de hjem! Man skal være trøtt når man kommer hjem fra leir - det var flere bestemødre enn meg som fant sofaen og tok en høneblund med stor smil om munnen og stor glede i hjertet!

Bilen min

2010-10-06T10:20:00.000-07:00

Våknet i dag til øsende regn og vind - og det passet godt i dag da det var de tunge tankene som hadde overtaket. Men - man drar seg opp etter nakken, setter på kaffe og leser i "boka mi" som jeg fikk av Trude julen 2008. Essensen i dagens ord var - ikke vær redd, og - alt er godt, og det ga jo en smule trøst før jeg gikk ut i hverdagen. Startet bilen og kjørte nedover Elgveien. Da kom det plutselig lyder i store mengder fra det venstre bakhjulet mitt! Det hørtes ut som om jeg hadde kjørt i noen svære metallsaker som hang fast i hjulet. Stoppet bilen og ut for å se. Ingenting. Selvsagt. Prøvde igjen - samme lyd, og den var virkelig høy. Da blir spørsmålet: Skal jeg kjøre videre og håpe det går over av seg selv? Eller skal jeg stoppe helt? Hvorfor kommer det aldri noen handymenn gående forbi når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre? Valgte å kjøre til Bil og Maskin, for jeg vet at der er det folk fra klokken 07:00. Der satt det en morgenfrisk ung mann som lyttet mens jeg presenterte problemet, tok nøkkelen og bilen og ble borte. Det hylte og bråkte i hjulet så jeg var redd det skulle ramle av. Etter en stund kom han tilbake og sa at nå hadde han "kjørt han litt". Masse stor fart og kraftig oppbremsing. Det luktet svidd gummi omtrent. Det er altså noen bremseskiver som det var noe med. Hadde han sagt at bilen hadde fått snerk på strypofysen så hadde jeg nikket og vært enig da også! Poenget var at jeg må friske på litt, bremse litt kraftig opp noen ganger sånn at bremseskivene holder seg fine. Jeg prøver virkelig å se intelligent ut, nikker og er veldig enig men sier til slutt: "Kan jeg bare låne den litt bort til en av svigersønnene mine, så de kan gjøre det?"! Det enkleste er som regel det beste.

Gode naboer

2010-09-29T10:32:00.000-07:00

Her i Gaupeveien er vi heldige og har gode naboer! I går var det brødbaking på programmet her i huset og det gikk egentlig greit det. Greit helt til jeg fant ut at jeg ville sette en ny deig. Jeg var godt i gang da jeg oppdaget at jeg hadde akkurat litt for lite mel. Da er det å kikke ut vinduet, og ja da, Ole Knut er oppe og i stua si. Så løper man opp, presenterer problemet og på et blunk har han funnet en liten melrest i skapet. Hurra! Brøddeigen ble flott, og jeg slapp å sykle i butikken. I det jeg tok brødene ut av ovnen så jeg at Grete, kona til Ole Knut, sto ute, så jeg sprang opp til henne med et rykende ferskt brød. Det var liksom så mye koseligere enn å levere tilbake den lille neven med mel som jeg hadde fått, og det passet akkurat med tid for lunsj.
I dag etter arbeidstid løp jeg som vanlig turen min i Vagleskogen. Jeg hadde en del jeg måtte handle - mel blant annet - og fant ut at jeg bare handlet uten å kjøre innom hjemme. I svette treningsklær altså. Ikke delikat, men noen ganger bare gjør man det! Det tok litt tid, og jeg hadde mye varer med meg hjem. Det var tungt, så jeg strevde med å få alt med meg inn og var frossen og sulten. Der sto Grete og lurte på om jeg hadde planlagt middag. Planlagt?! De hadde laget får-i-kål og hadde alt for mye og lurte på om jeg ville ha? Om jeg ville! Der kom det får-i-kål og poteter som bare skulle varmes litt mens jeg sto i dusjen! Det var så eventyrlig godt - det var så godt at jeg tror nesten jeg spiste mer enn det Eivind kan klare! Nå er jeg varm og stappmett og uendelig takknemlig for de gode og snille naboene mine!

Morgentur

2010-09-17T04:55:00.000-07:00

Her hos Nina har jeg min faste løpetur hver morgen sammen med Ayla, som er den flotte kongepuddelen deres. I dag var intet unntak, på med sko og med litt godbiter i lomma tok vi ut. Jeg tenkte at siden jeg hadde med litt godbiter til henne så kunne hun få løpe litt fritt i skogen. Vi kom på skogsstien og Ayla løp fritt. Jeg løp foran og gledet meg når jeg så henne i fullt firsprang etter meg. Ja, hun hadde tatt noen avstikkere fra stien altså, slik at hun kom litt bak. Det er ikke jeg som løper så innmari fort! Hun fikk en godbit når hun kom opp på siden av meg, og vi hadde det svært så koselig. Plutselig så var hun ikke bak meg! Jeg ventet litt, så ropte jeg litt med glad stemme. Så ble det mere kommandostemme, men hun var og ble borte! Det er uvant, for hunder som er flokkdyr, pleier alltid å komme etter for å holde flokken samlet. Jeg snudde og løp tilbake mens jeg ropte. Ingen Ayla. Jeg løp helt hjem - og der var hun! Hun hadde bare gått hjem igjen, den snuppa! På med båndet og ut igjen. Men nei da, hun var ferdig med hele turen! Forlabbene i bakken og holdt igjen, mens hun så meget bestemt på meg! Jeg trodde jo faktisk at hunder syntes det var herlig med en tur, men denne damen her har tydelig funnet ut at en bitteliten tur er mere enn nok! Ligge på gulvet foran viduet, det er tingen! Jeg tok turen alene, og nå lurer jeg jo på om jeg skal prøve igjen søndag? I morgen er det konfirmasjon, og da blir det nok ikke tid til noen utagerende tur før frokost!

Langhus

2010-09-16T09:20:00.000-07:00

Så var jeg på Langhus hos Nina og Anders. Alltid koselig å komme hit! Her er Joakim som skal konfirmeres på lørdag og har skrevet tale til den store dagen! Imponerende! Så er det Jenny som er opptatt med skolearbeide til sene kvelden, og som klarer å få tid til å arbeide på posten i tillegg til skolen. Lillebror Jørgen og jeg har fast avtale om at når jeg kommer så skal han og jeg ut på joggetur! Nå har vi nettopp kommet inn etter en god tur med Ayla. Imponerende at han kan jogge så lett og uanstrengt i lengre tid, men litt frekt er det selvsagt at når vi kommer til den siste bakken opp til huset så legger han bare inn et nytt gear, og så er tante parkert! Ikke sjanse til å følge den sprekingen!
Når det er konfirmasjon på gang, så er det en del arbeide som skal gjøres. Nina og jeg har vært virkelig flinke i dag og stått på. Det er utrolig hvor lett arbeidet går når vi er to, og skravla går selvsagt ustoppelig! Setter ikke ned farten på det vi driver med av den grunn! Nå har Trine og Bård kommet også, så nå er søstrene sisters samlet! Familiebegivenheter er en fin ting! - og ekstra kjærkomment selvsagt for oss som bor så langt fra hverandre. Nå kan vi glede oss over at vi får være litt sammen igjen!

Piraten og hans kvinne

2010-09-03T02:51:00.000-07:00

På stranda kan jeg se mye rart. Her er damer i alle aldre, størrelser og fasonger, toppløse og i heldekkende badedrakt, menn i diverse badebukser og masse herlige barn! Rett som det er syns jeg jo at jeg ser noen av mine egne! Forrige dagen hadde jeg satt meg ned med parasollen min i sånn høvelig avstand fra neste menneske. Da jeg kom på land etter et bad var det en stor - virkelig stor -familie som hadde slått seg ned omtrent oppå meg! De brukte en fem, seks parasoller, de hadde flere retter mat, bord og stoler, barn og voksne og de var herlige! Senere fikk jeg øye på piraten og hans kvinne! Der er vel på min alder eller eldre, og de er et syn. Han er høy og slank, solbrun så det holder og med et fargerikt tørkle på hodet. Arrete i ansiktet og digre solbriller. Det glitrer i gull på flere fingre og selvsagt i flere kjeder rundt halsen. Kona stiller i langt, stålgrått hår bundet opp i en hale i nakken. Flott badedrakt, gull og glitter overalt og blå neglelakk på fingre og tær. Etter at de har badet setter de seg på hver sin stol og åpner kjølebagen. Hun får et flott ølglass, han åpner en flaske øl og heller i glasset hennes mens han holder lillefingeren så elegant rett ut! Selv drikker han av flasken. Jeg syns det er så fasinerende å se på menneskene rundt meg, og noen ganger ønsket jeg at jeg var forfatter, for jeg lager meg mange fantasifulle historier om de. Som disse to. Jeg lover at jeg hadde blitt veldig skuffet hvis noen fortalte meg at han jobbet i statsarkivet og hun på ligningskontoret!

Marked

2010-09-01T03:53:00.000-07:00

Lørdag er markedsdag her, og denne lørdagen ville jeg ta meg en tur. Siden det aldri er noe som haster når man er her nede, så er det god tid til frokost med alt tilbehør. Det er også tid til den ekstra koppen med kaffe mens jeg ser ned på bassenget og leser enda en passe halvdårlig eller halvgod bok.
Det er umenneskelig varmt å gå på markedet, for den gode vinden som jeg kjenner ved leiligheten er totalt fraværende litt høyere opp. Men - jeg har vann med og har klart det før, så det er bare å gå på! Denne gangen hadde jeg tenkt å se etter nye puter i stolene på verandaen. De som ligger der er ganske merket av tidens tann, og det er på tide å skifte de ut. Jeg så på puter til den store gullmedalje, men fant ikke noe. Jeg savner virkelig en å tenke sammen med når jeg går sånn!Nå velger jeg en annen løsning - jeg tar med et putetrekk hjem og så satser jeg på gode råd fra noen kreative hoder!

På vei nedover igjen tenkte jeg at det var nå for ille at jeg ikke kunne handle noen ting! Men så fant jeg noe! En kork! Jeg kjøpte en kork for 2 euro. Litt senere fant jeg dessuten nektaringer og noe forvokste plommer som jeg også hanket med meg. Jeg lover - frukten her nede smaker så utrolig godt!
Da jeg kom hjem var jeg så stolt av meg selv at jeg tok bilde av fangsten. Einar sa alltid at vi hadde "fanget" noe når vi handlet på markedet. Han ville alltid kjøpe enda en kjølskapmagnet, men denne gangen ble det en kork. Senere ble det sjøen!

Litt hverdag

2010-08-29T07:30:00.000-07:00

I går datt hele internett ut da jeg skulle skrive, så den posten får bli til en annen gang. I dag prøvde jeg meg på en litt lenger joggetur da jeg løp til Cala Capitan og snudde der. Det er utrolig varmt og jeg har ikke med drikke, så jeg puslet meg hjem igjen. Det har blåst litt, så i dag var det store bølger til og med om morgenen. Det var flere ute og tok bilder. Turen ble forøvrig ikke mer enn noen minutter lengre enn vanlig, så jeg kunne trygt løpt litt til! Etter frokost tenkte jeg at nå fikk jeg gå på taket og prøve å sole meg litt. Det tok vel ca 3 minutter før jeg var ferdig med det, og kom meg inn i skyggen! Ligge i sola er et mareritt! Terrassen er forøvrig ren og fin, for den ble spylt og svabret for et par dager siden. Lars har laget et så fantastisk system slik at jeg kan spyle og vaske uten å sjenere naboen under. Det krever en del løping opp og ned trappen for å tømme beholderen på verandaen, men her skal det ikke være så innmari effektivt. Jeg vil bare si at jeg jobbet så intenst at jeg fikk vannblemme på lillefingeren! Det er vondt ennå!
Ellers så har jeg prøvd sjøen i dag også, men med vind og store bølger er vannet ganske grumsete og det er til tider umuligå svømme. Det nytter ikke å svømme fredelig når det kommer en velvoksen bølge over deg! Da jeg gikk opp til bilen etterpå kom jeg til å tenke på da jeg gikk her for et par dager siden. Jeg så bilen min og gjorde meg klar til å låse opp. Men nei, det var jo en Mercedes! Jeg kjører Nissan Micra og jeg sier igjen - det er enormt lett å ta feil av bilene! Svart bil er svart bil, og sånn er det med den saken.

Sardiner

2010-08-26T04:46:00.000-07:00

I går var det på tide å spise sardiner! Det er bare så utrolig godt, og jamen er det sunt også. Ruslet i butikken og handlet meg fire sardiner, og når jeg sier "Limpio, por favor" så får jeg de renset også. En potet delt i fire, dyppet i olje og med salt og basilikum og diverse i ovnen, og sardinene i noen minutter på panna - det er noe som smaker. Jeg tar meg i å si - mmmm - når jeg får første biten i munnen. Tenkte rett og slett at jeg måtte ta bilde av maten. Det så virkelig godt ut der den sto i solnedgangen!
Det dumme med sardinene er at når jeg våkner dagen etter så lukter det sardiner! Det lukter så intenst at jeg tenkte jeg fikk vaske ovnen og vifra enda en gang. Nå ja, det er verdt det!
For virkelig å vise hvor late dagene mine er, så tok jeg bilde av stolen min! Kan du tenke, ta bilde av en stol!! Men, så kan barna mine se bildet og tenke at der sitter mor og ser utover "blue takes", mens hun leser enda en halvdårlig bok.

Luksuskvinne og synder

2010-08-25T04:40:00.000-07:00

Der fant jeg en kafè hvor jeg kan kose meg med min egen maskin! Gikk en herlig tur i dag tidlig, og der lå den! Måtte ta et bad i sjøen før jeg kom meg hjem til frokost på verandaen. Sjøen var blikk stille og krystallklar - noe som ikke er uvanlig så tidlig på morgenen!
I går våknet jeg tidlig. Jeg skulle til advokaten og i tillegg har jeg en barnevogn her som jeg ikke klarer å legge sammen! Sto tidlig opp for å prøve litt til! Trude har vist meg det - du gjør bare sånn, mor! - men hva er "sånn"? Tok heller ut på en lang joggetur, svømte noen lengder i bassenget, og så etter dusjen var det tid for kos på verandaen. Jeg tenkte at jeg ville ha litt lyd rundt meg og satte på TV. Frokost TV! Det er første gang jeg har skrudd på TV om formiddagen, men siden jeg er litt lei av den ene plata jeg spiller, så ble det TV. Satt og så utover hagen og bassenget, drakk kaffe og syntes det sto utmerket til. Nyhetene begynte - og da begynte "Colin the poolman" å klippe kanter! Det bråkte i min luksustilværelse! Det bråkte slik at jeg ikke kunne høre nyhetene! Tenkte med meg selv at nå har jeg det jamen som en skikkelig luksuskvinne når jeg legger merke til litt bråk i hagen! Senere var det å kjøre til advokaten, og denne gangen tror jeg nesten at alt nesten er i orden! Mye nesten - men det er mye nesten med dette! Etter en tur i sjømannskirken kjente jeg meg mer sulten enn lysten på shopping, så det ble å kjøre hjem. Fant meg brød og serranoskinke og spiste med stort velbehag. Men drikke? Det var da jeg gjorde det helt syndige: Jeg gikk i kjøleskapet og åpnet en boks Coca Cola! Drakk opp alt sammen også, og følte meg herlig syndig! Du vet - skikkelige mødre drikker bare ikke Coca Cola! Men kanskje på ferie?

Casa Salen

2010-08-23T05:12:00.000-07:00

Jamen klarte jeg det! Fant meg en bar som hadde internett, og fikk til blogg. Facebook fikk jeg ikke til, denne gang. Jeg kom hit lördag kveld og ble mött av en leiliget som formelig skinte! Det sto en flaske vin og ventet paa meg og et nydelig brev fra "the turtles". Jeg fikk med en gang daarlig samvittighet, for det brevet jeg hadde lagt igjen til Tonje var egentlig bare fullt av oppgaver som hun skulle gjöre! Ja, ja - hun vet at jeg er glad i henne!
De hadde ogsaa kjöpt nye vinglass. De var store og flotte, men de virket noe uvasket. Da jeg dagen etter skulle lage meg frokost, syntes jeg kjökkenglassene ogsaa var noe melkehvite. Filler - naa er vel oppvaskmaskinen ferdig! Men nei da, senere oppdaget jeg hva som hadde skjedd. Det var tomt for vaskemiddel til oppvaskmaskinen og de som hadde kjöpt nytt hadde kjöpt salt. SALT! Her nede har vi salt i oppvaskmaskinen, men jeg kjöper "tabletter" hvor salt og glansemiddel er inkludert. Noen har altsaa vasket med salt. Maa forte meg aa si at det er utrolig lett aa ta feil for pakkene ser helt like ut. Men det staar sal naar det er salt. Jeg har selvfölgelig glemt aa informere alle om dette, derfor var det lett aa ta feil. I dag satt jeg paa vaskemaskinen, og da jeg tömte i skyllemiddel saa jeg at det var flytende saape jeg helte i! Den saapa har jeg selv kjöpt, men det er ikke tenking man gjör for mye her nede! Naa er det vasket en gang til, med saape der hvor saapa skal väre og skyllemiddel der hvor det hörer til. Naa lurer jeg jo paa om det er andre ogsaa som har gjort dette!?
Ellers - det er varmt og herlig her! Opp tidlig til en nydelig joggetur för varmen kommer, en tur i bassenget og saa herlig frokost! Stranda blir ikke besökt för langt paa ettermiddagen. Orker ikke aa ligge i sola. Elsker aa bade, men parasoll og boka er faste fölgesvenner. I gaar var jeg ogsaa saa modig at jeg gikk ut for aa spise! Litt rart aa be om bord til en, men det bare saann det er! Naa har jeg prövd det ogsaa. I kveld blir det serranoskinke og bakt potet paa verandaen!
Livet er slett ikke saa verst her nede!

Sykkelen min.

2010-08-19T09:06:00.000-07:00

Sykkelen min har stått med flatt hjul en stund nå. Espen var så snill og lappet dekket for meg, men så viser det seg at ventilen hadde tatt kvelden. Jeg ble tipset om en sykkelreparatør og han kom og hentet sykkelen sånn at den kunne "bli som ny". Etter et par dager ringte han og jeg kunne gå ned mot Prix for å hente sykkelen min. Den var reparert etter alle kunstens regler, og det var nesten som en drøm å sykle hjem! Alt virket. Jeg tenkte jeg fikk gå i kjelleren og finne den gamle kodelåsen slik at jeg kunne bruke den mye i det fine været. Sykkelnøkkelen min har tatt en tur til Spania sammen med Tonje, så jeg måtte finne andre løsninger hvis jeg ville ut på tur. Satte sykkelen i garasjen og tenkte med meg selv at dagen etter skulle jeg jamen sykle til Kverneland når jeg skulle dit for å passe tre herlige barnebarn. Jeg parkerte og koste meg med tanken på en flott sykketur dagen etter - og låste hele sykkelen!
Da ble det bilen.

Brann

2010-08-10T00:50:00.000-07:00

Brann i nabolaget! Jeg hørte på nyhetene lørdag morgen at det hadde vært brann i nabolaget mitt om natten. Da jeg var ute på morgenturen min nedover i Sandvedparken, kjente jeg veldig røyklukt og jeg sprang i røyk et lite stykke, så jeg fikk en liten idè om området hvor det kunne være. Jeg snakket ikke med noen, så det var først mandag når jeg leste avisen at jeg så at huset til noen jeg faktisk kjenner hadde brent ned! Ikke var det langt unna meg heller. At brannen sannsynligvis er påsatt, gjør jo på ingen måte saken bedre. Det ble sendt mange tanker til familien som nå har mistet hus og hjem. Mandag kveld snakket jeg med Trude, og vi måtte selvsagt snakke om dette også. Med tanke på at noen sannsynligvis med vitende og vilje har tent på et hus så det brant ned rett i nabolaget, lurte jeg på om jeg burde være redd nå? Trude, det vidunderlige barn, sa så herlig at "Mor, hvis du våkner av brannalarmen så kommer du deg lett ut! -og hvis du ikke våkner så kjenner du ingenting."! Det var jo trøstefullt! Vi fikk oss en god og befriende latter, og jeg kunne trygg og god finne senga mi!

Ny mobil

2010-08-07T07:23:00.000-07:00

Jeg har fått ny mobil! Du og du så flott den er! Det var selvfølgelig Tonje som bestilte den. Det vil si, Tonje sa at denne var god, og så ordnet hun med bestilling og det hele. Min jobb var å nikke og hente Visa kortet mitt. I går hentet jeg den på posten, og for første gang i mitt liv så må jeg få en mobil opp og gå uten hjelp. Jeg lover, det tok timer - og enda er det ting jeg ikke får til. Mens jeg forsøkte meg på litt trykking i går, ringte det plutselig og da var det jo litt av et strev å få tatt telefonen! Så var det å finne ut hvilken vei den skulle holdes! Det gikk bra, og det var søskenbarnet mitt i Halden, som ringte. Veldig koselig å snakke med han, bare sørgelig at jeg er på ferie når han kommer til Stavanger. Da vi la på var jeg varm i øret, og så var det å forsøke seg litt mer på telefonen. Nå må jeg forholde meg til berøringsskjerm og bare det er jo en utfordring. Jeg synes tingene fyker opp og ned bare jeg er borti, men når jeg bare får sett DVD platen som fulgte med skal du se jeg blir en kløpper! Det er sånn at selv om vi har hvitt hår så er vi aldri for gamle til å lære! Tror jeg.

Gressklipper

2010-08-03T04:28:00.001-07:00

I går var det opphold og fint vær og flere av naboene klippet plenen sin. Min var mer enn høy, så det var på tide at jeg fant frem klipperen her i huset også! Etter en joggetur er det å klippe plenen en fin avslutning før dusjen. Jeg syns jeg har kontroll på klipperen, den startet så "lett som en plett" som Einar pleide å si, og jeg fikk gå en runde før det var bom stopp. Bensin, tenkte jeg, og fylte opp med bensin. Her er jenta si som klarer brasene! Startet på nytt, men der var det ingen respons. Da måtte det være batteriet som var utladet, så jeg satte den på lading. Ergerlig også - plenen så virkelig ikke ut med en stripe kort gress og resten overgrodd. I dag tidlig prøvde jeg på nytt. Klipperen startet og alt var bare sol og glede - en liten runde. Omsider skjønte jeg det: Plenen var for høy, så jeg måtte skru opp klipperen! Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde hatt noen å skylde på, eller noen å forsvare meg overfor, men nei, det ble bare en samtale med meg selv i mitt eget hode. Etter at jeg hadde skrudd den opp, gikk klippingen som en lek. Så var det til rake sammen gress, skru klipperen lavt igjen og så gå over en gang til. At jeg ikke tenkte på det i går? Da hadde jeg hatt det mye enklere, for da var gresset tørt og jeg kunne fremdeles føle meg flink. Mens jeg strevde med dette litt fuktige gresset tenkte jeg - mon om det finnes en lov som sier at sånne som meg helst ikke bør ha hage?

Natur og natur

2010-07-20T12:20:00.000-07:00

Ryggen min er ikke helt grei om dagen, og som vi alle vet så er det bare en ting som hjelper mot vond rygg: bevegelse! Så da jeg våknet ekstra tidlig i går fant jeg ut at jeg rakk en fin tur rundt vannet før jeg skulle på jobb. Ute var det helt stille, lett duskregn og varmt og godt. Da jeg var kommet nesten rundt fikk jeg se en nydelig hjort som sto bare en god meter fra meg! Den hadde to små horn på hodet og sto og nappet litt i et tre. Vi hadde en slags kontakt et lite sekund, og det øyeblikket var magisk! Hjorten ble rolig stående og jeg sprang videre med en følelse av at jeg hadde fått en gave! Etter arbeidstid skulle jeg til fjells for å hente ned to fjellvandrere. Jeg fant en passende parkeringsplass på Brokke-Suleskarveien, og så var det til å vente. Det var jo flott der oppe, og jeg ville gå ut av bilen for å få bedre oversikt og kanskje få øye på vandrerene mine. Ut av bilen, lukket bildøra og så - BØØØØØØ!!! Der sto det en diger sau og bøet mot meg! (Det er bare de søte små lammene som sier BÆ!) Jeg lover - jeg brølte og løp villmann til andre siden av bilen. Sauen etter - og med høy lyd! Nytt brøl og lett firsprang fra meg, før jeg kom på det intelligente å komme meg inn i bilen igjen! Trygt inni bilen kunne jeg se opptil flere sauer som dyttet i bilen min, og de BØ'et i ett kjør. Jeg startet bilen og fant et annet sted å stå, og var egentlig veldig takknemlig for at det var bare sauene og meg der oppe! Jeg er veldig glad i naturen, og jeg er glad i å være ute i naturen, men det er enkelte elementer der ute som jeg egentlig klarer meg godt uten!

Viva Espania!

2010-07-12T10:56:00.000-07:00

I natt har Daniel sovet her. Det kunne ikke passet bedre, for da var vi to stykker som satt benket foran TV'n i går kveld for å se VM-finalen! Vi var godt utstyrt med brus og godteri og da Daniel hadde lyst til å se sendingen fra den begynte, så gjorde vi det! Etterhvert ble jo jeg trøtt, og lurte virkelig på om jeg kunne klare å være våken helt til det var slutt. Jeg håpet at det skulle være avgjort til full tid, men nei da, her var det ekstraomganger også! Straffespark synes jeg er så i overkant fryktelig å se på - det er så spennende at det er ikke til å holde ut - så det ville jeg i alle fall ikke ha! Daniel derimot, syntes det sto godt til, og håpet egentlig på straffe også! Han sa så koselig at jeg kunne bare sove litt. "Bare sov litt du mormor, så skal jeg rope når det blir mål!" Herlig! Til slutt fikk jo som kjent Spania endelig det målet som vi ventet på, og da sto jubelen i taket her! Etterhvert så jeg at Daniel lo så hjertelig godt, han hikstet av latter! Jeg spurte om han var så glad for at Spania fikk mål. Men nei da, eg ler av deg mormor! Eg har aldri sett noen som hopper når de bare er heime i stuå si! Vi måtte selvfølgelig se premieutdelingen og se på når spillerene kysset pokalen. Vi måtte til og med inn på "TV2 dott n o" for å se han som ville stjele pokalen også. Så måtte vi ha en liten fotballprat mens vi pusset tennene før vi fant sengene våre. Å se VM finalen sammen med et barnebarn anbefales!

Rørlegger

2010-07-08T10:16:00.000-07:00

I dag kunne jeg som kjent ikke bruke vasken på kjøkkenet. Når jeg så på elendigheten tenkte jeg at nei, nå må jeg ta tak i dette! Inn på "Gule sider" for å finne en rørlegger. Det var gode greier! I løpet av noen små timer sto det en ekte rørlegger på døra, bevæpnet med "rørleggersaker" i søkk og kav. Uten å syte krøp han på gulvet og ordnet røropplegget. Han mente det var en enkel sak, men fant etterhver ut at det var lekkasje både her og både der. Det er nok noen her i huset som har skrudd og ordnet litt for å stoppe den verste lekkasjen, tenker jeg, og det har jo fungert sånn høvelig. Han lovte å ordne opp i alt sammen før han gikk. Jeg måtte gå før han, og da jeg kom hjem fra besøk hos bestemor var alt i orden. Litt rot selvsagt, men ikke verre enn at litt rydding og vasking fikk kjøkkenet i henhold igjen. Jeg kan faktisk ikke huske at det noen gang har vært så herlig å tømme resten av teen i vasken, enn si la vannet renne før jeg fyller et glass. For første gang på mange år har jeg nå ingen lekkasje i kjøkkenskapet! Alltid noe å glede seg over!
Spania vant i går - enda mere å glede seg over!!

Noen ganger....!!

2010-07-07T10:00:00.000-07:00

I dag var egentlig en fin dag. Den begynte godt med at "noen" hadde glemt å lukke døra til kjøleskapet i går kveld. Konsekvensen av det var at den slurken med tran som jeg tar hver morgen smakte ikke godt, for ikke å overdrive! Etter arbeide kjørte jeg til Orstad slik at Tonje kunne overta bilen for å kjøre på jobb, og jeg kunne få en herlig løpetur hjem! Det var så fint å løpe i lett regn, at jeg faktisk måtte ta en ekstra sløyfe rundt Stokki! Vel hjemme var det brev fra NAV. Da dalte humøret mange grader! De krever tilbake for mye utbetalt pensjon til meg, og det er de forsåvidt i sin fulle rett til å gjøre. Jeg skal ikke dvele for lenge ved saken, men at NAV i dette tilfellet har gjort noen feil - for eksempel ved å ved en feil stoppe all utbetaling til meg, samt gitt feil opplysninger - er ikke til å komme fra. Det som er så dumt er måten brevet er skrevet på, for det virker som om jeg er dum i hodet, og det er jeg da ikke! Jeg har lest det flere ganger, og forstår språket, jeg skulle bare ønske at de ordla seg noe enklere! Dessuten kunne de skrevet under med et navn og ikke som et vesen. Men dette var jo bare innledningen. Skikkelig kjedelig ble det da jeg skrudde på springen på kjøkkenet. Da rant vannet fint ut av rørene og rett i skapet! Ned på gulvet og på hodet inn i skapet. Så var det til å skru og vri, vannet rant og skitten ble jeg. En skrue?m lokk? datt i bunnen av skapet også, og da kjente jeg at jeg hadde lyst til å legge meg ned og grine! Men, jeg fant ut at her var det en pakning som var helt oppløst og jeg lette virkelig etter en ny. Selvsagt lå det ingen i huset her. Jeg fant noe annet som jeg kunne bruke i nøden, men det var ikke snakk om at jeg klarte å skru rørene fast i hverandre! Jeg mangler rett og slett muskler - eller kanskje teknikk. Sint, sur og oppgitt ringte jeg til Tone. Det var det lureste jeg kunne gjøre! Hun er ekspert på å høre på klager, og samtidig si det rette! Dessuten så kunne Torben komme i morgen og se på det! Hurra! Nå kan jeg ikke bruke vasken på kjøkkenet, men det er sannsynligvis bare til i morgen. Egentlig har jeg så mye kjekt å tenke på om dagen at jeg slett ikke skulle la meg affisere av en liten kjøkkenvask, men sånn er det. Nå har jeg meldt på mormor og Andreas og Sara på Knøtteleir på Himmel og Hav! Det gjelder å gjøre noe kjekt som avslutter dagen!

Det skal ikke gå an!

2010-07-05T10:27:00.000-07:00

Tonje skulle være på Orstad i dag, så da var det å dukke ned i fryseren etter litt fisk til middag! Mens den tinte tenkte jeg å sykle til Helgø for å kjøpe kaffe. Kaffe på "tebud" er gode greier! Sykle til Helgø er jamt over oppoverbakke, og noen ganger er det av sykkelen for å trille den opp de verste bakkene. Da kan man glede seg til hjemturen, for da er det bare å renne nedover nesten hele veien! Jeg handlet både det ene og det andre, og pakket sykkelen sånn høvelig. Skulle jo bare sitte i ro og nyte turen hjem. På med hjelm og så til å sykle. Det kjentes litt rart ut, og da jeg noe motvillig gikk av sykkelen så jeg at bakhjulet var punktert! Det skal virkelig ikke gå an! Da ble det å tusle og gå alle de gode nedoverbakkene helt hjem! Ikke kjekt i det hele tatt! Eivind skrev en gang om at han hadde et gen som gjorde at han bare ga helt opp noen ganger. Det genet har jeg også skjønner jeg, for jeg satte bare sykkelen i garasjen og håper at den kommer på bedre tanker der! Så var det på med kortbukse og joggesko og en joggetur rundt vannet. Det er ingenting som kan snu dårlig humør som en liten tur med joggesko! Vel hjemme var humøret godt, og jeg ser noe lysere på å ta fatt på sykkelen. I alle fall ser jeg lyst på det at jeg må spørre noen om hvordan jeg griper dette an! I morgen kanskje?

Sove hos mormor

2010-07-04T11:16:00.001-07:00

Andreas og Sara har sovet hos meg fra lørdag til søndag! Gjett om vi har kost oss! Jeg hentet de på Klepp lørdag ettermiddag, og jeg skal si det var to glade og fornøyde barn jeg hadde i bilen. Da vi kom hjem var det egentlig tid for å lage pizza, men jeg forstod at de var ganske sultne så vi kunne ikke vente så lenge. I kjøleskapet var det kalde pannekaker og de gled ned på høykant!! Jeg sa at jeg var så glad for at de skulle være hos meg en hel natt, og Sara sa at jeg var jamen heldig som hadde de- "For da trenger du ikke være helt alene, mormor!"
Så sant, så sant! Jeg hadde kjøpt ganske mye jordbær, og serverte de sånn som jeg har minner om at jeg fikk lov å spise hos bestemor i Fredrikstad. Man setter fram en skål med sukker, og så dypper man bæret i sukkeret før det går i munnen. Jeg lover - det var en suksess! Etterhvert ble det nok en liten finger også som gikk i sukkeret, men pytt, pytt, lørdag er lørdag. Det ble bare mormor som spiste pizza den kvelden, for magene til Andreas og Sara var ful nokle av pannekake! Nå har jeg nok av rester i fryseren!
Etter TV og film var det sengetid, og det er utrolig hvor flinke de er! Pusse tenner og vaske seg gikk som ingenting. "Om morgenen må vi vaske ansiktet også, for da våkner vi så godt, sier mamma!" De kan alt! Det er et privilegium å få sitte på sengekanten og prate litt, og synge godnatt sang for hver især! De var nok trøtte, for det gikk ikke lenge før det var to som sov sin søteste søvn!
Før klokken var fem i dag kom en liten Sara og ville sove hos mormor og tante Tonje. Hun var iskald, og sovnet som et murmeldyr med de kalde føttene på mormors mage! Koselig. Tonje hadde tidlig vakt, og måtte opp før seks. Senga er nok god så tidlig om morgenen, for mobilen blir sjekket hvert femte minutt - det gjelder å sove lengst mulig uten å forsove seg! I dag (igjen) klarte hun det kunststykke å hive? miste? dytte? mobilen i veggen! Det blir en del lyd av det, så jeg blir jo lys våken. Sara derimot lot seg ikke affisere, og sov som en liten prinsesse på mormors pute. Etterhvert våknet de små, og da var det tid for å ståopp. De fikk de ønske seg pannekaker til frokost og det skal jeg si smakte! Jeg hadde lovet at de skulle få se film om morgenen, så det måtte vi jo gjøre. Nesten som hotell! Senere tenkte jeg at jeg skulle lese for de, men da hadde de satt i gang med en morsom lek på terrassen! De lekte og koste seg helt til det var på tide å gå ned til toget, sånn at de kunne få ta toget sammen med mor og far til Klepp! En perfekt avslutning på en flott helg!

Pannekaker og jordbær med sukker er ikke å forakte!

Film på tante Tonje sitt rom hører med, men i dag var det så kjekt å leke ute at det ble ikke tid til å se hele filmen!

Kjærlighetsspråk?

2010-07-02T04:55:00.000-07:00

I går var jeg så heldig at jeg skulle hente Sara i barnehagen, og så skulle det bare være Sara og mormor noen timer! Fantastisk koselig med ei lita jente som finner hus til skrukketroll, leker med det, og forteller mormor mange ting! Vi fant ut at det ville være en god ide å fylle et stor plastbalje med vann, så kunne hun vanne blomster, kjøle ned bena sine og hvis skrukketrollet trengte vann var det mer enn nok til det også! Etterhvert kom Espen og Tonje, og da ble det enda kjekkere å være Sara, for da ble det både spill og puslespill! Etter arbeidstid kom Tone og Torben også og da ble det middag. En ting er sikkert - det blir garantert mye latter og moro der Tone er! Torben fant nok ut at hun måtte kjøles litt ned, så han tok resolutt hele Tone og plasserte henne i badebalja! Hun ble søkkvåt, til stor jubel for resten av oss! Inspirert av jubelen tok Tonje det nesten tomme vannglasset sitt og tømte på Espen. Mulig det ikke var noen genistrek, for den slags vannkasting må jo hevnes, må vite! Han kunne jo ikke være dårligere enn Torben, og det var masse vann igjen i balja så her var det bare å løfte, hale og dra en hylende Tonje! Oppi karet med henne, og ikke bare oppi - han sørget for at hele hodet kom godt under også! "Espen, eg har nyvaska hår!" hylte Tonje, men Espen som har gjort det ganske klart at han liker Tonje uavhengig av håret, så ingen grunn til å ta sånne smålige hensyn! Tonje så ut som en drukna katt, og Espen spurte så fint - "Kari, har du et håndkle? Eg è litt våt på hendene!" Der hadde jeg en datter som var søkk våt fra livet og ned, og en annen som en drukna katt! De er fantastisk herlige alle barna mine, men jeg vil påstå at de har et litt sært kjærlighetsspråk!

Her ser vi ei lita søkkvåt jente, med en stor og sterk type som viser hvem som er sjefen!

Våt eller ikke - hun kommer seg på bena!

Siste bilde i "badeserien" ble strøket av sensuren. Her er heller et bilde av de to lykkelige, tørre og nyforlovede!

Tonje er hjemme

2010-06-28T11:54:00.000-07:00

og da blir det mer tid til prat og hygge en til å skrive blogg! Ikke bare prat og hygge forresten, vi var ute på en voldsom kjøretur også. Vi skulle se Orstad spille kamp mot Åna Sira og vi skulle finne Åna Sira. Jeg er ikke sikker på om det er lurt å skrive så mye om den turen? Jeg har stedsans omtrent som et kjøleskap og må nok innse at Tonje så definitivt har arvet min stedsans! Vi kjørte fra Ganddal to og en halv time før kampen skulle begynne - og vi rakk de siste fem minuttene av kampen! Vi ble godt kjent i tunnellene på E39 kan man si, for vi kjørte litt fram og tilbake der! Mellom Flekkefjord og Moi. Eller var det Egersund? Neste gang prøver vi med kart!
Fredag våknet solskinnsbarnet med stjerner i øynene, for nå hadde hun og Espen vært kjærester i ett år! Jeg skulle til Flekkefjord og besøke Johanne, og sto på badet da "lille" Espen kom med roser til sin kjære! De er jo så koselige de to at jeg blir helt rørt av å se de! Det er helt i orden det, unntatt når jeg skal sminke meg og bli fin dame for å reise til Johanne. Det er litt upraktisk å sminke seg når tårene triller!
Lørdag skulle Johanne og jeg til Sogndalstrand for å se og høre på ti tenorer fra Australia! Dagen startet med nydelig vær med sol og varme, og etter en tur i Flekkefjord city var det bare å kose seg med kaffe og lite klær på terassen! Tonje sendte meg en melding som jeg ikke klarte å hente. Jeg har gammel mobil og kan ikke hente melding med bilde. Da ringte hun og fortalte at hun hadde sendt bilde av hånden sin. Å, ja, sa jeg - har du skadet hånden din? Det er jo sånn at det er best å vise mor skadene sine, det vet jo alle! Nei, det var nok sånn at på den hånden blinket det i en forlovelsesring! Da var det en mor - og tilkommende svigermor - som ble både overrasket og utrolig glad! Det ble nesten perfekt å sitte en nydelig sommerkveld i Sogndalstrand, høre og se på flotte sangere, synge litt med, og hele tiden kjenne på gleden for de herlige nyforlovede "barna" mine! Det ble sent før konserten var slutt og vi var tilbake i Flekkefjord, men selv om det var tidlig opp søndag så pakket vi oss inn i tepper og satt oss på terassen og hadde en herlig skravlestund før vi fant senga. Vi må jo passe på at vi ikke sover "burt sommarnatta!" Det er det forresten andre som tenker også, for i går kveld var det mange flotte venninner av Tonje her, og lydnivået var høyt til tider! Men hva gjør det vel med litt lite søvn en natt? Nå er det tid for å glede seg!

Fjelltur

2010-06-08T00:57:00.000-07:00

I helgen har jeg vært på fjellet med mine gode venninner Berit Marie og Bodil! Bodil har "hytte" leilighet på Sinnes, og der får vi være med! Vi reiste fredag i nydelig solskinn og kom frem tidlig ettermiddag. Da var det å sitte i solen på terrassen med hvert vårt glass hvitvin og bare nyte! Berit, sportsdama, skal sykle Nordsjørittet, og da hun hadde en begynnende forkjølelse fant vi fort ut at vi ikke skulle legge ut på noe voldsomme turer. Vi er alle veldig glade i å gå i fjellet, men vi koser oss like mye om vi går kort eller langt! Turen er veien!
Lørdag var vi rimelig tidlig i gang og etter en koselig frokost pakket vi brødskiver, kaffe og sjokolade og så var vi i gang! Vi kjørte Suleskarveien og parkerte slik at vi kunne gå inn til Håhelleren. Strålende sol, lett å gå, og godt merket løype. Eller - Berit som er "kartoman" måtte ta frem kartet for å dobbeltsjekke litt. Turen inn tok et par timer, og hytta ligger flott til. Den ligger ved en helle i fjellet, og der måtte vi jo se ekstra. Den var som ventet full av sauemøkk! Det er tydelig at sauene finner seg ly i fjellet!
Vi la litt om på tilbaketurern slik at vi endte opp med å gå et stykke på asfalt. Det var ikke noe problem, og der oppdaget vi at vi hadde gått fra fylke til fylke! Spreke damer, eller!? Det lå litt snø her og der, men veien var tørr og fin.
Bodil slo til - igjen - med herlig middag til kvelden! Vi var røde i kinnene og akkurat så passe trøtt som man skal være etter en dag i fjellet! Senga var god skal jeg love!
Søndag møtte oss med samme nydelige været, og det var jo ikke snakk om å sitte inne! Vi skulle jo hjem, men vi rakk fint å gå et par, tre timer i "nabolaget" likevel. Jeg har så dårlig stedsans at jeg skal ikke prøve meg på å forklare hvor vi gikk, men jeg vet jeg så skiltet som pekte på Degavass - 9,5 km.
Som en litt ekslusiv avslutning på turen hadde vi tenkt å spise lunsj på Sinnes Arena, men der var det jamen stengt på grunn av privat selskap. Nå var egentlig ikke det så farlig, for med Bodil sine kokkekunster var vi godt fylt opp med mat. Jeg var egentlig ikke sulten før mandag ved lunsjtider!
Nå står fjellstøvlene og roper på litt vask og puss, bena har fått gå i godt terreng og hjertet er fullt av sol og glede!

Her sitter to flotte damer og nyter at vi er kommet vel frem!

Ved Håhelleren var det tid for mat, kaffe og lufte beina! Vi nyter det!

Takk for turen, jenter!

Flodhest

2010-06-02T10:29:00.000-07:00

Nå var det ingen vei utenom - jeg måtte kjøpe ny bikini! De jeg har ligger i Spania, og etter mye bading i veldig salt vann er de nå aldeles ubrukelige. Misfarget, harde snorer og slappe i strikken. Altså, nå måtte det gjøres. Jeg tror faktisk ikke at jeg kjenner noen som faktisk LIKER å kjøpe bikini! I dag var jeg i godt humør, jeg ble tidlig ferdig på jobb, ren i tøyet og tenkte at nå fikk jeg ta meg tid til litt butikk. Inn i butikken og lete høyt og lavt etter noe som kanskje kunne passe. Derfra inn i prøverommet og det er da det skjer. Når klærne kommer av og bikinien på så er det faktisk en flodhest som stirrer tilbake på meg fra speilet i prøverommet! Buksen er for trang, så det tyter over linningen. Overdelen for stor, så det du har oventil forsvinner i noen digre skåler! På'n igjen. Da detter buksa av, mens du langsomt kveles av alt som tyter opp over overdelen! Nei, kvinnelivet kan jamen være hardt noen ganger! Jeg klarte å finne noe som var sånn høvelig, mere enn det kan jeg ikke kreve! Så gikk veien til sportsbutikken og der er det mye kjekkere! Fant en kjekk tursekk som skal brukes i helgen for da skal jeg på fjelltur! Vel hjemme var det å begynne på en kake med masse deilige kalorier! Den skal med på tur, og nå som bikinien er kjøpt er det bare å kjøre på med god mat og kake i helgen!

Dugnad

2010-05-24T05:25:00.000-07:00

Lørdag var det dugnad i hagen min. Trude og Tone med familier skulle komme å ta et tak for meg. Dessverre ble Andreas syk, så det ble familien Nygård som stilte mannsterke opp! Først kom Lars og Sofie, og mens Sofie og mormor puslet med sitt, så satte Lars i gang! Trøste og bære - det skjedde ting fortere enn jeg klarte å snakke! Busker som ikke hadde klart vinteren ble gravet opp, kompostbingen ble tømt, og hjulet på trillebøra ble fikset! Det var litt morsomt egentlig. Det hjulet har vært uten luft i flere år, og Einar sa flere ganger at han ikke kunne bruke trillebøra fordi hjulet var ødelagt. Lars skrudde det løs, kjørte til en bensinstasjon og før jeg visste ordet av det var alt orden og den kunne brukes som bare det! Så kom Trude og guttene. Lille Trude spurte hvilke planter jeg ville ha gravd opp. Jeg var i ferd med å si at "du må ikke sette i gang med det - det er alt for tungt!" Jeg har nemlig ikke sjanse på å grave opp så store ting. Men når hun så på meg med like bestemte øyne som sin oldemor, så holdt jeg klokelig munn og viste henne hva jeg ville ha gjort. Hun gikk på med dødsforakt, og med de kjempekreftene hun har så ble ikke bare plantene gravd opp! Hun grov så spaden brakk! - og det var en voksen og solid spade! Hvor ble det av den lille Trude som aldri noen gang har vært berømt for sin fysiske overlegenhet? Jeg skal aldri mere si lille om henne, og jeg skal definitivt ikke snakke om fysisk styrke! Men "digre Trude" er kanskje heller ikke å anbefale? Nå er det fjernet visne busker, masse gammelt rusk og rask, og nå tror jeg hagen min skal nærme seg håndterlig for meg. Det var et kjempelass Lars kjørte til Sele med. Etter at de var ferdige var det tid for grill og kos. Og is, selvsagt! De jobbet så iherdig at jeg ikke gjorde noen ting ute, men heldigvis var det tre små som kunne være med mormor! Daniel og Sofie hadde jobben med å klippe hodet av de tulipanene som var "råtne" som Sofie sa. Noen syntes hun var så fine at vi lagde en liten oppsats av de, men det var så kjekt å klippe at de som før ble ansett som fine, etterhvert ble "råtne" så de måtte til pers!
I går hadde jeg egentlig tenkt å pusle litt i hagen i det fine været, men det ble en dag med bare "Brødrene Karamasov" og å sitte ned for meg!
I år kveld så jeg film på TV - 13. dager. Cubakrisen. Det var ganske rart å se. Dette skjedde akkurat de dagene jeg ble 11 år, og selv om jeg ikke visste så nøye hva som skjedde, så husker jeg veldig godt den fortettede stemningen i huset. Far og mor hørte nyheter hele tiden, det var mye snakk og mye alvor, og jeg husker at jeg var veldig redd. Vanligvis når jeg var redd kunne far berolige meg med å si at "det er ikke så farlig, jenta mi", men den gangen sa han ikke det. Han var offiser i Hæren og jeg husker enda at han måtte være i beredskap og måtte kunne nå leiren på 20 minutter. Vi skulle et eller annet, og han ringte til leiren for å gi beskjed om hvor han var og når han kom tilbake. Når jeg så filmen i går, så kjente jeg igjen følelsen av at "dette er skummelt", og jeg var - og er ennå - glad for at det gikk godt!

Fotballkamp med Daniel

2010-05-21T10:46:00.000-07:00

I går var det kamp igjen - Orstad - Varhaug 2, og denne gangen skulle Daniel være med! Snakk om heldig mormor! Jeg hadde tenkt å koke kakao, men plutselig gikk tiden fra meg, så det ble litt annen niste i stedet. Alle vet jo at når man går på fotballkamp skal man ha det koselig, og litt godteri gjør definitivt susen i så måte! Jeg hentet Daniel og vi kjørte opp til banen. Der var det flere baner og flere kamper, så vi måtte tenke litt før vi fant det rette. Daniel var i kjempeform og hadde mye kjekt å fortelle, så tiden fløy. Vi var litt tidlig ute, så vi fant oss et lunt sted hvor Daniel kunne drikke litt brus og vi kunne vurdere spillerene. Først og fremst måtte vi finne Espen, og det var ikke veldig vanskelig. Det vanskelige var å finne ut hvilken nummer han hadde, for han var av de siste til å få av seg overtrekksjakken. Nr. 17 alt i orden. Kampen i gang og Daniel sa: "Mormor, Espen jogger jo bare!" Jeg lover - det var bare noen få sekunder, ellers var det full fart. Vi sto langs linja, Daniel hadde mye å fortelle samtidig som vi fulgte kampen. Det er utrolig flott å følge en stor gutt på 8 år midt i tannfellingen som har så mye å fortelle og så mange tanker å dele! Mormor ble litt stresset når Orstad etter hennes mening tok livet litt for mye med ro, men så ble det mål og vi kunne juble! Vi fikk stor grunn til å juble mange ganger, hele fem faktisk! "De grønne" som vi kalte de, klarte bare to, så her ble det seier til Orstad - igjen. Denne gangen var det faktisk litt flere enn Daniel og jeg som så på, så nå tenker jeg publikum begynner å komme også!
Det ble litt sent, men så er det langhelg, og alle kan sove litt lene. "Takk for i dag, Daniel", sa jeg.
"Vær så god!", svarte Daniel.
Heia Orstad

Daniel koser seg med litt brus mens vi venter på at dommeren skal blåse kampen i gang.

Her er Daniel ivrig tilskuer - vi må stå på linja, ellers får vi ikke fulgt skikkelig med.

Hurra for 17. mai!

2010-05-18T08:35:00.000-07:00

Andreas - er det rart jentene ville ha sprayet håret av han?

Ekteparet Sivertsen klar for folketoget i solskinn

Daniel gir alt i potethenting! Er føttene i bakken, tro?

Her har vi tre som er klare for å gå i tog!

17. mai gutten - klar for fest!

Dagen for meg startet tidlig med litt frokost og pynte med litt flagg. Så var det å sette nesa mot Kverneland, for der skulle hele familien Nygård gå i tog, og mormor skulle være fotograf. Der ble jeg møtt av tre pyntede og glade barn - og et hus som var helt strøkent! Der har Trude fått noen gener som på ingen måte kan komme fra mor si - jeg har aldri noen gang klart å gå fra et strøkent hus tidlig 17. mai morgen med tre små barn! Benjamin var tøffe - æd e tøffe - og var likt kledd som sin storebror! Sofie i nydelig rød bunad. Alle var glade og alle hadde noe å blåse i! Det hørtes! På Kverneland er det konkurranse om hvilken klasse som er flinkest til å synge i toget. Det var utrolig flott å høre alle som sang! Det gjorde nok mest inntrykk på meg når også de store i 6. og 7. klasse sang, og de sang fint! Trude og Svanhild gikk med 2. klasse - og om det ikke var 2. klasse som vant, så var det i alle fall de som hadde de flotteste forsangerene! Tenker vi sier de flinkeste også! Etterpå var det leker og pølse og is, og etterhvert ble det på tide for meg å dra hjem og få litt varme i meg! Så var det folketoget i Sandnes sammen med Tone og Torben, Andreas i tøff skinnjakke, og Sara i flott kjole! De fikk kjøpe - ja hva heter det - noe stoff som man sprayer ut av en boks. De sprayet farge på klær og fortau og til slutt så vi to unge jenter som bøyde seg ned for at Andreas skulle spraye håret deres! Andreas smilte og sprayet i vei - tøffe gutten! Det skal nevnes at fargen bare koster man vekk. Toget var langt, og etterhvert ble vi både kalde og trøtte. Men det var mye kjekt å se på også - trial sykler var nok Andreas sin favoritt. De var nå flinke også til å trikse med syklene sine! Så var det en halv time hjemme med føttene i varmt vann før kvelden ble avsluttet med koselig besøk til Synnøve og Svein! Jeg gjør et nytt forsøk med bilder, de kommer ikke der jeg vil, men det får stå til!
Ellers - i dag har jeg vært uten telefon og internett. Kjedelig! Fikk beskjed om at serveren min var for gammel og nå har jeg bestilt ny - og satser på at jeg får hjelp til å installere den! Alt skulle bli i orden til i morgen kveld, men så er det klart nå! Hurra en gang til! Serveren kommer om 5 - 6 dager, men nå haster det ikke med den!

Arbeid og filleselskap

2010-05-12T11:19:00.000-07:00

Da jeg reiste til Spania sto gressklipperen og var til liten nytte. Men, mens jeg var der var Lars innom, og han har "magic hands" som Einar pleide å si. Han fant feilen, og nå er det bare å starte opp. Med en plen som hadde gress på 30 - 40 cm høyde var det absolutt på tide å ta den i går! Skrudde maskinen høyt og satte i gang. Jeg lover at det var arbeide! Så, når alt var klippet var det å gå over med ei rive, skru maskinen litt ned, og klippe en gang til. Nå ser det sånn høvelig ut, og det var ikke en dag for tidlig. Bilen trengte en vask også, så den ble tatt mens jeg likevel var ute. Premien for å være så "flink" er en god løpetur, så en dusj og så jåle seg for å gå i "filleselskap". Der lærer vi å vaske uten såpe, og med de fillene som vi kan kjøpe der så er det virkelig effektivt. Bare kaldt vann og fille - det anbefales! Jeg kjente de fleste, men så kom det en flott dame som jeg måtte hilse på. Da vi presenterte oss for hverandre ble det - er det..? Er du..? - og det var vi! Vi måtte rett og slett gi hverandre en god klem, for det er ingen overdrivelse å si at vi har noe felles! Vi hadde mye å snakke om og vi hadde det utrolig hyggelig! Det ble fortalt noen veldig koselige historier som jeg bare går og koser meg med i dag. Kvelden gikk som en røyk og vi var svært enige om at vi nok kom til å treffes flere ganger!
Det ble noe sent før jeg fant senga, og når søvnen tok slutt før fem i dag må jeg nok innrømme at i dag har jeg gjespet en del! Men plenen er klippet og bilen er ren - og i morgen trenger jeg ikke stå tidlig opp!

Alhambra og ferie

2010-05-09T09:08:00.000-07:00

Så har jeg vært en uke i Casa Salen, og denne gangen sammen med Johanne. Det er ingen overdrivelse å si at vi har kost oss i søkk og kav - og det er absolutt ingen overdrivelse å si at vi har gått! Vi har gått til Torrevieja, og den turen tok vel to timer. Tilsammen gikk vi i over fem timer den dagen! Strålende sol og fint vær, og selv om vi hadde smurt oss litt, så ble i alle fall jeg solbrent i nakken! Så har vi gått til Cabo Roig, og det var bare fantastisk! Første dagen vi gikk dit ble himmelen virkelig svart, og det var fasinerende å se hvordan det ble mørkere og mørkere rundt oss! Vi kom oss inn på en restaurant og delte en flaske hvitvin mens regnet virkelig datt ned. De som har vært i Spania når det regner vet hva jeg snakker om! Hjemveien ble ganske så sørpete, og da tok vi oss et bad for sikkerhets skyld! Sjøen var selvfølgelig herlig!
Takket være flotte Johanne og mannen hennes Magne, hadde vi billetter til Alhambra i Granada. Vi hadde tenkt å ta toget, men Johanne klarte å overbevise meg om at vi kunne kjøre! Vi kjørte - med meg bak rattet! Ikke er jeg glad i å kjøre, og ikke liker jeg stor fart, men jamen klarte jeg det som bare juling! Johanne var utrolig flott, og bare var oppmuntrende og snill når jeg var stresset og måtte få ut litt frustrasjon. Vi klarte det! Fant fram, fant en parkeringsplass og var utrolig stolte av oss selv! Vi var så glade og stolte at vi måtte grine litt når bilen var vel parkert! Da var jeg ærlig talt ganske skjelven i beina også!
Vi fant lett fram, og det å bruke en dag på Alhambra var helt fantastisk! Jeg skulle nå være veldig flink å få til dette med bilder, men fikk det nesten helt til! De kom på toppen og ikke her, men pytt pytt - plutselig er det noen som lærer meg det også! Vi var i Granada på en fin tid av året, rosene sto i full blomst og det bugnet av nydelige blomster! Det var rett og slett vakkert å gå rundt på Alhambra! Vi hadde billetter til slottet klokken seks, så det ble litt sent før vi kom oss over i den gamle bydelen. Der var det også veldig fasinerende å gå! Vi skulle bare hatt bedre tid, og ikke vært så trøtte, for vi fikk ikke med oss kvelden der. Vi gikk og gikk, og tilslutt havnet vi i byen igjen, og fikk oss en pizza før vi fant senga. Finne et sted å sove er forresten veldig lett! Et kvarter etter vi hadde parkert bilen fant vi et hostal som tok 50 euro for et dobbeltrom. Greit rom, vi skulle jo bare sove! Så var det ut i halv syvtiden om morgenen - da møtte vi folk som gikk hjem fra fest! - og satte oss i bilen. Turen tilbake gikk enda bedre, for da fant Johanne en enda lurere vei! Det var herlig å sette seg på takterrassen i halv tolvtiden med kaffe og ferskt brød! Jeg har gangsperr i leggene fordi jeg har spent "gassbeinet" mens jeg har flydd lavt over motorveien i Spania!
I tillegg til at vi har gått mye, så har det også blitt mange gode pratestunder over et glass rødvin. Men vi får aldri gangsperr i kjeven, for vi er utrolig godt trent på å skravle!
Det var to glade jenter - vi blir ungjenter på 16 igjen etter en sånn uke - som satte seg på flyet hjem i går. I dag er jeg full av sol og glede, og sender mange gode tanker til flotte Johanne som delte så mange gode opplevelser med meg!

Grønt gras

2010-04-27T05:12:00.000-07:00

Søndag var det "Grønt gras" turnering på Frøyland. Det er en fotballturnering som jeg har vært på mange ganger med egne barn. Nå er det Daniel som spiller fotball på Frøyland og mormor stiller selvsagt som heiajeng! Da lager man seg kaffe, finner fram litt boller og annet spiselig og så er det å sykle til Frøyland. Det var motvind, så den fine bakken ved Vagle måtte jeg tråkke for å komme ned! Fotballen på Frøyland har virkelig fått til et flott arrangement! Nå spiller alle lag sine kamper innenfor et visst tidsrom og bare en dag. Ingen kjøring fram og tilbake. Været var flott og det å stå på sidelinja og se disse 8-åringene spille er bare helt ubetalelig! Daniel formelig fløy over banen, og det var ikke få ganger han rullet i gresset idet han fikk snappet ballen! Ingen syting, her var det bare opp igjen og å gå på med dødsforakt! Disse proffene i Italia har virkelig noe å lære! På linja står glade foreldre og lagledere og heier og koser seg! I pausene mellom kampene er det kaffe og diverse for de voksne, og selv om spillerene har løpt i ett på banen, er de ikke for trøtte til å løpe og ha det kjekt i pausene også! Jeg traff en gammel kjenning som jeg kjenner fra skoletiden. Vi har truffet hverandre flere ganger da vi sto på hver vår side av banen og heiet på hvert vårt lag når sønnene våre var små, og nå heier vi på barnebarn!
Mandag var jeg nummeret fra å sjekke tidene til Tau-ferja slik at jeg kunne få med meg Orstad også, men jeg fant ut at jeg må ikke "verta heilt galen" som Einar pleide å si. Det var egentlig lurt at jeg ble hjemme, for plutselig var det behov for litt mormor på Klepp st. Der ble jeg møtt av to glade barn som fortale at " du skal vær` her, mormor. Du skal vær`her etter vi har sovnet også!" Kan det bli bedre? Vi fikk oss en god pratestund ved kveldsmaten, og så var det sengetid. Det er en gave å få sitte på sengekanten og prate litt om det som har hendt i dag, lese litt og synge for de! God klem fikk jeg også! Av begge to! Reiser hjem med smil i hjertet etter en sånn kveld.
Nå burde det egentlig vært på tide å gå i hagen for det er ennå ganske mye som må ordnes. Blant annet klippe plenen. Men - gressklipperen gir bare fra seg et sukk, og så har den gjort sitt. Lurer på om jeg skal juble fordi jeg ikke får klippet, eller om jeg skal plages med tanken på at gresset blir enda lengre for hver dag som går? Aldri en kjedelig hverdag!

Hagen

2010-04-20T11:39:00.000-07:00

I går var Karstein her og klippet ikke lite av trærne mine. I dag var hagen full av svære og mindre svære greiner, og det er min jobb å få fjernet de. Da måtte dette bli en dag viet til hagen. Det begynner med at jeg finner på alt mulig for å utsette det i det lengste. Det er alltid et gulv som kan vaskes, og i dag ble det nødvendig å bestille hårklipp. Til overmål fant jeg ut at Sandnes tok i mot hageavfall og måtte bruke tid ved data'en for å finne ut av det. Så var det bare å sette i gang. Jeg har liten bil og ikke tilhenger, så det gjalt om å få alt inn i bilen. Da må alle greiner klippes i små biter. Gjett om jeg har klippet greiner i dag! Jeg har klippet bambus også, og bestemte meg for å fjerne en del av bambusen. Særlig! Jeg er bare ikke sterk nok til å få spaden ned i bambusen. Dårlig spade har jeg også, men jeg kan låne av naboen - vi har det greit sånn. Fant frem presenning - en diger - som jeg fikk lagt ganske mye avfall oppå. Så var det å fylle et par esker. Da hadde jeg tatt omtrent halvparten. Med mye strev og med en negl som brakk klarte jeg å buksere presenning med innhold inn i bilen. Eskene ble presset inn. Da hadde jeg lagt ned og skrudd på alt jeg kom på av seter. På mottaket ble jeg møtt av to kjempehyggelige og hjelpsomme menn. Har du alt i plastsekker?.sa de. Plastsekker, ja, det hadde jo vært lurt! "Hu har en svær presenning her!" - ropte den ene til den andre. Ingen problem - de løftet og tømte og var bare hjelpsomme og greie. Jeg kjørte hjem og løp ned i kjelleren for å finne søppelsekker, men der var det tomt. Så var det samme leksa igjen, men nå var det noe lettere, for jeg hadde klippet alt som kunne klippes ganske godt og smått. Full bil en gang til. Alt ble levert og jeg kjørte for å handle søppelsekker og hente en pakke som er kommet til Tonje. Nå er den i hus, og den ser litt spennende ut! Jeg har altså jobbet som en helt i hele dag, men sant å si er det umulig å se! Det er ikke et bed som er lukt og det er mye som må gjøres ennå, men jeg har faktisk klart å fikse hageavfallet mitt helt "avleina". Nå er jeg i gang!

Fotball

2010-04-19T13:44:00.000-07:00

Der er sesongen i gang, og i dag skulle jeg til Høle for å heie på Orstad! Jeg hadde fått forklart veien i går så alt lå vel til rette for at jeg skulle finne frem. Rett før jeg skulle gå ringte snille Karstein og ville klippe/beskjære plommetreet og andre trær hos meg. Det er utrolig hvor snille noen er! Det tok litt tid med snakk og diverse, så jeg kom litt senere avgårde enn jeg hadde tenkt. Til overmål hadde jeg misforstått veibeskrivelsen så det gikk enda noen minutter ekstra, men jeg fant fram - om enn for sent. Varme klær og varm sol, guttene var tydelig tent og farten var stor! Utrolig kjekt! Ja, så gikk luften litt ut av ballongen, og da var det mer gåing enn løping der ute - og med en tynn damestemme hjalp det nok ikke stort med rop fra meg. Andre omgang var det full fart igjen, og da var det liv - og mål! Vi vant selvsagt, og det var kjekt å se at dette var faktisk noe høyere nivå enn jeg har sett før. Kjenner meg ganske usikker nå, kan ikke skryte på meg mye kunnskap og kan lett komme til å si noe som er fullstendig feil. Det er så utrolig moro å gå på kamp, og det kan være kjekt selv om man ikke forstår alt. Da jeg kjørte hjem kjente jeg at jeg boblet av glede!Vi vant jo! Så jeg sang med musikken i radioen og syntes det sto godt til. Til overmål måtte jeg kjøre om Hana, noe som vakte til live mange minner fra barne og ungdomstiden. Ja, litt voksentid også, mor og far bodde jo på Vatne noen år mens vi bodde på Ganddal.
Da jeg kom hjem så jeg at Karstein virkelig har beskåret trærne i hagen, og selv om jeg var enig i at vi skulle ta litt godt i så ser det unektelig litt snaut ut. Men, når det kommer blad og blomster så bedrer det seg, Orstad vant og ka e' nauå då?

Bildekk og bikkjemøkk

2010-04-17T09:10:00.001-07:00

I går var det tid for å skifte til sommerdekk. Jeg har innsett min begrensning og bestiller tid hos Møller Bil til dette. Da blir dekkene skiftet og lufttrykket sjekket og jeg kan betale og gå. Jeg hadde time kl 07.30 og kunne bare vente mens de jobbet. Avis og kaffe og flere andre som ventet. Etterhvert kom det en dame - også med hvitt hår - og hun bemerket at det var mange som var tidlig oppe! Jeg svarte som sant var at noen av oss faktisk hadde satt brøddeig før vi kom, og sa at hun hadde hengt opp tøy. Så var praten i gang! En ung gutt hørte på oss morgenfriske og sa tydelig fra at han ville nå helst sove på denne ukristelige tiden! Jeg tenkte med meg selv at han sikkert kunne underholde kameratene sine med å fortelle om alt det løgne disse to damene kunne finne på å skravle om. Tiden fløy og bilen var ferdig på et blunk. Så var det hjem til husvask og bilvask - med støvsuging - og så var det herlige ferske brød til lunsj!
Om kvelden var jeg på "Hvilepuls". Det er Ganddalen menighet som arrangerer noen fredager hvor vi får lest Matteus evangeliet. Rett fram og uten kommentar. Bare sitte ned og høre. Etterpå er det en kaffekopp og tid til litt drøs og hygge. Jeg gikk hjem i ti-tiden. Glad og fornøyd og med god fart. Plutselig fant jeg meg selv liggende på knærne på fortauet! En hånd i en grein og den andre på bakken. Det hadde vært stilig nå å si at jeg ble slått ned av en tanke, en høyere makt eller noe, men jeg hadde altså glidd i hundemøkk! Vondt var det også!! Jeg er litt feil skrudd sammen slik at når det blir veldig vondt så vil jeg besvime. Så også i går, selvsagt! Da er det til å holde stillingen til det går over, og så reise seg langsomt opp. Så var det å halte hjem og studere skadene. Skitten og hull i den ganske nye buksen og BLOD på begge knærne! Skrekkelig synd på meg! Buksen kan ikke brukes mer og ene kneet er faktisk vondt ennå. Kneet har ikke vært særlig pent de siste tjue årene, og nå er det hakket verre! Nå ja, det er det indre som teller, sa Einar alltid. Jeg må si at jeg irriterer meg grenseløst over hundeeiere som ikke kan plukke opp etter hunden sin. De aller fleste er så utrolig flinke, passer på å kalle inn hunden hvis jeg kommer springende og har alltid med pose for å plukke opp og holde vei og sti rene. Men så er det noen, jeg tror det er få, som tenker at "det er ikke så farlig - jeg bor jo ikke her". Det er de - de som faktisk er skyld i at jeg har skrubbsår på to knær!

Våronn

2010-04-15T09:56:00.000-07:00

Tja, våronn er vel kanskje å ta godt i, men jeg har vært i hagen. Her en dag når sola varmet tenkte jeg at det er vel nå alle skikkelige folk arbeider i hagen. Jeg hentet den røde bøtta som Einar alltid hadde med seg, og begynte å rive opp og bort gammelt og vissent. Det er egentlig ikke så verst når man først begynner. Godt å kjenne jord mellom fingrene. Da jeg kom til treet ved terrassen fant jeg noe mystisk. Først tenkte jeg med gru på at det nok var ei død rotte og tok meg tid til å grøsse. Det nyttet ikke å gjette hva det kunne være, så jeg fant ut at her måtte jeg samle mot og se bedre etter. Det var klumpete, svart og brunt og på størrelse med et lite dyr. Etterhvert så jeg at det var strikket. Hullete og fullt av jord. Jeg vet ennå ikke riktig hva det var. Jeg tok det i tommel og pekefinger og rett i søpla med det. Det er nok en eller annen som har lekt på terrassen og mistet en jakke? vest? genser? - umulig å si. Litt senere fant jeg et par solbriller. Type pilotbriller tror jeg. De ble tatt inn og vasket og er nå som nye. Tør ikke kaste de, for det er nok "dei eg har lett etter" - fra en av jentene. Hun som begynner på T. Det er altså litt av hvert som dukker opp når snøen forsvinner, og jeg har bare såvidt begynt å rydde!

Terrassevær

2010-04-14T09:37:00.000-07:00

For tiden har vi det som Einar og jeg alltid kalte terrassevær. Det vil si at man er på terrassen så snart man har en liten sjanse til det. "Å, e' de' ikkje herligt!" pleide Einar å si. Med capsen på snei, kortbukse og bar overkropp. I går var det en sånn dag og etter litt nødvendig arbeide inne, var det på tide å gå ut. Da er det å finne kortbukse, minimal overdel, litt mat og boka. Nei, da er det herlig! Alle måltid som det er den minste sjanse til at man kan, spiser man ute.
Med kortbukse på kommer vinterens hårete hvite legger fram, og med dagens skjønnhetskrav forstod jeg at nå var det på tide med en smule opprensking av hår på leggene. Etter en joggetur var det bare å finne fram epilatoren og sette i gang. Mens jeg epilerte leggene så tenkte jeg at dette er neimen ikke for gutter! Ikke sjanse i havet om de hadde orket å stå slik mens hår på leggen ble nappet ut ett og ett! For å toppe det hele så satte jeg igang før dusjen, så det ble napping av hår mens svetten rant. Det er faktisk vondt. Så vondt at jeg lurte på om jeg skulle gjøre som Anne Kalvig og bare la alt gro? Hvorfor i alle dager plager vi oss selv på denne måten? Hvem er det som har bestemt at hår på leggene er uestetisk? Nå ja, etter en god dusj og litt ekstra napping med påfølgende smøring går man ut i solen med lekre legger. Jeg må innrømme at det faktisk ser penere ut. Ja, bortsett fra åreknutene da, noe må man jo ha! Men ellers jenter, finn fram epilatoren! Heldigvis varer det lenge til neste gang!

Selvangivelse

2010-04-12T11:12:00.000-07:00

I går samlet jeg mot og gikk inn og sjekket selvangivelsen min. Det er jo til å bli sprø av, så jeg tok med arket til ligningskontoret på Bryne for å forhøre meg litt der. Regnet med at det skulle ta et par minutter. Det gjorde det ikke! Der ble jeg møtt av flotte mennesker som virkelig la seg i selen for å gi meg god hjelp! Det var utrolig hvordan ting kunne la seg forklare og forenkle slik at jeg kunne forstå det. Det dumme er at når jeg sitter på sånne kontor og må oppgi fødsel og dødsdato samtidig som alle er så snille mot meg, så blir jeg så veldig lei meg. Det er så utrolig slitsomt og sorgfylt å gå igjennom alt enda en gang. Men jeg opplever også at når jeg er ærlig på dette, så blir jeg møtt med forståelse og medfølelse og jeg får bruke den tiden jeg trenger. Nå ser det ut som om alt skal ordne seg til det beste, og jeg skal få den hjelpen jeg trenger. Fantastisk!
Kom hjem til nydelig sol og fint vær og fikk meg en god joggetur. Mens jeg sto i dusjen begynte jeg å planlegge at jeg ville sykle til Orstad for å se kamp. Det kan da bare være pyser som kjører bil så kort stykke i så nydelig vær? Lurte på om jeg husket den veien som kanskje er noe raskere enn å sykle helt opp til kirken? Da jeg kom ut på kjøkkenet, glad og fornøyd for å lage meg middag var det melding: Kampen var avlyst! All planlegging til ingen nytte. Middag og avis på terrassen i stedet. Om en uke er det ny kamp og den er på Høle og da blir det bil uansett vær!

Tilbake til hverdagen

2010-04-10T08:31:00.000-07:00

Så har det vært påske og en del av ferien for meg er at datamaskinen får hvile seg! Påsken her i huset ble forøvrig helt nydelig! Den begynte med at Eivind og Olia kom fredag morgen, og det var virkelig koselig å se de igjen! Vi fikk med oss bursdagsfeiring av Andreas og Sofie og vi pratet og koste oss. Onsdag morgen kjørte jeg familien Sivertsen til Sola. De skulle besøke bestemor og bestefar i Neverdal, og jeg må si jeg gledet meg virkelig på vegne av de som skulle ta imot to herlige, litt trøtte og småfrosne barn som var så glade for at de skulle besøke bestemor og bestefar! Ja, de tok jo imot foreldrene også, men de er liksom ikke så enormt uskyldige der de sitter i bilen tidlig om morgenen!
Senere på dagen kom Espen som hadde vært på flyplassen og hentet Tonje. Hun kom hjem som en overraskelse, og fikk meg med på at Espen ikke skulle vite noe. Hun aner nok ikke hvilke kvaler jeg har når det gjelder sånt noe! Jeg kan jo ikke spille "Lygen" en gang! Svetter og har hjerteklapp og lider i det hele tatt, men alt gikk bra og "the turtles" smilte fra øre til øre! Jeg som har en viss erfaring med kjæresten som studerer langt vekke, gleder meg med de når de får noen bonusdager sammen! Vi fikk alle med oss på påsketur med bål og pølser, og det lukter ennå brent av ryggsekkene mine!Det er forøvrig ganske godt å slippe og bære tung sekk! Jeg fikk streng beskjed om at bæring på ingen måte var min jobb! Ellers så blir det som vanlig gode måltider hvor vi sitter lenge ved bordet og bare snakket sammen. Jeg er så takknemlig for Espen og Tonje som er så rause med å dele tankene sine med meg! Jeg er også veldig glad og takknemlig for at Olia kan snakke om det hun tenker på med meg! Da er det sånn som Einar og jeg ville ha det: Det skal være trygt og godt i dette huset, og vi kan snakke om alt med hverandre! Det er flott at vi kan være fortrolige og at vi kan stole på hverandre.
Tirsdag morgen reiste Eivind og Olia, jeg måtte gå på jobb og bestilte middag av Espen og Tonje. Ingen problem - Tonje pakket kofferten, jeg jogget og gjorde rent på soverommet og Espen sto over grytene! Jeg lover - det var et herlig måltid! Dagen etter levde jeg høyt på restene!
Nå er det hverdag med selvangivelse hvor jeg plutselig er blitt næringsdrivende, ennå et brev fra One Call hvor de ikke kan trekke fra kortet mitt (jeg har skrevet til de at jeg er en dame med hvitt hår og lite datakunnskap og lurer på om sånne som meg ikke bør ha mobil), og jeg har fått brev fra Nav som lurer på å kreve meg for for mye mottatt i etterlattepensjon. HÆ!? Jeg skal samle meg en dag eller to, og så skal jeg svare på det. Alltid noe å henge fingrene i - og nå skal jeg noe kjekt: Jeg skal til Kverneland og være barnevakt og spise Taco! Er jeg heldig eller?

Gospel

2010-03-22T12:56:00.001-07:00

I helgen har jeg vært i Flekkefjord og sunget gospel tre hele dager til ende! Vi var ca 100 sangere fra, tja Sandnes og til Mandal kanskje - god lyd med andre ord! Det var tre musikere/pastorer fra USA som skulle lære oss. De kom fra Los Angeles, California og Oregon hvis jeg ikke husker feil og de var fulle av musikk, liv og bevegelse! Det var en opplevelse å være sammen med de! Der var det ikke snakk om å stå i ro og synge sangen - her var det bevegelse og "raise your hands" og "give a hand" - for Jesus, for your self og for the altos eller hvem det var som klarte stemmen sin! Make some noise og praise the Lord! I can't hear you! ble det ropt rett som det var, og jeg lover - vi sang så høyt vi kunne! I programmet vi hadde fått sto det at vi skulle avslutte med konsert i kirken fra kl. 19.00 til 20.30. Glem det! Her var det gospel og tid og liv og lyst og klokken ble 22.00 før vi var ferdige. - og da var vi virkelig ferdige også! Jeg er glad jeg ble en natt ekstra i Flekkefjord så jeg kunne "lande" litt. I dag kjørte jeg hjem, og ble invitert til å spise middag med Trude og Tone og alle barna! Supert! Jeg hadde også fått med meg at det skulle være treningskamp for Orstad og som god supporter skulle jeg få med det også! Jeg tok på godt med klær og kjørte avgårde i regnværet og tenkte at her er jenta si som ikke er redd for noen regndråper! Det er jeg ikke heller, derimot er jeg jenta som leser meldinger litt for fort når jeg er i Flekkefjord full av gospel og pugging av tekst! Jeg kjørte altså til feil bane! Kom hjem ganske flat fordi jeg ikke fant en eneste liten fotballspiller, leste meldingen på nytt og skjønte at her hadde jeg vært på bærtur! Lurte på om jeg skulle hoppe i bilen igjen og rekke andre omgang, men fant ut at nå fikk det være kveld! Heldigvis kommer det flere kamper - jeg er klar - og etterhvert får jeg kanskje med meg Daniel også!

Tja - hva skal man si?

2010-03-15T11:18:00.000-07:00

I går var en stjernedag! Da feiret jeg gudstjeneste i Frøyland - Orstad og fikk kose meg med glade barnebarn, se flotte Sofie som sang i kor og synge lovsang mens Benjamin kjørte bil over hodet mitt! Kan det bli bedre?
Senere kom hele familien Nygård hit. Vi gikk tur rundt vannet i litt sol og mye snøstorm! Jeg hadde funnet noe kalkun i fryseren og dermed ble det middag også. Snille Lars fikset døren (?) til peisen min, så nå kan den lukkes igjen! Da de hadde gått, fant jeg mobilen til Lars, den lå så stille på gangen uten å si et ord! Vi fant ut at den kunne han få i dag tidlig, vi bare møtte hverandre på parkeringsplassen ved det jeg kaller Block Wathne, men som nå nok heter noe helt annet! Så langt, så godt. Da jeg skulle kjøre ut igjen klarte jeg altså å kjøre så nærme "drageren" på en tilhenger slik at jeg nå har en skikkelig ripe langs hele venstre side! Lyden gikk gjennom marg og bein! Det skal egentlig ikke gå an, og jeg har ingenting som jeg kan skylde på. Jeg hadde god tid, det var plass nok, det var jeg som var ukonsentrert! Filler og filler!! Kjente jo at jeg ble kvalm med tanke på hvordan dette skulle gå, og etter råd fra snille Reidun på jobb, ringte jeg forsikringsselskapet. Der møtte jeg en hyggelig dame som loste meg gjennom alt,fortalte at dette går på forsikringen og bilen er nå besiktiget og skal leveres inn mandag kveld. Neste uke vil jeg altså være uten bil, men det bør jeg kunne leve med! Jeg syns jo dette er skikkelig leit, men samtidig så hører jeg Einar sin stemme i hodet: Det er bare døde ting! Vi var så flinke til å holde fokus på hva som var viktig, og det var aldri døde ting!
Må si jeg gleder meg til bilen er reparert og jeg kan legge dette bak meg.
Men - jeg fortsetter trassig å takke for gode ting hver dag! I dag har jeg snakket med flere snille mennesker som har både trøst og oppmuntring til meg! Takk for de!

Fotball

2010-03-13T09:06:00.000-08:00

Så er sesongen i gang, og jeg har fått være på fotballkamp. Treningskamp, men dog, kamp er kamp! Orstad - Forus-Gausel. Det var meningen at kampen skulle gå på Gausel, og jeg hadde fått forklart hvordan jeg skulle komme meg dit, og var klar til å finne frem. Men så ble det på Orstad i steden og det var enda lettere! Det er enormt kjekt å gå på fotballkamp! Jeg har fulgt noen barn på ganske mange kamper opp gjennom årene og har lært meg at det er kaldt! Det er faktisk iskaldt! Så også i dag. Jeg hadde bukse under lang og trøye under lang - alt i ull, og diverse lag utenpå. Ble iskald!
Det er litt rart å komme helt alene og ikke kjenne noen, så jeg tenkte jeg fikk holde meg rolig og gjøre lite av meg. Særlig! Plutselig hørte jeg at jeg ropte av full hals, jublet når det ble mål og hadde det kjekt. Vi vant! Nå gleder jeg meg til neste kamp, og til sesongen begynner. Orstad har fått en trofast supporter!

Basar

2010-03-11T12:54:00.000-08:00

Laudate skulle synge på basar på Ebeneser i dag, og da ble det ble det basar på meg i dag også! I følge Trude skal lommeboka være tom når du går hjem, og det er min nå! Jeg fikk med meg åresalg, men det ble ingen gevinst på meg i dag. Da gikk jeg hjem, sånn at jeg kunne få et par minutter i ro før sengetid. Men, om jeg ikke vant på basar i dag, så har jeg vunnet likevel! Da jeg kom hjem etter besøk hos bestemor i dag var jeg litt i farten så det ble en rask middag. Kald, kokt laks og mango med rømme, karri og masse dill over - nydelig! Jeg sto og laget dette til da det ringte på døren, og der sto det et bud med en liten pakke. Jeg undertegnet og tok pakken inn og kunne ikke på noen måte fatte hva dette var! Pakket opp og der var det en CD. beauty will rise med Steven Curtis Chapman. Med stor og hjertelig hilsen fra Tonje! Gjett om jeg var overrasket og ikke minst glad! Den ble satt på i full fart, og mens jeg nøt min middag så kunne jeg høre fin "Tonjemusikk". Det var litt Tonje i denne musikken. Tekster følger med, så når jeg ikke har det travelt skal jeg få med teksten også. I motsetning til min yndige yngste datter trenger jeg litt tid før jeg klarer å forstå teksten i sangene. De engelske altså. De norske klarer jeg som ingen ting!
Ellers har jeg vært ute og fjernet is i veien i dag også, og nå kan jeg skryte på meg en vannblemme i hånda! Gledelig overraskelse med ny CD og vannblemme - jeg vant!

Gilde dager

2010-03-10T12:37:00.000-08:00

Mandag skulle Tone til tannlegen, og siden jeg har en jobb hvor jeg lett kan bytte arbeidsdager, kunne Andreas og Sara være hos meg. Vi koste oss inne til Tone kom tilbake. Da bestemte vi fort at vi ville spise middag sammen, og Tone bestemte seg for at nå skulle hun fjerne is i gårdsrommet mitt! Alle mann ut i sola, og bevæpnet med kubein og spader satt vi i gang! Andreas og Sara lekte i snøen mens vi - eller jeg - slet med tung is. Tone er sterk som juling og sta så det holder, så hun jobbet som en helt! Når middagen sto på bordet var det bare litt igjen, men da bestemte jeg at nok er nok! Tone klaget over at hun gikk fra et arbeide som ikke var helt ferdig, men nå kan jeg pusle med resten etterhvert.
Tirsdag ble det bonus igjen, for da fikk jeg koselig besøk av Espen. Jeg tenkte vi kunne spise middag sammen, men han var litt i farten og skulle bare bli en liten stund. Særlig! Det er rart med det, når praten begynner å gå, så går tiden også! Innen det ble på tide å reise tror jeg vi kunne spist både middag og dessert opptil flere ganger! Men nå har jeg lært, neste gang bare begynner jeg å lage mat, og så tar vi det derfra! Velkommen igjen! Ekstra bonus til meg er at jeg får lov til å komme på fotballkamp når Orstad skal spille! Hurra! Jeg kan ikke skryte på meg noe særlig kunnskap, men jeg syns det er så fantastisk moro å se på og ikke minst heie!
På vei hjem fra jobb idag, kom jeg på at det var en stund siden jeg hadde sett Daniel, Sofie og Benjamin. Jeg kjørte oppom og der sto Trude og skrelte poteter. Alltid gjestfri som hun er, sa hun at nå passet det godt jeg kom - det var bare å skrelle litt mer poteter så var det middag til meg også! Benjamin vil gjerne ha mormor meg på "rommet mitt" så vi gikk opp. Der leker vi med biler, leser og synger om pusekatten. For liksom å toppe det hele, viste det seg at det var basar og så fikk jeg være med der også! Sofie sin barneforening hadde basar, og det var en stolt mormor som kunne beundre barnebarnet sitt som var med og sang! Kaffe, kake og åresalg - skikkelig basar! Daniel hjalp til og passet på både sine og mine årer. Vant jeg? Jada - fruktkurven ble jamen min! I den var det en slikkepinne til hver, litt usunn kost til de små for å avslutte dagen.
Da jeg kom hjem var det for sent for en joggetur, men det har tint så mye at jeg kunne hente spaden og fjerne resten av isen! Nå er det fri bane for søppelspannet mitt - og nå trenger det faktisk ikke snø mer!

Hyttetur

2010-03-07T09:43:00.000-08:00

Nå har jeg vært på hyttetur! Sammen med Judith, Ingrid og Kjerstin har jeg hatt en nydelig helg på Stavtjørn. Judith og jeg kom opp i firetiden fredag, og etter litt kaffe og mat bare måtte vi ut en tur. Nå hadde jeg kjøpt meg nye ski,og da jeg ikke kan skryte på meg noe særlig skiferdighet, var det flott å få trene litt i nysnøen. Vi var ute en times tid, og det gikk greit.Søndag våknet vi til nydelig vær og var begge veldig klar for å komme oss ut. Vi ventet på søsteren til Judith, Ingrid, og så la vi i vei. Vi gikk til det som heter Tomsehyttå eller noe, og så var det en rundløype der. Noen kaller det pensjonistløypa. I alle fall - vi var ute i tre - fire timer, og vi hadde det fantastisk! Med nye ski så gikk det ikke så verst. Jeg klarer godt "bortoverbakke og oppoverbakke" men skiene var altfor glatte nedover!! Jeg vil helst at det skal gå kjempe langsomt! Da vi kom tilbake til hytta, hadde Kjerstin kommet også men da var vi alle skjønt enige om at det var nok uteliv for dagen.
Jamen rakk vi en liten tur i dag også, før vi måtte vende snuten hjemover. Kjerstin, den tøffingen, liker godt store nedoverbakker så vi fant noen til henne. Vi andre gikk en liten tur innover før det var på tide med kaffe, pakking og utvasking. Nå sitter jeg hjemme, nydusjet og fornøyd. Vaskemaskinen går for fullt, og armene kjennes noe velbrukte ut! Jeg bruker stavene til å bremse med i nedoverbakke, dersom jeg ikke kan ploge. Jeg har brukt muskler som jeg ikke aner at jeg hadde, men de sitter ved skulderen et sted. Jeg har blitt fortalt at de gamle kånene i Sirdal red på stavene nedover fjellsiden når de skulle bremse farten, og jeg må si at det skulle jeg også gjerne klart. Men med ferdige skispor lar ikke det seg gjøre - da prøver man å kjøre stavene godt ned i snøen på sidene. Det ble en del knall og fall, men hva gjør vel det? Det er så fantastisk flott å være ute at hvis man må gå på ski for å få det til, så bare går man på ski!
Om kvelden er det god mat, litt vin, og spødet. Strikkepinnene og skravla går uten pause. Kan det bli bedre?

Litt av hvert

2010-03-03T09:23:00.000-08:00

I dag tidlig var det ikke greit å være meg! Jeg satte meg i bilen, glad og fornøyd og skulle på jobb. Startet som vanlig - og så bare sluknet hele bilen! Går det an? Prøvde på nytt men da ville den ikke starte i det hele tatt. Jeg prøvde flere ganger, og må si at jeg begynte å bli virkelig varm i hodet! Bilen er jo bare et lite år gammel, så den skulle da ikke begynne med noe sånt? Så satt jeg rolig, telte til tjue og prøvde igjen. Da gikk det! Takk og pris - biler som ikke starter er virkelig ikke min sterke side!
Det er litt feriestemning på jobb og dermed ikke så travelt for meg, så jeg kunne gå litt tidligere enn jeg pleier. Da dro jeg til Jærhagen og der kjøpte jeg meg nye ski! Utrolig hva jeg finner på! Det var meningen at jeg skulle få hjelp av Espen til skikjøp, men han bare reiser til Slovakia hver gang jeg skal ha ski, så jeg satte i gang alene. Jeg er invitert på skitur på fredag, og Judith sa at det var "tebud" på ski nå - 50%, så da måtte jeg bare slå til! Jeg visste jo hva jeg skulle ha: Smørefrie ski som gikk langsomt nedover bakke. Bortover bakke og oppover bakke er ikke noe problem selv for meg som har på ski ca to dager annet hvert år. Tonje og jeg skulle egentlig ha ski i lag nå, men så kom jeg på at så rause som barna mine er, kan det hende at jeg får være med de på ski. Da er det godt vi har et par hver.
Vel hjemme tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på en skitur rundt vannet, men motet sviktet. Det ble en tur på joggesko i stedet - i siste rest av dagens sol! Herlig!

Vår

2010-03-01T09:14:00.000-08:00

I går våknet jeg tidlig, som vanlig, men mens jeg lå under min varme dyne og ventet på at klokka skulle bli sju så jeg kunne skru på radioen hørte jeg det: Fuglekvitter! Det er absolutt første gang i år at jeg har hørt fuglene kvitre om morgenen! Det er et godt tegn på at nå er våren i anmars! I tillegg merket jeg at det var lysere i dag tidlig når jeg kjørte til jobb, og mens jeg satt og spiste middag i dag hørte jeg det igjen: Fuglene kvitrer og synger om dagen!
I tillegg skinner sola og snøen smelter i varmen, våren er i anmars!

Mobilregning

2010-02-25T07:17:00.000-08:00

I min verden er det godt når alt fungerer og regninger blir betalt enkelt og greit av banken. Sånn har det vært lenge, men så plutselig fikk jeg melding fra One Call- de kunne ikke trekke regningen fra kortet mitt. HÆ? Kortet? Så til å skrive til kundesenteret. Der var det en hyggelig dame som kunne underrette meg om at jeg hadde forandret betalingsmåten min den 25. desember. Jeg kunne bare gå inn på mine sider for å rette det tilbake, det var ikke noe problem. Ikke noe problem du liksom! Jeg har aldri vært på mine sider, jeg har aldri forandret noe som helst, jeg får nemlig ikke det til!
Hvis jeg hadde fått litt penger for alle de gangene jeg har forsøkt å rette det opp nå, så kunne jeg glatt fått en tur til Spania! Jeg leser og jeg trykker det jeg er god for, men nei da. Jeg har skrevet til kundekonsulenten og får så greit svar: Bare gå inn på mine sider og rett det opp! DET ER DET JEG IKKE KLARER!! I dag tidlig var jeg oppgitt og lei og skrev et lengre brev og forklarte litt om min situasjon. Nå fikk jeg hyggelig brev tilbake - hun rettet det opp for meg så nå skulle alt være i orden. Kunne hun ikke gjort det for flere brev siden? Nå ja, i stedet for å ergre meg over feil, så får jeg heller glede meg over at alt har gått bra til sist!
I Martin bor Tonje og hun lever nok i angst og beven for at moren ikke skal få beveget seg noe, så hun bestiller varer som må hentes på posten. Etter dagens joggetur i snø ble det opphold, så jeg tok på ryggsekken og gikk trøstig i vei for å hente pakken. Tenkte det var en liten bok eller noe. Neida - det var noe mye større og alt for stort til sekken min! Den har jeg nå båret hjem på glatte veier og med glatte sko, og den er godt plassert på rommet. Men - Tonje er jo langt vekke og har ingen kontroll, så jeg kan glede meg selv med å åpne den, og hvis det er "høglætte" sko oppi, så skal jeg jamen gå med dem! En liten stund. I gangen.

Fatal feil

2010-02-24T09:51:00.000-08:00

Her i går sto jeg i fred og ro på kjøkkenet og bakte en kake. Da smalt det skikkelig i vinduet i stua. Jeg ruslet inn for å sjekke hva det var, og oppdaget selvfølgelig mye fjær. Det var altså en fugl som hadde gjort en fatal feil og fløyet rett inn i vinduet mitt. Fjæra føyk og den lille - eller egentlig litt store - fuglen lå fullstendig død og livløs på terrassen. Skikkelig kjedelig! Første tanke var selvfølgelig at den kunne vel bare ligge, den kunne jo ikke fyse ihjel. Forferdelig dum tanke! Det går en ganske velvoksen katt her og den setter vel pris på en god fuglestek tenker jeg. Min terrasse er ikke noen restaurant for sultne katter! Etter en rask overveielse fant jeg ut at fuglen måtte fjernes og det var jeg som måtte gjøre det! Ikke greit. Skiftet til joggeklær og tok på vanter. Så fant jeg frem en søppelpose beregnet på organisk avfall og fjernet fuglen sånn som man fjerner etterlatenskapende etter hunden sin. Det var slett ingen god følelse å løfte opp den lille fjærballen! Knyttet godt igjen og så ble den begravet i den brune søppeldunken. Nå angrer jeg bare på at jeg ikke tok bilde - det kunne jo vært greit å vite hva slags fugl det var. Samtidig - ta bilde av døde fugler er absolutt ikke min greie!
Når jeg tenker på at vinduene mine ikke er så verst rene, så har jeg bestemt meg for å være ytterst forsiktig med å trekke fra de lyse gardinene! Jeg vil at småfuglene skal kose seg med maten som jeg legger ut til de, og ikke at de skal avgå ved døden på grunn av mine vinduer!

Tunge dager

2010-02-23T02:21:00.000-08:00

Søndag våknet jeg tidlig, hørte Espen sitt fly og sendte noen vennlige tanker for reisen hans. Etter en god joggetur var det dusj og morgenstell og så - pang - der datt de tunge tankene ned! Hva er vitsen med å stelle seg? - og mange flere som jeg velger å ha for meg selv. Jeg blir slått ut av de tunge dagene, men jeg vet at for meg er det en ting å gjøre. Jeg lar tankene komme. Jeg lar de flyte og er ikke redd for de. MEN - jeg lar de ikke få feste seg! Det tror jeg er viktig. Tankene kan komme, de kan gli forbi, og de kan forsvinne litt etter litt. Så har jeg jo mine rutiner, og kroppen utfører det den skal mens tårene bare får renne. Jeg dekker bordet, koker egg og jeg tenner lys. Jeg leser et stykke i boka som jeg har fått av Trude og jeg setter på litt musikk. Jeg smører på maten min, og putter den i munnen. Men, hele tiden er jeg i det vonde. Det er nesten som en slags fødsel, man er helt bundet for det finnes ingen rømmingsvei. Jeg kan ikke rømme fra meg selv. Det er heller ikke tiden for å tenke på gode ting, eller at andre har det verre. Det eneste som virker er å stå i det og la det komme. Det er vondt, og det er vanskelig, men når savnet etter kjæresten din gjennom 40 år blir for stort, så er det sånn.
I dag når jeg sto opp kjente jeg at det er lettere. Etter noen dager letter det, og i dag kan jeg tenke med glede og takknemlighet over alle de gode dagene vi fikk sammen, og ikke som i går da jeg gråt over vissheten om at jeg aldri mere skal få le sammen med Einar.

Helgen min

2010-02-16T11:22:00.000-08:00

Jeg samler på gleder. De er som perler som jeg tar vare på og koser meg med. Denne helgen har inneholdt nok glede til et helt perlekjede! Fredag var jeg så heldig at Daniel, Sofie og Benjamin skulle sove hos meg! Først kom de store inn, og pratet i vei, og så sto det en liten Benjamin på trappa og ropte "Hei!" Nydelig! Vi koste oss med pannekaker og så barne TV og jeg hadde ikke lyst til at de skulle legge seg for tidlig. Det er jo så kjekt å ha de her!
Lørdag morgen våknet Benjamin tidlig, og fikk ligge i mormor sin seng. Vi leste boka og vi sang om pusekatten, men så var det på tide å stå opp. Når de store våknet, så er det litt "regel" her at de får ligge i senga og se video. Benjamin krøp oppi til de, og jeg minnet de om at det var 13. februar. Det er fantastisk flott å se hvordan Daniel og Sofie klemmer Benjamin og forteller at "i dag er du to år". Benjamin gikk med to fingre - en pekefinger fra hver hånd - i været og sa to år!
Da jeg dekket frokostbordet, fant Daniel fram ting fra skapet, og vi arbeidet sammen nesten som vi alltid skulle gjort det! Uten ord. Da sofie satt seg fortalte han til henne - "Sofie, eg hjalp mormor med å dekke på. Mormor har jo ingen stor mann til å hjelpe seg, for bestefar er jo død, så eg tenkte eg ville hjelpe." Klump i halsen til mormor - og klump i halsen mens jeg skriver. Det er bare så nydelig.
Så var det å stelle håret til Sofie, og hun fortalte at de hadde sett film fra når mor var liten. "Mormor - då syntes eg bestefar lignet på Espen!" Med tanke på at Einar var 1,75, livmålet snakker vi ikke om, krøller i håret og knallblå øyne, så er det kanskje ikke stor likhet med Espen vi tenker på, men jeg skjønner hva hun mente, og syntes det var så koselig sagt!
Senere kom Tone med Andreas og Sara og vi dro på tur! Fantastisk! Hadde med boller og kakao og nok snop og kjeks og bare koste oss. Sofie frøs på bena, og etter en stund sa Tone at nei, jeg må se på de bena dine, Sofie! Ned på liggeunderlag, av med sko, og til å varme de små føttene i hendene sine. Da var hun så lik Einar at jeg ble varm i hjertet av å se på de! Jeg blir alltid så glad når jeg ser de gode evnene og sidene til Einar har gått videre til barna våre!
Solen varmet og de klatret i trær og vi lekte i snøen til det var på tide å vende nesa hjemover. Så tok Tone med seg hele ungeflokken til Klepp for nå skulle de være der. Jeg kunne legge meg på sofaen, lese avisen, og slappe av før jeg skulle i selskap til Synnøve,varm og rød i kinnene etter en lang og flott lørdag!

Did you hear about the Morgans?

2010-02-11T14:01:00.000-08:00

Filmen som har fått så elendig kritikk? Nå har jeg vært og sett den, sammen med Tone. Trude hadde dessverre ikke anledning til å være med, så da ble det Tone og meg. Vi startet i fin stil med å dele en pizza på Dolly før vi kjøpte det nødvendige godteriet og fant plassene våre. Kritikeren i radioen syntes filmen var så elendig at han ble sur av å snakke om den, og avisen var ikke stort bedre. Men - for en mor og datter som skal ut for å kose seg og la seg underholde, var dette midt i blinken. Det kan godt hende at Sarah Jessica Parker ikke er en god skuespiller og at Hugh Grant kan bedre, men det gadd bare ikke vi å tenke på! Vi koste oss over hans ubehjelpelige fremtoning, og vi brølte av latter over noe som nesten er bløtkakehumor. Vi gomlet på M og Opera Mints til vi hadde det langt opp i halsen og hadde en fornøyelig aften.
Nå er det langt over sengetid for meg, men jeg må sitte oppe litt og håpe på at den forspiste følelsen vil gi seg etterhvert sånn at det blir mulig å sove!
Takk for i kveld, Tone!

Nytt barnebarn??

2010-02-10T11:06:00.001-08:00

Nå har jeg hatt en koselig prat med Tonje på Skype. Det var lenge siden sist, så det var ekstra kjekt å se henne, og høre at alt står bra til i Martin!
Mens vi snakket sammen, kom hun på at jeg måtte jo se Moses, dverghamsteren deres. Hun løftet han fint opp så jeg kunne se han fra alle kanter. Han er jo veldig yndig, og det ser koselig ut med et lite kjæledyr, så jeg skjønner de setter pris på den lille fyren. Hun løftet han opp mot meg og sa: "Se Moses - der er mormor!" MORMOR - der ble jeg forsyne meg mormor til et hamster! Jeg er stolt mormor til fem herlige barnebarn som jeg er veldig glad i, og jeg har massevis av hjerterom til enda flere - men til et hamster? Kan jeg ikke bare være grandtante?

Litt ren bil

2010-02-09T09:31:00.000-08:00

Jeg har et strikketøy som jeg egentlig koser meg med, men nå er det helt stopp. Jeg tror jeg må være en smule kort i hodet, for jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg videre! Da er det en ting å gjøre, og det er å la det ligge i ro til det kommer på bedre tanker, og finne på noe annet. Dessuten - damene i butikken var så greie å si at hvis jeg ikke fikk det til, kunne jeg komme til de, så skulle jeg få hjelp.
Da var det å finne på noe annet, og i dag var det vask av bil. Som de fleste bilene her i distriktet er den utrolig svart og skitten! Noen sier at det ikke er vits i å vaske nå, for den blir møkkete med en gang igjen. Men - som alle vet, så må vi faktisk vaske både bad og gulv selv om det blir skittent igjen det også!
Jeg hadde sett kona til naboen finne en god løsning, og den prøvde jeg også. Fylte en bøtte med lunkent vann og såpe, og en bøtte med rent vann. Så var det å finne svampen og gå over litt og litt av bilen. Etter litt såpe, var det å tømme litt rent vann over - en isboks var ypperlig til det bruket! Nå fremstår bilen min som nokså ren, og det er nesten ikke spor av vaskingen min! Kvinner kan!
Premien for å være så flink, var en god joggetur i Sandvedparken og rundt Stokki. Koste meg mens jeg så på alle de skitne bilene, og tenkte at de rene sikkert hadde vært i automat! Nydelig vær og ikke så håpløst å løpe på snøen. Brukte lang tid og kunne nyte å være ute i sola!
Det gjelder å finne gleder i hverdagen, og nå skal jeg se på strikketøyet mens humøret er på topp!

Besøk og besøk

2010-02-08T09:29:00.000-08:00

Torsdag fikk jeg besøk av søsteren min, Nina, som bor på Langhus. Jeg lover - det ble skravlet jamt og trutt og drukket litervis med kaffe! Kjempekoselig! Hun skulle til en venninne på Klepp, så hun var bare et døgn hos meg, men vi vet å sette pris på tiden vi får sammen!
Lørdag ettermiddag kom Andreas og Sara og de skulle sove hos mormor til søndag. Bonus til mormor! Vi koste oss med film, pizza og lørdagsgodt og livet var herlig. Da det var sengetid fikk jeg oppleve en liten Sara som virkelig tok fram sin sterke vilje! Jeg er mor til moren hennes, så jeg kjenner godt til viljesterke barn. Men som med moren, så finner vi ut av det, så når barnet sa - eg e litt din, mormor! så var det lett for mormor å bekrefte det, og fortelle hvor glad jeg er i henne!
Søndag gikk vi tur, og med de to er det ikke nødvendig å gå langt! Vi gikk langs gangstien ved Stokkelandsvannet, og der er det en "skog". Sara ledet an inn blant trærne, og Andreas fortalte at hun var sjefen. Andreas gikk bak og passet på å skyte alle bjørner og farlige dyr så mormor kunne gå trygt! Han viste meg hvordan jeg kunne holde geværet, men jeg spurte fint om ikke han kunne ta seg av bjørnene, og det kunne han jo! Sara tok seg av løvene. Vi lekte lenge, og da vi gikk hjem, sa begge to at "dette var en kjekke tur!"
Kan det bli bedre?
Da Tone kom for å hente de hadde vi god tid, så da ble det kaffe og boller og kosestund igjen! Store deler av dagen gikk, men noen ganger er det det vi skal - bare ha tid til å være sammen.

Enda mere snø

2010-02-02T06:47:00.000-08:00

Når jeg så ut vinduet i dag, var det kommet enda mere snø. Da er det en ting å gjøre og det er å kle på seg og gå ut og måke! Jeg var kjempetakknemlig for at Eivind hadde måkt så godt i julen, og at Lars hadde tatt et godt tak i går kveld! Jeg satte i gang med friskt mot men AU - der gikk ryggen! Kjedelig og pyton! Vel inne igjen lullet jeg meg godt inn i all verdens katastrofetanker, helt til jeg fant ut at jeg fikk heller gjøre noe fornuftig inne. Vaske en lampe for eksempel. Iset av fryseren i kjøleskapet også og det tar sin tid! Ryggen ble bedre, og jeg fant ut at en herlig "løpetur" i snøværet ville være det beste. Alternativet er et strikketøy som roper på meg, men jeg har kommet til noe vanskelig og da gjør jeg mitt beste for å utsette det. Ute var det "Inferno i hvitt" og mens jeg løp - eller hoppet med høye benløft - tenkte jeg at det er bare dumme folk som er ute nå! Dumme folk eller sånne som venter på at fryseren skal ises av! Jeg tilhører den siste kategorien!
Så fikk jeg reist ned og klippet meg - mye - og så ble ryggen medgjørlig! Nå har gamlemor måkt til den store gullmedalje og nå får jeg kanskje se på det strikketøyet....?

Ny DVD spiller!

2010-02-01T10:58:00.000-08:00

I dag var jeg så heldig at jeg fikk hente Daniel og Sofie på vei hjem fra jobb! Det er så utrolig kjekt å hente to små - eller kanskje vi må si store - som er så glad for å se meg! Jeg er ikke mindre glad for å se de! Vi stoppet for å handle litt, og så var det hjem for å lage middag til resten av familien Nygård. Det er fantastisk å stå på kjøkkenet og ha ungene rundt meg! Vi kan prate litt, de hjelper litt til og vi har det flott! Så kom Lars som førstemann - med ny DVD spiller til meg!! Han er så utrolig snill som ikke bare finner ut hva jeg trenger, men gidder faktisk å gå i butikken og kjøpe for meg også! Det har snødd litt, så han satte i gang med snømåking før han kom inn! Nå er det flott måkt ute, og han har innstallert en helt ny, flott spiller til meg. Han har også forklart meg på en språk som jeg forstår hvordan den virker! Vi har spist middag og vi har stekt vafler og vi har "krympet" den nye spilleren med en film Daniel og Sofie hadde lyst til å se. Nå har de reist hjem, Trude med litt dårlig samvittighet for at hun ikke hadde ryddet noe særlig! Jeg lover - løpet av en halv times tid var kjøkkenet blåst, gulvet vasket og nå kan jeg bare sette meg ned og gjøre ingenting! Det er koselig å gå sånn og pusle litt, og tenke på hvor koselig vi har hatt det! Det eneste nå er - i butikken fant Daniel og Sofie en boks med pepperkaker som var så ENORMT gode! De står på kjøkkenet og venter på at noen skal forbarme seg over de.

Lett gjort

2010-01-30T09:34:00.000-08:00

I dag har jeg vært på korøvelse. Skikkelig stor øvelse i Gausel kirke sammen med Con Brio. Vi skal fremføre "Paulus sjøfareren" av Eyvind Skeie og Per Aa. Tveit sammen med de. Store greier med barnekor og solister og det ene med det annet. Det var veldig kjekt å øve sammen med skikkelig gode sangere. Helt utrolig at jeg får være med på dette, jeg er veldig klar over at i korsammenheng så er jeg såkalt "fyll" og dessuten sier Vigdis og jeg at i alle kor trenger de noen som er glade og smiler mye og der er vi enorme!
Da vi kom tilbake til Salem gikk jeg ut av bilen jeg satt i og ruslet glad og fornøyd til min egen bil for å kjøre hjem. Trykket på låsen og da lyste det så flott når bilen låste seg opp. Det var bare det at det var bilen på andre siden av veien som låste seg opp - der sto nemlig min bil! Jeg bare gjorde en liten sving og gikk lett og elegant til bilen min. Sånt er lett gjort, det sier jeg bare! Jeg mener - grå bil er grå bil!

Noen bedre?

2010-01-28T11:10:00.000-08:00

Mandag var Tone og familien til middag her. Jeg hadde så mye rester etter familien Nygård som var her søndag, at jeg trengte hjelp til å få spist resten. Når skal jeg lære å lage sånn passelig tro?
Sara var ikke helt frisk, og etter litt prat og tenking fant vi ut at det ville være en genistrek om Tone, Andreas og Sara bare sov her. Bonus til meg! Da kunne Tone stå tidlig opp og gå på jobb, og jeg kunne spise frokost med de små når de våknet.
Tone dro hjem for å hente nødvendig klesskift, tannbørster og dyner og jeg kunne se barne TV med ungene. Sara satt på fanget mitt med teppe rundt seg og vi hadde det svært koselig. Andreas så på TV, men Sara hadde ikke ro til det, så hun pratet i vei. Plutselig sa hun at "Du har ikke noen barn du, mormor?" Jeg begynte å si at det hadde jeg jo, både mamma, tante Trude, tanti og onkel Eivind var barna mine. Da hoppet barnet ned på gulvet, stilte seg opp foran meg og klappet på seg selv og sa: "Mormor, se på meg! Eg meinte sånne barn sånn som meg!! Du har ikke det!" Jeg måtte jo medgi at det har jeg forsåvidt ikke. Hun satt rolig og tenkte litt og så sa hun:"Men mormor, du har jo oss, for me è jo litt dine!"
Kan det sies vakrere?

Er det tegn på alderdom?

2010-01-27T09:50:00.000-08:00

I dag gjorde jeg det! Jeg gikk på apoteket og kjøpte meg, ikke brodder, men en såle med et slags grovt sandpapir til å feste under skoene. Jeg lover, det var enormt mye lettere å gå på glatt vei etterpå!
Etter arbeidstid tok jeg meg en god løpetur i Vagleskogen, og festet sålen godt på joggeskoene før jeg tok ut. For meg som bare tar en løpetur for å kose meg, få frisk luft og tenke mine egne tanker, var dette midt i blinken! Sist jeg var i Vagleskogen måtte jeg ned på knærne og krabbe på det verste, i dag kunne jeg hoppe lett og elegant alle steder. Falt ikke i det hele tatt, det var bare en gang jeg skled i bløt snø i en nedoverbakke.
Nå blir det en enkel sak å hente avisen i morgen tidlig, og å gå ut med søppel! Bare å feste sålen så får jeg nøyaktig det festet jeg trenger.
Er dette tegn på alderdom? Nei - jeg tror det bare beviser at vi blir enormt lure etterhvert som årene går!

Glede

2010-01-21T10:45:00.000-08:00

I dag var jeg så heldig at jeg fikk passe på en litt småsyk Benjamin. Det er enormt kjekt å åpne døra, rope "Hallo" og høre en liten gutt som sier "Momoj påm!" Jeg fikk god klem av Sofie før hun gikk i barnehagen, og så var det bare kvalitetstid for mormor og Benjamin. Vi har lest mange bøker, og Benjamin kunne finne både elefanter og fisker. Så har vi lekt på rommet. Vi hadde hver vår bil som vi sendte ned en sklie. Min tur, sa Benjamin, og min tur, sa mormor. Så sendte vi bilene avgårde, og for at de ikke skulle kjøre i hverandre fortet jeg meg å løfte opp den første bilen da den var kommet ned på gulvet. Benjamin skoggerlo, og tiden fløy! Utrolig fint å sitte sånn og leke, tid og rom forsvinner, og vi bare koser oss. Til slutt spilte han piano og sang Bæ bæ lille lam for meg. I mikrofin må vite, mindre gjør det ikke! Så var det tid for mat, og jeg spurte om vi skulle synge "O du som metter" Nei, vi skulle synge - og da kom det noen ord og lyder som jeg ikke hadde sjanse til å forstå. Han forklarte på nytt og beveget hendene sine. Selvfølgelig! Thank you, Lord var det!! Det er utrolig hvor flinke barn er til å gjøre seg forstått, og det er nesten litt utrolig hvordan mormor kan forstå også!
Senere var Synnøve og jeg på koselig kaffebesøk hos bestemor, og mens jeg var der ringte Tone og lurte på om jeg ville ha besøk til middag. Enda mere glede! Tenk å komme inn døra hjemme, og der er det to glade barn som møter meg! Andeas kom på kjøkkenet og fortalte at han syntes at jeg laget den beste maten! Det gleder selvfølgelig et mormorhjerte enormt, og det er nesten enda mere gledelig at han er så flink til å formidle gode ord!
Til overmål fikset Tone ringeklokka mi. Det vil si, den ble fikset, men tok kvelden umiddelbart. Men Tone er ikke den som gir seg! Hun leverte den inn og fikk en helt ny, så i løpet av helgen så vil jeg ha ringeklokke!
Etter en sånn dag fylt at så mange gleder kjenner jeg at det er godt å være meg!

Nesten ferdig

2010-01-19T10:21:00.000-08:00

I dag var det kjøkkenskap! Begynte i åtte-tiden i dag morges, og holdt på til halv åtte i kveld! Bare avbrutt av nesten tre-timers telefonsamtale med min kjære søster Trine i Stjørdal. Hun hadde bursdag i går, og da er en koselig telefonsamtale obligatorisk!
Rydding i kjøkkenskap er en utfordring fordi jeg finner så enormt mye som jeg egentlig ikke har bruk for! For eksempel flere drikkeflasker til turbruk, både i plast og sånne i lettmetall med hank til å henge i buksa eller på sekken. Er det noen som kan bruke de? Til slutt kom jeg til matskapet og da tenkte jeg at her skulle jeg hatt noen døtre, så skulle vi hatt oss en slumkveld! Det var ikke lite som gikk i søpla! Men, hadde dere vært der kunne vi drikke saft i mengder, drukket enda mere gløgg og spist kjeks. Kjeks med sjokolade, kjeks med havre og kjeks i det hele tatt. Vi kunne spist harde seigemenn, masse chips og nøtter, sjokolade og tyggi og enda mere! I tillegg kunne vi sett en halvdårlig film og så kunne vi lage suppe, kakao eller gryterett fra Toro. Jeg lover - vi hadde blitt mere enn mette! Nå er det bare noen skuffer igjen, så er hele kjøkkenet vasket!
Etter en sånn vaskedag har jeg jamen fortjent å sitte foran TV og se på håndballkamp!! Heia Norge!

Det finnes alltid en utvei

2010-01-17T05:07:00.000-08:00

Som kjent er det rydding på gang her, og i går var det kjøkkenet. Etter to timers iherdig jobbing, er det nå to skap som fremstår som rene og ryddige! Nå er det bare resten igjen!
Senere på ettermiddagen samlet jeg mot til å starte på haugen med stryketøy. Den går nesten til taket! Stryke er ikke noe særlig artig, men med litt TV samtidig så går det mye lettere. For å få det til, så måtte jeg snu litt på TV'n. Det skulle jeg nok ikke ha gitt meg i kast med, for plutselig datt hele greia i gulvet! Der sto jeg, med et digert TV foran bena, støttet opp med ene hånda. Lyd og bilde forsvant, men jeg fikk satt i rett ledning sånn at jeg fikk se at ingenting var gått i stykker. Så var det til å tenke. Hvordan får jeg dette opp igjen? Prøvde å stille det lurt foran bordet, satt meg på huk og løftet. 2 cm opp! Ikke sjans i havet altså. Imens gikk håndballkampen for fulle mugger. En gang til - still inn, pust dypt og løft! Ikke tale om! Ryggen skrek forsåvidt også, men jeg hadde jo ikke tid til å ta meg av den! Tenkte på Trude som var på kino, kunne hun komme innom og hjelpe meg? For dem som kjenner henne, så vet vi jo at det er ikke de digre musklene sine hun er kjent for, så jeg forkastet den tanken. Ikke kunne jeg ringe til mine snille svigersønner heller, det får være måte på alt de skal måtte hjelpe med! Dessuten var det barne-TV tid og familiekos! Men Bård, naboen, han kunne jeg spørre! Fikk buksert TV'n fint på gulvet og sprang over. Jeg sa at jeg trengte noen muskler, og han stilte selvfølgelig med en gang. Tok med eldstemann Ruben også og de fikset sakene som ingenting! Bård var så snill at han sa at det var virkelig tungt, og at ingen hadde klart å løfte det alene!! Så fikk vi oss en hyggelig prat, og det som hadde begynt som lørdagens mareritt, ble til noe koselig. Jeg er heldig som har så gode naboer!

Ryddedag

2010-01-13T09:20:00.000-08:00

Det har ikke blitt ryddet i dette huset på lang tid! Når Eivind kom hjem sammen med sin nydelig Olia så er det definitivt ikke rydding som står på programmet! Da tar vi oss tid til å sitte ned, snakke sammen og ha det hyggelig! Når så i tillegg Tonje og Espen er så rause at de sitter lenge og deler ord og tanker med meg, så er i alle fall i rydding det minst viktige! Det har vært en utrolig fin jul, med mye tid til det viktigste - å være sammen.
Men nå er det hverdag og i går satte jeg i gang! Begynte som vanlig i en "krok", og denne gang ble det vaskekjelleren. Det var iskaldt, og det tok sin tid. Men nå er det strøkent! Så var det syrommet. Der var det om mulig ennå kaldere. Der var det utrolig mye som bare var - "bare sett det der, så skal jeg ta det senere!" Med rydding følger det også en del skruer som skal i veggen, for jeg finner alltid noen lure løsninger. Jeg fikser drillen - hvis det er det jeg har - lett. Skifter det jeg ikke vet hva heter foran på drillen, trykker på knappen og skrur og borer ivei! Det eneste jeg savner er meg selv i en to-gang. Jeg er nemlig en god handtlanger, og som kjent har den andre skruen tendens til å forsvinne mens man skrur i den første! Det skjer aldri når jeg hjelper til og holder skruer! På syrommet fant jeg mye rart, blant annet noe maleutstyr til Tonje. Det må stamme fra den tiden hun malte litt. Jeg tror inspirasjonen må ha tatt en brå slutt, for det var størknet maling på penslene ennå! Etter hvert fikk jeg neglespreng både på fingre og tær, men nå har jeg to rom i huset som er uten rot! Søppelbøtta er forøvrig overfylt, så jeg må samle søppel i en eske i kjelleren inntil videre.
Her i peisestua ser det forøvrig ikke ut med papirer over alt, en diger haug med klær som skal strykes og rot hvor jeg ser. Men, nå er det kveld og nå er det hvile! I morgen er det som kjent atter en dag!

Så er det på 'an igjen..

2010-01-11T10:40:00.000-08:00

Så er jule- og nyttårsfeiring historie. Alle har reist og det er bare meg igjen i huset. Eller, bare meg og masse matrester! Jeg tror nok at jeg hadde tenkt å mate noen som ikke hadde sett mat på flere år i julen, for jeg hadde nok handlet inn i overkant mye! Men - nå er det gode rester! I dag for eksempel så kunne jeg ta opp deilig ferdig kokt ørret i fryseren. Kokte pasta - fussilli - i 9 minutter i stedet for 11. Slo ut vannet og helte over herlig saus som Espen laget for et par dager siden. Mye ørret oppi, brokkolibuketter og hakket paprika. Kokes et par, tre minutter så alt er varmt og så er det bare å nyte et velsmakende måltid! Er mett ennå!
Jeg har også kjøpt meg ny ringeklokke og nå skulle den på plass. Jeg leste bruksanvisning, fant ringelyd som jeg ville ha, og til overmål så klarte jeg å bore to hull til skruene! Da var det bare å fjerne den gamle "trykkeren" som henger ute. Det er iskalt ute, så jeg iførte meg mormors gamle pelskåpe, hentet drillen (hvis det er det den heter) og den ene skruen kom seg ut fortere enn svint! Den andre.... den andre står i veggen ennå! Det er ikke for normale folk å få fjernet den! Så nå henger det noe plast på veggen ute. Det henger på halv åtte etter èn skrue og den nye "trykkeren" kommer ikke på plass før dette er fjernet. Hva gjør jeg så? Jo, jeg bare tar det med ro, for plutselig kommer det innom en datter eller en svigersønn som er utstyrt med muskler nok til å dra ut dritten hadde jeg lyst til å si! Jeg mener skruen. Den er umulig å skru ut og må nok trekkes som en vanlig visdomstann!
Etter jul og nyttår og mye selskapelighet og i det hele tatt, blir det mengder av klesvask. Nå vil jeg legge sammen klær, for det er jeg sikker på at jeg fikser lett!

Det står i stjernene...

2009-12-12T09:20:00.000-08:00

En av bonusene jeg får når jeg går til frisøren er at jeg får holde meg oppdatert på ukebladfronten. Denne gangen var det Hjemmet jeg fikk i neven mens jeg ventet, og jeg koste meg med det. Jeg kom til siden "Det står i stjernene" - eller noe deromkring, og da sto det for mitt stjernetegn at jeg skulle få penger! Det er jo ikke så vanskelig å spå forresten, for i desember er det halv skatt.
I dag fant jeg omsider posen med "til og fra" lapper og bladde igjennom de, samt mange gamle julekort fra diverse foreninger. Einar samlet samvittighetsfullt på alt. Midt i bunken ligger det fire uåpnede konvolutter med "til Kari og Einar", "til Tonje" og "til Eivind" fra bestemor! Der lå hundrelappene som hun nok ga til oss for noen år siden! Jeg har alltid kjøpt gave til oss for pengene fra henne så gave har vi fått, men konvoluttene hadde vi altså bare pakket ned en gang sammen med mye annet. Har jeg mottatt penger eller? Ja, det er vel mulig at det er to andre som gjerne vil ha sine konvolutter eller er det sånn at finner'n er vinner'n?

Ny pynt i vinduet!

2009-12-12T05:42:00.000-08:00

Nå nærmer julen seg med stormskritt, og det kommer stadig frem litt mere pynt i heimen! Jeg er et barn som er vokst opp med Asbjørnsen og Moe's eventyr, så nissene blir tatt frem i jula! Englende får være fremme alltid!
Ryggen min er svært kranglete, men jeg tenkte jeg fikk handle litt i går. Det var ikke så lurt, men før jeg måtte snu fikk jeg kjøpt ny pynt til vinduet. Denne gangen ble det et hjerte med lys inni. Det skulle henge i vinduet ved trappa ned til kjelleren. Denne gangen var jeg lur og tok med meg gardintrapp og hadde alt i orden! Selve operasjonen med å henge opp var jo et lite mareritt, men jeg fikk det til! Etter at gardintrappa var ryddet på plass, så jeg at det var visst ikke helt i orden likevel. Det var en ledning der som sikkert skulle opp og ikke bare henge ned! Filler! Nå tenkte jeg at jeg var blitt så flink at jeg bare kunne bruke en stol og så klatre elegant opp. Jeg kom meg opp, og fikk det til. Men det var uhyre vanskelig, for jeg må holde meg godt fast med den ene hånda og det er ikke lett å fikse alt med bare en ledig hånd! Jeg følte meg virkelig flink da jeg hadde klart det! Men - så kom jeg meg ikke ned igjen! Ikke tale om. Det var holde fast med ei hånd, strekke benet og tåa, krampe, prøv igjen. Stønn! Jeg sto nå der og tenkte at døra er låst, det er ingen jeg kan rope på, og telefonen er på kjøkkenet. Ja - til slutt klarte jeg det jo, og nå har jeg ryddet ordentlig opp etter meg. Ingenting gikk i stykker.
Jeg er et menneske som takker for mine velsignelser. Hver kveld tenker jeg gjennom dagen og takker for de gode tingene den dagen. Samme hvordan livet er, så er det alltid en stor eller en liten ting å takke for. For eksempel at det ikke er noen hjemme som kan bivåne på mine gymnastiske øvelser når jeg driver utagerende oppheng av julepynt!

Noen dager

2009-12-05T09:35:00.000-08:00

er ikke lik andre dager. Fredag våknet jeg opplagt og fornøyd og med arbeidslyst! Satt på vaskemaskinen og fikk vært litt husmor før jeg måtte gå. Jeg er så heldig at jeg har fått være litt vikar i barnehage og det er til berikelse! Kan det tenkes noe så vakkert som et lite barn som så tillitsfullt setter seg på fanget ditt, eller som kommer med en godt knyttet neve for å vise deg en skatt i sandkassen?
Etterpå var det hjem til litt mat, og det er da latskapen tar fatt! Det er jo så herlig å bare sitte med tekoppen og ei bok at det er bare med stor vilje jeg kan reise meg opp. Jeg ville ordne med litt lys til jul og tenkte at jeg ville sette den 8-armede i vinduet ved kjellertrappa. Det var jo lurt! Det er høyt opp og jeg måtte strekke meg i full lengde og litt til. Krampe i låret! Strekk på nytt - krampe igjen! Det står en gardintrapp i garasjen, men klatre i gardintrapper er en risikosport som jeg ikke bedriver! Til slutt fikk jeg det til og så var det å finne ledning. Ledninger. Det er langt fra vinduet til kontakten. Fant til slutt det jeg lette etter og satt igang med friskt mot. Da datt hele stasen ned i hodet på meg! Jeg dro litt for hardt i iveren etter å bli ferdig. Fikk tilslutt alt til, selvom den sto litt pa halv åtte så tenkte jeg at det går sikkert godt. Stakk i kontakten - men da hadde hele lysestaken tatt kvelden! Ikke lys samme hva jeg prøvde! Det er Tonje sin, så jeg må nok finne en ny før hun kommer hjem!
Ellers - i klesvasken hadde det gjemt seg en kulepenn! Det er store blekkflekker på arbeidsskjorta mi, laken, dynetrekk og i det hele tatt! Prøvde med klorin, men det eneste jeg oppnådde da var at lakenet fikk en interressant farge. Den er det motsatte av fin!
Er det en moral her? Kanskje at man ikke skal gjøre ting i full fart, men som politimester Bastian - først skrive ned og så tenke nøye over saken!